Filtvet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°34′N 10°37′Ø

Filtvet fyr sett fra nordsida.

Filtvet er et lite tettsted og en grunnkrets sørøst på Hurumlandet i Asker kommune, tidligere i Hurum kommune i Buskerud. Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde Filtvet 543 innbyggere i 2019.[1]

Stedsnavnet[rediger | rediger kilde]

Navnet Filtvet er et gårdsnavn, og skal, ifølge Oluf Rygh (1909) komme av et gammelt elvenavn, Filja, og det norrøne ordet þveit, som betyr «mindre eller fradelt jordstykke». Det er imidlertid usikkert hva for ei elv det her skulle være snakk om. Det norrøne ordet fila betyr "fjæl" eller "bord", og har konnotasjoner til noe flatt.[2] Det er derfor mulig at navnet i stedet refererer til et flatt, utskilt jordstykke.

Noen ganger, og særlig i eldre kilder, sees skrivemåten "Filtvedt", men bokstaven "d" er ei fordanskning, som ikke opprinnelig hører hjemme i navnet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Middelalder[rediger | rediger kilde]

I middelalderen fantes det tre gårder i området som nå utgjør tettstedet Filtvet, nemlig Filtvet, Ekern og Bjørnstad. Både Ekern og Bjørnstad ble liggende øde i seinmiddelalderen etter svartedauden. Da gården ble tatt i bruk igjen, trolig på 1500-tallet, brukte gårdene Filtvet og Bjørnstad hver sin del av ødegården Ekern, på hver sin side av Ekrabekken. Slik oppsto ei deling av denne gården i en østre og en vestre del.

Tidlig nytid[rediger | rediger kilde]

Det er mulig at Filtvet helt siden middelalderen, og kanskje tidligere, har vært ei havn hvor det har blitt drevet lasting og lossing av varer. Det tyder navnet Lahell på et berg ved sjøen nedenfor Filtvet gård på.

Tidlig på 1600-tallet var Ekrabukta blitt en lasteplass for trelasteksport. I det eldste bevarte tollregnskapet i lensregnskapet for Akershus len fra 1610/1611 opplyses det at fem hollandske skuter hadde tatt ombord trelast ved Filtvet. I Ekrabekken dreiv bøndene på Filtvet og Bjørnstad sagbruksdrift gjennom hele 1600-tallet.

Noen tettbebyggelse på Filtvet var det ikke antydning til på 1600-tallet. Filtvet og Bjørnstad hadde én husmann hver da manntallslistene for sognet ble satt opp i 1664, og disse bodde trolig henholdsvis på østre og vestre Ekern.[3]

Fra 1740-tallet til 1770-tallet var det drift, om enn ikke sammenhengende, i tre jerngruver nær Filtvet. Disse var eid av Moss jernverk, og lå på eller nær Husebykollen.[4] I samme periode begynte det å bli mer bebyggelse ved stranda til gården Østre Ekern. I kildene kalles denne tettbebyggelsen for "Bjørnstadstranden", og seinere på 1800-tallet for "Filtvetstranden", til tross for at det meste av tettbebyggelsen slett ikke lå på gården Filtvets grunn.

Det første vertshuset på Bjørnstadstranda ble visstnok åpna for å kunne servere og innkvartere gruvearbeiderne. Men etter hvert opphørte gruvedrifta helt. I stedet bosatte en del sjøfolk seg på Filtvet. Fra 1780-åra var Filtvet også et tollsted under Drøbaks tolldistrikt, med egen bolig for tolleren fra og med 1799.[5]

Stranda nord for Filtvet fyr.

Tettstedet vokser fram på slutten av 1700-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1765 bodde det 18 personer på Bjørnstadstranda, som, i likhet med Holmsbu, ble betegna som et «strandsted» og ei utliggerhavn.[trenger referanse] En takstforretning i januar 1803 talte 17 våningshus på stedet, og dette stemmer godt med antallet hus som er inntegna på et kart fra 1825.[6] Under folketellinga i 1801 finner vi blant annet én toller, to røyerter, én kjøpmann, to skippere og fem matroser, én skomaker samt én fraktemann på Bjørnstadstranda. I alt bodde det da 104 personer på Bjørnstadstranda, fordelt på 22 husholdninger. Hovedinntrykket folketellinga gir er at dette var et lite samfunn med store sosiale forskjeller, der flere personer omtales som fattige, fattiglemmer, sjuke og sengeliggende eller dagarbeidere.

