Rødtangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°31′54″N 10°25′5″Ø

Rødtangen
Rødtangen in Hurum, Norway.jpg
Rødtangen sett fra båthavna

Rødtangen
59°31′54″N 10°25′05″Ø

Rødtangen er et gammelt strandsted og en grunnkretsHurumlandet i Asker kommune i Viken fylke, tidligere i Hurum kommune i Buskerud. Rødtangen ligger rundt 3 km sørvest for Holmsbu, og ligger i sin helhet på gården Holtnes' grunn. Statistisk sentralbyrå oppgir at Rødtangen hadde 43 innbyggere i 2019.[1] Etter at boplikta i Hurum ble oppheva i 2009 har imidlertid mange tidligere boligeiendommer blitt kjøpt opp av utenbygds folk og brukt som fritidseiendommer. Det reelle antallet fastboende er derfor sannsynligvis lavere.

Stedsnavnet[rediger | rediger kilde]

Navnet "Rødtangen" er først kjent brukt på slutten av 1600-tallet. Det første leddet av navnet, "rød", stammer trolig fra et gårdsnavn. Det norrøne ordet ruð betyr "rydning". Holtnes' nabogård heter Rød, og det kan hende at deler av Rødtangen-området opprinnelig har tilhørt denne gården. Det er også mulig at det har ligget en ødegård i området som har hatt et rud-navn. I biskop Eysteins jordebok fra 1390-tallet nevnes det at Hurum prestebol eide 3 1/2 øresbol i Skytilsuika rudi. Skyttelvik ligger rett øst for Rødtangen, og det er mulig at det har ligget en gård ved navn "Skyttelviksrud" et sted mellom Skyttelvik og Holtnes, kanskje i nærheten av åsen som fortsatt i dag heter Ødegårdsåsen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forhistorisk tid[rediger | rediger kilde]

Området rundt Rødtangen er svært rikt på kulturminner fra forhistorisk tid, særlig fra eldre og yngre steinalder, samt bronsealderen. To dyssegraver fra traktbegerkulturens tid i yngre steinalder er blant de viktigste funna som er gjort her. På Rødtangen er det også flere godt bevarte gravrøyser fra bronsealderen. Både dyssegravene og gravrøysene ble bygd for å være synlige fra fjorden.

Middelalder[rediger | rediger kilde]

Det var sannsynligvis ingen bosetning på Rødtangen i middelalderen. De nærmeste gårdene var Holtnes, Skyttelvik og Rød. Det kan også ha eksistert en ødegård ved navn "Skyttelviksrud" mellom Skyttelvik og Holtnes.

Tidlig nytid[rediger | rediger kilde]

Den første bebyggelsen på Rødtangen var trolig en husmannsplass under gården Holtnes. Manntallet fra 1664 nevner at Holtnes hadde to husmenn, og det er sannsynlig at i hvert fall én av disse, og kanskje begge to, bodde på Rødtangen.[2]

På 1600-tallet økte skipstrafikken inn Drammensfjorden til Strømsø og Bragernes. For seilskutene var Svelvikstrømmen ofte vanskelig å passere, og de trengte derfor los. Mot slutten av 1600-tallet nevnes det flere loser som bodde på Rødtangen. For losene var Rødtangen et godt sted å speide etter seilskuter som kom inn fjorden, for det var konkurranse om å komme seg først ut til skuta for å få losoppdraget. En "Jørgen Lods" er nevnt i "Sandviken" ved Rødtangen i 1688, og i 1693 nevnes det tre loser på Rødtangen.[3] Etter 1731 bodde det imidlertid ingen loser på Rødtangen; de holdt i stedet til i Holmsbu.

