Wikipedia:Torget/Arkiv/2010/oktober
Oslo lufthavn, Gardermoen[rediger kilde]
Artikkelen om Oslo Lufthavn, Gardermoen har endel mangler, blant annet lite med referanser, dersom det er noen transportinteresserte som kan ta et tak på den så hadde det vært flott! Jeg har såvidt begynt med å legge til en seksjon om transport til og fra flyplassen, men det er mer som gjenstår til eventuelt interesserte. mvh - Ulf Larsen 1. okt 2010 kl. 21:31 (CEST)
Innholdsoversikt i artikler[rediger kilde]
Hvordan får jeg lagt til innholdoversikt i artikler med flere avsnitt (overskrifter)? Hilsen Hebue 2. okt 2010 kl. 12:33 (CEST)
- Det blir laget automatisk når artikkelen får fire avsnitt. Vil du tvinge frem en innholdsoversikt før den tid kan du skrive «__TOC__», som i dette eksempelet: [1]. Hilsen --Kjetil_r 2. okt 2010 kl. 13:00 (CEST)
- Det er avhengig av innstillinger, dog. For å være nøyaktig: Innstillinger > Utseende > Avanserte alternativ > Vis innholdsfortegnelse (for sider med mer enn tre overskrifter). Men det er vel slått på som default? — the Sidhekin (d) 2. okt 2010 kl. 13:11 (CEST)
- Dersom artikkelen har flere overskrifter, men korte avsnitt, kan en også fjerne innholdsfortegnelsen med «__NOTOC__». Sett gjerne denne koden øverst på kodesiden så ser en hvorfor/hvorfor ikke det er innholdsfortegnelse. KjellG 2. okt 2010 kl. 13:15 (CEST)
- En kan også begrense antall overskriftsnivåer som tas med i innholdsfortegnelsen ved å bruke «<div class="toclimit-2">__TOC__</div>», se f.eks Prinsens gate (Oslo). Hilsen GAD 2. okt 2010 kl. 14:45 (CEST)
Takk til alle, dette var oppklarende :-) Mvh Hebue 2. okt 2010 kl. 16:42 (CEST)
- Du kan også tvinge innholdsfortegnelsen til å legge seg ut til høyre sånn at det ikke blir et stort tomrom rett etter første avsnitt. Det gjør du ved å bruke «{{TOC right}}». Se for eksempel denne listen. 159.171.48.57 2. okt 2010 kl. 20:20 (CEST)
Pekersider[rediger kilde]
På Kategori:Pekere er det henvist til Kategoridiskusjon:Pekere for instruks for standardformatering. Men mye av det som står på den diskusjonssiden er ganske så forskjellig fra Wikipedia:Stilmanual/Pekersider. Bør dette tas tak i – som en opprydding av instruks og/eller pekersider? Iceblock (d) 2. okt 2010 kl. 22:25 (CEST)
- Det er stilmanualen som er gjeldende instruks, mens kategoridiskusjonen det er henvist til bare er et (fem år gammelt) forslag. Jeg har endret lenken under Kategori:Pekere slik at den nå går til stilmanualen i stedet. Geanixx 3. okt 2010 kl. 10:10 (CEST)
Tilbakemelding til dere :-)[rediger kilde]
Kan dere opprette en side der det går ann å gi positive tilbakemeldinger til dem som legger inn informasjon hos dere?
- Du kan jo bruke denne siden som er til for informajonsutveksling mellom brukerne. Og ja takk, vi tar gjerne imot positive tilbakemeldinger, forslag og konstruktiv kritikk. Paalso 3. okt 2010 kl. 10:08 (CEST)
Tette relasjoner (pun intended)[rediger kilde]
Vi har nå to artikler, Tettegras og Tettegrasslekta, som tilsynelatende er logisk oppsatt, med famile og art hver for seg, og ikke mer enn rimelig overlapping. Fint! Og nå har vi fått på interwikilenking til nynorsk. Også helt logisk. Bare det at innholdet i [[nn:Tettegras]] matcher [[no:Tettegrasslekta]] langt bedre enn [[no:Tettegras]]. Vil en botaniker se på artiklene og plassere stoffet der det best hører hjemme? - - 178.232.43.123 3. okt 2010 kl. 22:03 (CEST)
- Er ingen botaniker, men dette med interwiki krøll kommer kanskje av at innholdet i 'tettegras' ble flyttet til 'tettegrasslekta', deretter ble den nåværende stubben 'tettegras' opprettet. Halvard 4. okt 2010 kl. 00:49 (CEST)
- Har sett på det, interwikilenkene er riktig. Vår artikkel er en stubb, mens den på nynorsk er mye fyldigere. Så det er bare å skrive i vei for våre tre arter i tettegrasslekta: tettegras (Pinguicula vulgaris) (den vanligste arten i Norge), fjelltettegras (Pinguicula alpina) og dvergtettegras (Pinguicula villosa). Halvard 4. okt 2010 kl. 01:02 (CEST)
- (red.kollisjon)Er heller ingen botaniker, men har gjort et forsøk på opprydning i iw-lenkene fra Tettegras, slik at det kun pekes til andre språks artikler om Pinguicula vulgaris, mens iw-lenker til Pinguicula er fra artikkelen Tettegrasslekta. --Wikijens 4. okt 2010 kl. 01:06 (CEST)
- Jeg vet ikke om du Bruker:Halvard gikk god for iw-lenkene før eller etter min endring. Hvis det var riktigere før er det bare å stille tilbake. Mvh. --Wikijens 4. okt 2010 kl. 01:10 (CEST)
- Hei, Wikijens, det var riktig da vi 'red.kolliderte'. (mellom de norske språkene) Bra jobbet. (Nynorsk har ingen artikkel om slekta) Halvard 4. okt 2010 kl. 01:22 (CEST)
- Jeg vet ikke om du Bruker:Halvard gikk god for iw-lenkene før eller etter min endring. Hvis det var riktigere før er det bare å stille tilbake. Mvh. --Wikijens 4. okt 2010 kl. 01:10 (CEST)
- (red.kollisjon)Er heller ingen botaniker, men har gjort et forsøk på opprydning i iw-lenkene fra Tettegras, slik at det kun pekes til andre språks artikler om Pinguicula vulgaris, mens iw-lenker til Pinguicula er fra artikkelen Tettegrasslekta. --Wikijens 4. okt 2010 kl. 01:06 (CEST)
FSCONS, 5-7 november i Göteborg[rediger kilde]
FSCONS är en konferens om fri programvara och fri kultur som arrangeras den 5-7 november i Göteborg. Nu är hög tid att anmäla sig. --LA2 4. okt 2010 kl. 17:26 (CEST)
Malhjelp[rediger kilde]
Organisasjonsnivået «Prestegjeld» brukes ikke lenger i Den norske kirke. Dette kommer ikke fram på no.wp på en god måte, da for eksempel nesten alle artiklene våre som omhandler prostier deler inn disse i prestegjeld. Jeg har starten en ryddesjau, og kom over noen maler som jeg ikke får til å fikse på. Kan noen malfolk fjerne prestegjeldskolonnen i Mal:Søndre Aker prosti, Mal:Asker prosti, Mal:Bærum prosti, Mal:Nordre Aker prosti, Mal:Døveprostiet, Mal:Feltprestkorpset, Mal:Oslo Domprosti, Mal:Vestre Aker prosti, Mal:Østre Aker prosti? Mvh 3s 4. okt 2010 kl. 12:15 (CEST)
- Sikker på at dette ikke er historisk informasjon som kan være verdt å ta vare på, også i disse malene? (Bare dobbeltsjekker før jeg tilbyr malgjerning.) — the Sidhekin (d) 4. okt 2010 kl. 19:04 (CEST)
- Prestegjeld-konseptet er vel ikke helt utgått, for et prestegjeldnummer inngår fortsatt i nummeret som brukes for å nummerere alle kirkesogn i landet. Men som et organisasjonsnivå i den daglige driften er det kanskje borte. Ters 4. okt 2010 kl. 20:37 (CEST)
- Ikke fjern rått! Dette er historisk informasjon som ikke bør forsvinne. Enig med Sidhekin, marker at det er gamle betegnelser, men ikke kasser dem helt! Mvh 77.18.4.105 4. okt 2010 kl. 21:56 (CEST)
- I navigasjonsmaler som dette er det bare å fjerne det helt. Prestegjeld er ikke et nivå i Dnks administrasjon (se for eksempel søkealternativene man kan hake av for i venstre marg på kirken.no[2], og bør heller ikke fremstilles som det på Wikipedia. I artikkelen Prestegjeld bør historikken rundt begrepet komme fram, men prestegjeldsgrenser har blitt flyttet på mange ganger, og i en artiklene om prostier er det oftest bare forvirrende å oppgi de gamle prestegjeldene. Dels fordi dette sementerer tanker om at dette nviået fortsatt eksisterer, dels fordi man må opplyse om mange ulike prestegjeld i ulike tidsperioder. Skal man gjøre dette, må man skrive det godt og tydelig i et eget historikkavsnitt. For å oppsummere: I slike navigasjonsmaler er ikke slike betegnelser noe å spare på. 3s 4. okt 2010 kl. 22:14 (CEST)
- Takk; det høres overbevisende og gjennomtenkt ut. Jeg går i gang. :) — the Sidhekin (d) 4. okt 2010 kl. 22:21 (CEST)
- Da tror jeg det er gjort. Sjekk at det ble som du ønsket – det har hendt jeg har misforstått. ;-) — the Sidhekin (d) 4. okt 2010 kl. 22:41 (CEST)
- Takk; det høres overbevisende og gjennomtenkt ut. Jeg går i gang. :) — the Sidhekin (d) 4. okt 2010 kl. 22:21 (CEST)
- I navigasjonsmaler som dette er det bare å fjerne det helt. Prestegjeld er ikke et nivå i Dnks administrasjon (se for eksempel søkealternativene man kan hake av for i venstre marg på kirken.no[2], og bør heller ikke fremstilles som det på Wikipedia. I artikkelen Prestegjeld bør historikken rundt begrepet komme fram, men prestegjeldsgrenser har blitt flyttet på mange ganger, og i en artiklene om prostier er det oftest bare forvirrende å oppgi de gamle prestegjeldene. Dels fordi dette sementerer tanker om at dette nviået fortsatt eksisterer, dels fordi man må opplyse om mange ulike prestegjeld i ulike tidsperioder. Skal man gjøre dette, må man skrive det godt og tydelig i et eget historikkavsnitt. For å oppsummere: I slike navigasjonsmaler er ikke slike betegnelser noe å spare på. 3s 4. okt 2010 kl. 22:14 (CEST)
- Ikke fjern rått! Dette er historisk informasjon som ikke bør forsvinne. Enig med Sidhekin, marker at det er gamle betegnelser, men ikke kasser dem helt! Mvh 77.18.4.105 4. okt 2010 kl. 21:56 (CEST)
- Prestegjeld-konseptet er vel ikke helt utgått, for et prestegjeldnummer inngår fortsatt i nummeret som brukes for å nummerere alle kirkesogn i landet. Men som et organisasjonsnivå i den daglige driften er det kanskje borte. Ters 4. okt 2010 kl. 20:37 (CEST)
- Jeg har null peiling på subjektet, men deler bekymringen om at man hiver ut historisk relevant informasjon. På et generelt grunnlag bør våre artikler inneholde historisk (kildebelagt) informasjon. Enig i at det nok ikke hører hjemme i malen om det ikke kan legges inn som en tidsaksegrafe el.l. F.ek.s har vi en artikkel om en forening og fomann nevnes, er det nok riktig at nåværende formann vises i infoboks, mens alle historiske listes opp i artikkelen eller i en egen liste? nsaa (disk) 4. okt 2010 kl. 22:46 (CEST)
- Saken her er at verken prestegjeld, prostier, bispedømmer eller andre slike organisatoriske enheter er faste størelser. De blir opprettet, lagt ned, slått sammen, delt opp og så videre etter som hvordan folk bor. Det er administrative enheter med det som følger med dette, på samme måte som kommuner, fylker, skolegrenser og lignende er dette. I kommuneartiklene våre skriver vi som oftest ikke at den og den kommunen består av den og den gamle kommunen. Vi skriver hva de nå består av. (Se f.eks Radøy og Lindås som begge var oppdelt i flere kommuner før kommunesammenslåingen på sekstitallet) Når vi har minimale artikler om prostiene våre, er det ikke naturlig å fylle dem med all mulig historikk om prestegjeldsgrenser slik de var en mer eller mindre tilfeldig periode før prestegjeldene ble avsaffet. I prostiet jeg jobber vil man kunne skrive at Meland sogn (sognet jeg jobber) er det tidligere Meland prestegjeld, men man kan med like stor rett skrive at Meland sogn er det tidligere Alversund prestegjeld, siden det ble utskilt fra dette en gang på åttitallet. Eller skal vi si at det er det tidligere Hamre prestegjeld, som det var sammen med stort sett hele Nordhordland i aldri så mange år (hundrevis tror jeg) fra reformasjonen eller deromkring og framover. Eller skal vi si at det er en del av Herdla (i Askøy kommune), slik deler av Meland var fram til sekstitallet Det krever store artikler for å få fram slike sammenhenger, i den grad det er interessant i det heletatt. Artiklene våre om prostier er skandaløst dårlige slik det er nå, med disse prestegjeldene som henger igjen og påstander om ansettelsesforhold i prostiene som ikke henger på greip. (Såvidt jeg vet er det ingen, eller tilnærmet ingen, i Dnk som er ansatt av et prosti. Prestene er ansatt av bispedømmet, evt av et sogne- eller fellesråd. Andre er ansatt av sogne- eller fellesråd. Prostesekretærer blir i de tilfellene jeg kjenner til enten ansatt av bispedømmet eller av fellesråd som får tilskudd fra bispedømmet til lønnskostnader.) Det viktige i denne sammenhengen er derfor å rydde opp i det som står i artiklene, slik at det som står der er korrekt og ikke kan misforstås. Om man vil skrive noe om historikken til prostiet, mtp ting som prestegjeld osv så gjør gjerne det, men dette krever en god del plass for å få oversiktlig. I de korte artiklene vi har nå bør ikke slik informasjon være med fordi, for å sitere meg selv; «dette sementerer tanker om at dette nviået fortsatt eksisterer, dels fordi man må opplyse om mange ulike prestegjeld i ulike tidsperioder». Det er heller ikke slik at det som ligger inne i artiklene nå alltid er riktig i forhold til de siste grensene mellom prestegjeldene. Ser man for eksempel på det som stod om Nordhordland prosti før jeg endret det, står det at Lindås prestegjeld inkluderte sognene Lindås, Myking, Hundvin, Austrheim og Fedje.[3]. Slik det var på slutten, og hadde da vært i en god del år, var Austrheim og Fedje eget prestegjeld. Et annet prosti jeg har jobbet i er Ytre Stavanger prosti. Der står det nå at Tasta prestegjeld består av Tasta og Vardeneset sogn. Dette gjorde det en gang, men aldri som en del av dette prostiet, for da prostiet bl opprettet ble prestegjeldet avskaffet.[4] Jeg vet ikke hvor mange slike eksempler det finnes i disse artiklene, men det jeg har sett gjør at jeg ikke tror den historikken som ligger i artiklene er noe å ta vare på. Den virker å være preget av tilfeldigheter. Om noen vil skrive om historikken til dette må de uansett finne skikkelige kilder til det de skriver.
- Jeg vil prøve å oppsummere litt: Ja, historikk er fint, men i små artikler er det viktigere å være korrekt og presis. Den korrekte historikken i disse tilfellene er komplisert og vil virke forvirrende inn i slike små artikler, og det stoffet som står i artiklene nå er ikke noe man kan stole på, så det bør ikke spares på. I navigasjonsmaler er det uansett ikke riktig å ha slikt.