Skippere og sjøfolk på 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

Utover på 1800-tallet fortsatte sjøfart å være hovedsysselsettingskilde for innbyggerne på det som nå oftere og oftere ble kalt "Filtvetstranden". Folketallet holdt seg stabilt, og tettstedet vokste ikke noe særlig i tidsrommet mellom folketellingene i 1801 og 1865. I 1865 var det 90 innbyggere på Filtvetstranda, fordelt på 22 hus.[7] Rektangelkartet fra 1879, som er forholdsvis nøyaktig, har inntegna 23 bygninger på stedet, og da er Filtvet fyr medregna. Tyve av disse bygningene lå mellom fyret og Nordstranda, mens to hus lå ute på Filtvet-tangen.

I 1824 opphørte Filtvet å være tollsted. Til gjengjeld ble det oppretta et fyr her i 1840. Det hadde trolig stått ei slags fyrlykt på Filtvet-tangen helt siden 1700-tallet, men nå ble det bygd et skikkelig fyrhus, med fyrvokterbolig og tåkeklokke.[8] Filtvet fyr var bemanna fram til nedleggelsen i 1985. Fyrtårnet er 12 meter høyt. Fyret ble freda i 1997 og ferdig restaurert i 2010. Etter nedleggelsen er fyret erstatta av ei lykt på en betongsøyle foran fyrbygningen.[9]

Befolkningsveksten var fortsatt moderat i andre halvdel av 1800-tallet. Folketellinga fra 1900 opplyser at det da bodde 124 personer på Filtvetstranda.[10] Filtvet var imidlertid den eneste tettbebyggelsen i Rødsbygda, den sørøstre fjerdingen av Hurum, og fungerte derfor som et slags "sentrum" i denne delen av bygda. Filtvet fikk dampbåtanløp på 1870-tallet, og i 1875 ble det første poståpneriet i denne delen av bygda åpna her.[11] Tilveksten av nye næringer var ikke stor, men fikk et tilskudd da Filtvedt båtbyggeri ble etablert i 1895.

På Filtvetbråtan, omlag halvannen kilometer vest for tettstedet, ble Filtvet skole bygd i 1869. Lærer Lind hadde da holdt skole i "Linderstua" tvers over veien for den nye skolen helt siden 1833. Skolen ble siden påbygd både i 1906, 1934 og 1964, og har også blitt påbygd i nyere tid.

Bebyggelse i Nordstrandveien.

En annen sentral institusjon på stedet er Filtvet kirke og kirkegård (opprinnelig Filtvet kapell), som ble bygd i 1894 på et jorde mellom Filtvet gård og Filtvetbråtan.

Lillebror til Tofte på 1900-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1897 ble Tofte Cellulosefabrikk anlagt på Tofte, og i løpet av kort tid vokste Tofte til å bli det største tettstedet i Rødsbygda. Filtvets betydning som sentrum i denne delen av bygda ble derfor svekka. Etter ca. 1910 danna industrien på Tofte og Sagene det næringsmessige hovedgrunnlaget for den fortsatte befolkningsveksten også på Filtvet. Bebyggelsen vokste etter hvert utover den opprinnelige tettbebyggelsen mellom Filtvet-tangen og Nordstrand, og spredte seg langs veien både nordover og sørover. Det ble også bygd en del spredt boligbebyggelse i resten av kretsen, og på 1960-tallet ble det etablert større boligfelt på gården Rød vestre mellom Tofte og Filtvet, som regnes som en del av Filtvet krets.

