Gunnlaug Ormstunges saga
Gunnlaug Ormstunges saga er en islendingesaga som i sin kjente versjon er nedskrevet i siste tredjedel av 1200-tallet.[1][2] Sagaen skildrer en romantisk konflikt mellom skalden Gunnlaug Ormstunge, hans rival Ravn Ånundsson og Helga Torsteinsdatter – kalt «Helga den fagre», innenfor en ramme av et islandsk høvdingsamfunn rundt 1000-tallet som manglet reelt demokrati og ordensmakt.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Sagaen regnes sammen med Bjørn Hitdølakjempes saga, Kormaks saga og Hallfred Vandrådeskalds saga til en gruppe sagaer som kalles «skaldesagaer»: de har en skald som hovedperson, og har en kjærlighetsintrige.[3]
Historien om rivaliseringen mellom Gunnlaug og Ravn er kjent allerede fra Egils saga, som er skrevet før 1240. Handlingen har klare fellestrekk med Sagaen om Bjørn Hitdølakjempe (ca. 1220), og den anonyme forfatteren siterer også vers fra Snorre-Edda.[2] I sum tyder dette på at det må ha eksistert en eldre versjon av fortellingen, som Snorre og forfatteren av Egilssoga kjente og siterte fra, og at den bevarte versjonen av Gunnlaugs saga er en bearbeidet versjon av den eldste historien.[2] Slike bearbeidelser er kjent for flere av sagaenes vedkommende.
Sagaen er bevarte i to ulike manuskriptversjoner, fra henholdsvis 1300- og 1400-tallet. Versjonene er ulike i flere henseende, og den eldste, som vurderes som den beste[2], inneholder flere lærde digresjoner, som blant annet påstanden om at sagaen «er fortalt av Are Frode».[2] Det er uenighet blant forskere om hvorvidt digresjonene er opprinnelige eller senere tilføyelser.
Kvad blir benyttet hyppig gjennom hele sagaen. Tro på skjebne og drømmer er også viktig. Kampen om Helga den fagre blir spådd av Torstein Egilsson (Helgas far) allerede i begynnelsen av historien. Slektstavler og referanser til samtiden (historiske hendelser som innføring av kristendommen og regjerende monarker) opptrer hyppig.
Handling[rediger | rediger kilde]
Sagaen, som har handling på Island, starter med at den rike bonden Torstein har en drøm som han får hjelp til å tyde. Drømmen sier at han snart vil få en fager og flott datter. Den sa også at menn skulle miste livet i kampen om å få henne til kone. Torstein vil prøve å forhindre at drømmen blir virkelighet. Da kona hans Jofrid snart føder en datter, Helga, vil han at barnet skal settes ut i skogen, og ber henne om å gjøre det. Jofrid har ikke hjerte til dette, og setter heller barnet til en gård i nærheten, uten at Torstein vet det. Han finner det heller ikke ut før seks år senere, men da han ser hvor fagert barnet er, bærer han heller ikke nag.
Gjennom oppveksten blir Helga god venn med Gunnlaug Ormstunge, som er jevngammel. Gunnlaug ber etterhvert Torstein om å få Helga til kone. Torstein liker ikke at Gunnlaug har planer om å reise utenlands, og synes dessuten han har et stort temperament. Til tross for dette lover han bort Helga hvis Gunnlaug kommer tilbake etter tre år som en mann med godt lynne.
Gunnlaug drar som ungdom fra Island og ut på reise til konger og mektige ætter, som Olav Svenske i Sverige og kong Adalsråd i England. Dette gjør han for å vise at han er mann nok til å ta Helga den fagre til kone. Hos Olav Svenske møter Gunnlaug på skalden Ravn Ånundsson, som også er fra Island, og der vanærer Gunnlaug hyllingsdiktet til Ravn(«flokk») som han viser til svenskekongen, Ravn sverger hevn. Det gjør han ved å dra tilbake til Island og gjøre krav på Helga, som var lovet bort til Gunnlaug om han kom tilbake etter tre år i utlandet. Gunnlaug blir forsinket av Adalsråd i England på grunn av danenes krigstrussel. Den kvelden bryllupet mellom Ravn og Helga står, kommer Gunnlaug hjem.
Sagaen ender med at Ravn og Gunnlaug drar til Norge for å gå holmgang (for islendingene har nettopp forbudt kampformen), der Ravn blir drept og Gunnlaug blir påført skader slik at han dør tre dager senere. Helga giftes bort til en ny mann, men hun dør senere av en sykdom liggende med hodet i fanget på sin ektemann og med kappen hun en gang fikk av Gunnlaug i fanget.
Norske utgaver[rediger | rediger kilde]
Den første utgaven på norsk var Sagaen om Gunnlaug Ormstunge og Skalde-Ravn, oversatt av Oluf Rygh i 1859. Den første utgaven på nynorsk var ved Matias Skard: Soga um Gunnlaug Ormstunga (1872). En riksmålsoversettelse ved Charles Kent utkom i 1928.
Moderne oversettelser ved Ivar Eskeland til nynorsk (Soga om Gunnlaug Ormstunge 1961) og ved Ragnar Haagensen til bokmål (Sagaen om Gunnlaug Ormstunge 2002).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gunnlaug Ormstunge i Store norske leksikon
- ^ a b c d e Bjarni Einarsson. «Gunnlaugs saga ormstungu» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
- ^ Daniel Sävborg «Erotik, kärlek och känslor i Bjarnar saga Hítdoelakappa Arkivert 20. mars 2016 hos Wayback Machine.» I Maal og Minne; nr 2, 2006
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Karin Elisabeth Ellefsen. Om Gunnlaug Ormstunges saga. Karnovs forlag, 1996. 123 sider. ISBN 82-91511-53-5 (ebok)
- Olaug Nilssen. «Gygra og Helga, den tafatte». Vinduet; nr 1, 2000
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Sagaen om Gunnlaug Ormstunge og Skalde-Ravn[død lenke] Oversettelse fra 1859
- Sagaen om Gunlaug Ormstunge og andre sagaer om islandske skalder. Oversatt av Charles Kent. Aschehoug, 1928
- Gunnlaugssaga[død lenke] Norrønt