- Helt til slutt en oppfordring: Ikke la en sterkt påkrevd opprydding koke vekk i en «kanskje kan vi miste noe viktig, vi vet ikke, men best å være på den sikre siden»-suppe. Mvh 3s 5. okt 2010 kl. 00:00 (CEST)
- Som sagt så har jeg ikke anelse om den konkrete problemstillingen, men jeg er ikke enig i at man ikke bør skrive om historiske ting i korte artikler. Det som er viktig er at man er presis og angir hva som er de faktiske forhold (verifiserbart). Som du sier krever det garantert mye tekst og da blri artiklene fort mye større om noen har kilde og lyst til å skrive om dette. Det kan være noen som leser en 50 år gammel bok som omtaler noe av dette og lurer fælt på hva den størrelsen egentlig er. Derfor er det viktig at vi skriver inn historiske enheter, grenser, enheter o.a. på de relevante steder. Se på bydelsammenslåingen i Oslo og slike eksempler som dette Bydel Uranienborg-Majorstuen (1988–2003) og nåværende artikkel Bydel Frogner med infoboks som sier «Forgjenger Uranienborg-Majorstuen Bygdøy-Frogner». nsaa (disk) 5. okt 2010 kl. 01:09 (CEST)
- Prestegjeld er dokumenterbar lokalhistorie og hører hjemme i et leksikon som dette. Hvis det tidligere har eksistert prestegjeld som er borte så hører også disse med i lokalhistorien til området, sammen med informasjon om perioden da de eksisterte. Vi kan ikke fjerne omtale av historie fordi de aktuelle organiseringene opphører, satt på spissen ville vi da ende i en argumentasjonsrekke hvor vi fjerner omtale av tidligere nasjonsorganiseringer slik som Danmark-Norge for unionen «eksisterer ikke». — Jeblad 5. okt 2010 kl. 01:53 (CEST)
- Dokumenterbar lokalhistorikk som hører hjemme i et leksikon som dette, ja. Det som står nå verdt å ta vare på: Nei. Det er fullt av feil, ikke kildebelagt og viser ikke historikken, men et «historisk tablå» der man har frøset et øyeblikk og fremstiller det som historien med stor H. Om noen vil skrive om historikken rundt grenser o.l. i et prosti må de endelig gjøre det, men i egne historikkavsnitt, eller helst artikler, og med skikkelige kilder som sier noe om hele historikken. I hele den lange, anbefalte artikkelen om Norge blir dansketiden omtalt i fire og en halv linje. Prostiartiklene vi her snakker om er stubber, der det 1) ikke er naturlig å omtale denne type historikk i så stort omfang man må opp i for å klare en god fremstilling 2) må gjøre et stort gravearbeid for å finne kilder for historikken 3) heller bør prioritere å bruke tid på å rydde opp i feilene i artiklene slik de er nå. 3s 5. okt 2010 kl. 07:47 (CEST)
- Det er en argumentasjon som kan brukes om alt vi har av historie; nei vi kan ikke skrive om det for det krever for mye arbeid. Hvis vi ikke skal omtale noe så må det være fordi det faller utenfor leksikonets rammer. Vi kan for eksempel definere historie ut av leksikonet om det gjelder geografisk betinget administrasjon under et gitt nivå. Dette er det som er gjort når gårder ikke skal omtales. Jeg mener slike føringer er uheldig, men det er nok flere som er uenige med meg. — Jeblad 5. okt 2010 kl. 10:14 (CEST)
- Men jeg sier jo ikke at vi ike skal skrive om det. Jeg sier tvert imot at vi gjerne kan skrive om det. Jeg sier 1) det som ligger i artiklene nå er ikke noe å ta vare på fordi det er fullt av feil og ufullstendig. 2) Det vi må prioritere er at artiklene faktisk gir riktig informasjon. 3s 5. okt 2010 kl. 10:40 (CEST)
- Jeg tror ingen er uenige om at ting som er fulle av feil skal ut. Problemet ligger nok i det med fullstendig. Er det riktig ufullstendig informasjon synes jeg på generelt grunnlag at vi skal være forsiktig med å hive det ut, men at man heller sier det i selve artikkelen at det ikke er fullstendig (på ett eller annet vis). Jeg har sett mange ganger at man oppdaterer infobokser (for firmaer f.eks.) der man endrer parametre til dagens gjeldende opplysning uten å ta vare på den historiske verdien/opplysningen (f.eks. omsetning for firmaer). Det er uheldig, selv om det foreligger i historikken. Er informasjonen referanseløs og åpenbar feilaktig så bør det være lite problematisk å hive det ut (det er tilfellet i den aktuelle saken om jeg forstår det riktig). nsaa (disk) 5. okt 2010 kl. 22:04 (CEST)
- Men jeg sier jo ikke at vi ike skal skrive om det. Jeg sier tvert imot at vi gjerne kan skrive om det. Jeg sier 1) det som ligger i artiklene nå er ikke noe å ta vare på fordi det er fullt av feil og ufullstendig. 2) Det vi må prioritere er at artiklene faktisk gir riktig informasjon. 3s 5. okt 2010 kl. 10:40 (CEST)
- Det er en argumentasjon som kan brukes om alt vi har av historie; nei vi kan ikke skrive om det for det krever for mye arbeid. Hvis vi ikke skal omtale noe så må det være fordi det faller utenfor leksikonets rammer. Vi kan for eksempel definere historie ut av leksikonet om det gjelder geografisk betinget administrasjon under et gitt nivå. Dette er det som er gjort når gårder ikke skal omtales. Jeg mener slike føringer er uheldig, men det er nok flere som er uenige med meg. — Jeblad 5. okt 2010 kl. 10:14 (CEST)
- Dokumenterbar lokalhistorikk som hører hjemme i et leksikon som dette, ja. Det som står nå verdt å ta vare på: Nei. Det er fullt av feil, ikke kildebelagt og viser ikke historikken, men et «historisk tablå» der man har frøset et øyeblikk og fremstiller det som historien med stor H. Om noen vil skrive om historikken rundt grenser o.l. i et prosti må de endelig gjøre det, men i egne historikkavsnitt, eller helst artikler, og med skikkelige kilder som sier noe om hele historikken. I hele den lange, anbefalte artikkelen om Norge blir dansketiden omtalt i fire og en halv linje. Prostiartiklene vi her snakker om er stubber, der det 1) ikke er naturlig å omtale denne type historikk i så stort omfang man må opp i for å klare en god fremstilling 2) må gjøre et stort gravearbeid for å finne kilder for historikken 3) heller bør prioritere å bruke tid på å rydde opp i feilene i artiklene slik de er nå. 3s 5. okt 2010 kl. 07:47 (CEST)
- Prestegjeld er dokumenterbar lokalhistorie og hører hjemme i et leksikon som dette. Hvis det tidligere har eksistert prestegjeld som er borte så hører også disse med i lokalhistorien til området, sammen med informasjon om perioden da de eksisterte. Vi kan ikke fjerne omtale av historie fordi de aktuelle organiseringene opphører, satt på spissen ville vi da ende i en argumentasjonsrekke hvor vi fjerner omtale av tidligere nasjonsorganiseringer slik som Danmark-Norge for unionen «eksisterer ikke». — Jeblad 5. okt 2010 kl. 01:53 (CEST)
- Som sagt så har jeg ikke anelse om den konkrete problemstillingen, men jeg er ikke enig i at man ikke bør skrive om historiske ting i korte artikler. Det som er viktig er at man er presis og angir hva som er de faktiske forhold (verifiserbart). Som du sier krever det garantert mye tekst og da blri artiklene fort mye større om noen har kilde og lyst til å skrive om dette. Det kan være noen som leser en 50 år gammel bok som omtaler noe av dette og lurer fælt på hva den størrelsen egentlig er. Derfor er det viktig at vi skriver inn historiske enheter, grenser, enheter o.a. på de relevante steder. Se på bydelsammenslåingen i Oslo og slike eksempler som dette Bydel Uranienborg-Majorstuen (1988–2003) og nåværende artikkel Bydel Frogner med infoboks som sier «Forgjenger Uranienborg-Majorstuen Bygdøy-Frogner». nsaa (disk) 5. okt 2010 kl. 01:09 (CEST)
- Jeg har null peiling på subjektet, men deler bekymringen om at man hiver ut historisk relevant informasjon. På et generelt grunnlag bør våre artikler inneholde historisk (kildebelagt) informasjon. Enig i at det nok ikke hører hjemme i malen om det ikke kan legges inn som en tidsaksegrafe el.l. F.ek.s har vi en artikkel om en forening og fomann nevnes, er det nok riktig at nåværende formann vises i infoboks, mens alle historiske listes opp i artikkelen eller i en egen liste? nsaa (disk) 4. okt 2010 kl. 22:46 (CEST)
trærs tetthet[rediger kilde]
Jeg har forsøk å finne informasjon om de forkjelige trærs tetthet, de vil si fra den mest porøs til det mest tett. Jeg har sett for lenge siden en tabell over mange forksjelige trærs tetthet, men jeg husker ikke hvor, derfor vil jeg spørre om noen vet hvor kan jeg finne det. (ikke forveksle tetthet med hardførhet)– Dette usignerte innlegget ble skrevet av Joaqnrod (diskusjon · bidrag) 5. okt 2010 kl. 18:07:10 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
- Jeg tror ikke vi har noe her. Kanskje burde vi? I mellomtiden kan man alltids spørre Google – merk også at tabeller som oppgir hardhet gjerne også oppgir tetthet, så som Biofa Norge - hvor hardt er treet? — the Sidhekin (d) 5. okt 2010 kl. 19:14 (CEST)
Ghowrmach-basen?[rediger kilde]
Hva bør artikkelen om militærbasen i Ghowrmach, hete?
- Ghowrmach-basen (kommentar: min favoritt)
- Militærbasen i Ghowrmach (kommentar: akseptabel, IMO)
- FOB Ghowrmach (kommentar: Giddalaus engelsk-oversettelse, neste stasjon?)
--Heimværing 5. okt 2010 kl. 22:58 (CEST)
Wikipedia vs. rekordboka[rediger kilde]
Ikke så rent få lister har funnet veien inn i Wikipedia med referanse til størst-lengst-høyest-eldst etc. De fleste av dem har en selvsagt interesse, og for mange lesere har nesten enhver slik liste interesse. De som likevel ikke har glede av lister over lengste tuneller, eldste kirker og høyeste hus kan slutte å lese her, de andre kan følge med videre.
Slike lister bør absolutt inneholde en definisjon, en «bruksanvisning» om du vil, altså hva som faller innenfor eller utenfor listen, ellers blir det lett anarki. Egentlig er dette et omfattende tema; en generell opprydding i slike listers forutsetninger kunne godt være tema for en hel ukeskonkurranse/dugnad. Men her begrenser jeg meg til en helt spesifikk liste, og jeg ber dem som ennå har interesse for temaet å ta en titt på siden Diskusjon:Liste over de høyeste bygningene i Norge, da jeg mener den er et godt eksempel på behov for definisjoner. - - TorSch 8. okt 2010 kl. 13:42 (CEST)
- Jeg har i en mengde artikler plukket vekk størst, lengst, eldst etc. fordi dette aldri er konstante størrelser og ny forskning og utvikling alltid vil endre dette. Det vil være vedlikeholdsbehov som jeg ikke tror vi har mulighet til å skjøtte på en god måte og i noen tilfeller vil det være noen som mener dette, mens andre er av en annen mening. Jeg syns derfor at vi ikke skal bruke disse adjektivene ukritisk. I noen tilfeller der jeg har funnet flere enn en kilde for en slik påstand har jeg skrevet ansees for å være ..... som åpner for at det finnes andre meninger. Dette er også påstander som krever en referanse. Min konklusjon er at vi bør være veldig kritiske til å lage slike lister og hver påstand må ihvertfall referansebelegges og da helst med flere kilder som ikke spriker. --Nina 8. okt 2010 kl. 14:47 (CEST)
Interaktivt kart direkte i artikler[rediger kilde]
Jeg har lagt inn en eksperimentell tilleggsfunksjon som gir registrerte brukere mulighet til å åpne et kart direkte fra de artiklene som har koordinater øverst i høyre hjørne. Tillegsfunksjonen er nærmere beskrevet på en egen hjelpeside. Den er hentet fra tysk Wikipedia, og hjelpesiden er også basert på den tyske utgaven.
Kartene er hentet fra et prosjekt som i likhet med oss er et dugnadsprosjekt som produserer fritt innhold. Kartet har mulighet til å vise artikler som ligger i nærheten, også artikler som ikke har fått koordinater hos oss. Det er over 50 000 artikler som er i den kategorien at de vises på disse kartene, men ikke har fått koordinater hos oss ennå. Kartene er fullt interaktive.
Dette er foreløpig kun tilgjengelig for registrerte brukere, men når det om noen måneder blir gjort tilgjengelig for alle på tysk Wikipedia, bør vi gjøre det samme. Inntil det tidspunktet får dette fungere eksperimentelt som en tilleggsfunksjon. Tilleggsfunksjonen finnes under innstillinger->tilleggsfunksjoner som den andre under avsnittet kart og heter OpenStreetMap. Haros 6. okt 2010 kl. 19:50 (CEST)
- Jeg elsker tilleggsfunksjonen, den er fantastisk. OpenStreetMap-integrasjon i Wikipedia (og Wikipedia-integrasjon i OpenStreetMap) er et godt eksempel på frie prosjekter som jobber sammen. Jeg har i det siste lagt inn koordinater og fiksa koordinatmetadata for mange artikler, blant annet alle verdens land, slik at de skal synes med lenke på OpenStreetMap, alt takket være at du la inn tilleggsfunksjonen. Håper andre vil følge på og legge inn koordinater for ting de veit hvor er, nært og fjernt. (Verktøyet Geolocator er fantastisk til det – der kan man finne ting på Google Maps, OpenStreetMap eller lignende og få koordinatene ferdige med mal. Man kan også bruke Gule siders flyfoto, da høyreklikker man på et sted, velger GPS-koordinater, kopierer disse til boksen i GeoLocator og limer inn resultatet i artikkelen.) Jon Harald Søby 9. okt 2010 kl. 20:21 (CEST)
- Hvordan setter man både «type» og «scale», er dette riktig? Mvh. --Kjetil_r 9. okt 2010 kl. 20:38 (CEST)
- Det er riktig ja, man putter _ mellom. Husk også
region. Jon Harald Søby 9. okt 2010 kl. 20:50 (CEST)
- Det er riktig ja, man putter _ mellom. Husk også
- Hvordan påvirker «region» kartet? Mvh. --Kjetil_r 9. okt 2010 kl. 21:22 (CEST)
- Det har ingen effekt på OSM-kartet, men er nyttig metadata som kan brukes av andre tjenester. I følge en:Template:Coord (som er veldig nyttig for å finne ut hvilke parametere man kan bruke) brukes det til å angi hvilke ikke-globale karttjenester det lenkes til fra Geohack. Sammenlign Longyearbyen med region og Longyearbyen uten region (akkurat der har ikke de norgesspesifikke karttjenestene kart, men du skjønner prinsippet; andre steder i Norge fungerer det greit likevel, men det er kjekt å ha med uansett. Jon Harald Søby 9. okt 2010 kl. 21:36 (CEST)
- Hvordan påvirker «region» kartet? Mvh. --Kjetil_r 9. okt 2010 kl. 21:22 (CEST)
- Nå klarer faktisk GeoHack i svært mange tilfeller å regne ut region, se fx Nøklevann, men det er allikevel fornuftig å legge inn region. I Norge er forøvrig gule sider riktig kun i sør. (URL-en dit er feil for tiden, så de som vil teste det må enten vente til ca tirsdag eller rette den selv). Haros 9. okt 2010 kl. 21:49 (CEST)
- Region er en skalafaktor for kartene. Hvis denne ikke settes så brukes en standardverdi. 87.248.1.168 9. okt 2010 kl. 22:00 (CEST)
- Type brukes slik, region brukes til å velge ut hvilke lokale karttjenester som skal tilbys. Haros 9. okt 2010 kl. 22:27 (CEST)
- Min feil, du har helt rett. 87.248.1.168 9. okt 2010 kl. 22:37 (CEST)
- Type brukes slik, region brukes til å velge ut hvilke lokale karttjenester som skal tilbys. Haros 9. okt 2010 kl. 22:27 (CEST)
- Region er en skalafaktor for kartene. Hvis denne ikke settes så brukes en standardverdi. 87.248.1.168 9. okt 2010 kl. 22:00 (CEST)
- Den er helt riktig satt inn. Haros 9. okt 2010 kl. 20:50 (CEST)
Ordbokoppføring vs kort artikkel[rediger kilde]
Dette er et tema dere sikkert diskuterer ofte, men der jeg som ny bruker er svært interessert i å høre hva som er konsensus nå. Takk ellers til mange for masse god hjelp de siste ukene. Sitter og pusler med å legge til noen vanlige poenger i de medisinske artiklene når det dukker opp ledige stunder gjennom ukene. Ofte støter jeg på røde lenker, et eksempel kan være artikkelen om C-reaktivt protein der plasmaprotein, akuttfaseprotein og mikroCRP mangler. Det føles riktig ut fra hvordan jeg ser folk bruker Wikipedia å legge til en kort oppføring om disse tre begrepene. Imidlertid ser jeg at ordbokoppføringer ikke er ønsket. Hvor går grensen mellom en ordbokoppføring og en kort tekst som kan aksepteres her? Er de gode tekstene om spesifisitet og sensitivitet eksempler på omfang som er greit? Maas kø 7. okt 2010 kl. 11:55 (CEST)
- Jeg kommer ikke på noen diskusjoner rundt dette i farta. Jeg forstår en ordboksdefinisjon som én setning som kort forklarer hva ordet betyr. Dersom artikkelens tema er relevant for oppføring, bør ikke en ordboksoppføring slettes, men merkes {{substubb}}. Artikkelens relevans kan f.eks. vise seg gjennom lenker til tilsvarende artikler på andre språk (iw-lenker) og flere rødlenker til artikkelen, i tillegg til retningslinjene i Wikipedia:Relevanskriterier og praksis fra tidligere slettediskusjoner. - mvh 4ing 7. okt 2010 kl. 12:11 (CEST)
- Jeg mener de to eksemplene dine er langt utenfor det som bør betraktes som ordboksdefinisjon. En kort artikkel er dessuten etter min mening ofte av større verdi enn en lang, selvsagt under forutsetning av at den korte faktisk forteller det som skal til. Forskjellen på en ordbok og et leksikon er at i ordboken finner du hva ordet betyr, mens i leksikonartikkelen finner du ut noe om temaet. Så hvis artikkelen forteller noe annet enn betydningen av ordet, etymologi etc. vil det raskt være en leksikonartikkel. Ikke lett å sette klare grenser, men jeg tror de fleste av oss ser det når vi støter på det. Men mitt hovedpoeng er at i den grad det først og fremst legges vekt på antall bokstaver i artikkelen, så bommes det. Haros 7. okt 2010 kl. 12:22 (CEST)
- Jeg vil fraråde å stubbmerke på dette, og den type merking som er nevnt overfor vil resultere i at dette blir slettet etter en uke da ingen vil ha tid og kunnskaper nok til å følge opp. Jeg er helt enig med Haros at slike små artikler er med på å heve nivået på artikkelen og det er alltid slike ord en stusser på når en leser faglitteratur og ikke kjenner temaet godt nok. Dette vil være begrep som går igjen i flere artikler og har derfor stor relevans. --Nina 7. okt 2010 kl. 12:33 (CEST)
- Det er ikke omfanget det går på, men typen innhold – er det semantikk eller pragmatikk? Om artikkelen handler om begrepet og hva som karakteriserer det – hvordan det er definert eller hva det beskriver, hva opphav det har, og hvor og når det brukes – er det en ordboksoppføring. Om artikkelen handler om fenomenet og hva som karakteriserer det, er det ikke en ordboksoppføring. (Disclaimer: I unntakssituasjoner – som i kategori:ord og uttrykk – er begrepet fenomenet.)
- Om man starter en artikkel med å fortelle at X «er navnet på», «er definert som» eller «beskriver», er man godt på vei inn i feil form.
- Om man sier X «er et mål for», er man ofte i grenseland. Se opasitet for et eksempel på en tynn artikkel som dog ikke er kun en ordboksoppføring: Fenomenet opasitet blir beskrevet gjennom artikkelen.
