Den høye myndighet
Den høye myndighet var det utøvende, kollegiale organ for Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) fra 1951 til 1967. Den var det første overnasjonale europeiske organ. Jean Monnet var Den høye myndighets første president.[1][2]
Etablering[rediger | rediger kilde]
Den første Høye myndighet ble innsatt ved ikrafttredelsen av traktaten for De europeiske kull- og stålfellesskap 24. juli 1952. Myndigheten hadde ni medlemmer, maksimalt to medlemmer for hver av de seks medlemslandene, Benelux, Frankrike, Tyskland og Italia. Medlemmene ble valgt enstemmig av landene, eller med fem mot en stemme. Tjenestetiden var seks år.[2]
Institusjonen fikk betydning for utviklingen av den fransk-tyske økonomi. Den fikk også politisk betydning, med hensyn til å bedre forbindelsene mellom Tyskland og Frankrike etter andre verdenskrig.[2]
Nye kommisjoner i 1957, fusjon i 1967[rediger | rediger kilde]
Ved opprettelsen av Euratom og EEC i 1957, fikk hver av disse en egen kommisjon.[3] Da fusjonstraktaten trådte i kraft i 1967, ble Den Høye Myndighet og Euroatom-kommisjonen slått sammen med EEC-kommisjonen til Europakommisjonen. Europakommisjonen regnes som en fortsettelse av EEC-kommisjonen.[2]
Flere elementer i Den høye myndighet ble videreført i Europakommisjonen. Den høye myndighet skulle således ha en uavhengig stilling og overvåke avtalepartenes gjennomføring av EKSF-traktaten.[2]
Den høye myndighet hadde knyttet til seg et rådgivende utvalg bestående av produsenter, arbeidstakere, forbrukere og representanter for handelsstanden. Denne form for kontakt med ulike interessegrupper er videreført i dagens Europakommisjon.[2]
De europeiske kommisjonenes historie[rediger | rediger kilde]
| Undertegnet
Ikrafttredelse Traktat |
1951
1952 |
1957
1958 |
1965
1967 |
2007
2009 |
| Det europeiske atomenergifellesskaps kommisjon | De europeiske fellesskaps kommisjon | Europakommisjonen | ||
| Det europeiske kull- og stålfellesskaps høye myndighet | ||||
| Det europeiske økonomiske fellesskaps kommisjon | ||||
Presidenter for Den høye myndighet[rediger | rediger kilde]
| Nr. | Navn | Tiltredelse | Fratreden | Nasjonalitet | Parti | Politisk retning |
| 1 | Jean Monnet[4] | 10. august 1952 | 3. juni 1955 |  Frankrike
|
– | – |
| 2 | René Mayer | 3. juni 1955 | 13. januar 1958 | Frankrike
|
SFIO | sosialistisk |
| 3 | Paul Finet | 13. januar 1958 | 15. september 1959 |  Belgia
|
– | fagforeningsleder |
| 4 | Piero Malvestiti | 15. september 1959 | 22. oktober 1963 |  Italia
|
DC | kristendemokratisk |
| 5 | Rinaldo Del Bo | 22. oktober 1963 | 28. februar 1967 | Italia
|
DC | kristendemokratisk |
| 6 | Albert Coppé | 1. mars 1967 | 30. juni 1967 | Belgia
|
CVP | kristendemokratisk |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Traktat om opprettelse av Det europeiske kull- og stålfellesskap. [Oslo]: Utenriksdepartementet. 1972. s. 8.
- ^ a b c d e f Bildung, Bundeszentrale für politische. «Hohe Behörde | bpb». www.bpb.de (tysk). Besøkt 24. juni 2018.
- ^ Anonymous (16. juni 2016). «Den Europæiske Unions historie - 1958 - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 24. juni 2018.
- ^ Europäische Kommission: Jean Monnet – Einende Kraft in der Geburtsstunde der Europäischen Union Arkivert 20. juni 2018 hos Wayback Machine.. I: EUs hjemmeside. (PDF, 186 kB)