Sankt Georg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«St. Georg» omdirigeres hit; se også bydelen St. Georg (Hamburg)
Georg
martyr
VitaledaBologna.jpg
Sankt Georgs strid med dragen, maleri av Vitale da Bologna (ca 1350)
Nasjonalitet Romerriket
Anerkjent av Den katolske kirke, Den ortodokse kirke
Festdag 23. april
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen Englands og Georgias nasjonalhelgen, skytshelgen for Venezia, Genova, Portugal, Hellas, Russland og Katalonia; for soldater, riddere, bueskyttere, våpensmeder, bønder, slaktere, salmakere, bøttkere, bergverksarbeidere, kunstnere, vandringsmenn, sykehus og fanger, speiderbevegelsen, Georgsridderordener; hester og kveg; mot pest, spedalskhet, feber, hudsykdommer og syfilis; i alle slags kamper, mot krigsfare, mot fristelser, for været
I kunsten I kamp mot dragen med sverd eller spyd

Sankt Georg, Sankt Jørgen eller Sankt Jøran, var en kristen martyr i Palestina under keiser Diokletians forfølgelse. Han er en katolsk helgen med festdag 23. april. Det er uvisst om han er en historisk person eller en legendarisk person, men man har forsøkt å tidfeste hans liv til 280–303.[1][2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Sitat Hans ry lever stadig, særlig i det kristne østen, men ingen historiske detaljer om hans liv har overlevd. Noen forskere mener at han aldri har eksistert, eller at det var tale om en kristen versjon av en hedensk myte, men høyst sannsynlig er legendene basert på en virkelig person. Sitat
– katolsk.no[1]

Lite er kjent om Sankt Georgs liv. Han ble født i Kappadokia i nåværende Tyrkia. Som offisér i Diokletians armé vant han stor berømmelse og fikk innflytelse ved det keiserlige hoffet. Han lyktes å omvende keiserinnen Alexandra til kristendommen, og dette kan ha foranlediget den hittil temmelig tolerante keiseren å innlede sin blodige forfølgelse av de kristne. I 303 ble Georg fanget, torturert og til slutt, sammen med Alexandria, henrettet utenfor byen Diospolis i Palestina.

Legenden forteller at Georg reddet en by, iblant også en jomfru eller prinsesse, fra en drage.

Kultus[rediger | rediger kilde]

Georgkultens geografiske utgangspunkt var Diospolis i Palestina, hvor det ble bygd en kirke over graven hans på midten av 300-tallet. Kirken ble ødelagt av hærføreren Saladin i 1191.

Sankt Georg ble regnet som en av de fjorten nødhjelpere.

Han ble særlig kjent i vesten gjennom helgenbiografisamlingen Legenda Aurea fra ca 1260, men var kjent også tidligere. Sankt Georg er flittig anvendt som symbol i Russland, egentlig Moskvas skytshelgen, og gjenfinnes blant annet i det russiske riksvåpenet. Han er også skytshelgen for England, Portugal, Catalonia, Litauen, Serbia, Montenegro, Georgia, Etiopia, Freiburg im Breisgau, Genova, Lod, speiderbevegelsen, og kavalerister.

Skulpturen «Sankt Georg og dragen» fra 1489 i Storkyrkan, Stockholm var Nordeuropas første store rytterstatue.

Han var skytshelgen for spedalske, og mange spedalskesykehus har fått hans navn, slik også St. Jørgens Hospital i Bergen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Den hellige Georg; katolsk.no
  2. ^ Sankt Georg og dragen; NRK Newton, 7.8.2007