- Om man heller forteller at X «er», er man som regel på rett vei. Uten at det er noen garanti.
- Jeg er ikke fornøyd med tekstene om spesifisitet og sensitivitet. De er i form klart ordboksdefinisjoner: De forteller hvordan begrepene «er definert» og/eller «brukes til å beskrive». Det gir ingen informasjon om fenomenene: Hvordan dette måles, hvordan disse målene anvendes, eller hva som er typiske mål i typiske brukssituasjoner. Jeg ser heller ikke fra artiklene noen grunn til å behandle fenomenene hver for seg: De brukes i samme sammenheng og i liten grad uavhengig av hverandre. Legg dem heller inntil videre i en felles, mer generell artikkel, tilsvarende en:Diagnostic test, og omdiriger dit inntil den mer generelle artikkelen har vokst seg stor nok til at det gir god mening å splitte ut deler av den.
- Alt trenger ikke egne artikler. En omdirigering er ofte vel så nyttig. — the Sidhekin (d) 7. okt 2010 kl. 12:48 (CEST)
- Oppføringer i ordbøker vs leksikon er nokså vesensforskjellige, men på Wikipedia blir ofte alt av små artikler omtalt som «ordboksdefinisjoner». Grunnen er at en på dette viset kan definere en artikkel ut av leksikonet slik at den kan slettes. I virkeligheten er det svært få forekomster av ordboksdefinisjoner i Wikipedia,jeg er ikke sikker på om jeg noensinne har funnet og slettet noen slik. Derimot slettes det ofte definisjoner av en type som er vanlig i konversasjonsleksikon, og da under påskudd av at det er «ordboksdefinisjoner». — Jeblad 8. okt 2010 kl. 13:14 (CEST)
- Takk skal dere ha. Dette var svært nyttig, dette med Torget er en fin løsning for spørsmål. Jeg kan utvide sensivitet og spesifisitet ved leilighet. Fikk akkurat det jeg var ute etter her. En ting jeg forresten blir nysgjerrig på nå - hva er den overordnede intensjonen med at korte artikler ikke skal være her? Maas kø 8. okt 2010 kl. 16:27 (CEST)
- Jeg vil si at også korte artikler har sin plass. Problemet er om de er komplette eller ikke, men hvis emnet er greit dekket i en kort artikkel er det etter min mening fullt ut tilfredsstillende, og det vil være svært lite å vinne på å utvide den. Jeg vil også i mange sammenhenger foretrekke en artikkelsuite fremfor en lang samleartikkel. Det er avhengig av hvorvidt temaet for artikkelen er verd oppføring, ikke hvor lang beskrivelsen er, om temaet bør få en artikkel. Haros 8. okt 2010 kl. 16:47 (CEST)
- En kortversjon av forskjellen på ordbøker og leksikon er ihht en professor; ordbok = definerer og forklarer ord, leksikon = definerer og forklarer ting. Våre korte stubber, selv de som bare er på en setning, vil forklare ting og ytterst sjelden forklare ord. — Jeblad 9. okt 2010 kl. 23:02 (CEST)
- Jeg vil si at også korte artikler har sin plass. Problemet er om de er komplette eller ikke, men hvis emnet er greit dekket i en kort artikkel er det etter min mening fullt ut tilfredsstillende, og det vil være svært lite å vinne på å utvide den. Jeg vil også i mange sammenhenger foretrekke en artikkelsuite fremfor en lang samleartikkel. Det er avhengig av hvorvidt temaet for artikkelen er verd oppføring, ikke hvor lang beskrivelsen er, om temaet bør få en artikkel. Haros 8. okt 2010 kl. 16:47 (CEST)
WMNO propaganda[rediger kilde]
Hey. Ville bare legge ut en kjapp notis om at jeg filmet littegranne under WMNO sin deltagelse på Oslo Bokfestival. Tenkte det kanskje kunne være interessant for de som henger på Torget. Det var forøvrig IKKE planlagt å gi http://www.hurra.no/ noe snikreklame i filmingen, selv om det er ganske hyggelige folk og jeg ikke har noe imot at det skjedde. :) Foreløpig ligger videoen på youtube, jobber med å gjøre min 209MB versjon til en >100MB versjon så jeg får lastet den opp på noe Wikimedia-prosjekt uten større problemer. http://www.youtube.com/watch?v=3JtIw_ZZFiA Kommenter gjerne under videoen også. Redigeringen ble gjort av en god venn av meg, Stian Hübener -- Hans-Petter 9. okt 2010 kl. 17:27 (CEST)
- Nå fikk jeg laget en versjon under 100MB! :D -- Hans-Petter 9. okt 2010 kl. 20:32 (CEST)
- Meget bra, synes videoen ble svært så profesjonell, vi bør gjøre mer av dette. mvh - Ulf Larsen 9. okt 2010 kl. 23:14 (CEST)
Lars Korvald[rediger kilde]
En bruker har nettopp lagt inn et bilde i artikkelen om Lars Korvald, et bilde av ham i "offisiell passiar med Nicolae Ceauşescu". Bildet tilfører ikke artikkelen mer enn en sauseflekk på slipset, men jeg ser at også andre wikier har fått knyttet dette bildet til sine artikler om Korvald. Og så ser jeg at bildet er forsynt med lisensbetingelser/opphavsrett/kreditering. Vad göra?? --TorSch 6. okt 2010 kl. 17:26 (CEST)
Jeg ser at bildet (Fil:Lars Korvald & Nicolae Ceauşescu.jpg) nå er fjernet fra norsk wiki, og takk for det. Betyr det at vi bør la de andre wikiene rydde opp selv? Bildet i seg selv er vel ikke så provoserende, det er bare litt upassende å kople Korvald med Ceauşescu på denne måten. Det var samme bruker som samtidig la samme filen inn på disse fire versjonene.
Følgende andre wikier bruker denne filen:
- Bruk i de.wikipedia.org - de:Lars Korvald
- Bruk i en.wikipedia.org - en:Lars Korvald
- Bruk i nn.wikipedia.org - nn:Lars Korvald
TorSch 6. okt 2010 kl. 23:17 (CEST)
Jeg fjernet bildet, etter min mening passer det nokså dårlig. — Jeblad 6. okt 2010 kl. 23:42 (CEST)
- Jeg er litt skeptisk til denne problemstillingen, fordi jeg får inntrykk av at i de tilfellene der vi er uenige i hvordan noen presenteres, eller der det fremymtes litt kritikk som ikke setter pris på så må det fjernes. TorSch' kommentar om at bildet fremstiller dem i «offisiell passiar» er malplassert: Det sies ikke noe slikt i tilknytning til bildet. Som statsminister, er noe av det Lars gjorde, å reise på offisielle besøk. På samme måte som Jens gjør det. Hvis vi er glad i Jens, så vil vi gjerne ikke at han skal forbindes med regimer som ikke tar menneskerettigheter på alvor, eller «USAs imperialistiske prosjekt i Afghanistan». Samtidig er det ikke til å benekte at Jens har besøkt de norske styrkene i Afghanistan. Wikipedia er ikke det republikanske partiet, vi driver ikke med «guilt by association»: Vi er mer modne og mer reflekterte enn som så.
- I dette tilfellet, med tanke på at artikkelen ikke er den aller lengste vi har, tilførte ikke bildet særlig mye. Men, hvis artikkelen utvides, og hvis den får et avsnitt om utenrikspolitikken som ble ført av Lars' regjering, er dette absolutt et bilde som er relevant, selv om enkelte brukere helst ikke vil at en politiker de liker settes i forbindelse med politikere de ikke liker. V85 8. okt 2010 kl. 14:15 (CEST)
- Rent prinsippielt er jeg helt enig, bilder er OK. Men ikke bare var dette et dårlig bilde teknisk sett, det hadde klare lisensbetingelser om opphavsrett og kreditering som ikke var oppfylt. Noe relevant tilknytning til artikkelen hadde bildet heller ikke, annet enn at det var tatt under et offisielt statsbesøk - enten i Norge eller i Romania. Nytte- eller informasjonsverdien var nærmest fraværende. --TorSch 8. okt 2010 kl. 14:44 (CEST)
- Dette bildet hadde en lisens som tilsvarer CC-BY-SA, selv om den var formulert noe anderledes. Det er mange bilder som har en slik lisens, og det er mange bilder med en slik lisens som ikke er kreditert skikkelig. Der man finner slike bilder, kan man jo like godt endre informasjonen som er gitt, det er ikke et særlig godt argument for å slette et bilde av politiske grunner. 8. okt 2010 kl. 20:35 (CEST)
- Det er ikke verre enn at bildet er malplassert og mangler kontekst. Hvis vi hadde en artikkel om dette møtet mellom Lars Korvald og Nicolae Ceauşescu så kunne det passe, nå blir leseren sittende igjen med et spørsmål om hva som var bakgrunn og kontekst for bildet. Før bildet ble satt inn så burde det vært gjort en avveining om bildet faktisk understøttet artikkelen utover å være et tilfeldig bilde av Korvald. Kan vel også legge til at vi ikke uten videre kan bruke bilder hvis de ikke har en klar kobling til teksten, men dette er noe som neglisjerer hele tiden på Wikipedia. Bildet er forøvrig ikke slettet, det er fjernet fra artiklene. Det er satt inn igjen på engelsk Wikipedia av samme brukeren som la det inn, med henvisning til at det visstnok skal være et viktig gjenværende bilde fra Korvalds karriere. [5] Jeg er ikke helt enig i den formuleringen. — Jeblad 8. okt 2010 kl. 22:18 (CEST)
- Jeg er ikke uenig i at bildet ikke passer i artikkelen i sin nåværende form. Jeg er uenig i den argumentasjonen som brukes, nemlig at vi ikke kan godta bildet fordi det setter Lars i et dårlig lys. Påstanden din om at den eneste muligheten for å bruke dette bildet er hvis vi skriver om akkurat dette møtet, finner jeg ingen støtte for i noen av bokmåls'pedias retningslinjer for bildebruk: Hjelp:Bilder, Wikipedia:Retningslinjer for billedbruk og Wikipedia:OSS/bilder. Er det andre som jeg ikke vet om? Mitt synspunkt (som gjerne ikke er verd så mye i den store sammenhengen) er at bildet kan passe i flere andre sammenhenger, f.eks., men ikke begrenset til, disse: Forholdet mellom Norge og Romania (sett i et historisk lys), forholdet mellom Norge og øst-blokklandene, Romanias forhold til vesten under den kalde krigen, Regjeringen Korvalds utenrikspolitikk (spesielt, men ikke begrenset til, forholdet til østblokken).
- Hvorvidt bildet er en viktig dokumentasjon av Lars' karriere, som opplaster hevder, har jeg ikke anledning til å si, men jeg ser at det er ett av kun to bilder vi har av Lars på Commons, noe som gjerne vil gjøre at bildet havner på andre 'pediaversjoner, i mangel av andre. V85 9. okt 2010 kl. 00:43 (CEST)
- Bilder av personer forutsetter at de brukes på et slikt vis at det kan forsvares utfra konteksten hvor bildet brukes. Det har ikke noe med hvorvidt Korvald settes i et dårlig lys, det har med at bildet ikke hører hjemme i artikkelen. Bruk av personbilder utenfor kontekst kan forsvares utfra ytringsfrihet og da opinionsdanning, men vi skal ikke drive med slikt – vi skal formidle fakta. Merk at bare det å påberope seg opinionsdanning som årsak for å bruke et bilde antakelig er brudd på vårt prinsipp om nøytralt ståsted. Innenfor en ramme av faktaformidling må vi forholde oss til konteksten til artikkelen og da er bildet uaktuelt. Konteksten her er «biografi» og vi har ingen omtale av det aktuelle besøket. Jeg tviler vel egentlig på om besøket er så viktig at det fortjener omtale i en biografi om Korvald overhodet. — Jeblad 9. okt 2010 kl. 01:03 (CEST)
- Hvis vi skal fjerne fra biografier alle bilder som er tatt i en sammenheng som ikke er omtalt i artikkelen, har vi en stor jobb foran oss. Og artiklene våre vil miste mange bilder. — the Sidhekin (d) 9. okt 2010 kl. 10:49 (CEST)
- I dette tilfelle er det ihvertfall nå et OK bilde, og da seg jeg ikke helt problemet. Jeg ser derimot problemet om bildet står der. KEN 9. okt 2010 kl. 11:24 (CEST)
- Problemet dukker opp om vi forsøker å anvende argumentet på andre artikler. Jens Stoltenberg har f.eks flere bilder tatt i sammenhenger som ikke er omtalt i artikkelen. Skal disse nå fjernes? Eller var dette et argument som kun skal anvendes for artikkelen om Lars Korvald? — the Sidhekin (d) 9. okt 2010 kl. 11:30 (CEST)
- Jeg ser et problem når et bilde av en person sammen med en annen som bringer negative assosiasjoner brukes utenfor sammenheng. Det kan gi et negativt bilde om personen som artikkelen handler om. Brukes bildet i sammenheng med tekst i artikkelen er det en annen sak (mener jeg). Om Stoltenberg ble avbildet med en person som senere ble dømt for pedofili, mener jeg at det er uheldig at det bildet skal brukes i artikkelen om Stoltenberg, sålenge pedofilisaken ikke er relevant i artikkelen, og nevnt. Se for deg bildeteksten: «Her er Stoltenberg i hyggelig samvær med pedofilidømte Pedro Rasstappen» som ble dømt for sodomi med flere mindreårige barn og en sau. Jada, det er et overdrevent ekstremt tilfelle, men kun for å poengtere mitt syn. KEN 9. okt 2010 kl. 12:44 (CEST)
- «Det kan gi et negativt bilde om personen som artikkelen handler om,» indeed. Men da ser kanskje du også problemet med dette, fra innlegget jeg først svarte på: «Det har ikke noe med hvorvidt Korvald settes i et dårlig lys, det har med at bildet ikke hører hjemme i artikkelen.» — the Sidhekin (d) 9. okt 2010 kl. 12:50 (CEST)
- La oss for all del unngå å revidere historien med slike redaksjonelle grep som er tatt i bruk i dette tilfellet. En sånn praksis kan vi trygt overlate til andre regimer enn wikipedias. Korvald møtte Ceauşescu i 1978. Nicolae Ceauşescu ble også tildelt en St.Olav. Dette er fakta, og i ettertid tegner slike hendelser et tidsbilde og gir rom for ettertanke. Så la oss ta det med, enten det er i tekst eller bilder - eller begge deler. Vi skal ikke sminke virkeligheten, men referere den så fyldig, inkluderende, nøytralt og korrekt som mulig. 91 9. okt 2010 kl. 13:09 (CEST)
- Nå her jeg ikke sett bildet eller vet i hvilken sammenheng bildet ble brukt. Men hvis det var for å illustrere at Korvald ga Ceauşescu en St. Olav, så er saken om en slik utdeling er relevant i artikkelen. Er den det, så kan bildet stå. Skal vi ta med alle som han ga St.Olav til, er det like relevant, om ikke så er dette heller ikke relevant. KEN 9. okt 2010 kl. 13:16 (CEST)
- Kikk på endringen og se selv. Finner du at bildet er brukt i en fornuftig sammenheng? TorSch 9. okt 2010 kl. 13:41 (CEST)
- Jfr. den nevnte diffen så mener jeg at bildet var uheldig (bilde sammen med en person med svært negativ bakgrunn), og at det ikke har noen sammenheng med teksten i artikkelen. Jeg støtter fjerning i dette tilfellet. Om det ikke var noe bilde i det hele tatt av Korvald, er jeg mer usikker, og ville ant. ikke støttet en fjerning. KEN 9. okt 2010 kl. 16:22 (CEST)
- Kikk på endringen og se selv. Finner du at bildet er brukt i en fornuftig sammenheng? TorSch 9. okt 2010 kl. 13:41 (CEST)
- Nå her jeg ikke sett bildet eller vet i hvilken sammenheng bildet ble brukt. Men hvis det var for å illustrere at Korvald ga Ceauşescu en St. Olav, så er saken om en slik utdeling er relevant i artikkelen. Er den det, så kan bildet stå. Skal vi ta med alle som han ga St.Olav til, er det like relevant, om ikke så er dette heller ikke relevant. KEN 9. okt 2010 kl. 13:16 (CEST)
- La oss for all del unngå å revidere historien med slike redaksjonelle grep som er tatt i bruk i dette tilfellet. En sånn praksis kan vi trygt overlate til andre regimer enn wikipedias. Korvald møtte Ceauşescu i 1978. Nicolae Ceauşescu ble også tildelt en St.Olav. Dette er fakta, og i ettertid tegner slike hendelser et tidsbilde og gir rom for ettertanke. Så la oss ta det med, enten det er i tekst eller bilder - eller begge deler. Vi skal ikke sminke virkeligheten, men referere den så fyldig, inkluderende, nøytralt og korrekt som mulig. 91 9. okt 2010 kl. 13:09 (CEST)
- «Det kan gi et negativt bilde om personen som artikkelen handler om,» indeed. Men da ser kanskje du også problemet med dette, fra innlegget jeg først svarte på: «Det har ikke noe med hvorvidt Korvald settes i et dårlig lys, det har med at bildet ikke hører hjemme i artikkelen.» — the Sidhekin (d) 9. okt 2010 kl. 12:50 (CEST)
- Jeg ser et problem når et bilde av en person sammen med en annen som bringer negative assosiasjoner brukes utenfor sammenheng. Det kan gi et negativt bilde om personen som artikkelen handler om. Brukes bildet i sammenheng med tekst i artikkelen er det en annen sak (mener jeg). Om Stoltenberg ble avbildet med en person som senere ble dømt for pedofili, mener jeg at det er uheldig at det bildet skal brukes i artikkelen om Stoltenberg, sålenge pedofilisaken ikke er relevant i artikkelen, og nevnt. Se for deg bildeteksten: «Her er Stoltenberg i hyggelig samvær med pedofilidømte Pedro Rasstappen» som ble dømt for sodomi med flere mindreårige barn og en sau. Jada, det er et overdrevent ekstremt tilfelle, men kun for å poengtere mitt syn. KEN 9. okt 2010 kl. 12:44 (CEST)
- Problemet dukker opp om vi forsøker å anvende argumentet på andre artikler. Jens Stoltenberg har f.eks flere bilder tatt i sammenhenger som ikke er omtalt i artikkelen. Skal disse nå fjernes? Eller var dette et argument som kun skal anvendes for artikkelen om Lars Korvald? — the Sidhekin (d) 9. okt 2010 kl. 11:30 (CEST)
Det bør fremgå av helst av artikkelen eller i alle fall billedteksten når og hvorfor dette møtet fant sted og i hvilken hensikt. Da blir bildet relevant i artikkelen. Jeg syns at de som ønsker bildet i artikkelen bør arbeide med å få inn slike opplysninger med kilder. En av grunnen til at dette bildet slik det står nå er uheldig er at det er et av to og vil få for stor oppmerksomhet. At det faktisk bil en slik diskusjon som dette viser at en ikke skjønner hva det har å gjøre i sammenhengen og derfor stiller spørsmål med det. Tekst vil gjøre bildet relevant og den må på. --Nina 9. okt 2010 kl. 18:50 (CEST)
- Det finnes mange former for fotosensur, som nevnt ovenfor. Hitsetter denne lenken til ettertanke: [6], Ett foto, to versjoner av historien. 91 9. okt 2010 kl. 19:25 (CEST)
- Her har to brukere (Nina og Jeblad) kommet med en ny retningslinje, som, meg bekjent, ikke finnes oppført på bokmåls'pedia, nemlig at: Dersom et bilde skal brukes i en artikkel, må artikkelteksten omhandle bildets motiv. Bildets motiv i dette tilfellet, er ikke bare personene på bildet, men hele sammenhengen bildet ble tatt i. Et bilde kan derfor ikke brukes til å illustrere en artikkel om en av personene på bildet, med mindre hele sammenhengen bildet ble tatt i, forklares. Er dette virkelig en retningslinje vi ønsker oss? Å møte statsledere er en del av rollen som toppolitiker.
