Telthus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Terningmoen telthus på Glomdalsmuseet, Elverum.
Kirkestua og telthuset (rødt, til høyre) ved Eidsberg kirke.
Kråkstad kirke med telthuset foran inngangen (Kråkstad prestegård med valmet tak til venstre). Telthuset ble til dels brukt som stabbur for gården.[1]

Telthus er et militært lager for lokale avdelinger i mobiliseringshæren. Telthusene er knyttet til hærordningen av 1628, og var gjerne sentralt plassert i bygdenorge, ofte ved siden av kirken. I 1666 bestemte kongen at ekserserplassen skulle være ved kirken og at soldatene skulle øve etter gudstjenesten. Telthusene som egne bygg ble vanlig tidlig på 1700-tallet.[2] Telthuset ved Eidsberg kirke ble reist i 1720 og var i militær bruk (hovedsakelig for kavaleriet) til 1977 da det ble overført til Folkenborg museum.[3]Maihaugen står et telthus oppført på Toftemoen på Dovre i 1751, flyttet til Lillehammer i 1932.[2] Kråkstad kirke og Løken kirke har bevarte telthus.[4] Kongsvinger museum har et telthus fra 1727 og det antas å være et av de eldste bevarte.[5]

Opprinnelig ble deler av militærutrustningen oppbevart på loftet inne i kirkene. Gulatingsloven fra rundt 1100 bestemte at langsskipsseilet skulle oppbevares i kirken og denne ordningen ble videreført i Magnus Lagabøters landslov. Tradisjonen med lagring av militært materiell i kirkene ble tatt opp igjen i 1628 og fastsatt i forordninger av 1643 og 1646. Det militære materiellet hadde ikke særlig omfang før etter 1704 da telt, kanoner og kjøretøy trengte lagerplass. Soldatenes personlige utstyr ble tatt vare på av bøndene. Femmannsteltene som ble tatt i bruk fra rundt 1705 skulle oppbevares i kirkene og teltene ble trolig hengt opp. I blant annet Gudbrandsdalen ble selve rommet der telt og annet fellesutstyr ble lagret omtalt som telthus. Ved kirkesalget på 1720-tallet ble menighetene innehavere av kirkebyggene og kongens direkte myndighet falt bort. I blant annet Gudbrandsdalen ble det reist egne telthus, de første rundt 1726. Den kan tildels ha vært eksisterende bygg som loft og stabbur som ble tatt i bruk som telthus, og nybygg ble satt på stolper etter mønster av loft og stabbur. Hovedregelen var at telthuset skulle reises ved kirken eller på annet beleilig sted i kompaniets distrikt.[6] På Gardermoen, landets største esekserplass, var det på 1800-tallet telthus for de forskjellige distriktsvise kompaniene. For eksempel flyttet Eidsvoll sitt telthus til Gardermoen i 1854 for oppebevaring av ammunisjon og materiell som ikke ble oppbevart hjemme hos bøndene.[7] Det har stått telthus ved Ullensaker og Nannestad kirker. Telthuset ved Ullensaker ble flyttet til Gardermoen i 1855. Kompaniene beholdt sine telthus ved kirkene lenge etter at eksersisen flyttet til Gardermoen.[8] I Stjørdals-distriktet ble telthusene trolig reist fra rundt 1750.[9]

Telthusene har i sin form stor likhet med et stort stabbur, og de er i to etasjer. Telthusene kunne også bli brukt som kornmagasin.[4] Kornmagasinet oppført i 1786 på gården Kåterud i Stange, ble i 1794 overtatt av Stange infanterikompani som telthus og flyttet til Kirkejordet.[10]

Telthusbakken i Oslo ligger like ved siden av Gamle Aker kirke. Opprinnelsen til navnet er et telthus reist i 1755 ved kirkegårdsmuren, bygget ble revet tidlig på 1800-tallet.[11] En rekke telthus er bevart på norske friluftsmuseer, bl.a. på Maihaugen og Glomdalsmuseet.

Gardermoen sto noen av de gamle telthusene fra 1700-1800-tallet til 1996 da de ble flyttet til et kultursenter.[7] Telthuset på Steinkjersannan ble oppført i 1839 i tømmer i to etasjer. Det sto opprinnelig i Steinkjer og ble senere flyttet til Steinkjersannan. I 1977 omgjort til kapell for leiren.[12]Lahaugmoen står et telthus som hadde en lås med årstallet 1728. Bygget blir kalt stabburet, er fredet og brukes som lokalt museum.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skogseth, Olav (1998). 50 hus i Follo: gamle og tradisjonsrike bygninger i ord og strek. Ski: Østlandets Blad. 
  2. ^ a b Hauglid, Anders Ole (1989). Maihaugen: veileder til de Sandvigske samlinger. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202116627. 
  3. ^ Folkenborg museum - der rikshistorie og lokalhistorie møtes. Mysen: Museet. 1999. 
  4. ^ a b Opplev Akershus: en veiviser til severdigheter. Strømmen: Museet. 1988. ISBN 8273570010. 
  5. ^ Museer i Hedmark. [S.l.]: [s.n.] 1986. 
  6. ^ Norsk militært tidsskrift. Oslo: Oslo militære samfund. 1960. 
  7. ^ a b Fritzner, Nini (2000). "En særdeles skiøn Excercerplads, Gardermoen kaldet": militærliv på Gardermoen fra ca 1740 fram til 1914. Oslo: Forsvarsmuseet. ISBN 8291218196. 
  8. ^ Horverak, Gunnar (1999). Gardermoen før hovedflyplassen: slik gardermofolk forteller. Jessheim: [Ullensaker kommune, Tiltaksteamet for Gardermoen]. ISBN 8299512409. 
  9. ^ Hovd, Rune (2000). Værnes: fra høvdingsete til storflyplass. [Stjørdal]: Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag. ISBN 8299546400. 
  10. ^ Statens kornforretning 1929-1954: tilbakeblikk over arbeidet med kornforsyningen i Norge. Oslo: Statens kornforretning. 1954. 
  11. ^ Ramm, Eva (1995). St. Hanshaugen Ullevål: streiftog i bydelens nedre del. Oslo: I samarbeid med bydelsadministrasjonen. ISBN 8299378400. 
  12. ^ Svendsen, Ola Øgar (1982). Fredede hus og anlegg. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200059537. 
  13. ^ Grødtlien, Trond (1995). Litt om Lahaugmoens historie. Skjetten: Sanitetsregimentet. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Janne Wilberg: Militære anlegg i 1814, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, 66-83. ISBN 978-82-02-44564-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]