Hammersborg
Hammersborg er et strøk på en høyde i nordenden av Oslo sentrum, som vokste frem som en forstad til Christiania på 1700-tallet. Forstaden ble sanert i 1920- og 1930-årene og strøket består nå av boliger, kontorer, institusjoner og kirker. Noen av husene fra gamle Hammersborg finnes på Norsk Folkemuseum.
Høyden ligger fint til som sted for viktige bygninger, og fra midten av 1800-tallet til 1920-årene ble det diskutert å bygge blant annet rådhus her. Byens myndigheter har på Hammersborg langt på vei forspilt mulighetene for å utnytte en flott høyde. Arkitekt Odd Brochmann sier i boken Hus i Oslo (Cappelen 1971): «Hammersborg – en gang et markant høydedrag, berikende for byens geografi – klarer man på denne tid med nidkjærhet å omgjøre til en kollisjon av bygninger, terreng, gater og motstridende hensyn».
Geografi[rediger | rediger kilde]
Hammersborg ligger mellom Akersgatas øvre del og Møllergata, avgrenset av Hospitalsgata i sør og av Rosings gate i nord. Noen vil mene det ikke er riktig å si at området langs Akersveien nord til Rosings gate er Hammersborg. Det er vanlig å regne begge sider av Akersgata til strøket. Dette er et større område mot nord enn det opprinnelige Hammersborg.
I tillegg til de nevnte er gatene og plassene i strøket Arne Garborgs plass, Fredensborgveien, Grubbegata, Schandorffs plass og Thor Olsens gate.
Dermed ligger i øst Hausmannskvartalene, i nordøst Fredensborg og i nord Gamle Aker. Hammersborg grenser i vest til området ved Munchs gate og i sør til Hospitalsgata og Regjeringskvartalet (sentrum uten egne strøksnavn).
Avstanden mellom ytterpunktene er ikke mer enn 3-400 meter noen vei.
Hammersborghøyden ligger nordover fra Deichmans gamle hovedbibliotek og Trefoldighetskirken. Høyden er en del av Akerryggen, høydedraget som starter fra Akersneset der Akershus festning ligger, følger Akersgata, over Hammersborghøyden og videre til Utsikten ved Westye Egebergs gate. En knaus på den østlige siden av høyden ble sprengt vekk i 1930-årene.
Krist kirkegård og Kristparken ligger i strøket.
Det fantes en dam ved den ridebanen som har ligget omtrent ved dagens Hammersborg torg.
Institusjoner og bygninger[rediger | rediger kilde]
Hammersborg er et kirkestrøk, med Trefoldighetskirken, St. Olav katolske domkirke, Svenska Margaretakyrkan, Adventkirken Betel og Maria bebudelseskirke, som i dag brukes av den greskortodokse menigheten i Oslo. Like i nærheten ligger også den anglikanske St. Edmund's Church i Møllergata 30.
Den eldste gjenværende bygning fra gamle Hammersborg er Fredensborgveien 1, trehus i én etasje fra 1827. Fredensborgveien 5, bygget i utmurt bindingsverk i første halvdel av 1800-tallet, ble fredet i 2008, som et «bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på en by- og forstadsgård i Oslo fra første halvdel av 1800 – tallet».[1]
Deichmanske bibliotek i nyklassisk stil sto ferdig 1933, med en loggia (søylegang) bak mot Schandorffs plass og Krist kirkegård, som var starten på et byggetrinn som ikke ble noe av. På Hammersborg torg ligger administrasjonsbygg for OBOS. Over Hospitalsgata ligger Y-blokka, som er en del av Regjeringskvartalet.
Hovedkontorene til Frelsesarmeen, Bibelselskapet og Kirkens Nødhjelp ligger rundt Kommandør T. I. Øgrims plass mellom Akersgata og Munchs gate.
Historie[rediger | rediger kilde]
Før forstaden[rediger | rediger kilde]
Akersgata og Akersveien var fra 1300-tallet forbindelsesveien fra festningen på Akersneset til (Gamle) Aker Kirke.
Eldste kjente bygning på Hammersborg var Christi Kirke, bygget 1626, eneste kirke i Christiania inntil Hellig Trefoldigheds kirke ved Christiania torg var ferdig i 1639. Krist kirkegård ble etablert i 1654 i forbindelse med pest som herjet byen. Kirken ble revet i 1756, en del av kirkegården er intakt.
