Nicolay Nicolaysen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nicolay Nicolaysen
Nicolay nicolaysen.jpg
Nicolay Nicolaysen
Født 14. januar 1817
Norge Bergen
Død 22. januar 1911 (94 år)
Norge Kristiania
Begravet Vår Frelsers gravlund
Ektefelle Anne Thue Christie
Foreldre Lyder Wentzel Nicolaysen (1794–1876) og Sophia Susanna Siewers (1797–1826)
Barn Lyder Wentzel Christie Nicolaysen
Utdannelse Jus (cand. jur.)
Yrke Antikvar/Arkeolog
Statsborger i Norsk
Språk Norsk
Alma mater Universitetet i Oslo

Nicolay Nicolaysen (født i 14. januar 1817 i Bergen, død i 22. januar 1911 i Kristiania) var en norsk antikvar og arkeolog, og hadde de facto rollen som riksantikvar før dette embetet ble opprettet. Han er sannsyligvis best kjent for sine undersøkelser av Gokstadhaugen i Sandefjord i 1880.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Nicolay Nicolaysen ble født i Bergen av kjøpmann og bankadministrator Lyder Wentzel Nicolaysen og Sophia Susanna Siewers. Han var halvbror av lege Julius Nicolaysen. Han ble gift i 1861 med Anne Thue Christie og ble i 1866 far til Lyder Wentzel Christie Nicolaysen.

Nicolaysen var opprinnelig jurist, og tok embetseksamen i 1841. Da Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring ble stiftet i 1844 var han medlem fra starten av. I 1851 ble han formann i foreningen, og fra 1860 var han ansatt som antikvar og rådgiver ved Kirkedepartementet med spesielt ansvar for fortidslevninger i Norge. Dette vervet var nært knyttet til Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring.

Nicolaysen er mest kjent for sine undersøkelser av Munkeliv kloster i Bergen, Mariakirken i Oslo, Borrehaugene og Gokstadhaugen, hvor han i 1880 gravde frem Gokstadskipet. Nicolaysen var imidlertid svært aktiv og disse undersøkelsene er kun brøkdeler av hans samlede arbeide. Gjennom en lang årrekke ledet han hundrevis av utgravninger, først og fremst av gravhauger og -felt. Han deltok blant annet aktivt i restaureringen av Nidarosdomen og Håkonshallen på Bergenhus. Nicolaysen sto også bak opprettelsen av Kunstindustrimuseet i Oslo, og han var en viktig pådriver for å reorganisere den gamle Tegneskolen til en tidsmessig kunsthåndverkskole.

Nicolaysen opparbeidet en imponerende spisskompetanse som antikvar, og da han fratrådte i 1899 må det ha vært svært merkbart innenfor statsforvaltningen. Det er ikke tilfeldig at Riksantikvaren ble opprettet som eget embete i 1912, året etter Nicolaysens bortgang.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Nicolaysens mest kjente verker er: «Mindesmerker af Middelalderens Kunst i Norge», «Norske stiftelser» (1-5), «Norske Magazin» (1-3), «Norske Bygninger fra Forntiden» (1-3), «Norske Fornlevninger», «Langskipet fra Gokstad» og «Kunst og Haandværk fra Norges Fortid». Han stod også for den årlige utgivelsen «Aarsberetningerne fra Foreningen til Norske Fortidsminnesmærkers Bevaring» fram til 1899, der han redegjorde for årets utgravninger og undersøkelser.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lidén, Hans-Emil, Nicolay Nicolaysen, Et blad av norsk kulturminneverns historie, Oslo 2005, ISBN 82-7935-187-6