Joseph Luns

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joseph Luns
Luns, J.M.A.H. - SFA008007314.jpg
FødtJoseph Marie Antoine Hubert Luns
28. august 1911
Rotterdam i Nederland
Død17. juli 2002 (90 år)
Brussel i Belgia
Far Huib LunsRediger på Wikidata
Søsken Theo LunsRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Leiden, London School of Economics, Universitetet i AmsterdamRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker og diplomat
Embede NATOs generalsekretær (19711984), medlem av andrekammeret (19711971), Nederlands utenriksministerRediger på Wikidata
Parti KVP (1948–1974)
Nasjonalitet Kongeriket NederlandeneRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, Presidentens frihetsmedalje, Karlsprisen (1967)[1], Order of the Companions of Honour, offiser av Kristusordenen[2], storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1982)[3]Rediger på Wikidata
5. generalsekretær i NATO
1971–1984
ForgjengerManlio Brosio
EtterfølgerPeter Carington
Utenriksminister i Nederland
1956–1971
ForgjengerJan Willem Beyen
EtterfølgerNorbert Schmelzer
Signatur
Joseph Lunsʼ signatur

Joseph Marie Antoine Hubert Luns (født 28. august 1911 i Rotterdam, død 17. juli 2002 i Brussel) var en nederlandsk politiker og diplomat, kjent som generalsekretær i Nato fra 1. oktober 1971 til 25. juni 1984.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Fra 1933 til 1936 var Luns medlem av Den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Nederland, som han til slutt forlot på grunn av sin motstand mot partiets antisemittisme. Luns var utdannet som jurist og ble ansatt i landets utenrikstjeneste i 1938. Under andre verdenskrig var Luns en sentral aktør i pro-vestlig etterretningsarbeid, og i perioden 1943/1944 ble han tilknyttet den nederlandske eksilregjeringen.

I perioden 1952 til 1956 var han viseutenriksminister, før han selv ble utenriksminister i 1956 og tjenestegjorde under hele syv regjeringssjefer, fra Willem Drees til Piet de Jong i 1971. Politisk var Luns engasjert med å styrke det europeiske og det atlantiske samarbeidet, hvor en utvidelse av EF var et sentralt tema. I 1971 ble han valgt til generalsekretær i NATO som etterfølger av Manlio Brosio. Luns ble i 1984 tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Ronald Reagan.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Der Karlspreisträger 1967 Joseph Luns», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014
  2. ^ www.ordens.presidencia.pt
  3. ^ BOE ID BOE-A-1982-30526
  4. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]