Vikværsk

Vikværsk
Lingvistisk klassifikasjon		Indoeuropeisk Germansk Nordgermansk østnordisk og vestnordisk Norsk Østlandsk Vikværsk
Språkkoder

Vikværsk eller viksk er målføret eller dialekten som tradisjonelt blir snakket av folk fra Vika, men i dag bare de ytre områdene av Oslofjorden, det vil si Østfold, Vestfold og Grenland. I tillegg regnes også drammensmål i Drammen kommune i Buskerud, follomål i distriktet Follo i Akershus og lommelandsmål og nordbymål i Strömstad kommune i Västra Götalands län som vikværsk. Kongsberg kommune i Buskerud snakker tradisjonelt vestfoldmål, og Nome kommune i Aust-Telemark snakker tradisjonelt grenlandsmål.

Særtrekk

• Endelsen -a, som brukes på flere områder som på nynorsk og radikalt bokmål: preteritum, bestemt form entall hos hunkjønnsord og lignende. Denne har noen steder blitt svekka til -æ.

kasta – kasta/kastæ

brua – brua/bruæ

Dette gjelder også for flertallsendelsene -er og -ene i hankjønn og enkelte hunkjønnsord. Dette svarer til bruken av a i nynorsk, historisk a har blitt svekka til æ.

biler – bilær

bilene – bilane/bilæne

• Bøyingsreglene tilsvarer også ellers i stor grad det som gjelder for nynorsk.
• Vikværsk har kløyvd infinitiv.
• Et annet karakteristisk fenomen er ordet ente (ikke) som spesielt kan høres i Østfold, men også i formen inte i eldre vestfoldske dialekter.

Andre uttaletrekk

• Tjukk l er utbredd over store deler av hele Østlandet generelt og er vanlig også i vikværsk. Den har utviklet seg fra historisk l og rð.
• Uttale av t i utlyd sør i Østfold som i svensk
• Historisk hv ble i eldre vestfoldmål uttalt gv, og står igjen i faste uttrykk i dag.

Substantiv

I vikværsk blir alle tre grammatiske kjønn brukt i motsetning til i konservativt bokmål.

	Entall		Flertall
	Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
Hankjønn	en bil	bilen	bilær	bilane/bilæne
Hunkjønn	e/ei/en bru	brua/bruæ	bruer	bruene (bruane/bruæne)
Intetkjønn	et hus	huse/huset	hus/huser	husa/husene

Forskjeller mellom dialektene i Østfold og Vestfold

Både østfoldmålet og vestfoldmålet tilhører den vikværske dialektgruppa, og for mange kan disse to dialektene høres helt like ut. Men det finnes allikevel markante forskjeller mellom dem. Et eksempel er at den tjukke l-en er mer intens i Østfold enn den er i Vestfold. Andre eksempler er at da de sier ille bra i Østfold som betyr at noe er veldig bra så sier de bælbra i Vestfold, og da nektingsadverbet tradisjonelt i Østfold er ente så er det inte/itte/ikkje i Vestfold (Dialektvariantene av nektingsadverbet er derimot i ferd med å vannes ut i begge fylkene da de fleste i dag under 30 år i Østfold og Vestfold bruker den standard østnorske varianten ikke). Vestfoldmålet ligger også nærmere nynorsk enn østfoldmålet og har dermed bevart flere diftonger. Da de sier sten, ben, røk og ø i Østfold så sier de stein, bein, røyk og øy i Vestfold. En annen viktig forskjell mellom østfoldmål og vestfoldmål er at de tilhører forskjellige språkgrener. Da østfoldmålet tradisjonelt tilhører den østnordiske språkgrena så tilhører vestfoldmålet tradisjonelt til den vestnordiske språkgrena.

Se også

• Østlandsk

Litteratur

• Eva Maagerø: Guttær og bilær og sånn. Njotarøy 1994. [1]

Eksterne lenker

• Kort om vikværske særtrekk