Narnia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sitater fra Løven, heksa og klesskapet i en juleutstilling i en butikk nær Birmingham, England.
Statuen av C.S. Lewis i Belfast viser forfatteren på vei inn i klesskapet, inngangen til Narnia

Narnia-serien (også kalt Krønikene om Narnia og Legenden om Narnia) er en serie med syv barnebøker av den britiske forfatteren C.S. Lewis, først utgitt 19501956. Bøkene er fantasy-romaner og handler om hendelser i det fiktive landet Narnia, sett med øynene til engelske barn som fraktes dit gjennom ulike magiske portaler, som et klesskap og et maleri.

Serien regnes som en klassiker i engelsk og europeisk barnelitteratur, og har vært regelmessig gjenutgitt også i Norge, siden de ble oversatt av Tormod Haugen i perioden 19781984. Fire av bøkene er dramatisert av BBC 1988–90, og tre kinofilmer i serien Legenden om Narnia utkom 2005–10.

Bøkene i serien[rediger | rediger kilde]

  1. Drømmen om Narnia (The Magician's Nephew, 1955)
  2. Løven, heksa og klesskapet (The Lion, the Witch and the Wardrobe, 1950)
  3. Hesten og hans gutt (The Horse and His Boy, 1954)
  4. Prins Caspian (Prince Caspian, 1951)
  5. Reisen til det ytterste hav (The Voyage of the Dawn Treader, 1952)
  6. Sølvstolen (The Silver Chair, 1953)
  7. Den siste striden (The Last Battle, 1956)

Bøkene i serien kan ordnes i ulike rekkefølger: etter når de opprinnelig ble utgitt på engelsk, etter når de ble utgitt på norsk, eller etter bøkenes rekkefølge i den narnianske kronologien.[1] Ovenfor er de listet i rekkefølge etter narniansk tid.

På engelsk ble de fire bøkene LHK, PC, RYH og SS utgitt først – i årene 1950–1953. Disse fire bøkene skildrer eventyr som engelske barn opplever i Narnia etter å ha kommet dit gjennom ulike portaler. Deretter ble HHG utgitt i 1954; i den boka er det ingen portalreise eller britiske barn i hovedrollene. Sist utkom DN og DSS, som skildrer Narnias skapelse og siste tider.

På norsk ble bøkene utgitt hovedsakelig i henhold til narniansk tid, med DN som den første i 1978 og DSS som den siste i 1984. Det eneste unntaket var at HHG utkom som den sjette av bøkene.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Puben The Eagle and Child i Oxford, hvor The Inklings møttes hver tirsdag.

Da Narniabøkene begynte å utkomme i 1950 var Lewis en kjent person både i Storbritannia og i USA. Han hadde siden 1925 undervist i engelsk litteratur ved Magdalen College, University of Oxford. Hans populærteologiske forfatterskap hadde blitt innledet i 1940 med The Problem of Pain. Fra august 1941 til april 1944 holdt han i alt 24 direktesendte radioforedrag i BBC.[2] Den første serien på fire foredrag hadde tittelen «Right and Wrong. A Clue to the Meaning of the Universe.»[3] I 1942 utga han bøkene Djevelen dypper pennen og Broadcast Talks og i 1943 utga han Perelandra, den andre av bøkene i science fiction-trilogien om Elwin Ransom. Det populæreteologiske forfatterskapet fortsatte med Den store skilsmissen i 1946 og Mirakler i 1947.

På denne tiden, fra 1930- til 1950-årene, var Lewis også medlem av den uformelle litterære diskusjonsgruppen The Inklings, sammen med J.R.R. Tolkien, Owen Barfield, Charles Williams og flere andre.[4]

Ukemagasinet Time hadde Lewis på forsiden 8. september 1947,[5] og omtalte ham som «bestselgende forfatter», «den mest populære læreren ved Oxford» og «en av de mest inflytelsesrike talsmenn for kristentroen i den engelsktalende verden.»[6]

Fem av de sju bøkene ble fullført i perioden fra sommeren 1948 til våren 1951, mens de to siste bøkene ble ferdigstilt i 1953 og 1954.[7][8] Blant Lewis' inspirasjonskilder er eldre barnebøker av Edith Nesbit og George MacDonald som begge skrev fantasy-barnebøker med portaler mellom vår verden og den magiske verdenen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Bøkene forteller om reiser gjort av totalt åtte barn fra vår verden til det magiske landet Narnia, og om barnas opplevelser der. Barna er Digory og Polly i Drømmen om Narnia; Edmund, Lucy, Susan og Peter i Løven, heksa og klesskapet (i denne boka opptrer også Digory, nå som gammel mann) og i Prins Caspian; Edmund, Lucy, og Eustace i Reisen til det ytterste hav; og Eustace og Jill i Sølvstolen. I Den siste striden deltar alle barna unntatt Susan.

Historiene har ulik struktur. I Løven, heksa og klesskapet og Prins Caspian hjelper barna til med å befri Narnia fra urettmessige herskere. I LHK har dette en religiøs og eksistensiell betydning, mens PC er en enklere fortelling om den onde onkelen som urettmessig har tatt makten i Narnia. Reisen til det ytterste hav er en sjøreise hvor de reisende opplever ulike hindringer som må overvinnes; den er dels inspirert av Odysseens reisetema og prøvelser, og dels av Bunyans Pilegrims vandring – hvor de ulike hindringene har en religiøs, metaforisk betydning.[1] I Sølvstolen må barna og ledsageren Dysterpytt ned i underverdenen for å finne en bortført prins; motivet med reisen til dødsriket for å hente noe verdifullt er kjent fra myten om Orfeus og Eurydike. Hesten og hans gutt er en fortelling om en flukt fra slaveri i Calormen, som utvikler seg til et kappløp for å varsle Narnia om en angrep.