De fleste kommunale sentrumsfunksjonene ble etter hvert lagt til Tofte, men Filtvet sjuke- og aldershjem ble bygd på gården Østre Ekerns grunn på 1960-tallet. Grendehuset Solvang ble bygd i bakken ved Filtvet gård i 1924 av Filtvet ungdomslag. Rett ved siden av bygde stedets pinsemenighet seg et bedehus. Idrettsforeninga Filtvet Fremad, i dag Tofte Fremad Idrettsforening, ble stifta i 1914.[12]

Turisme og hyttebygging[rediger | rediger kilde]

Med rutebåttrafikken fra 1870-tallet av ble det grunnlag for sommerturisme på Filtvet. Av badegjestene fikk dampbåtene kallenavnet «pappabåter», fordi fedrene som arbeida i byen kom med dem til den ferierende familien. Filtvedt Hotel ble bygd rett bakenfor Filtvet fyr omkring år 1900, og skifta seinere navn til Filtvet Bad, og seinere til Hurum strandhotell. Hotellet hadde vært gjenstand for mange ombygginger og konkurser da det la inn årene for godt i 1993.

Siden 1890 har Trefoldighetskirken i Oslo drevet Trefoldighet feriekoloni i bygninger på Filtvet-tangen[13]

De første hyttetomtene i Filtvet-området ble utparsellert i 1930-åra. I dag preges særlig kysten mellom Filtvet og Tofte av svære hyttefelt. De største utbyggingene begynte på 1960-tallet og 1970-tallet.

Filtvet i dag[rediger | rediger kilde]

Filtvet er i dag et mellomstort tettsted i Hurum, med en tettbebyggelse langs fylksvei 281 som mer eller mindre går i ett med tettbebyggelsen i de nordlige delene av tettstedet Tofte. Filtvet barneskole ble nedlagt i 2016, og elevene ble overført til Tofte barneskole. I skolens lokaler er det fortsatt kommunal virksomhet, med helsestasjon og norskopplæring for innvandrere. Filtvet helsetun skal nedlegges når det nye "Hurum helsehus" står ferdig i Skoglundveien, omtrent midtveis mellom Filtvet og Tofte.

Plassen mellom restaurant Villa Malla og Filtvet fyr.

Det gamle Hurum strandhotell har siden 2007 igjen blitt drevet som restaurant- og selskapslokale.[14]

Transport og samferdsel[rediger | rediger kilde]

Fylkesvei 281 går gjennom Filtvet. Stedet har bussforbindelse ved rute 251/253 til Oslo og Drammen.

Kyststien har et avbrudd nord for Filtvet, men begynner igjen sør for Filtvet, i retning Tofte.[15] I store deler av denne delen av kyststien hindrer hyttebebyggelse ferdsel lengst nede ved sjøen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2019». PX-Web SSB. Besøkt 20. januar 2020. 
  2. ^ «Eining for digital dokumentasjon». www.edd.uio.no. Besøkt 20. januar 2020. 
  3. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 20. januar 2020. 
  4. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 20. januar 2020. 
  5. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 20. januar 2020. 
  6. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 20. januar 2020. 
  7. ^ «Søk etter personer i folketellingen fra 1865 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 20. januar 2020. 
  8. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 20. januar 2020. 
  9. ^ Per Roger Lauritzen og André Schou: Fyrene i Oslofjorden. Levende kulturminner. Oslo, Gyldendal, 2010, side 159-169. ISBN 978-82-05-40043-6
  10. ^ «Søk etter personer i folketellingen fra 1900 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 20. januar 2020. 
  11. ^ «3480 FILTVEDT (Poståpneri) - KulturNav». kulturnav.org. Besøkt 20. januar 2020. 
  12. ^ Filtvet Fremads nettsted Arkivert 12. oktober 2011 hos Wayback Machine. (besøkt 14. mai 2012)
  13. ^ Trefoldighet Feriekolonis hjemmeside Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. (besøkt 14. mai 2012)
  14. ^ Kjeldstadli og Thuesen, side 18 og Villa Mallas nettsted (besøkt 14. mai 2012)
  15. ^ Kjeldstadli og Thuesen, side 17 og Kyststier og sykkelveier i Buskerud. Nettstedet oslofjord.com (besøkt 31. mai 2012)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arne Kjeldstadli og Nils Petter Thuesen: Ytre Oslofjord vest : fra Drøbaksundet til Tønsberg tønne. Serien Kysten vår. Oslo, Orion, 2006, side 17–19. ISBN 82-458-0783-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]