Cecilia Malmström

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Cecilia Malmström
Anna Cecilia Malmström
Cecilia Malmström (cropped).jpg
Cecilia Malmström (2011)
Født 15. mai 1968 (49 år)
Stockholm
Utdannet ved Göteborgs universitet (–1998), Université Panthéon-Sorbonne
Yrke Politiker, universitetslærer, diplomat
Parti Folkpartiet
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Kungliga Krigsvetenskapsakademien
Utmerkelser Honorary doctor of the University of Gothenburg
Medlem av Europaparlamentet
1999–2006
Sveriges EU-minister
2006–2010
Regjering Fredrik Reinfeldt
Forgjenger Bosse Ringholm
Etterfølger Birgitta Ohlsson
EU-kommissær med ansvar for innenriksspørsmål (Barroso II)
2010–2014
EU-kommissær med ansvar for handel (Juncker-kommisjonen)
2014–

Cecilia Malmström (født 15. mai 1968 i Stockholm) er en svensk statsviter og politiker (Folkpartiet liberalerna). Hun var medlem av Europaparlamentet 1999–2006, EU-minister i Statsrådsberedningen 2006–2010 og var EU-kommissær i Barroso II 2010–2014.[1] Fra 1. november 2014 er hun medlem av Juncker-kommisjonen som EU-kommissær for handel.[2]

Liv[rediger | rediger kilde]

Cecilia Malmström er vokst opp i Göteborg og Frankrike. Hun har arbeidet blant annet i Stuttgart og i Barcelona og taler flytende engelsk, fransk og spansk, samt noe tysk og italiensk. Hun bor i Brussel, er gift og har tvillinger.

Malmström var ansatt ved Göteborgs universitet fra 1992 til 1999. Hun ble forsker 1994 og tok doktorgrad i statsvitenskap 1998 med avhandlingen Regionen, makten och härligheten: regionala partier i Västeuropa og var 1998–99 lektor ved universitetet. Hun har forsket og undervist i europeisk politikk, regionalisme, innvandringspolitikk og terrorisme.

Malmström ble medlem av Folkpartiet på slutten av 1980-tallet, og har sittet i Västra Götalandsregionens regionsforsamling 1998–2001 og i Folkpartiets partiledelse 1997–2010. I 2007 ble hun valgt til første nestleder etter Jan Björklund, en post hun forlot straks hun ble utnevnt til kommissær. Hennes ansvarsområde som EU-kommissær i Barroso II var innenriksspørsmål som blant annet omfattet asyl- og migrasjonsspørsmål og EUs arbeid mot den organiserte kriminalitet.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]