Etter hvert førte seilskutetrafikken forbi Rødtangen til at det ble oppretta en tollstasjon på Rødtangen. Denne hørte fra begynnelsen av inn under Sands tolldistrikt, deretter under Drøbaks tolldistrikt, og fra 1779 til Holmestrands tolldistrikt. Den første tollbetjenten som bodde på Rødtangen var Nils Schavenius, som er nevnt i 1752[4]. Tollerne veksla mellom å bo på Rødtangen og i Holmsbustøa. Som en følge av tollervirksomheten bosatte også en del røyerter (rorskarer) seg på Rødtangen. Det var også et gjestgiveri her, nevnt i 1788.[5] Folketellinga fra 1801 nevner at det bodde en fraktemann på Rødtangen.[6] Under en takstforretning i januar 1803 skal det ha vært to våningshus på Rødtangen, så noe tettsted var det fortsatt ikke.[7] I 1807 ble det anlagt en militær signalstasjon på Rødtangen, som en del av kystvernet under Napoleonskrigene.[8] Fortsatt i 1835 oppgir folketellinga for dette året at det kun fantes tre husholdninger på Rødtangen, med til sammen 26 hjemmehørende personer.

Lossted og fyr[rediger | rediger kilde]

I 1859 ble Rødtangen losstasjon lagt under Svelvik oldermannskap, og i 1864 bestemte departementet at det skulle være 18 fastloser i dette distriktet, hvorav halvparten skulle bo på Rødtangen.[9] Dette førte til en betraktelig befolkningsvekst på Rødtangen. Under folketellinga i 1865 bodde det 96 personer på Rødtangen.

I 1818 fikk Holmestrands tolldistrikt ansvar for Drammensfjorden mellom Volden ved Verket og Østnestangen vest for Tofte. En tollunderbetjent skulle bo på Rødtangen. Staten kjøpte ei tomt av gården Holtnes på Rødtangen for å oppføre en tollerbolig, som sto ferdig i 1828.[9] Denne står fortsatt, og er et viktig kulturminne på stedet.

Trolig har det stått ei enkel fyrlykt på Nebba ved Rødtangen helt siden 1700-tallet. Ei slik lykt er avmerka på et kart fra 1826. I 1840 ble det bygd et skikkelig fyrhus på Nebba, med bolig for fyrvokteren.[10] Fyrhuset ble demontert og solgt i 1897, og erstatta med ei mindre lykt.[11] I 1903 ble det også bygd et lite tårn med ei tåkeklokke på Nebba, og dette står fortsatt, og ble restaurert i 2004. Seinere ble det installert en tåkelur her, som var i drift fram til 1984.

Turisme[rediger | rediger kilde]

På 1870-tallet begynte rutebåttrafikk med dampskip på Drammensfjorden, der Rødtangen ble anløpssted på rutene mellom Drammen, Svelvik, Holmsbu, Holmestrand, Moss og Christiania.[12] Dette førte til en begynnende turisme av "badegjester" til stedet, og flere av stedets innbyggere begynte å leie ut rom til de besøkende om sommeren.[13] På 1890-tallet opphørte turisttrafikken en periode fordi det var mange tilfeller av tuberkulose på Rødtangen. På begynnelsen av 1900-tallet tok turismen seg opp igjen. Ved brygga ble Rødtangen Badehotel bygd i 1903/1904.[14] Drifta gikk godt, og i 1912 ble hotellet utvida med en frittstående paviljong med restaurant og soverom på sletta noen hundre meter ovenfor brygga.

Restauranten til Rødtangen hotell fotografert i 1915.