- La oss ta et eksempel som allerede er blitt nevnt: Jens Stoltenberg. I avsnittet Maktkampen med Jagland er Jens avbildet med Vladimir Putin, uten at møtet mellom disse to forklares i større detalj enn når og hvor bildet ble tatt. Gitt overskriften på avsnittet er dette et svært uheldig bilde å bruke, fordi det gir inntrykk av uredelig spill i maktkampen med Jagland: Russland under Vladimirs tid som president og statsminister er kjent for å være et land der det brukes harde grep for å få bukt med motstandere. Vi kan jo rakst bare nevne Mikhail Khodorkovskij, Anna Politkovskaja og Aleksandr Litvinenko. Når dette bildet brukes i dette avsnittet gir det helt klart inntrykk av at slike metoder ble brukt i maktkampen mellom Jens og Torbjørn. Siden sammenhengen bildet ble tatt i hverken fremkommer av teksten i artikkelen eller bildeteksten, må det helt klart fjernes. Er dette virkelig en retningslinje vi ønsker oss? Å møte statsledere er en del av rollen som toppolitiker. V85 10. okt 2010 kl. 17:36 (CEST)
- Hvis vi skal bruke bilder av personer så forutsetter dette at vi har en grunn for bruken. Denne grunnen kan være at vi har en tekst som omtaler personen, men selv om vi har en biografisk tekst så må vi kunne forsvare billedbruken. Selv om jeg har et bilde av en person og får lov av fotografen så kan jeg ikke bruke dette bildet som jeg vil. Det er nokså mange steder hvor slikt er neglisjert i Wikipedia, og nokså mange bruker bilder for å komme med politiske utspill, men jeg mener vi skal respektere de avbildede sin rett og bruke personbilder kun der vi har en tekst av holdbar kvalitet. — Jeblad 10. okt 2010 kl. 17:52 (CEST)
Dekningsgrad i Wikipedia vs andre leksikon[rediger kilde]
Det finnes noen oversikter som viser hvordan dekningsgraden er i Wikipedia vs i andre leksikon, for eksempel Wikipedia:Sammenligning Caplex – Wikipedia/Datasett. Når det fjernes lenker fra disse så blir datagrunnlaget for analyser av dekningsgrad feil. Rett lenkene ved å bruke pipe-formen [[internt navn|eksternt navn]] slik at lenka blir blå og oppføringen inneholder både vårt oppslagsnavn (internt navn) og det andre leksikonets navn (eksternt navn). Det vil bli lagt inn noen litt mer omfattende oversikter for å få bedre anslag på dekningsgrad, det skal bare på plass en litt bedre algoritme for å gjette på riktig samsvarende artikkel, så det er derfor fint om alle passer på dette. — Jeblad 9. okt 2010 kl. 22:21 (CEST)
Bare en liten presisering; dette er ikke en kritikk av noen, det burde vært klarere i de aktuelle oversiktene. Skal prøve å få opp en bedre oversikt, men det vil ta litt tid. Foreløpig virker det som det er betydelig mer stoff i Caplex som vi mangler enn det tidligere oversikter har indikert. Vi har kanskje vært litt for flinke til å fylle inn det vi har følt har manglet og dermed fått en overfokusering på det som har vært rødlenket. — Jeblad 10. okt 2010 kl. 00:52 (CEST)
- Og bare for kontrollere at man legger inn riktig artikkel (jeg holdt nettopp på å legge inn hunderasen collie under collier, men der skal selvfølgelig «fr. halssmykke» ligge), og man ikke har Caplex liggende, finner man et eksemplar her. Paaln 10. okt 2010 kl. 14:54 (CEST)
La nettopp inn Wikipedia:Sammenligning Caplex – Wikipedia/Biografier og vi mangler omtrent 32% av oppføringene i Caplex. Nynorsk har en del artikler som vi mangler, de aktuelle artiklene er listet på Bruker:Jeblad/biografier. — Jeblad 10. okt 2010 kl. 17:24 (CEST)
- Flott at du la inn alfabetisk deling, fila var veldig stor og nesten umulig å redigere for oss med lite minne. Som et alternativ laget jeg omdirigering på et par av de jeg fant, trolig vil det være mulig å få noen flere blå ved en gjennomgang. Slike lister er etter min mening veldig gode å bruke som utgangspunkt for å skrive artikler, så jeg sier takk. Harald Haugland 10. okt 2010 kl. 19:31 (CEST)
- Slike lister er selvsagt en god liste over ting vi mangler, men når vi bruker den til det, må vi også huske at vi dermed ødelegger dem som indikasjon på vår egen dekning i forhold til den vi sammenligner med. Dette er et eksempel på at å måle påvirker måleresultatet. Haros 10. okt 2010 kl. 19:42 (CEST)
- Det er litt som å måle hvor fort en hare klarer å ta igjen en gulrot som dingler foran nesen på den, men i mangel av andre indikatorer så fungerer det. De tidligere listene hadde blitt skjeve for en god stund siden, så nye lister gjør at vi kan se hvordan vi ligger an. Samtidig er denne nye lista såpass stor (~2.5K røde lenker) at det tar en stund før den er oppbrukt. Ellers mangler det fortsatt en del i resten av Caplex, men faktisk mindre enn det vi trenger for å nå 300K… — Jeblad 11. okt 2010 kl. 00:36 (CEST)
- Slike lister er selvsagt en god liste over ting vi mangler, men når vi bruker den til det, må vi også huske at vi dermed ødelegger dem som indikasjon på vår egen dekning i forhold til den vi sammenligner med. Dette er et eksempel på at å måle påvirker måleresultatet. Haros 10. okt 2010 kl. 19:42 (CEST)
Marsvin - et interwikiproblem[rediger kilde]
Jeg laget en flerside med lenker til flere betydninger av marsvin, en flerside som endte opp litt halvhjertet da jeg oppdaget endel bakenforliggende problemer. Forsøkte å lenke til dansk flerside da:Marsvin. Her har pekersiden fått hovedordet marsvin, mens dyret finnes under da:Marsvin (gnaver).
Interwiki videre blir derfor en brysom oppgave. Selv om vi ser bort fra oppgaven å skille dyret som sådan fra flersidene, dukker det opp utfordringer med hva som er slekten/familien eller arten marsvin. Latinske betegnelser er sikkert udiskutable, det går i Cavia / Cavidae / Caviidae / Caviinae - og spesifikt : Cavia porcellus, men IW ser ut til å gå noe på krysss og tvers. Danskene har f.eks. iw til en:Guinea pig, en artikkel som «mangler i Norge», dvs. vi har ingen iw derfra. Derimot har en:Cavia interwiki til både norsk og nynorsk - men altså ikke f.eks. dansk.
Så JEG tør ikke rote borti dette. Har noen tid til å se på utfordringen? TorSch 10. okt 2010 kl. 12:13 (CEST)
- En må holde seg til de latinske navnene, så går det bra. Den norske (bokmål) Marsvin handler om slekten Cavia, ikke om en art. Den engelske en:Guinea pig er om en av artene (Cavia porcellus) i denne slekten. Jeg har ikke tid til å se på dette. OBS Det er en skrivefeil hos oss. Familien heter Caviidae ikke Cavidae. Halvard 10. okt 2010 kl. 13:53 (CEST)
- Det som gjør det litt vanskelig er at vår artikkel om Marsvin er om slekten, mens mye av innholdet (teksten) er om en av artene, den som blir brukt som kjelædyr. Jeg er ikke så god på dette, men noen med litt grei på marsvin skulle ha delt opp teksten til to artikkler: En om kjæledyret arten Cavia porcellus, og en om slekten Cavia. Jeg vet ikke sikkert hvor det norske navnet 'marsvin' hører hjemme, kanskje på kjæledyret (arten), mens slekten skulle ha/har et annet navn: ? 'Marsvin (slekt)' eller 'Marsvinslekta' ?? Har noen tid til å se på utfordringen? Halvard 10. okt 2010 kl. 18:45 (CEST)
- Det var litt artig at akkurat denne ble brukt, for jeg var for en tid siden i Danmark og hadde bruk for å finne ut hva det danske ordet marsvin var på norsk. Det var liksom ganske opplagt at det ikke betø det samme som på norsk. Men iw kom til hjelp. :-) Haros 10. okt 2010 kl. 19:47 (CEST)
- Vi har vært borti dette problemet før. Pinnsvin er for eksempel både en art, en slekt og en familie, samme fenomen gjelder ekorn. Det har vi løst ved å kalle artiklene Ekornfamilien, ekornslekten og ekorn. Samme framgangsmåte bør brukes på marsvin.--Petter Bøckman 11. okt 2010 kl. 06:53 (CEST)
- Det var litt artig at akkurat denne ble brukt, for jeg var for en tid siden i Danmark og hadde bruk for å finne ut hva det danske ordet marsvin var på norsk. Det var liksom ganske opplagt at det ikke betø det samme som på norsk. Men iw kom til hjelp. :-) Haros 10. okt 2010 kl. 19:47 (CEST)
- Det som gjør det litt vanskelig er at vår artikkel om Marsvin er om slekten, mens mye av innholdet (teksten) er om en av artene, den som blir brukt som kjelædyr. Jeg er ikke så god på dette, men noen med litt grei på marsvin skulle ha delt opp teksten til to artikkler: En om kjæledyret arten Cavia porcellus, og en om slekten Cavia. Jeg vet ikke sikkert hvor det norske navnet 'marsvin' hører hjemme, kanskje på kjæledyret (arten), mens slekten skulle ha/har et annet navn: ? 'Marsvin (slekt)' eller 'Marsvinslekta' ?? Har noen tid til å se på utfordringen? Halvard 10. okt 2010 kl. 18:45 (CEST)
AA nr 500[rediger kilde]
Akkurat nå har vi 497 artikler i Wikipedia:Anbefalte artikler, og to artikler som tilsynelatende er i ferd med å få sin stjerne.
Det betyr at den neste artikkelen som nomineres som AA kan blir vår AA nr 500. Hvis noen synes det er litt ekstra stas å ha «sin artikkel» som nr 500, så er det fritt fram for å nominere, eller til å be om bistand med å sluttføre og nominere. Mvh MHaugen 11. okt 2010 kl. 14:39 (CEST)
Hvordan søke opp alle forekomster?[rediger kilde]
Jeg får ikke lenger til å søke frem alle forekomster av en frase som det finnes artikkel på. Er det skjedd noe ifm. ny versjon av programvaren? Helge Høifødt 12. okt 2010 kl. 11:59 (CEST)
- Ingen problemer her… I søkeboksen øverst til høyre trykker du på den nederste boksen som dukker opp («inneholder…»), eller så kan du gå til Spesial:Søk. Jon Harald Søby 12. okt 2010 kl. 12:11 (CEST)
Forsiden - ulykken i Ungarn[rediger kilde]
Forsiden bør dessverre ajourføres mht antall døde (fra fire til sju) i Giftutslippsulykken i Ungarn. Jeg har nevnt på diskusjonssiden til forsiden, men den sjekkes kanskje ikke så ofte. Trygve W Nodeland 12. okt 2010 kl. 21:27 (CEST)
- se mal:Aktuelt 79.160.40.123 13. okt 2010 kl. 10:00 (CEST)
Aldersmal som gir alder i år og dager[rediger kilde]
Jeg trenger en datomal for å beregne alder ved oppnådd mesterskapstittel i Liste over nasjonale mestere i terrengsykling, som med input dato og fødselsdato gir output alder i år og dager. Dvs ikke bare i antall år som Mal:Alder_ved_dato, og ikke bare i antall dager som Mal:Alder_i_dager. Har vi noe slikt? Keanu 13. okt 2010 kl. 13:54 (CEST)
Underprosjekt- Jazz[rediger kilde]
Jeg undres bare om det finnes noen der ute i wikipedialand som vil være med på et underprosjekt om jazz? I konkurransen uke 38 ble det opprettet og utbedret mange artikler, men det er ennå et stort arbeidet igjen for å få vekk røde lenker. - Thomas Bjørndahl (d | b) 6. okt 2010 kl. 07:53 (CEST)
- Nei.. stopp stopp... Ikke alle på en gang..!! :-) - Thomas Bjørndahl (d | b) 15. okt 2010 kl. 07:27 (CEST)
Regjeringskrisen(e) i Belgia, og splittelsen mellom de franskspråklige, og de nederlanskspråklige[rediger kilde]
Jeg synes det mangler en art. om Regjeringskrisen(e) i Belgia, og splittelsen mellom Flandern og Wallonia. Det kan jo virke som om Belgia står i akutt fare for å bli splittet opp i 2 stater. Dog på en fredelig måte, i ordnete former. 88.88.57.75 16. okt 2010 kl. 01:33 (CEST)
- Du kan jo sette den på Ønskelisten. KEN 16. okt 2010 kl. 01:36 (CEST)
Tekniske problemer ??[rediger kilde]
Wikipedia fungerer nå veldig tregt, som sirup. Synes dette skjer oftere og oftere. Siden i høst har jeg opplevde det titt og ofte. Hva er årsaken ?Ezzex 17. okt 2010 kl. 19:58 (CEST)
- Har også opplevd at det kan være tregt, vet ikke hva årsaken er. Vi får imidlertid flere besøkende når sommeren er over, det kan muligens ha noe med det å gjøre? Ulf Larsen 18. okt 2010 kl. 20:26 (CEST)
Nobelprisvinnere[rediger kilde]
Nobelprisvinnere er Ukens konkurranse i uke 42. Vi har en jobb å gjøre før alle lenkene i Liste over Nobelprisvinnere er blå, og mange av de blå lenkene er stubber som godt kunne utvides. En innsats her inneværende uke vil kanskje gi oss en blåfarget liste når prisene blir delt ut i desember. --Harald Haugland 18. okt 2010 kl. 17:41 (CEST)
Trøbbel med aktuelt-malen[rediger kilde]
Aktuelt-malen har begynt å oppføre seg merkelig i det siste. Vanligvis skal det alltid være fem aktuelle saker listet opp i malen, men i det siste har dette tallet blitt redusert til tre eller to saker. Dette har skjedd uten at noen har fjernet noe fra kildekoden. Hva er det som foregår her? --Kooper 18. okt 2010 kl. 19:46 (CEST)
- Datostempling? ZorroIII 18. okt 2010 kl. 20:07 (CEST)
Bruk av Atekst[rediger kilde]
| Konto (demoident) | Antall artikler |
|---|---|
| wiki1 (Wikimedia Norge) | 253 |
| wiki2 (administratorer bokmål) | 1407 |
| wiki3 (administratorer nynorsk) | 1896 |
| wiki4 (skribenter bokmål) | 7070 |
| wiki5 (skribenter nynorsk) | 0 |
I tabellen er det en liten oversikt over bruk av Atekst. Oversikten er fra 1. januar 2010 og frem til idag. Totalt er det hentet ut 10 626 artikler som med et flat fee på 15 kr til 20 kr tilsvarer 159 390 kr til 212 520 kr. De faktiske utgiftene er en del lavere. Tidligere ble de estimert til 40 000 kr/mnd, men dette er nok for høyt. Merk at det også ligger litt annet i det her i tillegg til kostnaden for artiklene. Tallet tilsvarer omtrent 40 artikler hver dag.
Det er interessant å merke seg at administratorene på nynorsk representerer en større trafikk enn administratorene på bokmål, selv om de er færre i antall. Det kan tyde på at de er flinkere til å sjekke kilder. Videre er det virkelig interessant at de ordinære skribentene på bokmål representerer så stor trafikk. Dette kan ha sammenheng med patruljører, men jeg vet også at enkelte i skribentgruppa er mye grundigere til å sjekke kilder enn administratorer. Dette har nok litt med at noen av skribentene er involvert i mer problematiske artikler, samtidig som aviser er gode kilder for populærkultur fra tidligere år.
