Nebukadnesar II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En mynt som trolig avbilder Nebukadnesar II
Bygningsinskripsjon fra kong Nebukadnesar II på Istarporten. Et utdrag: Jeg (Nebukadnesar ) la fundamenteringen av portene ned til grunnvannet og fikk dem bygget av ren, blå stein. På veggene i portens indre rom er det okser og drager som jeg utstyrte storslått med luksuriøs utsmykning slik at alle mennesker skal møte meg med ærefrykt.

Nebukadnesar II (ca. 630562 f.Kr.) var en av de mest kjente av herskerne i Babylonia i det ny-babylonske dynastiet. Han er berømt for sine erobringer av Judea og Jerusalem, i tillegg til hans monumentale bygning i hans hovedstad, Babylon. Han blir noen ganger kalt «Nebukadnesar den store», men som følge av av hans ødeleggelse av tempelet i Jerusalem og erobringen av Judea, ble han sett ned på i Bibelen og tillegget «den store» hadde problemer med å overleve.

Navn[rediger | rediger kilde]

Hans navn på akkadisk Nabû-kudurri-uṣur, betyr «Nebo, beskytt kudurru (grensesteinen)». I en inskripsjon framstiller han seg som «Nebos favoritt» (hebraisk: נבוכדנאצר Nəbhûkhadhnệşşar, Nevuchadnetzar, N'vuchadnetzar.)

Biografi[rediger | rediger kilde]

Nebukadnesar var den eldste sønn og etterfølger etter Nabopolassar som frigjorde Babylon fra avhengighet under Assyria og la Ninive i ruiner. Han giftet seg med datteren til Kyaxares og slik ble det mederiske og babylonske dynastiene forent.

Da faren Naboplassar døde 15. august 604 f.Kr på et suksessfullt felttog mot den egyptiske kongen Necho II hvor Naboplassar gjenerobret Syria og Fønikia, dro Nebukadnesar tilbake til Babylon for å la seg trone.

Nebukadnesar deltok i en rekke militære felttog med sikte på å øke Babylons innflytelse i området, særlig Syria og Judea, hvor han erobret Jerusalem i 597 f.Kr. og brakte kong Jojakin til Babylon. Nebukadnesar inntok Jerusalem en gang til i 586 f.Kr. og denne gangen ødela han både byen og tempelet og tok med en rekke prominente jødiske ledere til Babylon. Denne hendelsen er omtalt i Bibelen.

En leire-brikke som nå er i British Museum har følgende inskripsjon relatert til Nebukadnesars kriger: «I Nebukadnesars, kongen over landet Babylon, trettisjuende år, reiste han til Mitzraim (Egypt) for å gå til krig. Amasis, konge over Egypt, samlet [hæren] og marsjerte ut av landet.»

Etter disse vellykkede krigsfeltogene, reiste Nebukadnesar tilbake til Babylon og satte i verk en omfattende byggevirksomhet, blant annet kanaler, akvedukter og vannreservoarer og ikke minst en rekke praktfulle byggverk som sitt palass, byporten Istarporten, Babels tårn og de såkalte Babylons hengende hager.

Etter sin død i oktober 562 f.Kr., da han var 83 eller 84 år, hadde han sittet ved makten i 43 år og ble etterfulgt av sønnen Evilmerodak, og deretter av svigersønnen Neriglissar 559-555 som igjen ble etterfulgt av Nabonidus 555-538. Nebukadnesars store rike forfalt raskt etter hans bortgang.

Nebukadnesar i Det gamle testamentet[rediger | rediger kilde]

Da Nebukadnesar erobret Jerusalem i 597 f.Kr. og ødela byen ni år senere, tok han med store deler av Judeas befolkning til fangenskap i Babylon for å sikre at landet ikke skulle kunne komme tilbake. Dette babylonske fangenskapet er beskrevet i Det gamle testamentes Andre Kongebok 24-25. I den hebréiske tradisjonen tar han til fange profeten Daniel og forsøker å omvende ham til den babylonske troen. Profeten står i mot alle slike forsøk. For alle sine misgjerninger mot jødene blir han straffet til å leve som et vilt dyr uten samvær med andre mennesker og må spise gress (Gamle Testamentet Daniels bok). Det blir også fortalt om hvordan Nebukadnesar kaster de tre gudfryktige mennene Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i en brennende ovn.

Nebukadnesar i nyere kultur[rediger | rediger kilde]

Nebukadnessar er hovedperson i operaen med samme navn av Giuseppe Verdi fra 1842, og er også navnet på et skip Matrix-filmtrilogien.