Antonio Tajani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antonio Tajani
Født4. aug. 1953[1][2][3]Rediger på Wikidata (70 år)
Roma
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, journalist, deltager i internasjonale fora Rediger på Wikidata
Embete
  • EUs kommissær for næringsliv og entreprenørskap
  • EUs transportkommissær (2008–2010)
  • medlem av Europaparlamentet (Åttende europaparlament, 2014–)
  • europaparlamentets president (2017–2019)
  • medlem av Europaparlamentet (Sjette europaparlament, 2004–2008)
  • medlem av Europaparlamentet (Femte europaparlament, 1999–2004)
  • medlem av Europaparlamentet (Fjerde europaparlament, 1994–1999)
  • medlem av Europaparlamentet (Niende Europaparlament, 2019–2022)
  • Italias visestatsminister (2022–)
  • Italias utenriksminister (2022–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLa Sapienza
PartiIl Popolo della Libertà (–2013)
Forza Italia (–2009)
Forza Italia (2013)
NasjonalitetItalia
Utmerkelser
10 oppføringer
Storkors av Den sivile fortjenstorden (2013)[4]
Nasjonalordenen for trofast tjeneste
Den sivile fortjenstorden
Bernardo O'Higgins-ordenen
Ungarns fortjenstorden
Den oppadstigende sols orden
Offiser av Æreslegionen
Jaroslav den vises orden
Fyrstinnen av Asturias-prisene
Storkors av Finlands hvite roses orden (2023)[5]
Nettstedwww.antoniotajani.it Rediger på Wikidata
Signatur
Antonio Tajanis signatur

Antonio Tajani (født 4. august 1953 i Roma) er en italiensk jurist og politiker (Forza Italia). Den 22. oktober 2022 ble han visestatsminister og utenriksminister i Italia. Fra januar 2017 til juli 2019 var han president i Europaparlamentet.[6] Han var fra 2008 til 2014 kommissær i Europakommisjonen (Barroso-kommisjonen). Han hadde i kommisjonen stillingene som henholdsvis transportkommissær og kommissær for næringsliv og entreprenørskap. Tajani var fra 1994 til 2008 vanlig medlem av Europaparlamentet.[7]

Tajani var fra 1974 til 1975 offiser i Italias luftvåpen. Han var fra 1983 til 1987 spesialutsending til Libanon, Sovjetunionen og Somalia. Fra 1987 til 1993 var han redaktør av dagsavisen Il Giornale i Roma.[7]

Ved overgangen fra Europakommisjonen til vervet som Europaparlamentets president hadde Tajani krav på tilsammen 468 000 euro i etterlønn. Denne retten frasa han seg, «av samvittighetsgrunner».[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1953[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026709, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tajani-antonio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ BOE ID BOE-A-2013-1288[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ritarikunnat.fi, besøkt 8. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Antonio TAJANI | The President | European Parliament». www.europarl.europa.eu. Besøkt 17. januar 2017. 
  7. ^ a b c «Lebenslauf | Antonio TAJANI | Abgeordnete | Europäisches Parlament». www.europarl.europa.eu (tysk). Besøkt 11. desember 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]