Hopp til innhold

Siim Kallas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Siim Kallas
Født2. okt. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tallinn[3]
Død22. aug. 2026[5]Rediger på Wikidata (77 år)
Tallinn
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, diplomat, funksjonær, bankier Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Tartu (studieretning: finans)[3]
Jakob Westholm Gymnasium[3]
EktefelleKristi Kallas
FarUdo Kallas[6]
BarnKaja Kallas[7]
PartiSovjetunionens kommunistiske parti (1972–1990)
Det estiske reformpartiet (1994–)[8]
NasjonalitetSovjetunionen (–1990; avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen)
Estland (1990–)
Utmerkelser1. klasse av Riksvåpenets orden (2015)
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2000)
Storoffiser av Æreslegionen (2001)[9]
Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden (2019)
Årets europeer (2015)[3]
EUs kommissær for samferdsel
9. februar 2010–1. november 2014
KommisjonBarroso
ForgjengerAntonio Tajani
EtterfølgerVioleta Bulc
EUs kommissær for administrasjon, revisjon og bedrageribekjempelse
22. november 2004–9. februar 2010
KommisjonBarroso
ForgjengerNeil Kinnock (administrativ reform)
EtterfølgerMaroš Šefčovič (interinstitusjonelle forhold og administrasjon)
Algirdas Šemeta (skatte- og tollunion, revisjon og bedrageribekjempelse)
Estlands statsminister
28. januar 2002–10. april 2003
RegjeringKallas
ForgjengerMart Laar
EtterfølgerJuhan Parts
Estlands finansminister
25. mars 1999–28. januar 2002
RegjeringLaar II
ForgjengerMart Opmann
EtterfølgerHarri Õunapuu
Estlands utenriksminister
9. november 1995–21. november 1996
RegjeringVähi III
ForgjengerRiivo Sinijärv
EtterfølgerToomas Hendrik Ilves
Signatur
Siim Kallasʼ signatur
Siim Kallas på Commons

Siim Kallas (1948–2026) var en estisk politiker og økonom. Han var Estlands statsminister fra 2002 til 2003, senere visepresident og kommissær for administrasjon, revisjon og bedrageribekjempelse i Europakommisjonen fra 2004 til 2010, deretter visepresident og kommissær for samferdsel fra 2010 til 2014. Før han ble politiker var han blant annet sentralbanksjef.

Kallas tok i 1975 eksamen i fagene finans og kreditt fra Universitetet i Tartu. Han arbeidet deretter i finansministeriet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk og for sentralforeningen av estiske sparebanker. Han var fra 1972 og inntil 1990 medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti. Fra slutten av 1980-tallet inntok han en kritisk holdning til Estlands økonomiske avhengighet og han spilte en viktig rolle i landets frigjøring fra Sovjetunionen. I 1991 ble Kallas direktør for Estlands nasjonalbank der han ledet landets valutareform og la grunnlaget for de omfattende økonomiske reformer Estland gjennomgikk. Kallas var også gjesteprofessor ved Universitetet i Tartu.[10]

Siim Kallas grunnla i 1994 Det estiske reformpartiet, et utpreget liberalistisk parti, som han ble partileder for. I 1995 ble han første gang innvalgt i Estlands nasjonalforsamling, Riigikogu. Senere samme år ble han utenriksminister. I årene 1999 til 2002 var han Estlands finansminister, deretter var Kallas landets statsminister (2002–2003).

Han var far til Kaja Kallas, som ble partileder i Reformpartiet i 2018, var statsminister fra 2021 til 2024 og siden 2024 har vært EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk («utenrikssjef») og visepresident i Europakommisjonen Europakommisjonen.[11]

Siim Kallas med USAs president George Bush i september 2002
Foto: U.S. Department of State


Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
Utenlandske
Priser og hedersbevisninger
  • 1999: Pressevenn, hederstittel fra den estiske mediebedriftforeningen
  • 2001: Æresmedalje av første klasse fra det estiske handels- og industrikammeret[18]
  • 2002: valgt som en av de «hundre estiske storhetene i det 20. århundre»
  • 2005: Tallinnkatedralens Marjaa-medalje[19]
  • 2007: Æresmedlem i det estiske sykkelforbundet[20]
  • 2010: Æresborger i Viimsi kommune
  • 2015: «Årets europeer», av den estiske europabevegelsen[20][21]
  • 2015: «Årets liberal», av Liberalismi Akadeemia[22]
  • 2016: Æresborger av Harju fylke[20]
  • 2018: Kulturvenn, av det estiske kulturdepartementet[23]
  • 2025: Takkebrev fra universitetet i Tartu, hvor han var gjesteprofessor[10]

