Kurt Gödel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kurt Gödel
1925 kurt gödel.png
Født28. april 1906
Brno
Død14. januar 1978 (71 år)
Princeton
GravlagtPrinceton Cemetery
Utdannet ved Universitetet i Wien
Doktorgradsveileder Hans Hahn
Yrke Matematiker, filosof, universitetslærer, informatiker
NasjonalitetUSA, Østerrike, Østerrike-Ungarn, First Czechoslovak Republic
Språktysk
Livssynkristendom
Medlem avRoyal Society, American Academy of Arts and Sciences, Det franske vitenskapsakademiet
Utmerkelser
6 oppføringer
National Medal of Science, Josiah Willard Gibbs Lectureship, Albert Einstein Award, Honorary doctor of the Princeton University, Honorary doctor of the University of Vienna, Albert Einstein World Award of Science
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Kurt Gödel (født 28. april 1906 i Brünn i Mähren - Østerrike-Ungarn, død 14. januar 1978 i Princeton i USA) var en logiker, matematiker og filosof.

Han regnes som en av de mest innflytelsesrike logikerne gjennom tidene. Mest kjent er han for Gödels ufullstendighetsteoremer, som grovt og enkelt sagt sier at et lukket system ikke kan bevises ut fra seg selv.

Tysk? men ... - Kurt Gödels nasjonalitet er en komplisert affære. Han ble født i Østerrike-Ungarn og ble automatisk tsjekkoslovakisk statsborger som 12-åring da Østerrike-Ungarn falt fra hverandre. Ni år senere byttet han til østerriksk statsborgerskap. Da Hitler annekterte Østerrike, ble han dermed tysk. Og etter andre verdenskrig, som 42-åring, ble han amerikansk statsborger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kurt Gödel kom fra en velstående storborgerlig familie i Brünn. Byen hadde da han ble født et tyskspråklig befolkningsflertall. Av dens 109.000 innbyggere var 64% tyskspråklig og 36% tsjekkisktalende.<refA. L. Hickmann's Geographisch-statistischer Taschen-Atlas von Österreich-Ungarn. 3. Auflage. G. Freytag & Berndt, Wien/Leipzig 1909.</ref> Hans foreldre var Marianne (født Handschuh) og Rudolf August Gödel. Faren var tekstilhandler og hadde kommet sil stor velstand. Moren var protestant, faren var katolikk. Familiens barn ble oppforstert protestantisk. nder der Familie wurden evangelisch erzogen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Kurt Gödel var dosent i Wien fra 1933 til 1938, og fra 1938 tilknyttet Institute for Advanced Study ved Princeton University i New Jersey i USA. Fra 1953 var han professor der.

Hans verk Über formal unentscheidbare Sätze der «Principia Mathematica» und verwandter Systeme (1931) åpnet for nye perspektiver i samband med logisk tenkning, siden han påviste at den deduktive metode har visse absolutte begrensninger som en ikke kan komme seg rundt. Gödel viste at det finnes sentenser som ikke kan avgjøres innenfor hvert tilstrekkelig rikt logisk system. Det vil si at hvert slikt system vil inneholde utsagn som ikke kan bevises, selv om de er sanne. Spesielt er det fundamentale spørsmål om matematikken er fri for motsetinger prinsipielt umulig å avgjøre med matematiske metoder. Gödel oppnådde disse resultater - kjent som Gödels ufullstendghetsteorem – ved å benytte en ytterst subtil matematisk metodikk. Resultatet er av generell erkjenningsteoretisk interesse og kan således regnes som en av de store milepæler i filosofiens historie. Det representerer der et av de få presise og vidtrekkende resultater en i det hele tatt har om den menneskelige tenkning og dens begrensninger.

Gödel gav andre banebrytende bidrag til matematisk logikk, særlig innen mengdelære, i samband med den såkalte kontinuumshypotesen. Hans resultater på dette området er å finne i et annet kjent verk, The Consistency of the Continuum Hypothesis (1940).

Kurt Gödel døde av underernæring i 1978 etter hans kone Adele hadde vært innlagt på sykehus i seks måneder: hennes mat var den eneste han spiste i frykt for å bli forgiftet av andre. Han unngikk til og med mat han hadde laget selv, og engstet seg for kjøleskap og radiatorer. Det er av allmenn oppfatning at han hadde visse paranoide trekk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Avisartikler