Manchester Mark 1
Manchester Mark 1 var en av verdens første datamaskiner som lagret programmet, og ble utviklet ved University of Manchester basert på Manchester Small-Scale Experimental Machine (SSEM), også kalt «Baby». Arbeidet med datamaskinen begynte høsten 1948 og maskinen var i operasjon i april 1949.[1]
Maskinens suksess ble rapportert i Britisk presse, og den ble kalt en "elektronsik hjerne". Det fremprovoserte en reaksjon fra universitetets nevrokiruriske avdeling, og startet en lang diskusjon om hvorvidt datamaskiner kan være kreative.
Arbeidet med "Baby" beviste at fosfor og CRT-teknologi kunne brukes til å lagre data i en kort stund. For å holde på data over tid leste man kontinuerlig data som var lagret, og skrev dem tilbake med jevne mellomrom.[2] Denne idéen brukes fremdeles for å frikse opp minnet (D-RAM) i datamaskiner. "Baby" beviste at en datamaskin bygd på John von Neumanns prinsipper for en datamaskin som kunne lagre programmeringen sin var mulig, og prosjektet med å bygge Manchester Mark 1 ble satt i gang.
I 1936 publiserte Alan Turing end teoretisk modell for en universell datamaskin. Den første datamaskinen ENIAC trengte likevel omkobling for å kjøre nye programmer, mens Manchester Mark 1 kunne omprogrammeres via et tastatur.
Manchester Mark 1 gjorde det mulig for forskere og ingeniører å få praktisk erfaring med bruk av datamaskiner, og den ble raskt prototype for verdens første kommersielle datamaskin, Ferranti Ldt's Mark 1.
Manchester Mark 1 introduserte mange prinsipper som brukes også i dag, og 34 patenter ble tatt ut i forbindelse med maskinens utvikling. Lederne for utviklingen Frederic C Williams og Tom Kilburn, konkluderte med at datamaskiner kunne brukes for å løse flere problemer enn de rent matematiske.
Utviklingen av Manchester Mark1 stanset ved utgangen av 1949, og nær slutten av 50-tallet ble maskinen skrotet etter å ha blitt erstattet av den kommersielle Ferranti Mark 1.
I 1998 ble det bygd en replika av «Baby» som står på "Museum of Science and Industry" i Manchester.