I 2014 ble han tildelt nidprisen «Big Brother Award» (Østerrike) i kategorien politikk.[24]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021586, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kallas-siim[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 4 5 Eesti spordi biograafiline leksikon, ESBL person-ID Siim_Kallas, besøkt 25. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Notable Names Database, NNDB 340/000028256[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ ERR, «Suri Siim Kallas», verkets språk estisk, utgitt 22. august 2026, besøkt 23. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Who is Who? Estonia 2000[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 12958911X, besøkt 23. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Estlands senter for offentlige registre og informasjonssystemer, «Search for a party member», besøkt 18. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  10. 1 2 «Tartu Ülikooli Tänutäht». ut.ee (på estisk). Tartu Ülikool. 14. november 2021. Besøkt 23. august 2026.
  11. ↑ «Kaja Kallas». commission.europa.eu (på engelsk). European Commission. 19. november 2025. Besøkt 23. august 2026.
  12. ↑ «Bearers of Decorations». president.ee. 23. februar 2003. Besøkt 23. august 2026. «Siim Kallas […] Riigivapi II klassi teenetemärk»
  13. ↑ «Bearers of Decorations». president.ee. 23. februar 2015. Besøkt 23. august 2026. «Siim Kallas […] Riigivapi I klassi teenetemärk»
  14. ↑ «Teenetemärgid» (på estisk). Kaitseministeerium. Arkivert fra originalen 15. juli 2025. Besøkt 23. august 2026. «2004. aastal pälvisid Kaitseministeeriumi kõrgeima aumärgi ka Eesti NATO-ga integreerumise protsessi pühendunult elluviimise eest president Lennart Meri, Siim Kallas, Mart Laar, Jüri Luik ja Margus Kolga.» Oversatt sitat: «I 2004 ble president Lennart Meri, Siim Kallas, Mart Laar, Jüri Luik og Margus Kolga tildelt Forsvarsdepartementets høyeste æresmedalje for deres dedikerte gjennomføring av Estlands integreringsprosess med NATO.»
  15. ↑ «Medallists». www.baltasam.org. Besøkt 23. august 2026.
  16. ↑ «Ordre national de la Légion d’honneur». La France en Estonie (på fransk). Arkivert fra originalen 8. juli 2023. Besøkt 23. august 2026.
  17. ↑ «Monitor Polski 2020 r. poz. 65». www.dziennikustaw.gov.pl. Besøkt 23. august 2026.
  18. ↑ «Kaubanduskoja I klassi aumärgi saajad läbi aegade» (PDF) (på estisk). Eesti Kaubandus-Tööstuskoda. Besøkt 23. august 2026.
  19. ↑ Toimetus (8. desember 2023). «Toomkoguduse Maarja medali ja kultuuripreemia 2023 laureaadiks on ettevõtja, kirikute ja kunstide toetaja Enn Kunila». e-Kirik (på estisk). Besøkt 23. august 2026.
  20. 1 2 3 «KALLAS, SIIM» (på estisk). ESBL. Besøkt 22. august 2026.
  21. ↑ Kooli, Rain, red. (9. mai 2015). «Aasta eurooplane 2015 on Siim Kallas». ERR (på estisk). Besøkt 22. august 2026.
  22. ↑ «Siim Kallas valiti Aasta Liberaaliks 2015». www.liberalism.ee (på estisk). Liberalismi Akadeemia. Arkivert fra originalen 4. april 2016. Besøkt 23. august 2026.
  23. ↑ «Aasta kultuurisõber Heiti Hääl: Exceli-põhises maailmas on tähtis säilitada inimlikkus | Kultuuriministeerium». www.kul.ee (på estisk). Besøkt 23. august 2026.
  24. ↑ «Big-Brother-Awards für LG, Heinisch-Hosek, Facebook». www.derstandard.at (på tysk). Der Standard. 25. oktober 2014. Besøkt 23. august 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Siim_Kallas&oldid=25918565»