Hopp til innhold

Klokkarstua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klokkarstua
Hurum kirke på Klokkarstua
LandNorges flagg Norge
FylkeAkershus
KommuneAsker
Postnummer3490 Klokkarstua
Areal0,56 km²
Befolkning756[a] (2023)
Bef.tetthet1 350 innb./km²
Kart
Klokkarstua
59°36′50″N 10°27′35″Ø

Klokkarstua er et tettsted og en grunnkretsHurumlandet i Asker kommune i Akershus fylke. Stedet var fram til 2012 administrasjonssenteret i tidligere Hurum kommune i Buskerud. Tettstedet hadde 756[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger på en høyde vest i kommunen, med utsyn over Drammensfjorden. Klokkarstua er et lite tettsted, og mesteparten av Klokkarstua krets består av spredt gårds- og boligbebyggelse, omgitt av jordbruksområder.

Stedsnavnet

[rediger | rediger kilde]

Navnet «Klokkarstua» var opprinnelig navnet på et hus rett nord for Hurum kirke, der klokkerne i kirken bodde på en liten husmannsplass under gården Hov. I en rettssak i 1686 ble det nevnt at klokkerne i Hurum hadde bodd på denne plassen i mer enn 30 år. Også før det er det kjent at det bodde klokkere på plassen, i hvert fall tilbake til 1640, da klokker Knut Jensen bodde her.

Bruken av navnet «Klokkarstua» som navn på det lille tettstedet rundt kirken er forholdsvis ny. Navnebruken oppstod da postverket bestemte å gi postnummer 3490 dette navnet i 1944. Fra opprettelsen i 1847 ble postnummeret kalt «Hurum». Mellom 1894 og 1944 ble postnummeret kalt «Åsheim», oppkalt etter navnet på eiendommen (gnr./bnr. 9/47) der poståpner og skolelærer Olaus Stokker bodde.[2]

Klokkarstua ligger på toppen av en sandig morenerygg, som går ut i Drammensfjorden ved Verket, og fortsetter østover på tvers av Hurumlandet. Denne moreneryggen har trolig vært bosatt gjennom hele forhistorisk tid. Det er funn fra både eldre og yngre steinalder i området. Utgravninger på jordet vest for Hurum kirke har avdekka bosetningsspor fra bronsealder og eldre jernalder. I yngre jernalder tyder navnet «Hov» på at det lå et hedensk kultsted på Klokkarstua, kanskje samme sted som Hurum kirke seinere ble bygd.

I middelalderen ble Hurum kirke bygd på gården Hov. Kirken er ei steinkirke i romansk stil, og ble trolig bygd på 1100-tallet. Det finnes ingen sikre kilder som kan fortelle om når kirken ble bygd. I middelalderen ble kirken kalt «Hovs kirke på Hurum». Selve gården Hov var den største gården i Hurum (målt etter landsskyldverdi), og var eid av Hovedøya kloster i Oslo, som fikk den i gave av jarl Eirik Sigurdsson (kong Sverres angivelige bror) mellom 1188 og 1190.

I 1532 beslagla staten klostergodset, og gården Hov ble krongods. Den danske adelsmannen Anders Huitfeldt fikk gården i forlening, og bodde her fra 1584 til han døde, trolig rundt 1620. Siden bodde ulike leilendinger og eiere på gården, inntil den i 1885 ble ny prestegård i Hurum, til erstatning for den gamle prestegården Berg.