For øyeblikket har vi demoidenter, det vil si at vi prøver og feiler for å se hva som fungerer. Planen er å få til en litt mer permanent løsning, men akkurat hvordan den permanente løsningen blir er litt uklart. Hovedsakelig er problemet tredelt; pålogg og søketilgang for skribenter (pålogg i Atekst som nå krever passord), lesetilgang for de som skal sjekke referanser fra artikler (helst uten passord), og andre aktuelle tjenester. Det er mer om prosjektet i de tidligere trådene Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-24#Atekst – tilgang til redaksjonsarkivene, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-06#Testing av Atekst, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-11#Testing av Atekst og Wikipedia:Torget/Arkiv/2010/september#Er Atekst utløpt?. Vil du være med å teste bruk av Atekst, så er avtalen at vi kan la våre skribenter, patruljører og administratorer få tilgang. Hvis du skriver (eller retter artikler) så kan du sende meg en epost på Spesial:E-post/Jeblad, men da må du si om du er skribent eller administrator på bokmål eller nynorsk, eventuelt medlem i Wikimedia Norge (ikke et krav). Du kan også bruke en av Medlem i Wikimedia Norge, Administratorer på bokmål, Administratorer på nynorsk, Skribenter på bokmål og Skribenter på nynorsk. — Jeblad 30. sep 2010 kl. 16:29 (CEST)
- Atekst er gull verdt.Ezzex 30. sep 2010 kl. 16:42 (CEST)
- For å gjøre en sammenligning. Jeg er nokså rask til å sjekke opplysninger mot Atekst og spurte derfor om det kunne tas ut statistikk for meg i samme tidsrommet. Ofte består mine søk i å ta ut statistikk og se om bestemte relasjoner finnes, derved blir ikke mitt forbruk av artikler så stort, men jeg har lest 60 artikler i samme tidsrom som ovenstående periode. Jeg har lest 60 artikler, mens brukere fra nettsamfunnet har lest 10 626 artikler. Litt omformulert representerer bruken «177 jeblad-ekvivalenter». Det er nokså mye når ~70% av dette skal plasseres på vanlige skribenter, det vil si de 7 070 artiklene lest av skribenter på bokmål. Disse er typisk slike som Ezzex, slike som Harald Haugland og Haros havner i gruppen administratorer på bokmål mens Trondtr og Ranveig er administratorer på nynorsk. Selv hadde jeg trodd at administratorene skulle dominere, men så er det altså de vanlige skribentene som bruker tjenesten mest. — Jeblad 30. sep 2010 kl. 20:54 (CEST)
- Min bruk av Atekst går i rykk og napp, men jeg er veldig glad for å ha muligheten til å bruke det, og synes jeg har god nytte av det. Noe kan jeg bruke direkte som referanser i artikler, andre ting jeg finner, lærer jeg av og kan kanskje bruke senere. Jeg savnet det de dagene demoidentene ikke fungerte, så jeg håper ordningen kan bli permanent. Takk for det du har fått til så langt. Blue Elf 30. sep 2010 kl. 22:05 (CEST)
- Mange brukere sitter på universitetsnett og har tilgang til Retriever/Atekst via jobb, ikke via (den flotte) brukstillatelsen til Wikipediaskribentene, så statistikken er noe høyere. H@r@ld 30. sep 2010 kl. 22:17 (CEST)
- En annen interessant sammenligning er bruk av Atekst på nynorsk. Aministratorene på nynorsk representerer 22,4% av artikler hentet ut fra Atekst relativt til artikler hentet ut av skribenter og administratorer på bokmål. Samtidig er antall skribenter på nynorsk med mer enn fem bidrag 9,1% av samme gruppe på bokmål over de tre foregående månedene i år. Samme forholdet dukker opp på antall nye artikler og er 9,0%. Sagt på en annen måte så sjekker nynorskfolka mer i Atekst når de skriver artikler enn bokmålsfolka, og de som kanskje sjekker minst av alle er administratorer på bokmål. Det siste kommer av at jeg vet omtrent antall skribenter vs antall administratorer i de forskjellige gruppene som bruker Atekst, det er nokså få skribenter i forhold til administratorer. Haros nevnte at flere av våre admins er involvert i patruljering og vandalismebekjempelse, det kan kanskje forrykke tallene en del. — Jeblad 30. sep 2010 kl. 22:20 (CEST)
- Har vi noen statistikk på hvor stor andel artikler som omhandler norske forhold kontra utenlandske forhold, for bokmål og nynorsk? Kan det tenkes at nynorsk WP har forholdsmessig flere artikler om norske forhold enn bokmåls-WP, og at det har noen betydning for hva som blir sjekket i Atekst? Nå skriver selvsagt norske aviser ikke bare om Norge, men mye av det som er aktuelt sjekke i de norske avisene har vel mer eller mindre med vårt eget land å gjøre. (Nå er vi langt inni statistikkens dype skoger, og min teori kan godt være feil, men det er litt interessant også.) Blue Elf 30. sep 2010 kl. 22:50 (CEST)
- Nynorsk har forholdsvis mye mer om Norge, det kan være at det er noe der. Samtidig har de nok mindre populærkultur, så det drar nok noe i motsatt retning. Konkrete tall har jeg ikke sett for fordelingen, men det har vært diskutert å lage noe slikt. — Jeblad 1. okt 2010 kl. 03:00 (CEST)
- Signerer Ezzex sitt uttrykk: Atekst er gull verdt. Bra jobba med denne, Jeblad. --Bep 1. okt 2010 kl. 19:47 (CEST)
- Nynorsk har forholdsvis mye mer om Norge, det kan være at det er noe der. Samtidig har de nok mindre populærkultur, så det drar nok noe i motsatt retning. Konkrete tall har jeg ikke sett for fordelingen, men det har vært diskutert å lage noe slikt. — Jeblad 1. okt 2010 kl. 03:00 (CEST)
- Har vi noen statistikk på hvor stor andel artikler som omhandler norske forhold kontra utenlandske forhold, for bokmål og nynorsk? Kan det tenkes at nynorsk WP har forholdsmessig flere artikler om norske forhold enn bokmåls-WP, og at det har noen betydning for hva som blir sjekket i Atekst? Nå skriver selvsagt norske aviser ikke bare om Norge, men mye av det som er aktuelt sjekke i de norske avisene har vel mer eller mindre med vårt eget land å gjøre. (Nå er vi langt inni statistikkens dype skoger, og min teori kan godt være feil, men det er litt interessant også.) Blue Elf 30. sep 2010 kl. 22:50 (CEST)
- En annen interessant sammenligning er bruk av Atekst på nynorsk. Aministratorene på nynorsk representerer 22,4% av artikler hentet ut fra Atekst relativt til artikler hentet ut av skribenter og administratorer på bokmål. Samtidig er antall skribenter på nynorsk med mer enn fem bidrag 9,1% av samme gruppe på bokmål over de tre foregående månedene i år. Samme forholdet dukker opp på antall nye artikler og er 9,0%. Sagt på en annen måte så sjekker nynorskfolka mer i Atekst når de skriver artikler enn bokmålsfolka, og de som kanskje sjekker minst av alle er administratorer på bokmål. Det siste kommer av at jeg vet omtrent antall skribenter vs antall administratorer i de forskjellige gruppene som bruker Atekst, det er nokså få skribenter i forhold til administratorer. Haros nevnte at flere av våre admins er involvert i patruljering og vandalismebekjempelse, det kan kanskje forrykke tallene en del. — Jeblad 30. sep 2010 kl. 22:20 (CEST)
- Mange brukere sitter på universitetsnett og har tilgang til Retriever/Atekst via jobb, ikke via (den flotte) brukstillatelsen til Wikipediaskribentene, så statistikken er noe høyere. H@r@ld 30. sep 2010 kl. 22:17 (CEST)
- Min bruk av Atekst går i rykk og napp, men jeg er veldig glad for å ha muligheten til å bruke det, og synes jeg har god nytte av det. Noe kan jeg bruke direkte som referanser i artikler, andre ting jeg finner, lærer jeg av og kan kanskje bruke senere. Jeg savnet det de dagene demoidentene ikke fungerte, så jeg håper ordningen kan bli permanent. Takk for det du har fått til så langt. Blue Elf 30. sep 2010 kl. 22:05 (CEST)
- For å gjøre en sammenligning. Jeg er nokså rask til å sjekke opplysninger mot Atekst og spurte derfor om det kunne tas ut statistikk for meg i samme tidsrommet. Ofte består mine søk i å ta ut statistikk og se om bestemte relasjoner finnes, derved blir ikke mitt forbruk av artikler så stort, men jeg har lest 60 artikler i samme tidsrom som ovenstående periode. Jeg har lest 60 artikler, mens brukere fra nettsamfunnet har lest 10 626 artikler. Litt omformulert representerer bruken «177 jeblad-ekvivalenter». Det er nokså mye når ~70% av dette skal plasseres på vanlige skribenter, det vil si de 7 070 artiklene lest av skribenter på bokmål. Disse er typisk slike som Ezzex, slike som Harald Haugland og Haros havner i gruppen administratorer på bokmål mens Trondtr og Ranveig er administratorer på nynorsk. Selv hadde jeg trodd at administratorene skulle dominere, men så er det altså de vanlige skribentene som bruker tjenesten mest. — Jeblad 30. sep 2010 kl. 20:54 (CEST)
- Atekst er utgått igjen. Er det flere enn meg som får beskjed om at «tjenesten er utløpt»?Ezzex 6. okt 2010 kl. 15:07 (CEST)
- Demobrukerne utvides med ujevne mellomrom. Det jobbes med en mer permanent løsning, men dette tar litt tid. — Jeblad 12. okt 2010 kl. 12:09 (CEST)
Elever på vgs har også tilgang til Atekst via Fronter, er denne den samme som for wp-skribenter? 178.232.165.177 19. okt 2010 kl. 00:17 (CEST)
- Ja, men jeg vet ikke hvilken av kildene de har tilgang til. — Jeblad 19. okt 2010 kl. 00:50 (CEST)
Kartskisse til artikkel om Follobanen[rediger kilde]
Vår artikkel om Follobanen er helt på topp ved søk på Google, og gir en god oversikt over prosjektet, men mangler en passende kartskisse, flott om noen kan lage noe slikt ut fra tilgjengelig informasjon. mvh - Ulf Larsen 16. okt 2010 kl. 18:26 (CEST)
- Det finnes en god del kart og illustrasjoner i pdf-en som det lenkes til her. Det står noe langt framme om at det er Asplan Viak som er ansvarlig for karta, men planprogrammet må anses å komme inn under «lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet», og det er da unntatt fra opphavsrettslig vern. Hilsen GAD 19. okt 2010 kl. 12:16 (CEST)
Frie kart[rediger kilde]
Som professoren i Futurama ville sagt; "Good news, everyone!". Statens kartverk har nå lagt ut Norgeskart - kart til fri bruk. Ja, faktisk, fri bruk. De er faktisk så flink blitt, at de spesifiserer "Kartene er lisensiert med en Creative Commons-lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge."
Ett skritt av gangen, det er sånn man begynner på store reiser. Jeg tror dette bare er begynnelsen på hva som uunngåelig kommer til å skje, at alt som dette blir fritt på denne måten. -- Hans-Petter 19. okt 2010 kl. 11:05 (CEST)
- Jeg er imponert. Riktignok er det kun «enkle kart over Norge», men det er fortsatt mer enn jeg hadde ventet, og, som du sier, det er sånn man begynner på store reiser. Jeg antar at SOSI-filen inneholder kartdataene for alle disse karttypene? (Misvisende å lenke den filen for hver type, da men ...) — the Sidhekin (d) 19. okt 2010 kl. 11:39 (CEST)
- Det ser ut til å være én zip-fil som inneholder SOSI-filer for de forskjellige typene (rå)data. SOSI-fila for navn er litt gammel, men resten ser noenlunde ferskt ut. Ikke det at norske byer, tettsteder og flyplasser har flyttet så mye på seg, men filformatet har endret seg en del. Ters 19. okt 2010 kl. 14:31 (CEST)
- Dette er gode nyheter. Jeg er også enig i at det ganske sikkert bare er et første skritt, når de ser at verden ikke går under av at de har sluppet dette på denne måten. Haros 19. okt 2010 kl. 11:54 (CEST)
- Dette er nokså grove kart (N5000), og andre kart som allerede er åpne er av tildels mye høyere kvalitet. — Jeblad 19. okt 2010 kl. 18:44 (CEST)
Albert Lange Fliflet - upresise opplysninger i wikipedia-artikkelen?[rediger kilde]
Ad omveier havnet jeg på artikkelen om Albert Lange Fliflet. Jeg har gjort noen mindre endringer der, som det vil fremgå av historikken. Men jeg lurer på om artikkelen inneholder feil/upresis informasjon på to punkter:
- Farens navn var oppgitt i wikipedia-artikkelen å være Wilhelm. (Opprinnelig ordlyd, før min omskrivning: "---flyttet med prestefar Wilhelm til Sandsvær"). Jeg ser at Store Norske Leksikon (SNL) oppgir "Andreas Vilhelm Agersborg Fliflet (1874–1956) og sykepleier Charlotte Lange (1869–1948)" som Albert L.F.s foreldre. Kongsberg kommune skriver at faren het Wilhelm Fliflet [[7]]. Noen som vet om en pålitelig kilde til farsnavnet her?
- Wikipedia-artikkelen hevder Albert tok *embedseksamen* i finsk-ugriske språk i 1938. SNL mener det var *magistergraden* i finsk-ugriske språk han fikk da. Jeg er usikker, men synes en filologisk magistergrad høres mer sannsynlig ut. Noen som vet om det gikk an å ta filologisk embedseksamen i 1938 - (ifølge SNL var det Universitetet i Oslo det var tale om; wikipedia er taus om hvilke læreanstalter Albert L.F. studerte ved...)
Det hadde vært flott med litt hjelp til å kvalitetssikre artikkelen om Albert Lange Fliflet på disse punktene. Annelingua 19. okt 2010 kl. 14:12 (CEST)
- I Indreøy ministerialbok er Vilhelm (sic) understreket av presten under Foreldres navn-rubrikken: Andreas Vilhelm Agersborg Fliflet. I klokkerboka er det Andreas Wilhelm Akersborg Fliflet. Men så til mitt lille hjertesukk: i biografier på wiki synes jeg det har tatt litt overhånd, dette med foreldre. Hvis disse er notable; greit, men hva er vitsen med å internlenke foreldre som i seg selv ikke er notable. Hva er vitsen med å ha dem med i det hele tatt? De tilfører ikke noe. SNL synes visst det er flott å nevne dem, men vi er ikke SNL. Paaln 19. okt 2010 kl. 15:46 (CEST)
- Jeg har forståelse for ditt hjertesukk - i dette tilfellet var imidlertid faren nevnt i artikkelen fra før, på en slik måte at jeg forestilte meg en moderløs Albert på flyttefot alene med sin "prestefar Wilhelm". Da jeg oppdaget at det i stedet dreide seg om en klønete formulering, syntes jeg det var riktig å få moren Charlotte inn i historien også. Og så oppdaget jeg i samme runde divergensen rundt navnet til Alberts far. Forresten er det jo ikke alltid så godt å vite hvorvidt disse foreldrene rundt i biografiene 'har en relevans utover å være foreldre til vedkommende biograferte - jeg tenker at det kan jo etter hvert dukke opp andre opplysninger på wikipedia som gjør foreldrene relevante også i annen sammenheng. Den som skriver om datteren i én artikkel, har kanskje ikke kunnskap om at morens meritter gjør sistnevnte notabel "in her own right" - noe som en senere artikkelforfatter kan tilføre wikipedia informasjon om. Ellers takk for navneopplysningene - da tror jeg det må være trygt, og like greit, å inkorporere dem i artikkelen om Albert?Annelingua 19. okt 2010 kl. 17:12 (CEST)
- Kirkebok for Sakshaug i Inderøy 1879-1914 side 136 (dobbeltside http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=148&uid=171814&urnread_imagesize=full&hode=nei&ls=1 sier: Født 10 mai, døpt 28 juni 1908. Albert Lange. Far Andreas Vilhem Agersborg Fliflet (uleselig) Charlotte f. Lange, foreldrenes bopæl: Pestegården. Faderen født 1874, Moderen født 1869. Faddere: Fru Georgine B Lange, fru Jerome Muus, fru Charlotte Lange Fliflet (mor?), Uleselig Th Lange, Handelsmand Nils Muus, Ingeniør Fredrik B Lange og han er to ganger født ægte (det er første gang jeg ser et slikt notat to ganger på en person, det betyr at han er født i ekteskap). Paalso 19. okt 2010 kl. 19:33 (CEST)
- Klasse- og standsbegrep er ganske lite brukt i norsk samfunnsdebatt. I historisk biografi er det imidlertid ganske vanlig å nevne foreldrenes yrke og/eller bakgrunn for å antyde noe om de sosiale og økonomiske oppvekstvilkårene. Jeg laget en del biografier da jeg holdt på med statsstipendiatene, og i artiklene om f.eks. Torstein Høverstad, Richard Eriksen og Thomas Georg Münster (som ble statsstipendiater hhv i 1916, 1917 og 1918) har jeg forsøkt å bruke en halv setning om familie/foreldre for å plassere dem sosialt. MHaugen 19. okt 2010 kl. 21:28 (CEST)
Nok en henvisning fra Aftenposten[rediger kilde]
I dagens utgave av Aftenposten er det en artikkel om Grotten med tittelen «Planløs fremtid for Grotten», som kilde blir Wikipedia oppgitt. Det er jo ikke første gang, men stadig morsomt og oppmuntrende når en av landets største og mest seriøse aviser bruker oss som kilde for en artikkel. mvh - Ulf Larsen 20. okt 2010 kl. 13:59 (CEST)
- Nokså mye av det som nevnes om Wikipedia, Wikimedia, Wikinews, og så videre dukker opp på @WPscan. Det er litt varierene hva som dukker opp; noe er landets største og mest seriøse aviser, annet er – vel mer useriøst. — Jeblad 21. okt 2010 kl. 01:37 (CEST)
- Men er det nødvendig å nevne det her? Holder det ikke å legge inn {{Presseomtale}} på dikusjonssiden? --Eisfbnore 21. okt 2010 kl. 03:33 (CEST)
- «Stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia». Det er av interesse for Wikipedia fordi det motiverer (i hvert fall meg) å se at avisene bruker oss, og med motivasjon jobber man bedre. Haakon K 21. okt 2010 kl. 07:59 (CEST)
- Jeg ser ikke noe problem med å nevne slikt på Torget, bare man sier hva som gjør artikkelen aktuell og gjør en viss vurdering av hva som er relevant. Twitter feeden til @WPscan er basert på flere forskjellige scan og skal gi treff på det meste som er aktuelt i løpet av noen timer. Ofte går det vesentlig raskere. Siste uke var det 43 treff på unike artikler med «wikipedia» og to treff på «wikimedia». Kreditering av bilder sniker seg unna, det samme gjelder lenking til Wikipedia. — Jeblad 21. okt 2010 kl. 23:29 (CEST)
Liste over artikler som ikke er blitt redigert på lenge[rediger kilde]
Finnes det, eller er det mulig å opprette, en automatisk oppdatert liste over artikler som det er lenge siden noen redigerte? Jeg forestiller meg at det kan være nyttig av flere grunner: Man kan finne artikler som trenger generell oppdatering; artikler som egentlig burde være slettet, men har overlevd i det skjulte; artikler som aldri redigeres fordi de ligger under feil/vanskelig navn og har få lenker til seg; artikler som trenger å tilpasses ny stil/oppsett osv. Mvh. --Wikijens 20. okt 2010 kl. 20:38 (CEST)
- Det var en gang i tiden at Spesial:Gamle sider ble oppdatert, men ser at det er slått av nå... tok vel for mye ressurser og for få som brukte siden.. Kanskje noen har laget et eksternt verktøy? Stigmj 21. okt 2010 kl. 06:55 (CEST)
Vi har allerede et utmerket verktøy for dette, på hver side står det angitt når den sist ble redigert, som denne siden: Denne siden ble sist endret 21. okt 2010 kl. 07:59.
