Nicole Fontaine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nicole Fontaine
Nicole Fontaine.jpg
FødtNicole Garnier
16. januar 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Grainville-YmauvilleRediger på Wikidata
Død17. mai 2018[1][2][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Neuilly-sur-SeineRediger på Wikidata
Utdannet ved Sciences Po, Université de Rouen-Normandie, Faculté de droit de Paris (–1969)[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, juristRediger på Wikidata
Embete
6 oppføringer
President for Europaparlamentet (19992002), medlem av Europaparlamentet (20042009), medlem av Europaparlamentet (19992002), medlem av Europaparlamentet (19941999), medlem av Europaparlamentet (19891994), medlem av Europaparlamentet (19841989)Rediger på Wikidata
Parti Union pour un mouvement populaire, Union pour la démocratie françaiseRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden, storkorset av Isabella den katolskes orden (2002)[6], ridder av Æreslegionen, Robert Schuman-medaljen (2002)Rediger på Wikidata

Nicole Fontaine (født 16. januar 1942 i Grainville-Ymauville i Seine-Inférieure i Normandie, død 17. mai 2018) var en fransk, jurist og politiker (UMP).

Nicole Fontaine ble født som datter av en lege. Hun studerte jus og deretter politikk.[7] Under opptøyene i Paris i 1968 bodde hun i Latinerkvarteret. Hun hadde nylig fullført sine studier ved Institut d’Etudes Politiques de Paris og ventet sitt første barn. Fontaine opplevde at protestene i mai 1968 fremskyndet endringer i det franske samfunnet.

Fontaine var katolikk og arbeidet lenge for det katolske skolevesenet. Dette førte henne inn i politikken og Fontaine var medlem av Europaparlamentet 1984–2002 og 2004–2009. Hun var der knyttet til Det europeiske folkepartiets gruppe. Hun var vise-president i Europaparlamentet fra 1989 til 1999, og president fra 1999 til 2002. I denne perioden fikk hun oppgaven med å erstatte Santer-kommisjonen som brøt sammen, med den etterfølgende Prodi-kommisjonen.

I sin tid som president i Europaparlamentet brakte hun sammen parlamentspresidentene i Israel og Palestina i Strasbourg. Hun inviterte også talibankommandør Ahmad Shah Massoud til Strasbourg. Fontaine var opptatt av kvinnenes situasjon i Afghanistan og arrangerte et besøk i Strasbourg av tre kvinner som hadde rømt fra landet. Hun beskrev kvinnenes vitnesbyrd om sine opplevelser, som et av de mest bevegede møter i sin tid som parlamentets president.[8]

Fra 2002 var 2004 hun medlem av Jean-Pierre Raffarins regjering som industriminister.[9]

I sin første tale i De europeiske råd i 1999 tok hun til orde for å sikre Europa et charter for grunnleggende rettigheter. I 2000 kunne hun selv underskrive Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.[8]

Fontaine regnes av EU som en av de viktigste politikerne for unionen gjennom tidene.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Nicole Fontaine, ex-présidente du Parlement européen et ex-ministre, est morte», publisert i Le Monde, utgitt 18. mai 2018
  2. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=nicole;n=garnier, oppført som Nicole Garnier
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fontaine-nicole
  4. ^ a b Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000023050, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ www.sudoc.fr
  6. ^ BOE ID BOE-A-2002-763
  7. ^ «Nicole Fontaine - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 14. desember 2018. 
  8. ^ a b c Anonymous (16. juni 2016). «EU Pioneers». European Union (engelsk). Besøkt 20. juli 2020. 
  9. ^ Medias, 6 (18. mai 2018). «L'ancienne ministre Nicole Fontaine est décédée». Le Point (fransk). Besøkt 14. desember 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]