Det Huitfeldtske gravkapell ble rundt 1660 reist ved kirken av oberst Tønne Huitfeldt, som et gravkapell av tre for slekten Huitfeldt. I 1750 ble dette kapellet erstattet av det nåværende gravkapellet, som er oppført i mur inntil kirkeskipets nordside.[3]

Det var fortsatt ikke noen tettbebyggelse i Klokkarstua-området på denne tida, bare noen få og spredte husmannsplasser. Etter at klokkerne i Hurum bosatte seg andre steder etter 1709, ble ei stue på Klokkarstua fra 1720-tallet av brukt som fast tingsted i Hurum. Etter hvert fikk stedet også funksjon som gjestgiveri og skysstasjon. Her kom også Hurums første poståpneri og telegrafstasjon. På 1930-tallet bygde Hurum pinsemenighet «Klippen» seg et bedehus sør for kirken. Denne menigheten har per 2019 35 tilskuddstellende medlemmer.[4]

I 1914 bygde Hurum kommune et rådhus kalt «Hovtun» vis-à-vis kirken. Hurum var en av de første herredskommunene som bygde et eget administrasjonsbygg. Huset hadde også lokaler til Hurum sparebank. Hovtun var rådhus og administrasjonssentrum i Hurum fram til 2012, da nytt rådhus ble bygd på Sætre.

Den første antydning til tettbebyggelse på Klokkarstua var bygging av hus langs veien forbi Hurum kirke mot Verket og Dramstad. Lenge kunne bebyggelsen knapt kvalifisere til betegnelsen «tettsted». Først på 1980- og 1990-tallet ble det lagt ut litt større boligfelt i lia vest for Hov gård og kirken. I 1974 ble det etablert et lite industriområde ved det såkalte «Fina-krysset» øst for Klokkarstua, der skibindingsprodusenten «Rottefella» hadde produksjonslokaler fram til 2019. På 1990-tallet ble også Klokkarstua helsetun og sjukehjem bygd sør for Hov. Helsetunet ble nedlagt da det nye Hurum bo- og omsorgssenter i Skoglundveien mellom Tofte og Filtvet åpna i november 2021. Bygningene til det gamle helsetunet eies fortsatt av kommunen, og skal omgjøres til institusjonsboliger for rus- og psykiatripasienter.

Klokkarstua i dag

[rediger | rediger kilde]

Næringsliv og kulturbedrifter

[rediger | rediger kilde]

Etter nedleggelsen av rådhuset Hovtun i 2012 har den gamle bygningen blitt omgjort til et privateid kulturhus, som blant annet rommer en kafé, landhandel, utlånsordning for fritidsutstyr og diverse utleielokaler.

I 2019/2020 åpnet en matbutikk i et nybygd forretningslokale ved det såkalte «Fina-krysset». Navnet "Fina-krysset" ble til fordi det lå en Fina-stasjon der, som ble bygget i 1962. Hvor det nå ligger en selveid Yx-Stasjon som drives av familien Furuset. Byggingeniør Georg Furuset tegnet bygningen mens han jobbet for Fina i 1962. Sønnen Morten Furuset kjøpte senere tomten og stasjonen av daværende eier, på den tiden het stasjonen "Shell". Stasjonen driftes fortsatt av familien Furuset.

Huringen IF har idrettsanlegg med klubbhus i lia vest for Hov; anlegget kalles «Hovenga».

Skoler og barnehager

[rediger | rediger kilde]

Øst for Klokkarstua ligger en privat barneskole, Steinerskolen i Hurum, ved gården Holtebrekk. Den nærmeste offentlige skolen er Folkestad barneskole. I Klokkarstua-området finnes tre barnehager: Klokkarstua barnehage, Askeladden Steinerbarnehage og Holtebrekk familiebarnehage.

Transport og samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Riksvei 289 går gjennom Klokkarstua og slynger seg vestover ned til tettstedet Verket ved Drammensfjorden, hvor det går bilferje videre til Svelvik. Åsheim bussterminal betjenes av bussruter fra Drammen og Sætre.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ «Digitalt museum». 
  3. ^ Busland, H. K. (1902). Hurum før og nu. A. M. Hanche. s. 15–17. .
  4. ^ Regjeringen. «Tilskuddstellende medlemmer norske trossamfunn 2019» (PDF). Besøkt 3. januar 2020.