Soga om svarvdølane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fra Svarfaðardal

Soga om svarvdølane (Svarfdæla saga) er en islendingesaga fra 1200-tallet, som i dag kjennes i en omskrevet versjon fra 1400-tallet. Historien foregår i Svarfaðardal nær Eyjafjörður nord på Island900-tallet og handler om tre generasjoner av slekten i Svarfaðardalen.[1]

Sagaen begynner med landnåmsmannen Torstein, som er sønn av en av Harald Hårfagres menn, og får den svenske sagnkongen Herröd som svigerfar. Torstein flytter til Island sammen med sin yngste sønn Karl den røde. Det meste av sagaen handler om Karl og om hans uvennskap med naboen Ljotolf gode. Den siste delen av sagaen skildrer tredje generasjon; Karls sønn Karl den tause, og om at han forbedrer forholdet til Ljotolf og Ljotolfs sønn Valla-Ljot, som får sin historie fortalt i Valla-Ljóts saga - som regnes som en oppfølger.[2]

En annen hovedperson i historien er vikingen Klauve, som gifter seg med Yngvild fagerkinn. Klauve vender tilbake som spøkelse etter sin død; da bærer han sitt avhugne hode i hendene.[3] Yngvild har ansvar for både Klauves og Karl den eldres død, og Karl den yngre hevner faren ved å drepe Yngvilds tre sønner og deretter selge henne utenlands som slavinne.

Teksten og fortellingen har gjennomgått svært mange faser og stilskifter. Den første versjonen av sagaen ble skrevet på midten av 1200-tallet, «med støtte i mundlig bygdetradition, litterære forbilleder og folkelige sagnmotiver».[4] Denne versjonen av sagaen er tapt i vår tid, men deler av stoffet er bevart i Landnámabók og i Þorleifs þáttr jarlsskálds. Da Sturla Tordsson skrev sin versjon av Landnámabók ca 1270-80, ser det ut som om han har kjent og brukt Svarfdæla saga i sin eldste versjon.[4] På 1400-tallet ser det ut til at sagaen har blitt utvidet og omarbeidet, «efter den nye tids smag, for barokke overdrivelser»[4] eller «in its late extant form, the saga is marked by an element of stylistic extravagance»[5]. Sagaforskeren Jónas Kristjánsson mener at det er påfallende stilforskjeller mellom det nye tilføyede stoffet i første del («udførlige beskrivelser av deres bedrifter på vikingetogter i sagnhistoriske omgivelser; indflydelse spores hovedsagelig fra foraldersagaer som Orvar Odds saga»[4]) og «en særdeles klodset og ubehjelpelig»[4] hoveddel av lokalt tradisjonsstoff, som også i seg selv er svakt sammenredigert.

Sagaen er ikke tidligere oversatt til norsk,[6] og ble første gang oversatt til nynorsk av Lars S. Vikør i fembindsverket Islendingesagaene, 2014.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Svarfdø´la saga i Store norske leksikon
  2. ^ Jónas Kristjánsson. «Valla-Ljóts saga» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
  3. ^ Alistair McLennan. Monstrosity in Old English and Old Icelandicliterature. PhD thesis; University of Glasgow, 2009. Kapittel 4: «The Lives of the Living Dead: Draugar in the Íslendingasögur».
  4. ^ a b c d e Jónas Kristjánsson. «Svarfdæla saga» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
  5. ^ Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
  6. ^ skandinaviske-oversaettelser.net

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]