Romersk jernalder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Romersk jernalder er i norsk historie en betegnelse for en del av den samlete jernalderen, og da for perioden mellom rundt 1400 e.Kr. Perioden karakteriseres ved markant kontakt med det romerske rike, noe som gjenspeiles i gjenstandsmaterialet fra grav- og boplassfunn.

Romersk bronseskulptur, funnet på Öland.

Betegnelsen ble gitt av den svenske arkeologen Oscar Montelius for en del av jernalderen i Skandinavia, nordlige Tyskland, og Nederland. Navnet er et uttrykk for at Romerrikets innflytelse i det nevnte området i Nord-Europa ble markant større i tiden. Den forgående perioden kalles vanligvis for den før-romerske jernalder, og den etterfølgende, hvor den romerske innflytelsen svant hen, kalles for germansk jernalder. Tradisjonelt er perioden blitt inndelt i en eldre (1160 e.Kr.) og en yngre romersk jernalder (160375 e.Kr.) som egnet virkemiddel for de arkeologer som hadde behov for ytterligere presisering, men i nyere tid har dette faktisk blitt ytterligere oppdelt: B1 (170) og B2 (70150), samt C1 (150250), C2 (250310) og C3 (310375).[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Solberg, Bergljot: Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus, Oslo 2000
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.