Sfinksen i Giza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

29°58′31″N 31°08′16″ØKoordinater: 29°58′31″N 31°08′16″Ø

«Sfinksen i Giza»
Sfinksen i Giza nekropolis, pyramidekomplekset ved Giza utenfor Kairo i Egypt, med Keops-pyramiden bak
Sfinksen i Giza nekropolis, pyramidekomplekset ved Giza utenfor Kairo i Egypt, med Keops-pyramiden bak
Basisdata
Andre navn:«Den store sfinksen»
ÅrCa. år 2500 f. kr.
TypeKolossalstatue hugd ut av grunnfjellet av kalkstein som en monolitt i form av en liggende sfinks med løvekropp og hodet til en farao (trolig Khefren eller Kheops)
Fysiske mål
Lengde:73,5 meter
Bredde:6 meter
Høyde20 meter
Geografisk plassering
Land:Egypt (opprinnelig Det gamle Egypt)
By:Giza
Commons-logo.svg
 Sfinksen i Giza på Commons

Sfinksen i Giza er et av de mest kjente monumentene i Egypt. Det er en kolossalstatue fra det gamle Egypt som inngår i Giza nekropolis, et arkeologisk pyramide- og tempelkompleksGiza-platået ved Giza, rundt 25 km sørvest for Kairo sentrum. Statuen er hugd ut av grunnfjellet av kalkstein som en monolitt. Den er 73,5 meter lang, 6 meter bred, og 20 meter høy. Skulpturen er formet som en sfinks, et fabelvesen med løvekropp og menneskehode, og ligger som en vokter ved den østlige atkomsten til den kongelige nekropolen. Sfinksen viser trolig det stiliserte portrettet av faraoen som fikk den bygd, Khefren eller Kheops (greske forvanskninger for de egyptiske navnene Khafra og Khufu), med klaft på hodet. Monumentet stod ferdig omkring år 2500 fvt., under Det gamle kongeriket i oldtidens Egypt.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjonstegning som viser hvordan Den store sfinksen og pyramidekomplekset ved Giza kan ha sett ut i oldtidens Egypt. Den store pyramiden til venstre er Khefren- eller Khafrepyramiden, den store til høyre er Kheops- eller Khufupyramiden.
Sfinksen sett delvis bakfra, med Giza i bakgrunnen.

Det er usikkert hvem som bygde sfinksen i Giza. Noen mener det var faraoen Khefren, og at statuen har hans ansiktstrekk. En annen mulighet er at den ble konstruert av Khefrens halvbror og forgjenger Djedefre, og at sfinksen forestiller faren deres Kheops.

Restaureringer og undersøkelser[rediger | rediger kilde]

De første som viet de imponerende byggverkene ved Giza oppmerksomhet, var egypterne selv. Ifølge Drømmestelen, en minnestein med innhogde tegninger og hieroglyfer fra ca. 1400–1390 fvt., lot Thutmosis 4 grave fram og restaurere sfinksen etter et drømmesyn. «Sfinksstelen» forteller om den unge prinsen som under en jakt sovner i skyggen av sfinksens hode og drømmer om solguden som lover å gjøre ham til konge dersom han rydder sfinksen fri for all ørkensand.[1][2] Prinsen fikk fjernet sanden fra statuen, som allerede da var 1100 år gammel, og den ble malt i friske farger. Deretter reiste Thutmosis som farao drømmestelen mellom potene på statuen.[2]

Sfinksen nle siden på nytt ha blitt dekket til av sand, med bare hodet stikkende opp. Også romerne viste stor interesse for de gammelegyptiske fornminnene, deriblant sfinksen ved de store pyramidene. De er siden omtalt av både muslimer, korsfarere og andre.

Det var likevel først på 1700-tallet at interessen for den oldegyptiske kulturen for alvor ble vakt i Europa. Den danske tegneren og sjøkapteinen Frederik Ludvig Norden (1708–1742) ble beordret med da den danske kong Christian 6 sendte ut en ekspedisjon 17371738 i håp om opprette en handelsforbindelse med keiseren av Etiopia.[3] Det danske reisefølget dro via Egypt, fulgte Nilen, men måtte snu i Nubia. Norden kartla områdene og nedtegnet nitidig egyptiske byggverk og annet. Hans reisebeskrivelse ble utgitt pothumt, med detaljerte plansjer og på fransk, som Voyage d'Egypte et de Nubie (Beskrivelse over Ægypten og Nubien) i København i 1755.[4][5][6]

Det virkelige gjennombruddet for egyptologien og folks kunnskap om Egypts fortid kom likevel først med det franske felttoget til landet 17981801 og den vitenskapelige ekspedisjonen som fulgte med.[7] Den unge generalen Napoléon Bonaparte invaderte landet med 54000 soldater og 400 skip, men brakte også med seg 160 savants, vitenskapsfolk, ingeniører og andre «lærde» som skulle kartlegge kultur, historie, geografi og natur.[8] Deres imponerende arbeid ble publisert i Description de l’Égypte, et verk på 23 bind utgitt 1809–1823.[9][10]

Etter den franske ekspedisjonen fulgte flere andre i løpet av 1800-tallet, blant annet en omfattende tysk og seinere britisk ekspedisjon. Fra da og frem til mellomkrigstiden gjennomgikk sfinksen flere undersøkelser, og ble restaurert. Statuen ble for øvrig helt gravd fram først i løpet av 1900-tallet.

Manglende nese[rediger | rediger kilde]

Plansjer fra Voyage d'Egypte et de Nubie, nedtegnet av den danske oppdagelsesreisende Frederik Ludvig Norden 1737–1738 og utgitt posthumt 1755. Tegningene viser at statuen manglet nesa allerede før den franske generalen Napoleons berømte felttog og vitenskapelige ekspedisjon ankom Egypt i 1798.[7][4] Kolossalstatuen ble gravd helt fram fra ørkensanden i løpet av 1800- og 1900-tallet.

Det har vært forskjellige spekulasjoner om hvorfor sfinksen mangler den en meter brede nesa, og hvordan den falt av. Noen mener at den ble hogd av på 1300-tallet, da muslimer ville forhindre at figuren ble gjenstand for tilbedelse.

Andre har hevdet at den ble ødelagt under Napoleons delvis mislykkede felttog sist på 1700-tallet. Dette ryktet kan tilbakevises med eldre tegninger som viser sfinksen uten nese før franskmennene kom. Det tydeligste eksemplet er plansjer fra Voyage d'Egypte et de Nubie, reiseberetningen etter den F. L. Nordens ekspedisjon 1737–1738.

Spekulative teorier[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere teorier om at det opprinnelig var to sfinkser ved Giza.[11] Den andre statuen skal ifølge flere kilder ha ligget på motsatt side av Nilen, hvis løp lå nærmere pyramidene enn i dag, og ha vendt mot sfinksen som fremdeles eksisterer. Den andre statuen skal ha blitt ødelagt på 1000- eller 1100-tallet, dels av [[erosjon] fra vannet, dels av innbyggerne i Kairo som trengte den gjenværende steinen til gjenoppbygging etter et jordskjelv.

Enkelte geologer har påpekt at sfinksen viser tydelige tegn på vannerosjon, noe som kan bety at den er betydelig eldre enn tidligere antatt, og at den kan dermed knyttes til sagnriket Atlantis. Bare de færreste av egyptologene støtter denne påstanden.

Ifølge en annen omstridt teori skal sfinksen opprinnelig ha forestilt en hel løve som senere ble hogd om til sin nåværende form. Hodet er lite i forhold til kroppen, og proporsjonene kan tyde på hodet har vært større. Dette synet har ikke vunnet frem hos de fleste fagfolk.

Kart med engelske navn over Giza nekropolis, et arkeologisk område på Gizaplatået, 9 km innover i ørkenen fra den gamle byen Giza ved Nilen, rundt 25 km sørvest for Kairo sentrum i Egypt. Komplekset av fortidsminner fra antikkens Egypt omfatter ni pyramider: de tre største er oppkalt etter faraoene Kheops, Khefren og Mykerinos (på egyptisk Khufu, Khafre og Menkaure), de seks andre er navnløse. Området omfatter også Den store sfinksen på østsida, flere gravlunder, en arbeiderlandsby og et industrielt kompleks.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Great Sphinx of Giza – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons