Johan Willem Beyen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Willem Beyen
Johan Willem Beyen.jpg
Johan Willem Beyen i 1952
Født2. mai 1897
Utrecht
Død29. april 1976 (78 år)
Haag
Utdannet ved Universitetet i Utrecht
Beskjeftigelse Bankmann, diplomat, politiker
Nasjonalitet Kongeriket Nederlandene
Språk Nederlandsk
Medlem av Mont Pelerin Society
Utmerkelser Storkors av Republikken Italias fortjenstorden, storoffiser av Oranje-Nassau-ordenen

Johan Willem Beyen (født 2. mai 1897, død 29. april 1976) var en nederlandsk bankmann og utenriksminister. I 1954 gav han navn til Beyen-planen, som gikk ut på å etablere en tollunion mellom «de seks» (Frankrike, Tyskland, Italia og Benelux-landene). Dette forslaget gav støtet til etableringen av Det europeiske økonomiske fellesskap og Roma-traktaten i 1957. Det akademiske året 1981-82 ved Collège d'Europe var oppkalt etter ham.

EU regner ham som en av sine grunnleggere.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Johan Willem Beyen ble født inn i en velstående familie og tilbrakte en bekymringsløs barndom i Utrecht. Han fikk en internasjonal utdannelse med vekt på litteratur og musikk. Etter avsluttede jus-studier i Utrecht i 1918, begynte han i finansdepartementet. Derfra hadde han forskjellige stillinger i næringslivet til han i 1924 blant annet var leder av Unilever.[2]

Under andre verdenskrig oppholdt Beyen seg i London, og spilte en viktig rolle under Bretton-Woods-konferansen. Han representerte Nederland i Verdensbanken og fra 1948 hadde han den samme rolle i IMF.[1]

Beyen er blant de mindre kjente av pioneren bak EU. De som kjente ham, fant i Beyer en mann med stor sjarme og evne til å knytte kontakter i sosiale sammenhenger. Hans interesser var internasjonalt rettet.[1]

Beyen-planen tok utgangspunkt i at det økonomiske samarbeidet skulle omfatte hele økonomien, ikke bare kull og stål. Beyen tok utgangspunkt i Benelux-avtalen fra 1944. Paul-Henri Spaak satte Beyens plan sammen med en fransk plan for atomenergifellesskap. Under Messina-konferansen i 1955 ga Beyen uttrykk for at en europeisk politisk enhet ikke kunne oppnås uten et felles marked, med et visst felles ansvar for den økonomiske og sosiale politikk og overnasjonal overhøyhet. Dette vant gjenklang under konferansen. De seks deltakende landene vedtok deretter i 1957 Roma-traktaten.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 6. juni 2018. 
  2. ^ Europäische Kommission: Johan Willem Beyen – Ein Plan für einen gemeinsamen Markt EUs internettside