Dessverre er denne informasjonen gjemt nederst på siden og derfor er det nok få, om noen, som ser den. Jeg har tidligere foreslått å legge det øverst, men det var ikke noen stemning for det. Noen ganger er det enkleste også det beste og ser en umiddelbart redigeringsdatoen på artikkelen så er det rimelig å tro at det kan utløse nødvendig oppdatering. Ulf Larsen 21. okt 2010 kl. 08:25 (CEST)
- Uten å gå manuelt gjennom de 300 000 sidene vi snart har for å finne hvilke sider som ikke har vært oppdatert siden fx. 2004, så trenges en liste. Imidlertid er det nok mange av de sidene som Wikijens ønsker å lete etter, som ville skjule seg i denne listen fordi roboter har oppdatert dem med iw hit eller dit. Så hvis noen lager et verktøy for dette, kanskje bot-oppdateringer og mindre endringer burde ekskluderes fra beregningen. En annen sak er at en liste som vi kan redigere og fjerne det som er sjekket fungerer bedre enn en spesialside som gir tilgang til de samme 1000 sidene hva enten de er av interesse eller ei. Haros 21. okt 2010 kl. 08:37 (CEST)
- Jeg har ikke noe mot at noen lager en slik liste, for all del, samtidig tror jeg at det som virkelig kan gjøre en forskjell er at det store flertall av de som bidrar her blir gjort oppmerksom på at en artikkel har «gått ut på dato», det har de i praksis ikke mulighet for i dag. Så la oss i tillegg til listen flytte datomerket for artikkelen fra dagens bortgjemte bunnplass og helt øverst på siden, da blir det sett og da kan det utløse redigeringer. Ulf Larsen 21. okt 2010 kl. 16:07 (CEST)
- Wikipedia:Gamle sider. Laaknor 21. okt 2010 kl. 17:46 (CEST)
- Strålende. Tusen takk. --Wikijens 21. okt 2010 kl. 18:36 (CEST)
- Alder på sider fra siste redigering gir isolert sett lite informasjon da veldig mange definisjoner er statiske. Typisk er nødvendigheten av å oppdatere en side gitt av frekvensen begrepet omtales med i nyhetsmedier, men i noen tilfeller vil datagrunnlag selv for definisjoner endres over tid. Normalisering mot omtale er noe av det vi kan få til via APIet til Retriever, hvordan vi skal påvise at datagrunnlag endres vet jeg ikke. Det er i noen tilfeller mulig å påvise at innholdet på en side angitt med referanse endres, men dette feiler når malverk på den eksterne siden endres. — Jeblad 21. okt 2010 kl. 22:39 (CEST)
- Ok - forstår at vitenskapen har vist at dette betyr lite, da kan vi jo ta det logiske skritt og fjerne dato for siste redigering fra siden, ingen hensikt å ha noe der som er bevist at det ikke fungerer, eller? Ulf Larsen 21. okt 2010 kl. 22:46 (CEST)
- Det jeg skrev var at alder på revisjoner uten å vite mer om artikkelen gir lite informasjon, ikke at det er fullstendig uinteressant. Alder uten at det relaterer til noe er som å si at det er N timer fra meg til deg, men uten å si noe om transportmiddel eller hvilken vei en kjører (eller flyr). I noen tilfeller gir det mening ("trenger jeg nistepakke"), i andre tilfeller er det meningsløst ("kan jeg gå til han"). — Jeblad 21. okt 2010 kl. 23:39 (CEST)
Årets finansskandale?[rediger kilde]
Google slipper unna med rundt 2 prosent i skatt ved finurlige skattetriks, utrolig grovt av et selskap som reklamerer med «Do no evil» (vanlig skatteprosent for selskap er rundt 28). Jeg har lagt inn en første referanse til dette i vår artikkel om Google, men artikkelen skriker etter oppdatering/utvidelse - og dette kan bli en god kandidat til årets finansskandale - at det kanskje viktigste nettfirmaet så til de grader sniker seg unna å betale sin del av regningen for fellesskapet vil nok få mye omtale utover høsten. Ulf Larsen 21. okt 2010 kl. 22:55 (CEST)
Signeringsmerke[rediger kilde]
Hvis dere ser på overskriften på torget, så står det at man skal signere med den koden som står der. (fire~) Hvordan kan man få dette til å stå på en side? Altså, merket skal stå på en side. Men, hvis jeg skriver det, blir det endret til brukernavn og dato+tid. Hvordan kan man skrive dette merket uten at det blir endret? (den skal bli brukt til Brukerdiskusjon:Wiki1643)
Wiki1643 22. okt 2010 kl. 11:14 (CEST)
- Det er meningen at de tildene skal gjøres om til brukernavn og dato, det er det som er signaturen. Fire tilder alene sier ingenting om hvem som skrev meldingen. :-) For å skrive hva som helst av wikikode, slik at det vises som kode i teksten, legger du «<nowiki>X</nowiki>» rundt det (istedetfor «X»), i ditt tilfelle altså: «<nowiki>~~~~</nowiki>». V85 22. okt 2010 kl. 11:42 (CEST)
Et helgeprosjekt....[rediger kilde]
Er det noen som føler seg kallet til å rydde opp i MOT. Jeg har tatt vekk noe nå, men jeg merker at jeg ikke klarer å bygge motivasjon til å gå løs på den grundige ryddejobben som bør gjøres. I tillegg er jeg skeptisk til om de virkelig har frigitt logoen sin, men det er vel en sak for Commons... Noen som føler kallet? 3s 22. okt 2010 kl. 18:37 (CEST)
- Føler meg ikke kallet til å gå løs på artikkelen, men har merket logoen med commons:template:no permission. Finn Rindahl 22. okt 2010 kl. 20:24 (CEST)
Finanskrisen 2007–2010 ?[rediger kilde]
Burde det ikke være Finanskrisen 2008–2010. Det var vel høsten 2008 at denne krisen begynte.Ezzex 20. okt 2010 kl. 19:01 (CEST)
- Krisen startet med subprime-lånekrisen i starten av 2007, da flere av bankene som "passet på" disse lånene gikk konkurs. Se en:Subprime crisis impact timeline. --Torstein 20. okt 2010 kl. 19:43 (CEST)
- Men det var da aldri snakk om noen krise før høsten 2008?Ezzex 20. okt 2010 kl. 19:47 (CEST)
- Når har du et selvmord? Er det idet personen hopper fra broen, eller først når de treffer kampesteinene under og nakken brekker? Inntil personen faktisk er død, er det jo egentlig bare et selvmordsforsøk, bare opptakten til selvmordet. Tilsvarende var det med finanskrisen: Det er først når Lehman Brothers går konkurs og Fannie Mae og Freddie Mac tas over av den amerikanske staten at realiteten slår inn over oss, selv om den hadde vært under oppseiling lenge: Så lenge det bare var Northern Rock (høsten 2007) var det jo bare et enkelttilfelle, en bank som hadde tatt dårlige avgjørelser, men etterhvert viste det seg at det var langt flere banker og institusjoner som hadde tatt akkurat de samme dårlige avgjørelsene ble det en krise. V85 20. okt 2010 kl. 21:38 (CEST)
- Støtter den.20. okt 2010 kl. 22:23 (CEST)Ezzex
- I ettertid settes nok Finanskrisen i en større sammenheng der en rekke faktorer i en rekke land over hele verden førte til resesjon og et crack i finanssektoren. Danmark var det første landet som gikk i resesjon, mens stagnerende boligpriser og misligholdte lån spesielt i USA eskalerte problemene som spredte seg til stadig flere land. Mange hevder at Finanskrisen var avsluttet i 2009, mens andre hevder at vi fremdeles er inne i de samme problemene og at det vil ta flere år før den er avsluttet. Det vil bli komplisert å adskille ulike kriser i ulike områder til ulike tider så i den økonomiske historien må hele forløpet sees i sammenheng helt tilbake fra 2007 og frem til verden er ute av resesjon og gjenopptar såkallt normal vekst. --SOA 21. okt 2010 kl. 20:13 (CEST)
- Som SOA antydet, tror jeg vel heller det suspekte årstallet her er 2010. Petter Bøckman 21. okt 2010 kl. 21:44 (CEST)
- Suspekt og suspekt... Hellas holdt på å gå konkurs for noen måneder siden, om jeg ikke husker helt feil. --Torstein 23. okt 2010 kl. 15:11 (CEST)
- President Obama sa i en tale i september 2010 at Finanskrisen var over i september 2009. Etter dette har USA hatt vekst i økonomien, men veksten har ligget rundt 1,5 %. Ifølge Warren Buffett vil det ta flere år før verdensøkonomien er tilbake på det nivået den var før 2008 og Finanskrisen er dermed ennå ikke avsluttet. Selv om vi høyst sannsynlig ikke vil gå inn i en ny resesjon, så vil det ta tid å oppnå vekst slik at arbeidsledigheten synker og økonomien stabiliserer seg. --SOA 23. okt 2010 kl. 16:41 (CEST)
- Suspekt og suspekt... Hellas holdt på å gå konkurs for noen måneder siden, om jeg ikke husker helt feil. --Torstein 23. okt 2010 kl. 15:11 (CEST)
- Som SOA antydet, tror jeg vel heller det suspekte årstallet her er 2010. Petter Bøckman 21. okt 2010 kl. 21:44 (CEST)
- I ettertid settes nok Finanskrisen i en større sammenheng der en rekke faktorer i en rekke land over hele verden førte til resesjon og et crack i finanssektoren. Danmark var det første landet som gikk i resesjon, mens stagnerende boligpriser og misligholdte lån spesielt i USA eskalerte problemene som spredte seg til stadig flere land. Mange hevder at Finanskrisen var avsluttet i 2009, mens andre hevder at vi fremdeles er inne i de samme problemene og at det vil ta flere år før den er avsluttet. Det vil bli komplisert å adskille ulike kriser i ulike områder til ulike tider så i den økonomiske historien må hele forløpet sees i sammenheng helt tilbake fra 2007 og frem til verden er ute av resesjon og gjenopptar såkallt normal vekst. --SOA 21. okt 2010 kl. 20:13 (CEST)
- Støtter den.20. okt 2010 kl. 22:23 (CEST)Ezzex
- Når har du et selvmord? Er det idet personen hopper fra broen, eller først når de treffer kampesteinene under og nakken brekker? Inntil personen faktisk er død, er det jo egentlig bare et selvmordsforsøk, bare opptakten til selvmordet. Tilsvarende var det med finanskrisen: Det er først når Lehman Brothers går konkurs og Fannie Mae og Freddie Mac tas over av den amerikanske staten at realiteten slår inn over oss, selv om den hadde vært under oppseiling lenge: Så lenge det bare var Northern Rock (høsten 2007) var det jo bare et enkelttilfelle, en bank som hadde tatt dårlige avgjørelser, men etterhvert viste det seg at det var langt flere banker og institusjoner som hadde tatt akkurat de samme dårlige avgjørelsene ble det en krise. V85 20. okt 2010 kl. 21:38 (CEST)
- Men det var da aldri snakk om noen krise før høsten 2008?Ezzex 20. okt 2010 kl. 19:47 (CEST)
Kategorisering av artikler; kategorien "Norske kunstnerorganisasjoner".[rediger kilde]
Innledningsvis: jeg synes det er vanskelig å finne ut hvordan og hvor det er riktig å ta opp følgende spørsmål, så jeg forsøker her:
Jeg forsøker bit for bit å bidra til litt bredere dekning på norsk Wikipedia av kunst og profesjonelle kunstnere. I den forbindelse har jeg supplert siden Norske Billedkunstnere (NBK)((http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Billedkunstnere)) med informasjon om hvilke som er NBKs distriktsorganisasjoner (som utgjør 14 av NBKs i alt 20 grunnorganisasjoner). Siden om NBK er tagget med (bl.a.) kategorien Norske kunstnerorganisasjoner. Jeg gikk til den kategorisiden; der ligger det pr. idag 25 sider. Jeg lurer på:
- Av NBKs 20 grunnorganisasjoner har i dag de seks landsomfattende org. egne sider i denne kategorien. De resterende 14 distriktsorganisasjonene har ikke egne sider, til tross for at de er selvstendige organisasjoner på linje med de seks landsomf. fagorg. ifølge NBKs nettsted <http://www.billedkunst.no/nbk/nbks-organisasjonsmodell>. Bør ikke de 14 distriktsorganisasjonene for profesjonelle kunstnere, også ha egne sider i kategorien "Norske kunstnerorganisasjoner"? Jeg gjør oppmerksom på at jeg for en uke siden opprettet artikkelen "Bildende kunstnere i Telemark", hvis innhold etter diskusjon ble flettet inn i "Norske Billedkunstnere"-siden. Jeg ønsker IKKE å angripe den flettingen/omdirigeringen, bare å belyse at omtalen av norske kunstnerorg. pr. nå synes litt fragmentarisk.
- På kategorisiden "Norske kunstnerorganisasjoner" ligger p.t. tre sider som i mine øyne ikke hører hjemme der. Den ene er siden Ringerikes Malerklubb((http://no.wikipedia.org/wiki/Ringerikes_Malerklubb)) - dette er en klubb for amatørmalere, hobbymalere, ikke for profesjonelle kunstnere; det er den eneste amatørorg. på siden, og for øvrig den eneste av landets malerklubber som har fått egen wikipedia-artikkel. Jeg har ingen sterke meninger om hvorvidt slike malerklubber bør ha wikipediaside eller ei, men mener "Norske kunstnerorganisasjoner" må forstås som org. for PROFESJONELLE kunstnere.
- Den andre siden jeg stusser ved i kategorien "Norske kunstnerorganisasjoner", er siden Norske Reklamefotografer((http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Reklamefotografer)). Jeg kan ikke helt forstå at reklamefotografer sidestilles med kunstnere? Reklame er da noe annet enn kunst?
- Den tredje siden jeg stusser ved i kategorien "Norske kunstnerorganisasjoner", er siden Spillskaperlaget((http://no.wikipedia.org/wiki/Spillskaperlaget)). I artikkelen står det: Laget er en interesseorganisasjon for skapere av alle typer spill, men retter seg særlig mot rollespill, brettspill og laiv. Spillskaperlaget har som formål å fremme og skape engasjement rundt norske spill. Også dette har jeg litt problemer med å sidestille med kunst, og betrakte som en norsk kunstnerorganisasjon?
Siden mine spørsmål berører flere artikler, samler jeg dem her - jeg har ikke våget å gjøre noen endringer i kategoriseringen av nevnte sider, kan "noen" gi meg litt råd og hjelp, vær så snill? Annelingua 15. okt 2010 kl. 06:36 (CEST)
- Skal vi se ... noen kjappe svar; skal heller prøve å være grundigere senere.
- Kategorier er ikke ment å være uttømmende for emnet – bare å fange de artikler vi har. I forbindelse med fletting + omdirigering kan det likevel være verdt å kategorisere omdirigeringene. (Noe jeg vil vurdere senere; foreløpig bare kjappe svar, som sagt.)
- All den tid Kategori:Norske kunstnerorganisasjoner er kategorisert til Kategori:Norske fagforeninger, er jeg enig i at den bør forbeholdes profesjonelle. Ringerikes Malerklubb bør omkategoriseres. (Til hva har jeg ikke sett på ennå.)
- Norske Reklamefotografer er en ideell organisasjon og heller ingen fagforening. Bør omkategoriseres. (Til hva har jeg ikke sett på ennå.)
- Spillskaperlaget likeså: En ideell organisasjon og ingen fagforening. Bør omkategoriseres. (Til hva har jeg ikke sett på ennå.)
- Men jeg har heller ikke sett etter om kategoriseringen av Kategori:Norske kunstnerorganisasjoner er rimelig. Er alle de andre fagforeninger, eller er her mer blandet drops? Trenger vi en kategori for ideelle kunstnerorganisasjoner og en for kunstneres fagforeninger? Verdt å kikke nærmere på. — the Sidhekin (d) 15. okt 2010 kl. 09:27 (CEST)
- Der er ikke kun fagforeninger i denne kategorien. I tillegg til noen interesseorganisasjoner og lignende har vi i denne og underkategorien et kommersielt aksjeselskap (Kunstnerforbundet), en opphevet fritidsstiftelse (Lofoten International Art Festival), diverse stiftelser som driver med forskning, utviklingsarbeid, formidling og/eller drift (Nettverk for teknologi, akustikk og musikk, Norsk barnebokinstitutt, Norsk Forfattersentrum, muligens PNEK) og en ytringsfrihetsorganisasjon (Norsk PEN). (Derimot savner jeg Norsk Musikerforbund og Musikernes fellesorganisasjon.)
