Soga om røykdølane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Soga om røykdølane (norrønt Reykdæla saga ok Víga-Skútu) er en islendingesaga fra ca 1240/1250. Historien foregår på Nord-Island i andre halvdel av 900-tallet[1]. Sagaen «består af to dele, der kun er løseligt forbundet. Første del handler om Vémundr fra Reykjadalr og dennes ædelmodige slægtning Askell gode; anden del handler om Víga-Skúta fra Mývatnssveit og hans stridigheder med svigerfaderen Víga-Glúmr»[2]. De to delene utgjør henholdsvis sagaens 16 første og 14 siste kapitler.[3]

Vemund i sagaens første halvdel er en mann som liker å yppe til strid, og dette skaper ofte problemer til skade for Askell. Askell representerer mange av de kristne dydene som ble verdsatt på den tiden da sagaen ble skrevet: «he represents a noble heathen conceived of by the saga author in terms of Christian virtues»[3], «den vakre skildring av hans retfærdstrang og menneskekjærlighet kan være 'historisk' nok,; like fuldt fristes vi til å mene at en geistlig har del i fortællingen»[4]. Da han blir dødelig såret forsøker Askell å skjule såret, for å unngå å egge til hevn. Askell ber også eksplisitt om å bli begravet uten gravgaver og eiendeler.[5] Askells sønn Torstein frafaller kravet om hevn for drapet, fordi han mener at det er i farens ånd.

Torsteins bror og Askells sønn, Víga-Skúta («Draps-Skúta» eller «Morderen Skúta»), er imidlertid en mann for hevn og drap. Mens Vemund har tilfeldige sammenstøt med sine uvenner, består Skútas del av sagaen av en serie kamper mot drapsmenn som Skútas fiender sender mot ham. Den som til sist lykkes med å drepe Skúta er Torgrim, som har alliert seg med Skútas fosterdatter Sigrid. Hun forteller ham om hemmelige veier inn i Skútas hus som Skúta har anlagt som fluktveier.

Sagaen har blitt beskrevet som «primitive in composition, a collection of short þættir, often clumsily or tenuously linked»[6] Sagaen har ett kapittel til felles med Víga-Glúms saga, en beretning om Skútas reise til Eyjafjörður for å angripe Víga-Glúm. Jónas Kristjánsson[6] argumenterer for at dette opprinnelig må ha vært en separat tekst, en «Skútu þáttr», som verken forfatteren av Víga-Glúms saga eller Reykdæla saga hadde evner til å skrive.

Deler av sagaen er kjent fra pergamentshandskriftet AM 461 fra 1400-tallet, de øvrige delene av teksten er bare kjent fra senere papirhåndskrifter. Sagaen er også kjent med navnet Vémundar saga ok Víga-Skútu[7] Sagaen ble oversatt til nynorsk som Soga om røykdølane av Leiv Dyrhaug i 1981,[8][9] og av Lars S. Vikør i fembindsverket Islendingesagaene, 2014.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sagaen om røykdølene i Store norske leksikon
  2. ^ Simek /Pálsson: Lexikon der altnordischen Literatur; sitert etter heimskringla.no sin kildeindex
  3. ^ a b Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
  4. ^ Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Ættesagaen» s 310-344
  5. ^ Emily Lethbridge A North Icelandic Antidote to Saga-Steads Romanticism: Reykdæla saga fra bloggen «The Saga-Steads of Iceland: A 21st-Century Pilgrimage»
  6. ^ a b Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  7. ^ Halldór Hermannsson: Islandica; sitert etter heimskringla.no sin kildeindex
  8. ^ skandinaviske-oversaettelser.net
  9. ^ Soga om røykdølane. Omsett av Leiv Dyrhaug. Samlaget, 1981. (Norrøne bokverk ; 48). ISBN 82-521-2039-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]