François Seydoux de Clausonne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
François Seydoux de Clausonne
Født 15. februar 1905
Berlin
Død 30. august 1981
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Karlsprisen

Auguste Louis François Seydoux Fornier de Clausonne (født 15. februar 1905 i Berlin, død 30. august 1981) var en fransk diplomat. Han er særlig kjent for sin innsats for å bedre de tysk-franske relasjoner.

Seydoux de Clausonne studerte filosofi og rettsvitenskap ved Sorbonne og Sciences Po i Paris, [1] før han i 1928 fulgte sin fars fotspor og gikk inn i den franske utenrikstjenesten. Han var en periode fra 1933 til 1936 stasjonert i Berlin og ledet deretter til 1941 utenriksdepartementets Tysklandsavdeling.[1] I 1942 sluttet han seg til den franske motstandsbevegelsen mot den tyske okkupasjonen.[1]

Etter andre verdenskrig var Seydoux de Clausonne igjen aktiv i utenrikstjenesten. Han ledet utenriksdepartementets Europaavdeling fra 1949 til 1955, før han i 1956 ble ambassadør i Wien. I to perioder var han ambassadør i Bonn, først fra 1958 til 1962 og igjen fra 1965 til 1970.[1]

Seydoux de Clausonne deltok i arbeidet med den fransk-tyske vennskapsavtalen,[1] som ble inngått av Charles de Gaulle og Konrad Adenauer i 1963.

Han utga flere bøker om sitt arbeid: Dans l'intimité franco-allemande (1977), Mémoires d'outre-Rhin (1975) og Le Métier de diplomate (1980).

I 1970 ble Seydoux de Clausonne tildelt Karlsprisen.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Charlemagne Prize Laureate 1970 François Seydoux de Clausonne», Karlsprisens nettsted. Lest 3. desember 2015.
  2. ^ Laureates, Karlsprisens nettsted. Lest 3. desember 2015.