- Med såpass blandet drops vil jeg foreslå å splitte opp kategorier for ideelle kunstnerorganisasjoner (eller kunstorganisasjoner?), med underkategori for kunstneres fagforeninger – og respektive norske sådanne. Kommersielle aksjeselskaper ser jeg ikke noe poeng i å kategorisere hithen.
- Innsigelser, meninger, kommentarer? — the Sidhekin (d) 24. okt 2010 kl. 23:18 (CEST)
Nobels fredspris[rediger kilde]
Jeg har forsøkt å rydde litt i Nobelprisvinnerkategoriene, men sliter litt med å få antallet vinnere av fredsprisen til å gå opp. Det er antallet organisasjoner jeg sliter med å få til å bli 20. Er det riktig forstått at Den internasjonale Røde Kors-komiteen fikk prisen i 1917, 1944 og 1963 og også Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger mottok prisen i 1963, mens Røde Kors som helhet strengt tatt kan fjernes fra kategorien? Tilsvarende er det slik at Friends Service Council og American Friends Service Committee fikk prisen i 1947 og at Vennenes samfunn som helhet kan fjernes fra kategorien? Mvh --Wikijens 23. okt 2010 kl. 19:43 (CEST)
- Såvidt jeg kan se utfra sidene til Nobelkomiteen så er det rett som du skriver mht Røde Kors, dvs det er Den internasjonale Røde Kors-komiteen og Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger, men ikke selve Røde Kors, jeg har derfor fjernet Nobelprismerke fra artikkelen om Røde Kors og har rettet lenkene fra prislisten så det går direkte til de to enhetene. Ulf Larsen 24. okt 2010 kl. 10:20 (CEST)
- Fint. Da har jeg gjort det samme med artikkelen Vennenes samfunn, og etter at artikkelen American Friends Service Committee i mellomtiden er blitt opprettet, ser antallet ut til å stemme.
- En annen ting jeg lurer på er om malene av typen {{Nobels fredsprisvinnere 1901–1925}}, {{Nobelprisvinnere i kjemi 1951-1975}}, {{Nobelprisvinnere i fysikk 2001-2025}} egentlig har noen nyttig funksjon. Ville det ikke være like greit at alle relevante artikler fikk de komplette listene ({{Nobels fredsprisvinnere}}, {{Nobelprisvinnere i kjemi}} osv.) i bunnen av artikkelen? Jeg synes ikke disse malene er så store at de skjemmer i artiklene og i tillegg ville det være mye mindre å holde styr på med tanke på oppdatering/retting av lenker ved flytting o.l. --Wikijens 24. okt 2010 kl. 13:20 (CEST)
CNN intervju med Jimmy Wales[rediger kilde]
Intervju med Jimmy Wales på CNN, tittelen er den ganske misvisende «Why Wikipedia founder resists making company public», men innholdet er ganske bra og Jimmy kommer godt ut av det, verdt å bruke noen minutter på å se. mvh - Ulf Larsen 24. okt 2010 kl. 16:31 (CEST)
Kategori::Farmakologi[rediger kilde]
For meg ser det ut som om «Kategori:Farmakologi» både er over- og underkategori til «kategori:Farmasi». Om det er rett, er det vel naturlig å rydde litt, men jeg vet ikke hva som skal ligge øverst. Og vi mangler «kategori:Farmakologer», men vi har «kategori:Farmasøyter». Dersom noen med peiling kan se på dette, hadde det vært fint. --Harald Haugland 24. okt 2010 kl. 21:43 (CEST)
- Farmasi er en videre kategori enn farmakologi som er en del av farmasien. Farmasi = Farmakognosi + Farmakologi + Galenisk farmasi + Legemiddelanalyse + Legemiddelkjemi + Mikrobiologi + Samfunnsfarmasi Derfor skal Farmasi ligge øverst.--Nina 24. okt 2010 kl. 22:54 (CEST)
Mal for selvbiografier[rediger kilde]
Finnes det en mal som kan brukes som en guide for de som har skrevet selvbiografier ? Slik jeg har forstått det, er det ikke noe i veien med selvbiografier, men svært mange av de jeg har sett er navlebeskuende og fremstår som rene CV'er. Derfor hadde det vært kjekt med en brukerdiskusjonsmal der vi beskriver kravet om relevanse, objektivitet osv. --- Thomas Bjørndahl (d | b) 14. okt 2010 kl. 15:05 (CEST)
- Ser at en organisasjon har havna i samme grøfta. Se på Diskusjon:MOT. 95.34.65.88 15. okt 2010 kl. 11:52 (CEST)
- Jeg tror ikke noen slik mal finnes, men det vil være en smal sak – og en god sak – å opprette en. Om vi bare hadde hatt innhold til den. Forslag? — the Sidhekin (d) 15. okt 2010 kl. 12:16 (CEST)
- Tja: 1) Ingress (hvem er du, hvorfor er du oppført i Wikipedia), 2) korte personopplysninger, helst med relevans til pt 1, 3) utdyping av ditt forhold til det som gjør deg "notabel", 4) andre momenter som kan være greit å nevne. 5) kilder. Petter Bøckman 16. okt 2010 kl. 19:18 (CEST)
- Det er en grei «mal for selvbiografier», men det jeg mente å spørre etter var forslag til innhold for en brukerdiskusjonsmal, f.eks {{selvbiografi}}. Jeg tror ikke den teksten vil duge der. :) — the Sidhekin (d) 16. okt 2010 kl. 19:33 (CEST)
- Nettopp. Det jeg tenkte på var en brukerhilsen som forteller om hvilke feller en "selvbiograf" bør passe seg for. Altså, etter at vi har oppdaget en selvbiografi som mangler relevans, objektivitet eller er skrevet som en CV. Mvh. - Thomas Bjørndahl (d | b) 16. okt 2010 kl. 22:05 (CEST)
- Det er en grei «mal for selvbiografier», men det jeg mente å spørre etter var forslag til innhold for en brukerdiskusjonsmal, f.eks {{selvbiografi}}. Jeg tror ikke den teksten vil duge der. :) — the Sidhekin (d) 16. okt 2010 kl. 19:33 (CEST)
- Om selvbiografi som mal: Vil ikke en slik mal være nesten umulig å bruke? Hvis noen ønsker å promotere seg selv, hvordan skal vi kunne vurdere om et tilfeldig IP-nummer er knyttet til personen som artikkelen er om? Hva med artikler der både den som er omtalt og andre har redigert (meg selv for eksempel)? Hvordan i alle dager har man sett for seg håndhevingen av en slik mal? Petter Bøckman 25. okt 2010 kl. 13:15 (CEST)
- Enig, den blir litt vanskelig å vurdere når og hvor den blir aktuell - men det skulle vel kunne løses med å generalisere litt: selv- og andre biografier? Jeg synes å se spor av diverse personalkataloger, der opphavet er personen med CV, mens hvem som helst kan ha klippet og limt derfra. Veiledermaler trenger vel ikke følges opp med sanksjoner (håndheving) - det holder med vanlig oppfølging av patruljør, vil jeg tro. Artikkelen må jo merkes «uensyklopedisk - se diskusjonssiden» i alla fall. Ellers er P.B.s forslag et godt utgangspunkt. Bjørn som tegner 25. okt 2010 kl. 13:58 (CEST)
Ny velkomstmal[rediger kilde]
Den gamle velkomstmalen var ganske stor, omfattene og lite organisert, derfor har jeg omorganisert stoffet til en ny velkomstmal og erstattet den gamle velkomstmalen med denne. ({{Reg-velkommen}}). Er som alltid åpen for forslag til forbedringer, tekstmessige så vel som layoutmessige. Profoss 
(diskusjon - bidrag) 19. okt 2010 kl. 07:26 (CEST)
Synes dette var en klar forbedring, ja. Følgende strøtanker bør derfor leses som en ukritisk brainstorming.
- Mye luft! Oversiktlig, lettlest, men det gjør samtidig malen så stor at de fleste brukere (antar jeg) må scrolle ned for å få med seg hele malen. Ser du en mulighet for å fordele tekstene i nedre halvpart av bildet på en enda bedre måte?
- Begrepet Sandkasse burde jeg bragt til debatt helt andre steder enn her. Nevner bare at da jeg var helt ny og grønn - altså enda grønnere en jeg nå er - tok jeg det fornærmende opp da velkomstmeldingen min omtrent ba meg gå å leke i sandkassa! Var jeg SÅ umoden? Nå er vel Sandkassen et greit begrep for oss som er forbi spire-stadiet, men for nykommere, ihvertfall meg den gangen, et uttrykk som kan virke litt avvisende. Var det opp til meg, ville jeg gått to skritt videre og kalt det «Snekkerboden» eller noe liknende.
- Sandkasse, ja. Det er vel ikke alt mulig av bilder å velge på, men skal det kalles sandkasse, ville vel en plastspade egne seg bedre enn en murerskje - om ikke tanken var å dra sandkassa et snepp nærmere det jeg kommenterte i linja over.
- TorSch 19. okt 2010 kl. 08:18 (CEST)
- Flott med konstruktiv tilbakemelding! :)
- Jepp, jeg er ikke spesielt fornøyd med underlenkene der, jeg satt og vurderte om vi kunne fått til en generell prinsippside med de fem søylene og lenker til andre rettningslinjer (en slags prinsipportal).
- Definitivt! det krever litt større omorganisering enn å bare forandre lenken i malen. Vi kan kalle det tegnebrettet ("vel... da var det tilbake til tegnebrettet"), noe som kan gi assosiasjoner til grafisk arbeid. Så kanskje ikke det beste ordet. Snekkerboden høres veldig Emil i Lønneberget ut, så mye at jeg har tilbringt de siste fem minuttene med emilmelodien på hjernen :)
- Jeg søkte høyt og lavt på commons etter plastspadeikon men jeg klarte ikke å finne noe som helst, faktisk var murerskjen det nærmeste jeg fant spade, så jeg krysset fingrene og håpet at ingen ville merke forskjellen...
- Det er mye mer innbydende, ja. Godt jobbet!
- To spalter kunne kanskje også være alternativ for de listene midt i. Eller kanskje en layout som i navigasjonsmalene?
- «Snekkerboden», utover asylaspektet, høres ut som et sted hvor produksjon foregår (en type «workshop»), noe jeg tror vi bør unngå. «Prøverommet»? «Roteloftet»? — the Sidhekin (d) 19. okt 2010 kl. 09:14 (CEST) «Lekestua»?
- om Snickerbo'a - jo, jeg må medgi at Emil også var i mine tanker, jeg hadde assosiasjonen først og fremst som stedet hvor man hjemmesnekret for å få erfaring, men samtidig stedet rampegutter kunne utfolde seg. Men altså, jeg har ikke ment å reise noe krav om at vi skal ta på oss arbeidet med å endre et inarbeidet begrep, jeg bare nevnte det for å se om andre hadde samme tankegangen. TorSch 19. okt 2010 kl. 09:29 (CEST)
- Wikipedia:Sandkasse har nok navnet sitt fra en:Wikipedia:Sandbox, som igjen har navnet sitt fra en:Sandbox (software development)#In wikis. - Soulkeeper 24. okt 2010 kl. 22:36 (CEST)
- Poenget var vel at vi på ingen måte kan forutsette at dette er forståelig for dem som ønskes velkommen hit. Selv har jeg bakgrunn i IT og kjente begrepet da jeg kom hit, men andre har altså gitt uttrykk for at det kan oppfattes nedlatende, noe jeg ikke har problemer med å forstå. Velkomstmeldingen blir ikke oppfattet mindre nedlatende om det finnes en artikkel på engelsk Wikipedia som forklarer at det likevel ikke var nedlatende ment ... — the Sidhekin (d) 24. okt 2010 kl. 23:24 (CEST)
- Profoss har gjort en meget bra jobb med å friske opp malen. Når det gjelder sandkassen eller hva en skal kalle det så har jeg aldri forstått hvordan den skal brukes eller hva hensikten er. Vil en teste noe så kan en jo ta forhåndsvisning - ellers kan en smugleses andres koder. Om navnet skal endres så er kanskje Testside vel så greit, men igjen - jeg har faktisk aldri klart å få noe ut av den, og kjenner flere - så skal den beholdes så må en i det minste forklare tydelig hvorfor en bør bruke den - i stedet for forhåndsvisning, underside/kladdeside eget område osv. mvh - Ulf Larsen 25. okt 2010 kl. 12:04 (CEST)
Wiki-stand Oslo S[rediger kilde]
Etter forespørsel har vi fått tillatelse av Rom Eiendom å benytte Oslo S for å ha stand og informere om våre ulike prosjekter. Første standsdag blir torsdag 28. oktober og vi vil stå ved betalingsterminaler for Flytoget, i tidsrommet fra 1400 til 1800, deretter lørdag 30. oktober fra 1200 til 1600.
Vi kommer til å ha omtrent samme oppsett som under Oslo bokfestival, dvs en bærbar PC hvor vi viser bruk og redigering på Wikipedia og andre prosjekter, i tillegg blir det utdeling av løpesedler og Wiki-avis, verving medlemmer til Wikimedia Norge og salg av T-skjorter. Dersom noen har tid til å komme for å presentere og promotere prosjektene så er det fint, jo flere vi er - jo flere kan vi nå og prate med. Legg gjerne inn en melding her eller send en e-post til meg hvor du angir hvilken dag og tidspunkt du kan stille. mvh - Ulf Larsen 25. okt 2010 kl. 22:22 (CEST)
Påminnelse om Julebord[rediger kilde]
Jeg tar meg friheten å minner om at det skal arrangeres et Julebord. Per i dag ser det jo ut som om det blir knakende kjekke folk som møter opp, men kanskje det er flere som har fått bedre oversikt over kalenderen nå. Ville bare minne om dette. Håper vi sees der. :D -- Hans-Petter 26. okt 2010 kl. 22:56 (CEST)
SNL og vi kunnskapsløse oljemillionærer[rediger kilde]
Artikkelen Bok og bibliotek: SNL og vi kunnskapsløse oljemillionærer tar opp hvorfor SNL skal få statsstøtte og viser til eksempler på SNL sine sterke sider. Spesielt nevnes det fyrtårn, veitunneler, broer og hesteveddeløp. Artikkelen fokuserer ellers på oppslaget Frankfurter Allgemeine Zeitung: Wer rettet das Große Norwegische? (FAZ) som ble publisert 19. oktober. Det vises også til Helge Jordheim sitt innlegg Aftenposten: Leksikon på direkten? hvor han diskuterer Store Norske som fremtidig leksikonaktør.
For fyrtårn regner jeg med at det er snakk om artikkelen fyr hvor lista ligger i artikkelen. Vi har spredd oss på flere artikler, med fyr og Norske fyr som noen av dem og nokså mange enkeltartikler om de enkelte fyrene.
Artikler om veitunneler er i Store Norske tunnel og Norges lengste veitunneler, hvor lista stopper på 3000 meter. Vi har Tunnel og Veitunneler i Norge som også lister tunneler på over 3000 meter, og ikke minst den mer komplette listen Liste over veitunneler i Norge. Artikkelen om tunnel er bedre på Store Norske, men når en sjekker den siste lista så ser en at det finnes omtale av samtlige tunneler ned til Sundafjelltunnelen på 1883 meter.
Videre vises det til bro og Lengste veibroer i norge. Vi har artikkelen bro som viser til artikler om de enkelte brotypene. Vår Liste over broer i Norge etter lengde tar med broer over 400 meter, mens Store Norske lister de over 550 meter. I tillegg har vi artikler om de enkelte broene, med noen unntak. Vår side Liste over broer i Norge er blitt veldig blå, noe som er imponerende med tanke på at det er listet 315 broer på siden.
Store norske har flere artikler om veddeløp av forskjellig slag, men den mest sentrale for det som omtales i Bok og bibliotek er hestesport og de to listene Galopp - vinnere av Norsk Derby og Trav - vinnere av Norsk Travderby. Spesielt den siste er poengtert i artikkelen. Vi har en artikkel om travsport, men ingen om Norsk Travderby. Derimot har vi artikkel om Hestesport under Sommer-OL med omtale på egne sider for hvert år. Vi kan vel si at de slo oss på Norsk Travderby.
Det kunne være interessant om de som har fagkunnskaper gir tilbakemelding på hvordan det står til med våre kontra Store Norske sine artikler. I dette tilfellet har en proponent for Store Norske fått velge eksempelartikler, så det skulle presumptivt være artikler der Store Norske viser tyngde kontra Wikipedia. Det virker for meg som om vi gjennomgående vinner, med unntak av hestesport hvor det ser ut som vi er bedre på sportsgrenene og de er bedre på resultatene i Norge.
