François Seydoux de Clausonne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
François Seydoux de Clausonne
Født15. februar 1905
Berlin
Død30. august 1981 (76 år)
Far Jacques Seydoux
Søsken Roger Seydoux
Yrke Diplomat
NasjonalitetFrankrike
Utmerkelser Karlsprisen

Auguste Louis François Seydoux Fornier de Clausonne (født 15. februar 1905 i Berlin, død 30. august 1981) var en fransk diplomat. Han er særlig kjent for sin innsats for å bedre de tysk-franske relasjoner.

Seydoux de Clausonne studerte filosofi og rettsvitenskap ved Sorbonne og Sciences Po i Paris, [1] før han i 1928 fulgte sin fars fotspor og gikk inn i den franske utenrikstjenesten. Han var en periode fra 1933 til 1936 stasjonert i Berlin og ledet deretter til 1941 utenriksdepartementets Tysklandsavdeling.[1] I 1942 sluttet han seg til den franske motstandsbevegelsen mot den tyske okkupasjonen.[1]

Etter andre verdenskrig var Seydoux de Clausonne igjen aktiv i utenrikstjenesten. Han ledet utenriksdepartementets Europaavdeling fra 1949 til 1955, før han i 1956 ble ambassadør i Wien. I to perioder var han ambassadør i Bonn, først fra 1958 til 1962 og igjen fra 1965 til 1970.[1]

Seydoux de Clausonne deltok i arbeidet med den fransk-tyske vennskapsavtalen,[1] som ble inngått av Charles de Gaulle og Konrad Adenauer i 1963.

Han utga flere bøker om sitt arbeid: Dans l'intimité franco-allemande (1977), Mémoires d'outre-Rhin (1975) og Le Métier de diplomate (1980).

I 1970 ble Seydoux de Clausonne tildelt Karlsprisen.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Charlemagne Prize Laureate 1970 François Seydoux de Clausonne», Karlsprisens nettsted. Lest 3. desember 2015.
  2. ^ Laureates, Karlsprisens nettsted. Lest 3. desember 2015.