Otto Holmboe
| Otto Holmboe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. des. 1710[1] Vardal[1] | ||
| Død | 1. okt. 1773[1] (62 år) Christiania[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, prest | ||
| Ektefelle | Maren Ancher (1736–)[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Otto Holmboe (født 27. desember 1710 i Vardal, død 1. oktober 1773 i Christiania) var en norsk prest. Han var sogneprest i Aker, hvor han eide gården Vindern, og senere i Christiania. I ettertid er han også kjent for sine dagboksopptegnelser fra midten av 1700-tallet.
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av sogneprest Jens Holmboe (1673–1743) og Marie Hansdatter Moss (1690–1721). Broren Hans Holmboe (1721–1756) var jernverkseier i Lesja. I 1736 ble han gift med Maren Ancher (1708–1783), datter av sogneprest Bernt Ancher og en slektning av Bernt Anker. Maren Ancher var tante til Peder Anker.[3] De hadde 12 barn. Blant barnebarna hans var professorene Bernt og Christopher Andreas Holmboe.
Etter å ha blitt undervist hjemme ble han student ved Københavns Universitet i 1727, men etter brannen i København året etter måtte han vende tilbake til Norge, hvor han livnærte seg som huslærer. I 1731 dro han igjen til København og tok attestas samme år.
Etter å ha oppholdt seg en tid hos faren i Vardal kom han i 1733 til Christiania, hvor biskop Peder Hersleb tok seg av ham og fikk ham ansatt som residerende kapellan i Aker. Her kjøpte han i 1735 gården Vindern og giftet seg året etter med Maren Ancher. I 1737 kjøpte han Aker kirke som hadde vært i private eie siden 1723.[3] I 1742 ble han utnevnt til slottsprest og sogneprest i Aker. Han fikk doktorgraden i teologi i 1760 og ble i 1762 utnevnt til sogneprest i Christiania. Denne stillingen beholdt han til sin død.
Virke[rediger | rediger kilde]
Ved siden av prestegjerningen interesserte Holmboe seg for jordbruket. Han drev gården Vindern og utga flere jordbruksskrifter. På grunn av sin embetsstilling og sine familieforhold var han en formuende mann som sto i nær forbindelse med Christianias patrisiat.
Fra 1751 til sin død i 1773 førte Holmboe en slags dagbok eller krønike over samtidige begivenheter, særlig i og omkring Christiania. Dagboken tilhørte senere hans sønnesønn C. A. Holmboe, som i 1869 lot historikeren Ludvig Daae ta en avskrift. Daae utga dagboken i utdrag i Historisk Tidsskrift for 1880. Ifølge Daae inneholder dagboken karakteristiske trekk som gir «et ikke ueffent Billede af Christianias daværende smaabymæssige Forholde».[4]
Holmboe skrev også en selvbiografi og slektshistorie under tittelen «En kort Historie om min Slægt og den Tid, som jeg har levet udi, til mine Børns og Efterkommeres Underretning og Advarsel sammenskrevet». Denne ble utgitt i boken Holmboerne (Bergen 1868).
Et portrett av Holmboe utført av en ukjent kunstner finnes i Oslo Museums samlinger.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Dansk biografisk leksikon, oppført som Holmboe, Otto, runeberg.org, besøkt 8. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stamtavle over Familien Anker, side(r) 15[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gamle Aker kirke: festskrift til kirkens 900-årsjubileum. Øvre Ervik: Alvheim & Eide akademisk forlag. 1980. ISBN 8290359012.
- ^ Daae (1880), s. 114.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ludvig Daae: «Stiftsprovst Dr. Theol. Otto Holmboes Dagbogs-Optegnelser 1751–1773», i Historisk Tidsskrift (1880)
- Ludvig Selmer: «Holmboe, Otto», i Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 1934.
- Daniel Thrap: «Holmboe, Otto», i Dansk biografisk Lexikon, VII. bind. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandels Forlag, 1893
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
Otto Holmboe – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |