Domstolen (Den europeiske union)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Domstolen
Domstolen
VirkeområdeDen europeiske union
Etablert1952; 67 år siden (1952)
HovedkontorLuxembourg
EierDen europeiske unions domstol
Tårnene huser oversettelsestjenesten for domstolens 24 språk.

Domstolen i Den europeiske union, eller bare Domstolen, er den øverste instans av Den europeiske unions domstol, et av EUs organer. De øvrige instanser er Retten og Personalretten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Domstolen ble opprettet i 1952 og het tidligere EF-domstolen, da dens kompetanseområde var det felles markedet i EF.[1] Da Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember 2009, endret domstolen navn (og funksjon) til Den europeiske unions domstol. Domstolen ligger i byen Luxembourg.

Dommerne, generaladvokatene og justissekretæren[rediger | rediger kilde]

Domstolen består av 28 dommere og 9 generaladvokater. Dommerne og generaladvokatene utnevnes for en periode av 6 år av medlemsstatenes regjeringer etter felles overenskomst etter høring av et utvalg. De kan gjenvelges. Til dommere og generaladvokater ved Domstolen utnevnes personer, hvis uavhengighet er uomtvistelig.

Domstolens dommere velger seg i mellom Domstolens president og visepresident for et tidsrom av tre år. Begge kan gjenvelges. Presidenten forestår Domstolens arbeid og administrasjon og leder rettsmøtene og Domstolens voteringer i saker, som er henvist til behandling i et av de største dommerkollegier.

Generaladvokatene bistår Domstolen og har som oppgave fullstendig upartisk og uavhengig, offentlig å fremsette forslag til avgjørelse av de saker som de blir forelagt.

Justissekretæren er institusjonens generalsekretær.

Sammensetning[rediger | rediger kilde]

Domstolen kan settes av samtlige medlemmer (plenum), i Den store avdeling (15 dommere) eller i avdelinger med 3 eller 5 dommere.

Domstolen settes av samtlige medlemmer i særlige tilfeller, blant annet når den skal avskjedige Den europeiske ombudsmann eller et medlem av EU-kommisjonen og ellers når den finner en sak av særlig viktighet.

Den settes i Den store avdeling, når en medlemsstat eller en institusjon, som er part i saken, ber om dette, samt i særlig omfattende eller viktige saker.

De øvrige saker behandles i avdelinger med 5 eller 3 dommere. Lederne for avdelinger med 5 dommere velges for en periode av 3 år, og lederne for avdelinger med 3 dommere for en periode av 1 år.

Følgende type saker behandles i EU-domstolen:

  • Prejudisielle spørsmål fra domstoler i medlemsstatene
  • Traktatbruddssaker
  • Annullasjonssøksmål
  • Passivitetssaker
  • Erstatningssaker

Domstolens president[rediger | rediger kilde]

Periode President Land
1952–1958 Massimo Pilotti Italia Italia
1958–1964 Andreas Matthias Donner Nederland Nederland
1964–1967 Charles Léon Hammes Luxembourg Luxembourg
1967–1976 Robert Lecourt Frankrike Frankrike
1976–1980 Hans Kutscher Tyskland Tyskland
1980–1984 Josse Mertens de Wilmars Belgia Belgia
1984–1988 John Mackenzie-Stuart Storbritannia Storbritannia
1988–1994 Ole Due Danmark Danmark
1994–2003 Gil Carlos Rodriguez Iglesias Spania Spania
2003–nåværende Vassilios Skouris Hellas Hellas
Kilde: «The Presidents of the Court of Justice». European NAvigator. Besøkt 27. oktober 2010. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]