Verdenen Narnia[rediger | rediger kilde]

Verdenen Narnia. Vest for kongeriket Narnia ligger fjellene og Telmar. Sør for kongeriket ligger Calormen, skilt fra Narnia av en ørken. Shastas flukt fra Calormen til Narnia er hovedtema i Hesten og hans gutt. Nord for Narnia ligger kjempenes land, som besøkes i Sølvstolen. Øst for Narnia ligger havet og øyene som barna og Caspian reiser til i Reisen til det ytterste hav.

Narnia er et land med lave fjell og mye skog, bortsett fra myrlandet i nord. I øst grenser landet til havet, og i vest til en fjellkjede. Narnia styres fra Cair Paravel, slottet med de fire tronene som Lucy Pevensie, Edmund Pevensie, Susan Pevensie og Peter Pevensie satt på.

Archenland er et fjellrikt land sør for Narnia. Det styres fra hovedstaden Anvard. Sør for Archenland ligger en ørken, og landet er omgitt av fjell. Archenland grenser til hav mot øst.

Calormen ligger sør for Archenland og er stort sett et tørt område dekket av ørken i nord. Denne ugjestmilde ørkenen har lenge holdt aggressive hærstyrker fra å invadere Arhcenland og Narnia. Calormen styres fra hovedstaden Tashbaan.

Tiden i Narnia er annerledes enn i vår verden. Narnias hele historie på 2555 narnianske år utspiller seg innenfor 49 jordår fra 1900 til 1949. Narnia ble skapt i sin verdens år 0; tilsvarende 1900 etter vår tid. Da Pevensie-barna kom til Narnia i 1940, kommer de til år 1000 etter skapelsen; de oppholder seg der i 15 år, og kommer likevel tilbake gjennom klesskapet bare få minutter etter at de forsvant. Da barna vendte tilbake i 1941 i Prins Caspian kom de til år 2303 i Narnia. Hendelsene i bøkene Prins Caspian, Reisen til det ytterste hav og Sølvstolen foregår i årene 2303 til 2356 i narniansk tid, og i årene 1941–1942 i jordtid.[9]

Et kristent verdensbilde[rediger | rediger kilde]

Bokserien starter med landets skapelse og ender med at landet dør, og det etableres et himmelrike. Seriens mytiske hovedperson, løven Aslan, har en Kristus-rolle: Han dør blant annet en soningsdød i boken Løven, heksa og klesskapet, for senere å gjenoppstå.

Fra premieren på filmen Prins Caspian i 2008

Lewis bedyret ved flere anledninger at det ikke var hans opprinnelige intensjon å skrive kristne bøker, men at tanken om en parallell åpenbaringshistorie i et magisk univers etter hvert vokste frem hos ham. Betegnende for denne utviklingen av forfatterens planer med serien er at «skapelsesberetningen» som innleder verkets kronologi ble skrevet etter at de fem «spennende» bøkene var skrevet.

Narnias skaper og herre Aslan har fått sitt navn etter det tyrkiske ordet for «løve», som også brukes som mannsnavn.

Bøkene i ettertid[rediger | rediger kilde]

Løven, heksa og klesskapet har blitt filmet fire ganger.[10] To av gangene har det inngått i serier hvor flere av bøkene er filmatisert. Det første var en britisk tv-serie i 1967 – The Lion, the Witch and the Wardrobe; den ble sendt på ITV og omfattet 10 episoder på 20 minutter.[11] det var realfilm, hvor dyrene ble spilt av utkledde skuespillere. Serien er tapt. Den neste var en animasjonsfilm sendt på CBS i 1979, The Lion, the Witch and the Wardrobe.[12] Stephen Thorne var Aslans stemme i begge filmene.

BBC-serien Drømmen om Narnia (1988-1990) omfattet fire av bøkene, fordelt på tre sesonger á 6 episoder.[13][14][15] Disneykonsernets filmserie Legenden om Narnia begynte med Løven, heksa og klesskapet (2005) og fortsatte med Prins Caspian (2008) og Reisen til det ytterste hav (2010).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Haugen (1991)
  2. ^ McGrath 2013; side 383
  3. ^ McGrath 2013; side 209
  4. ^ Philip Zaleski og Carol Zaleski. «Oxford's Influential Inklings»; The Chronicle of Higher Education, 8. mai 2015
  5. ^ Time Magazine Cover: C.S. Lewis; time.com
  6. ^ McGrath 2013; side 239
  7. ^ Ford, side 451
  8. ^ McGrath 2013; side 266
  9. ^ Ford (1994), side 415 og 454
  10. ^ The ultimate encyclopedia of Fantasy. General editor David Pringle. Carlon Books, 2006. ISBN 978-1-84442-110-7. Side 130 og 217
  11. ^ (en) The Lion, the Witch and the Wardrobe (1967)Internet Movie Database
  12. ^ (en) The Lion, The Witch, and the Wardrobe (1979)Internet Movie Database
  13. ^ (en) The Lion, the Witch and the Wardrobe (1988)Internet Movie Database
  14. ^ (en) Prince Caspian/The Voyage of the Dawn Treader (1989)Internet Movie Database
  15. ^ (en) The Silver Chair (1990)Internet Movie Database

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]