Sagaen om kjalnesingene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Her på Dovrefjell var Bues svigerfar konge.

Sagaen om kjalnesingene (Kjalnesinga saga eller Búa saga Andríðarsonar – «Sagaen om Bue Andridson») er en islendingesaga fra tidlig på 1300-tallet[1]. Historien foregår på det sørvestlige Island og i Norge i Harald Hårfagres regjeringstid (ca 860-930) og handler om Búi Andríðsson, hans kone Fríðr og sønnen Jökul Búasonar, som til sist blir farens banemann. Sagaen har blitt beskrevet som «a colourful and entertaining work reminiscent in many ways of legendary sagas»[2].

Bui oppholder seg i Norge, hvor han bor hos «Kong Dovre» av Dovrefjell, og gifter seg med kongens datter Frid. De får sønnen Jøkull sammen, men faren anerkjenner ikke sønnen. Sagaen ender med en kamp mellom far og sønn hvor faren dør, mens sønnen flykter. Historien i sagaen videreføres i Tåtten om Jøkel Buesson, som forteller om Jökuls videre eventyr, «a tale whose events are even more improbable than those of the saga.»[2]

Oversatt til bokmål av Arnhild Mindrebø i 2014.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ sagadb.org, islandsk fulltekst
  2. ^ a b Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]