Kryptologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kryptologi er vitenskapen om sikker (vanligvis hemmelig) kommunikasjon. Den omfatter kryptografi (utvikling av kryptosystemer, metoder for å forvrenge meddelelser så at uvedkommende ikke kan lese dem) og kryptoanalyse (metoder for å forsere, «knekke», kryptert tekst).[1]

I moderne tid anser man også metoder for autentisering å være en del av kryptologien, da disse anvender lignende metoder og har lignende formål som kryptologien forøvrig. Koder og metoder for å gjemme meddelelser, steganografi inngår ikke i kryptologiens område.

Kryptografi[rediger | rediger kilde]

Det er umulig å med sikkerhet vite når kryptografi ble anvendt for første gang. For eksempel anvendte Lysander av Sparta kryptografi da han i 404 f.Kr. fikk vite at Farnabazos i Persia planla å angripe Sparta. I dette tilfellet ble det anvendt en scytale som er en trestav som man vikler en lær- eller pergamentremse rundt. På remsen kan man siden skrive meddelelsen og når man vikler av remsen så er bokstavene omrokert slik at kun en person med en lik trestav kan lese meddelelsen.

Kryptoanalyse[rediger | rediger kilde]

Kryptoanalyse er mye yngre. Et lenge anvendt verktøy var frekvensanalysen.

Referanser[rediger | rediger kilde]