Det ble også bygd ei såkalt "sovebrakke" for hotellets ansatte i nordenden av stranda ved brygga, to badehus ved Brevikbukta (ett for damer og ett for herrer), samt et stupetårn på Nebba. Dessuten ble det anlagt en lang, innendørs kjeglebane. I dag er alle disse bygningene borte. Restaurantbygningen på sletta brant ned og ble revet i 1962, kjeglebanen ble kondemnert og brent i 1991, og hovedbygningen ved sjøen ble påtent og brant ned til grunnen i 2002 som et ledd i en forsikringssvindel.[15]

Flere institusjoner og fagforeninger anskaffa seg også feriehjem på Rødtangen, blant annet Drammens avdeling av Norsk Centralforening for boktrykkere, Pleiestiftelsen for småbarn i Drammen, Oslo fengselsbetjenters forening, og Finnmarkslaget i Oslo.[16]

Tettstedet på 1800-tallet og 1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Folketallet på Rødtangen var noenlunde stabilt fra midten av 1800-tallet og utover. Under folketellinga i 1875 bodde det 108 personer på Rødtangen, fordelt på 18 husstander. I 1891 var folketallet 98, og i 1900 bodde det 93 personer her. I 1910 var innbyggertallet 10, i 1920 var det 145, og i 1930 var det 148. Et kart fra 1890 viser 26 hus på Rødtangen.

Stedet var stort nok til å få eget poståpneri i 1871. Dette ble ikke nedlagt før i 1982.[17] Rødtangen var også det første stedet i Hurum som fikk telefonforbindelse på 1890-tallet, i samme hus som poståpneriet, da Drammen Oplands Telefonselskab oppretta ei linje dit. Telefonsentralen på Rødtangen ble overført til Holmsbu i 1904.[18] Talestasjonen på Rødtangen ble nedlagt i 1949, og erstatta av en telefonkiosk.

I 1909 ble Rødtangen bedehus innvia. Det var bygd for midler som var innsamla av Rødtangen kvinneforening.[19]

Det ble holdt skole på Rødtangen i leide lokaler fra 1872 til 1914. Skolen delte lærer med Folkestad skole.[20] I 1914 bygde kommunen en egen skolebygning på Rødtangen til en pris av kr. 4200,-.[21] Det var imidlertid bare skole på Rødtangen fram til 1939, da elevtallet var blitt så lavt at skolen ble slått sammen med Holmsbu skole.[22]

Utflytting i etterkrigstida[rediger | rediger kilde]

I etterkrigstida forsvant de fleste av arbeidsplassene på Rødtangen. Toll- og losvesenet ble sentralisert. Skolen ble nedlagt rett før krigen. Det var ikke lenger økonomisk grunnlag for den lille kolonialen på stedet, og Rødtangen badehotel innskrenka drifta etter brannen på 1950-tallet. Det var heller ikke grunnlag for hotelldrift slik den hadde blitt drevet tidligere. Fra 1950-tallet fram til rundt 1970 brukte Norsk folkehjelp det gamle hotellet som feriehjem for slitne husmødre.

I stedet begynte ei stor hyttutbygging i området, og det ble etablert en campingplass på sletta ovenfor Brevikbukta. Konsekvensen av sentraliseringa og tapet av arbeidsplasser ble at folk begynte å flytte fra Rødtangen, som mer og mer fikk preg av å være ei hyttegrend enn ett levende lokalsamfunn.

Rødtangen i dag[rediger | rediger kilde]

I dag er det bare noen få fastboende igjen på Rødtangen. I sommersesongen er det allikevel mange mennesker på stedet, på grunn av alle hyttene og campingplassen. Rødtangen brygge ble utvida på 2000-tallet for å romme flere fritidsbåter.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2019». PX-Web SSB. Besøkt 18. januar 2020. 
  2. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  3. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  4. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  5. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  6. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  7. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  8. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  9. ^ a b «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  10. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  11. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  12. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  13. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  14. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  15. ^ «Pågrepet igjen etter brann». www.dt.no (norsk). 22. september 2004. Besøkt 18. januar 2020. 
  16. ^ «Matrikkelutkastet av 1950». www.dokpro.uio.no. Besøkt 1. mars 2020. 
  17. ^ «3485 RØDTANGEN (Poståpneri) - KulturNav». kulturnav.org. Besøkt 18. januar 2020. 
  18. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  19. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  20. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  21. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 
  22. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. januar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]