Østre Aker kirke
| Østre Aker kirke | |||
|---|---|---|---|
_(8._september_2018).jpg) Østre Aker kirke i september 2018 | |||
| Område | Oslo kommune bydel Alna | ||
| Bispedømme | Oslo bispedømme | ||
| Byggeår | 1860 | ||
| Endringer | 1935 | ||
| Kirkegård | Kirkegård i Ulvenveien 114 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Nygotikk | ||
| Arkitekt | Brødr. Unger etter Schirmers tegninger av Vestre Aker kirke | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Teglstein | ||
| Kirkerommet | |||
| Plasser | 500 | ||
| Beliggenhet | |||
 Østre Aker kirke 59°55′20″N 10°49′12″Ø | |||
| Østre Aker kirke på Commons | |||
Østre Aker kirke på Ulven i Oslo er en tidligere soknekirke for det tidligere Østre Aker prestegjeld i Groruddalen prosti i Oslo bispedømme i Oslo kommune. Dagens kirke er den opprinnelige fra 1860, bygd året før sognet ble stiftet i 1861. Kirken har adresse Ulvenveien 110 i bydelen Alna.
Fra 2013 ble hoveddelen av Østre Aker menighet slått sammen Haugerud menighet, og den nye menigheten fikk navnet Østre Aker og Haugerud menighet med Haugerud kirke som hovedkirke. Østre Aker kirke ble samtidig tatt ut av regulær kirkelig bruk, men det feires fortsatt månedlige gudstjenester der foruten konserter og kirkelige handlinger som begravelser og vielser. De gjenværende deler av tidligere Østre Aker menighet ble lagt til Tonsen menighet.
Bygg og beliggenhet
[rediger | rediger kilde]Bygningen er en treskipet langkirke i nygotisk stil, kledd i teglstein. Kirken ligger blant mange store trær i et pittoresk landskap, med en stor, grønn gravlund i området rundt kirken. I enden av gården foran hovedinngangen åpner det seg en stor minnelund for graver uten navn (se bilde av minnetavle til minnelunden). Nederst i denne lunden står monumentet «Hvilende kvinne» av Maria Vigeland, fra 1970.
Inne i kirken står åtte monolittsøyler, hugget i hele stykker av grefsensyenitt. Kirken har et rosevindu fremme i kirken tegnet av Frøydis Haavardsholm, laget av kunstglassmester G. A. Larsen. Motivet på vinduet er Jesus som velsigner små barn.
Spiret i toppen av kirketårnet har interessant nok årstallet 1858. På kirkens sørside er det en egen inngang til kirkens kjellerrom.
Ved kirkeporten står kirkens menighetskontor, og innerst på parkeringsplassen står Østre Aker menighets menighetshus.
Kirken og kirkegården danner en trekant omkranset av veiene Strømsveien (i sør), Ulvensplitten (i nord) og Ulvenveien (mot vest).
Historie
[rediger | rediger kilde]Aker sogn hadde bare en kirke, Gamle Aker kirke, og da denne ble kjøpt av Christiania i 1852, havnet soknets eneste kirke utenfor soknets grenser. Det ble planlagt to nye kirker i Aker, Vestre og Østre Aker. ble det planlagt ny kirke i Aker. I 1856 ble Vestre Aker kirke bygget og deretter Østre Aker etter at Ulven gård solgte areal for kirke og kirkegård til Aker kommune. Kirken ble tegnet etter samme tegninger som for Vestre Aker kirke, men med enkelte forskjeller i detaljutformingen. Kirken er et nygotisk kirkebygg reist i rød teglstein og har 800 sitteplasser. Den kostet kostet 27 950 Speciedaler.
Østre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 med blant andre Kronprins Oscar til stede.[1]
Kirken hadde opprinnelig bare to store vedovner plassert foran, og det store kirkerommet var kaldt om vinteren. Etter 65 år, i 1925, fikk kirken elektrisk oppvarming. Lysekroner ble montert i 1928, og arkitekt Helge Thiis fikk i oppdrag å fornye kirken innvendig, blant annet ble enkelte vinduer murt igjen og erstattet med katedralglass. Ny prekestol kom på plass, koret fikk brystpanel og alterpartiet ble totalt fornyet. Billedhugger Torleif Sohlberg laget en utskåret korsfestelsesgruppe i tre som ble satt inn som ny altertavle. Den gamle altertavlen med motivet av Jesus i samtale med den samaritanske kvinnen ble flyttet til kirkens langside. Den gamle altertavlens kunstner er Christen Brun.
Orgel
[rediger | rediger kilde]Kirkens orgel er bygget av det norske firma Eriksen & Svendsen i 1860, men har gjennom årene gjennomgått store ombygginger og utvidelser. Orgelet hadde opprinnelig 16 stemmer, men gjennom ombygging og utvidelser i 1952 og 1960 ble orgelet vesentlig ombygget og utvidet med 23 stemmer av J. H. Jørgensen orgelfabrikk.[2] Samtidig ble spillearten elektrifisert. Kjernen i det opprinnelige orgel er fortsatt intakt og har stor antikvarisk verdi, men orgelet som helhet er i dag i dårlig stand og trenger sårt til restaurering og rehabilitering.
Østre Aker kirkegård
[rediger | rediger kilde]I 1855 kjøpte Aker kommune rundt 20 dekar av Ulven gård til kirketomt og kirkegård, og Østre Aker kirkegård ble innviet samtidig med åpningen av kirken i 1860. Kirkegården ble for liten, og i 1936 ble 91 dekar av Nordre Fjellhus gård lagt til kirkegården. I 1965 ble det lagt til ytterligere 88 dekar. Omlegging av veitraseer har i området har tatt noe av arealene, men kirkegården anses å være forholdsvis stor.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Østre Aker kirke, sett fra sørsiden -
Østre Aker kirkes kirkespir -
Østre Aker kirkes informasjonsplate ved minnelunden -
Maria Vigelands «Hvilende kvinne», fra minnelunden
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Østre Aker kirke 1860-1960. Oslo. 1960. s. 11.
- ^ Kolnes, Stein Johannes (1993). Norsk Orgelregister. Organum forlag. s. 149. ISBN 82-992953-0-0.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Østre Aker kirkes nettsider
- Oslo kommune om Østre Aker kirkegård
- (no) «Østre Aker kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.