En gang før 1638 ble Vaterland kirkegård anlagt omtrent der Møllergata 19 ligger i dag, i bakken fra Hammersborg ned mot Youngstorget. Her sto et kummerlig kapell brukt ved begravelsene. Kirkegården gikk ut av bruk i 1850-årene.[2]
Forstaden – Gamle Hammersborg[rediger | rediger kilde]
Hammersborg er med som en forstad i byplanen av 1704. I 1720 eiet slottskapellan Jens Christophersen Hammer «Pladsen Hammersborg», og man regner navnet Hammersborg fra ham. Løkkebygningen, som lå på en knaus litt lenger øst enn hovedhøyden, kalles senere Sorgenfri. Sorgenfri hadde kornløkke, frukt- og urtehave og lysthus. Løkken hadde flott utsikt over byen. Byens første feiring av 17. mai skjedde på Sorgenfri i 1824, etter forsøk fra justisministeren på å stanse arrangementet.
Forstadsbebyggelsen kom fra 1730-årene, og fikk i 1740-årene et puff av at bygninger ved Hovedtangen ble revet fordi de lå for nær Feltartillerihuset. Beboerne ble anvist byggegrunn på Hammersborg. Bebyggelsen var uten noen form for overordnet plan og besto av små trehus, uthus og hytter langs krokete gater, smug og plasser. Gater gikk ut i stjerneform fra Torvet. Forstaden Hammersborg lå konsentrert omtrent mellom Arne Garborgs plass, Hospitalsgata, Møllergata og Hammersborg Torg, i nedre del av det området som i dag kalles Hammersborg.
Gatenavn fra gamle Hammersborg er Bjerggaden, Grengangen, Kanten, Kirkegårdsgangen, Smedgangen, Snekkergangen, Sorgenfrigaden, Maschmanns gate, Torvet og Øvre og Nedre Hammersborggate.
Ved Akersgata lå Byens Lader (låver), i 1830-årene var det vel 30 bygninger, som var felles lagerbygninger for fôr. Da Trefoldighetskirken ble reist ble ladene flyttet litt nordøst, og der ble de stående til 1930-årene.
Som følge av plassbehov på Akershus festning, og de urolige tidene i Europa under Napoleonskrigene, ble Militærhospitalet oppført i 1807. Dette var en laftet tømmerbygning og inngikk senere i Empirekvartalet, tegnet av Christian H. Grosch som ble reist utover på første halvdel av 1800-tallet. Fra 1826 huset dette landets første rikshospital.
Ved byutvidelsen i 1839 ble noe av Hammersborg innlemmet i byen, mens det meste først ble innlemmet ved byutvidelsen i 1859.[3]
1800-tallet: Kirker – og planer for mye mer[rediger | rediger kilde]
Hammersborg var diskutert som sted for kongeslott, universitetsbygninger og regjeringsbygninger frem til slottsarkitekt Linstow i 1838 la frem sin plan for det som i dag er Karl Johans gate. Linstow mente Hammersborg var det eneste alternativ til det som ble valgt. Det ble talt om «Hammersborg som et norsk Akropolis».
I 1856 sto St. Olav katolske kirke ferdig. I 1849 kjøpte kommunen grunnen som hørte til Sorgenfri for å bygge Trefoldighetskirken, som sto ferdig i 1859. Løkkebygningen ble en tid brukt til Sorgenfri sykehus, blant annet som koleralasarett under epidemien i 1853. Frem til cirka 1900 kjøpte kommunen mange av bygningene på Hammersborg med sikte på full sanering og ny regulering for blant annet rådhus.
Rådhus på Hammersborg var diskutert fra 1841. Første arkitektkonkurranse (vunnet av Waldemar F. Lühr) ble utskrevet 1876, med plassering omtrent der Deichmann ligger. Man tenkte også å kunne legge regjeringsbygning, nasjonalteater og statsministerbolig på området. Planene ble lagt til side pga. store overskridelser ved byggingen av Johanneskirken. Ny arkitektkonkurranse ble utlyst i 1897. I 1900 startet sprengning av noe av høyden for å forberede bygging. Denne gang var det krakket i 1899 som kom i veien for realisering.
Den leiegården som ble oppført for arbeidere i Møllergata på Hammersborg (ferdig 1852) i regi av det filantropiske Arbeiderboligselskapet var byens første leiekaserne (leiegård for arbeidere).
1900-tallet[rediger | rediger kilde]
Rundt 1900 var Hammersborg et område med middels inntekt og sosial status. Man regner at grensen mellom det som i annen halvdel av 1800-tallet ble østkant og vestkant i Oslo går på østsiden av Hammersborghøyden.
Ved stortingsvalgene fra og med 1906 til og med 1918 ga Hammersborg navn til en enmannskrets.
Fra slutten av 1920-årene og utover i 1930-årene ble de gamle bygningene revet for å gi plass til nye veianlegg og ny bebyggelse. Sorgenfri var i drift som hospital for menn med kjønnssykdommer fra 1910 til 1922 og ble revet noen år senere. Margaretakyrkan var ferdig i 1925. Deichmanske bibliotek sto ferdig i 1933 og var i bruk til hovedbiblioteket flyttet ved årsskiftet 2019/2020.
Christ kirkegård gikk ut av aktiv bruk i 1924. I 1964 ble nedre del av kirkegården tatt ut av bruk og opparbeidet som park (Kristparken).
I 1970 var regjeringskvartalets Y-blokk ferdig, og den danner et lokk på Arne Garborgs plass.
Hammersborg har gitt navn til Hammersborgtunnelen (1990) som går under Hospitalsgata og er den del av ring 1.
Skoler og ungdomsklubb[rediger | rediger kilde]
Strøket hadde egen skole, Hammersborg skole fra 1806 til 1861. Katedralskolen fikk i 1869 bygget nye bygninger for seg til Akersgata (vest for gaten). Fra Katedralskolen flyttet til Ullevålsveien i 1902 ble den brukt av nye Hammersborg skole, og deretter flere skoler inntil Forsøksgymnaset i 1967 tok i bruk rektorboligen (Akersgata 73A, der Frelsesarmeens bygning i dag ligger). I 1976 ble bygningen revet etter store protester i offentlig debatt og ved kamper mellom politi og bevaringsforkjempere.
Hammersborg ungdomsklubb var Norges første fritidslubb da den åpnet i en gammel bygning i Rosings gate mot Vår Frelsers gravlund i 1953.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fredensborgveien 5 i Oslo fredet. Arkivert 2017-08-02, hos Wayback Machine. Riksantikvaren (besøkt 1. august 2017)
- ^ Knut Sprauten: Byen ved festningen : fra 1536 til 1814. Oslo: Cappelen, 1992, side 197 og 262. Oslos historie, bind 2. ISBN 82-02-09143-8.
- ^ Ulike kilder gir ulike opplysninger. Opplysningen her bygger på Oslo bys historie bind 3 side 40. Oslo byleksikon oppgir på side 7 at Hammersborg ble innlemmet i byen i 1794, jf. kart samme sted side 9. Dette må være feil.
- ^ Hammersborg fritidsklubb, hjemmeside, lest 10. februar 2007 Arkivert 30. juni 2007 hos Wayback Machine..
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Oslo bys historie. Oslo bys historie. Oslo, Cappelen, 1990-1994
- Oslo byleksikon
- Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Oslo, Kunnskapsforlaget, 1999
- Amund Helland: Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania. Kristiania, Aschehoug, 1917
- Bjørn Sverre Pedersen: «Gatens arkitekturhistorie». I: Akersgaten. Oslo, Tryggve Juul Møllers forlag, 1967
- Henry Røsoch: På vandring i Christiania. Oslo, Cappelen, 1953
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hammersborg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Forstaden Hammersborg med den derved liggende Krigskirke-Gaard. Kart 1778, Statens kartverk. Besøkt 10.5.2020. Kartet finnes også med tekst om Hammersborg på samme tid i Lars Roede: Historiske kart over Oslo. Gamle kart forteller. Oslo, Pax, 2016, 82–83. ISBN 978-82-530-3864-3
- 1881.no, kart over Hammersborg med historiske kart og luftfotografier. Besøkt 10.5.2020.
