Frogner kirke (Oslo)

Se også: Frogner gamle kirke, Frogner nye kirke og Frogner kirke (Lier)

Frogner kirke
Område		Frogner Oslo kommune
Bispedømme		Oslo bispedømme
Byggeår		1907
Endringer		Restaurert i 1939
Adresse		Bygdøy allé 36, 0265 Oslo
Arkitektur
Periode		jugendstilarkitektur
Arkitekt		Ivar Næss
Teknikk		Mur
Byggemateriale		Stein og teglstein
Kirkerommet
Plasser		830
Beliggenhet
Frogner kirke 59°55′03″N 10°42′24″Ø
Frogner kirke på Commons

Frogner kirke er sognekirke for Frogner og Bygdøy menighet i Oslo domprosti i Oslo bispedømme i Bydel Frogner i Oslo kommune.

Den ligger sentralt i Oslo ved Bygdøy allé. Den er en av de få kirkene i Oslo som ikke er frittliggende, men bygd inn blant byens leiegårder.

Frogner menighet ble utskilt fra Uranienborg menighet i 1897, og ble formelt opprettet 1. januar 1898. Tomt til et nytt kirkebygg ble allerede innkjøpt av Kristiania kommune i 1894. På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen etter det store krakket etter høykonjunkturen i 1899, ble det bestemt at kirken ikke skulle ligge fritt på Gimlehøyden, men gis en meget mindre tomt, og innbygges i husrekken.

Bygningen

Frogner kirke ved Bygdøy allé i Oslo ble opprinnelig reist som en frittliggende kirke i 1907. Foto fra ca. 1908.

Foto: Riksarkivet

Kirken ble tegnet av arkitekt Ivar Næss og innviet i 1907. Kirkens hovedfasade er utført i grov- og finhuggen granitt, mens de sekundære fasadene mot gårdsrommene er utført i pusset tegl. Kirken er i historisme.

Frogner kirkes kapell, Foto: Roger Robberstad

Et kapell tilknyttet kirken ble i 1937-39 oppført etter tegninger av arkitekt Johan Meyer d.y. Kvartalet omkring kirken – det såkalte Gimlekomplekset – ble oppført i årene 1916-25, ved arkitektene Harald Hals, Harald Aars og Lorentz Harboe Ree.

Frogner kirke er dekorert med flere skulpturer av Valentin Kielland. Klebersteinsrelieffet «Jeg vil gi eder hvile» var ferdig sammen med kirken i 1907, sammen med trefigurer av Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge. Bronseskulpturen av Kristus, plassert på utsiden i nisjen over frontvinduene, kom på plass i 1911. Den kunstneren som har satt sterkest preg på utsmykningen, er Per Vigeland, sønn av Emanuel Vigeland og nevø av Gustav Vigeland. I 1945 malte han en ornamentfrise med symboler og engler på orgelgalleriets brystning, og fra 1947 ble kirken beriket med en serie store glassmalerier. Vigeland døde i 1968, og det siste glassmaleriet ble fullført av søsteren Maria Vigeland. I 1962 fikk kirken ny belysning, samtidig som det opprinnelige brystpanelet ble tatt bort. Frogner kirke har god akustikk og er mye brukt til konserter.

Orgel

I februar 2018 ble et nytt, stort orgel innviet. Det er bygget av det engelske orgellbyggerfirma Harrison & Harrison, Durham, og har 53 stemmer. Det er det største engelskbygde orgel i Norge. Orgelet baserer seg på kirkens tidligere orgel, som ble bygd av J.H. Jørgensen i 1935. Dette orgelet var i sin tur basert på et eldre orgel som stod i Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke) til 1930. Det var bygd av den kjente norske orgelbyggeren August Nilsen og ble fullført i 1889 etter hans død i 1885. Fra dette orgelet ble 40 av de 53 stemmene videreført i Frogner-orgelet, mens Jørgensen bygde til 7 nye. I 1960- og 70-årene fikk orgelet enda noen stemmer. I 1935 var ett av verkene (2. manual) blitt plassert i et tårnværelse med muråpning inn mot kirkerommet. Hoveddelen av orgelet stod i to nye orgelhus på galleriet. Med ny oppstilling fikk Harrison & Harrison i 2017 plass til hele orgelet i de to orgelhusene. Der er det bygd som et helt nytt instrument med nytt rammeverk, overføringer og belgverk. Samtidig er det meste av det gamle pipematerialet, i særlig grad det fra 1889, beholdt og gjennomgått på ny. Orgelet har ialt 3217 piper, av disse er 827 nye. Til innvielsen skrev Harrison & Harrison: "Helt fra begynnelsen ble vi imponert over kvaliteten i pipematerialet fra 1889." Pipeverket fra 1889 utgjør den musikalske grunnstammen i orgelet og har inspirert de nyere tilleggene.

Disposisjon

1. manual	2. manual (i svell)	3. manual (i svell)	Pedal
Principal   16' Principal I   8' Principal II  8' Gemshorn   8' Gedakt   8' Oktav   4' Fløite Oktav   4' Kvint   2 2/3' Oktav   2' Mixtur 4fag   2 2/3' Cymbel 4fag   1 1/3' Trompet   16' Trompet   8' II-I   III-I Super II-I   Sub II-I Super III-I   Sub III-II	Dolce Bourdon   16' Dobbelfløite   8' Fløite Harmonique   8' Salicional   8' Unda Maris   8' Hohlfløite   4' Waldfløite   2' Sesquialtera 2fag   2 2/3' Vox Humana   8' Clarinet   8' French Horn   8' Tremolo Orchestral Trumpet   8' III-II Super II  Sub II Unison off II Super III-II  Sub III-II	Bourdon   16' Principal   8' Gedakt   8' Gamba   8' Gamba Céleste   8' Geigen Principal   4' Rørfløyte   4' Oktavin   2' Mixtur 4fag   2' Oboe   8' Tremolo Contra Fagott   16' Trompet   8' Super III  Sub III Unison off III	Contra Subbass   32' Major Bass   16' Geigen Bass   16' Violon Bass   16' Subbass   16' Bourdon Bass   16' Kvint   10 2/3' Oktav Bass   8' Violoncello   8' Bourdon   8' Oktav   4' Mixtur 4fag   2 2/3' Contra Basun   32' Trompet Bass   16' Basun   16' Trompet   8' I-Pedal  II-Pedal  III-Pedal

Organister

• Peter Brynie Lindeman 1907–1924
• Einar Melling 1924–1949
• Frithjof Spalder 1949–1966
• Reidar Ellef Hansen 1966–1976
• Iver Kleive 1976–1982
• Ove Kristian Sundberg 1983–1987
• Bjørn Kleppe 1988–

Kulturminne

Frogner kirke er et kulturminne og har nummer 84203 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Litteratur

• Overn, O.M. (Ole Martin) (1928). Boken om Frogner - Frogner kirke og strøket. Stranberg. 

Eksterne lenker

• (no) «Frogner kirke (Oslo)». Kirkesøk. Den norske kirke.