Jeg synes vi står oss uforskammet godt mot Store Norske. — Jeblad 22. okt 2010 kl. 05:03 (CEST)
- Jeg er enig i at Wikipedia og deriblant nowp står seg godt, men poenget i artiklene over var at Anniken Huidtfelt avslo søknad om statsstøtte til SNL. Wikipedia har ennå ikke søkt om støtte men ville fått det dersom Anniken Huidtfelt står ved sine uttalelser i sitt avslag til SNL. Ifølge henne er Wikipedia godt nok og vi trenger ikke flere leksika. Nå vil likevel SNL føres videre ved hjelp av Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR. Debatten kan dermed fortsett i årene som kommer om hvilke artikler som finnes i det ene eller andre leksikonet og hvilket leksikon som tilbyr den beste artikkelen innenfor et fagområde. --SOA 22. okt 2010 kl. 17:38 (CEST)
- Såvidt jeg husker var vel poenget at EØS-avtalen blokkerer for ensidig støtte til ett leksikon. Det er flere leksikon i Norge enn SNL og Wikipedia. — Jeblad 22. okt 2010 kl. 18:08 (CEST)
- Kulturministeren må tåle kritikk for den flåsete behandlingen av denne saken. Forlagene har ulike støtteordninger som nå er under revidering. Også i fremtiden vil forlagene ha tilgang til statsstøtte men på helt nye premisser. Det er mer enn underlig at ikke Wikimedia Norge slenger ut snabelen. --SOA 22. okt 2010 kl. 18:34 (CEST)
- Første gang det ble foreslått at Kulturdepartementet skulle fullfinansiere et nettleksikon, gjennom prosjektet Nasjonal kunnskapsbase, ble prosjektet sendt ut som et anbud (som i teorien) var åpent for alle. Prosjektet ble skrinlagt som en dyr og dårlig idé i 2001. Ni år senere forsøkte SNL å få finansisert et Nasjonal kunnskapsbase-lignende prosjekt, men uten noen åpen anbudsrunde. Vanskelig å kalle det flåsete når kulturministeren begrunnet avslaget til SNL-søkanden med at Staten kan uansett ikke uten videre gi ensidig støtte til én aktør i et marked hvor flere konkurrerer. . Det EØS-rettslige spørsmålet om under hvilke betingelser staten kan bevilge penger til fritt innhold på nett (som Wikipedia og NDLA) ble grundig debattert på Tinget i april. H@r@ld 24. okt 2010 kl. 14:40 (CEST)
- Det er på gang en internasjonal løsning for media-innhold som vil tilpasses vår digitale hverdag. Fritt innhold, avgifter for kommersielt innhold og offentlig støtte til kulturelt innhold vil da lovreguleres. Forlagene trenerer naturlig nok denne utviklingen. Kulturdepartementet kom imidlertid med en rekke uttalelser som mangler politisk bakkekontakt. Det er bred politisk enighet om at kunnskapsformidling på morsmålet er et offentlig ansvar. --SOA 24. okt 2010 kl. 22:23 (CEST)
- SOA, oppdaget ved tilfeldighet at din og min bloggkommentar om SNL vs Wikipedia på bokogbibliotek.no var trykt i papirutgaven nr 4-2010
- Hvilken "internasjonal løsning på digitalt mediainnhold" sikter du til? Lenke? H@r@ld 28. okt 2010 kl. 02:54 (CEST)
- Kritikk av Kulturdepartementet og norsk mediabransje er på sin plass sett i lys av at utviklingen går videre i andre land men ikke her. Men alle som produserer innhold på internett, er avhengig av støtte - spesielt er musikere og forfattere avhengig av betaling for sitt arbeid. Løsningen på dette problemet er ikke løst, og Kulturdepartementet bruker dette som unnskyldning for å være treige. Norge har alltid vært et nisseland. --SOA 28. okt 2010 kl. 12:35 (CEST)
- Det er på gang en internasjonal løsning for media-innhold som vil tilpasses vår digitale hverdag. Fritt innhold, avgifter for kommersielt innhold og offentlig støtte til kulturelt innhold vil da lovreguleres. Forlagene trenerer naturlig nok denne utviklingen. Kulturdepartementet kom imidlertid med en rekke uttalelser som mangler politisk bakkekontakt. Det er bred politisk enighet om at kunnskapsformidling på morsmålet er et offentlig ansvar. --SOA 24. okt 2010 kl. 22:23 (CEST)
- Første gang det ble foreslått at Kulturdepartementet skulle fullfinansiere et nettleksikon, gjennom prosjektet Nasjonal kunnskapsbase, ble prosjektet sendt ut som et anbud (som i teorien) var åpent for alle. Prosjektet ble skrinlagt som en dyr og dårlig idé i 2001. Ni år senere forsøkte SNL å få finansisert et Nasjonal kunnskapsbase-lignende prosjekt, men uten noen åpen anbudsrunde. Vanskelig å kalle det flåsete når kulturministeren begrunnet avslaget til SNL-søkanden med at Staten kan uansett ikke uten videre gi ensidig støtte til én aktør i et marked hvor flere konkurrerer. . Det EØS-rettslige spørsmålet om under hvilke betingelser staten kan bevilge penger til fritt innhold på nett (som Wikipedia og NDLA) ble grundig debattert på Tinget i april. H@r@ld 24. okt 2010 kl. 14:40 (CEST)
- Kulturministeren må tåle kritikk for den flåsete behandlingen av denne saken. Forlagene har ulike støtteordninger som nå er under revidering. Også i fremtiden vil forlagene ha tilgang til statsstøtte men på helt nye premisser. Det er mer enn underlig at ikke Wikimedia Norge slenger ut snabelen. --SOA 22. okt 2010 kl. 18:34 (CEST)
Mal:Donau[rediger kilde]
I navigasjonsboksen Donau er det kommet skrift i øvre venstre hjørne som jeg ikke riktig forstår. Er det en feil som kan rettes?Trygve W Nodeland 25. okt 2010 kl. 16:24 (CEST)
- En mystisk variant av v·d·r der. Det viste seg å være en manglende «navn»-parameter. Fikset. La meg foreslå for malutviklerne at de gir bedre diagnostikk om hverken «navn» eller «name» er oppgitt. — the Sidhekin (d) 25. okt 2010 kl. 17:36 (CEST)
- Jeg mener slik krysslenking mellom navnerom er en uting og bør fjernes. I tillegg bør det ikke forekomme redigeringsverktøy i maler brukt i hovedrommet. Materiale i hovedrommet bør være mest mulig rent, slikt vil vanskeliggjøre gjenbruk. Hvis noen vil ha slike lenker så bør de legges til via tilleggsfunksjoner. Dvs med Jvascript, ikke med CSS, for lenking til andre navnerom bør ut av tag-suppa. — Jeblad 28. okt 2010 kl. 21:29 (CEST)
- Det blei fjerna rett før Trygve posta, og må nå slås på med en tilleggsfunksjon. Den bruker CSS, men jeg kan umulig se hva problemet skal være. Jon Harald Søby 28. okt 2010 kl. 23:52 (CEST)
- Fjernes krysslenking med CSS så fungerer det på Wikipedia, dvs lenkene blir usynlige, men lenkingen er fortsatt med i tag-suppa. Når malen brukes utenfor Wikipedia så skaper lenkene problemer for da finnes ikke navnerommene. Ved å bruke Javascript så kan lenkingen legges til i tag-suppa ved behov, da skaper ikke malene problemer ved gjenbruk. — Jeblad 29. okt 2010 kl. 00:11 (CEST)
- Det blei fjerna rett før Trygve posta, og må nå slås på med en tilleggsfunksjon. Den bruker CSS, men jeg kan umulig se hva problemet skal være. Jon Harald Søby 28. okt 2010 kl. 23:52 (CEST)
- Jeg mener slik krysslenking mellom navnerom er en uting og bør fjernes. I tillegg bør det ikke forekomme redigeringsverktøy i maler brukt i hovedrommet. Materiale i hovedrommet bør være mest mulig rent, slikt vil vanskeliggjøre gjenbruk. Hvis noen vil ha slike lenker så bør de legges til via tilleggsfunksjoner. Dvs med Jvascript, ikke med CSS, for lenking til andre navnerom bør ut av tag-suppa. — Jeblad 28. okt 2010 kl. 21:29 (CEST)
Sosiale medier – et overblikk[rediger kilde]
Det er publisert et nyhetsbrev fra Medie Norge med tittelen Sosiale medier – et overblikk. Ett av mediene de tar for seg er Wikipedia. Medie Norge er tilknyttet Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen og Rokkansenteret i forskningsselskapet Uni Research. Virksomheten finansieres av Kulturdepartementet. — Jeblad 27. okt 2010 kl. 16:56 (CEST)
- Interessant. Det er en del data her, Wikipedia som besøkt nettsted, Wikipedia som merkevaregjenkjennelse etc. sammenlignet med andre nettsteder. Vel verd å ta med seg i ulike sammenhenger. --Finn Bjørklid 27. okt 2010 kl. 17:17 (CEST)
- Absolutt interessant og fint at Jeblad har lagt en lenke til det her, jeg har allerede brukt det i en e-post til UD for å underbygge at de bør benytte Wikipedia for å nå ut med informasjon om Norge. Ulf Larsen 28. okt 2010 kl. 00:15 (CEST)
- Enda en rapport om sosiale medier som ikke publisert i et sosialt medium... (sukk), men tallene er interessante. For oss som skriver og kverulerer her, er Wikipedia i høyeste grad et sosialt medium på linje med FB, Twitter mfl. Men aller fleste, kanskje 95-97% av de besøkende (gjetting, finn reelt tall) er Wikipedia et "asosialt medium" hvor de besøkende ikke interagerer med andre og anvender det som en ren informasjonskilde på linje med andre nettsteder. H@r@ld 28. okt 2010 kl. 02:43 (CEST)
- Absolutt interessant og fint at Jeblad har lagt en lenke til det her, jeg har allerede brukt det i en e-post til UD for å underbygge at de bør benytte Wikipedia for å nå ut med informasjon om Norge. Ulf Larsen 28. okt 2010 kl. 00:15 (CEST)
- Noe av det som ville gjøre en virkelig forskjell for Wikipedia er om vi kunne viske ut grensene mellom de som er mottakere av informasjon og de som skriver inn informasjon. Kanskje hvis nettstedet bli litt mer av et sosialt nettsted hvor alle kan interaktere om informasjon.
- Vi har forøvrig hatt en diskusjon om den her typen stoff og da var det tilnærmet konsensus på at vi ikke skulle skrive om forskning som kun var publisert av instituttet selv. I dette tilfellet er arbeidet publisert av Infomedia og Rokkansenteret. Selv mener jeg at publiseringer fra institutter kan brukes på lik linje med annet publisert materiale, det vil si at kan vi verifisere artiklene så holder det. — Jeblad 28. okt 2010 kl. 21:11 (CEST)
Nytt system for iw-lenker[rediger kilde]
Jeg mener å huske at det for en stund siden ble foreslått et nytt system for iw-lenker. Tanken var at man, i stedet for at man på hver enkelt språkversjon har lenker til alle andre språk, har lenker kun til et sentralt metaprosjekt som igjen inneholdt lenker til alle språkversjonene. Utseendemessig ville det bli likt som nå, men det ville bli mye lettere å holde orden på og man ville unngå de evige iw-konfliktene som blokkerer boter fra å automatisk legge til lenker. Er det noen av dere som er sterkere involvert i wikipediaprosjektet, som vet om dette fortsatt er noe man vurderer? Jeg synes det ville være et stort fremskritt, hvis noe slikt kunne utvikles. --Wikijens 20. okt 2010 kl. 10:52 (CEST)
- Jeg har sett diskusjon om å få til noe slikt, og det har også i samme sammenheng vært snakk om å få noen felles maler. Tidsperspektiv vet jeg ikke noe om. Haros 20. okt 2010 kl. 12:04 (CEST)
- Det hadde blitt et mye mer helthetlig utseende på wikipediaene hvis sentrale maltyper var identiske for alle wikiene. Jpfagerback 29. okt 2010 kl. 22:41 (CEST)
- Det har vært diskutert lenge, men det er liten fremdrift på prosjektet... Laaknor 29. okt 2010 kl. 23:22 (CEST)
Denne artikkelen heter «Nils Narumseie», men begynner med å kalle karen for «Nils Narumsbakken». Denne tvetydigheten har vært med siden artikkelen ble opprettet. I kirkeboken som gir dødsdatoen, er han omtalt som «Niels Nielsen» med oppholdssted «Narumsbakken». Den eneste sekundærkilden, Et Norge i krig, bruker også navnet «Narumsbakken». Det er klart at navn gjerne var litt mer flyktige på begynnelsen av 1800-tallet enn de er nå, så det er forståelig at et navn kan komme i to varianter, men disse to er litt for forskjellige til at det er snakk om å stave samme ord på to forskjellige måter. Spørsmålet mitt er hvordan kan vi vite hvilket navn som er «det riktige», og som det vil være best at artikkelen ligger på, mens det andre står i paranteser? Google-søk gir treff på begge varianter — personlig synes jeg at treffene på Narumsbakken virker mer troverdige. V85 23. okt 2010 kl. 02:19 (CEST)
- Når vi går såpass langt tilbake i tid så er Narumseie og Narumsbakken for adresse å regne. Hans navn var Nils Nilsen utfra det som står nevnt av V85. Narumseie og Narumsbakken er nok to navn på den samme husmannsplassen. Plassen var nok eiet av Narum, derfor Narumseie. Navnet som trolig ble brukt på plassen var nok Narumsplassen. Jpfagerback 29. okt 2010 kl. 22:51 (CEST)
Mal for inline tag Original Research?[rediger kilde]
Finner ikke mal tilsvarende den engelske Mal:Or for å merke tekst mistenkt for å være syntese eller original research. Generelt er det vanskelig å finne frem i maler. I engelsk WP er det en kobling mellom den siden som gjør rede for WP policy og aktuelle templates, policies er lett å finne frem i. mvh Nutty Professor 28. okt 2010 kl. 14:43 (CEST)
- {{Original forskning}} Christoffer 28. okt 2010 kl. 15:20 (CEST)
- Takk. Men hva med merking av tekst/setninger, ikke hele artikler? mvh Nutty Professor 28. okt 2010 kl. 15:33 (CEST)
- {{hvem}}, {{av hvem}}, {{trenger referanse}} er alle maler som kan brukes for å indikere at det trengs en kilde for det forestående utsagnet. V85 28. okt 2010 kl. 18:00 (CEST)
- Det er litt mer sammensatt enn at syntese automatisk er original research. Påstander om at noe er original research er av det jeg ville være veldig forsiktig med, for det er en påstand som stort sett er umulig å underbygge. Bruk heller {{tr}} og fjern påstanden om det ikke kommer en holdbar kilde. — Jeblad 28. okt 2010 kl. 21:24 (CEST)
- Takk for tips Jeblad. Du har nok rett. En vidtrekkende påstand uten kilde bør jo uansett slettes, særlig når det gjelder nålevende personer. Syntese og OR er vel heller ikke akkurat det samme, selv om det er tilgrensende problemstillinger. Skal prøve å bruke TR i stedet. mvh Nutty Professor 29. okt 2010 kl. 13:48 (CEST)
Ny mal for bildegallerier?[rediger kilde]
Kan noen lage en tilsvarende mal for bildegallerier for denne wp-versjonen, som den vi finner i "History"-seksjonen av denne artikkelen: <http://en.wikipedia.org/wiki/Architectural_competition>? Jeg vet vi har en (f.eks i <Norges litterærer kanon>), men jeg har ikke funnet noen med en felles byline/footer for alle bildene i galleriet. Det ser også ut som man kan velge å ha litt større bilder i den engelske malen. Noen som føler seg kallet (evt til å fortelle meg at det allerede finnes...)??NAPkjersti 30. okt 2010 kl. 22:16 (CEST)
Det er bedre å bruke <gallery> for da åpner en for normalt gjenbruk. Maler som «fikser» og skal lage smarte utlegg begrenser i praksis tilgjengelig funksjonalitet. Størrelse på bilder i gallerier settes individuelt for brukere via «Spesial:Innstillinger». Det har vært noe diskusjon om alternative gallerier, men det er viktig å få til løsninger som fungerer selv når Javascript er slått av. Jeg tipper det vil komme en løsning basert på biblioteket jQuery, men antakelig kun for gallerier basert på bruk av <gallery> -taggen. — Jeblad 30. okt 2010 kl. 23:07 (CEST)
- gallery-taggen støtter både størrelser (selv om disse vanligvis ikke bør settes, så brukerne selv får velge størrelse) og captions (som dessverre heller er header enn footer) – se mw:Help:Images#Optional gallery attributes. Ellers tror jeg egentlig det er bedre å bruke tabeller når man ønsker noe utover et vanlig galleri. Synd at tabeller er så tungvinte ... — the Sidhekin (d) 30. okt 2010 kl. 23:27 (CEST)
Onlyinclude og portaler[rediger kilde]
Jeg kom over Portal:Dans som feilaktig inneholder en masse kategorier og iw-lenker fra sidene den transkluderer. Jeg er ikke helt stødig i oppbygningen av slike portaler, men etter hva jeg kan se, trenger artiklene Hiphop, Poreotics, Mia Michaels, America's Best Dance Crew og kanskje andre noen form for onlyinclude, eller portalen trenger en annen oppbygning. Håper noen kan se på dette. Mvh. --Wikijens 31. okt 2010 kl. 12:43 (CET)
- Hei, har lagt inn <onlyinclude>...</onlyinclude> på artiklene du nevnte. Legg de merkene "rundt" den delen av artikkelteksten du vil hente inn, så ordner det seg. Det kan godt være at mitt tekstutvalg ikke er godt. Alt som ligger mellom merkene vil bli inkludert med hud og hår, så unngå å ta med maler, kategorier og interwikis. Mvh. 89.11.136.123 31. okt 2010 kl. 12:55 (CET)
- Takk, det var raskt levert :-) --Wikijens 31. okt 2010 kl. 12:56 (CET)
- Samtlige av disse trenger onlyincludes slik det er satt opp nå (i Portal:Dans/Aktuelt):
- Norsk balletthistorie, Atomic B-Boys, Quest Crew (dansegruppe), JabbaWockeeZ, Poreotix, Breakdance, Hiphop, Jazzdans, Moderne dans, Popping, Locking, Jeanine Mason, Galina Ulanova, Lydia Sokolova, Carla Fracci, Dansens dag, Travis Wall, Wade Robson, Tyce Diorio, Mia Michaels, Shane Sparks, World Hip Hop Dance Championships, Dansefeber, So You Think You Can Dance, America's Best Dance Crew.
- Stigmj 31. okt 2010 kl. 13:01 (CET)
- Som sagt, Hiphop, Poreotics, Mia Michaels, America's Best Dance Crew trenger det ikke. Der er det lagt inn. Jeg la det inn, som svar på Wikijens' spørsmål. 89.11.136.123 31. okt 2010 kl. 13:03 (CET)
- <flisespikker>Joda, de trenger fortsatt onlyincludes, men det er lagt inn....</flisespikker> godt arbeid forresten.. Stigmj 31. okt 2010 kl. 13:09 (CET)
- Som sagt, Hiphop, Poreotics, Mia Michaels, America's Best Dance Crew trenger det ikke. Der er det lagt inn. Jeg la det inn, som svar på Wikijens' spørsmål. 89.11.136.123 31. okt 2010 kl. 13:03 (CET)
- Takk, det var raskt levert :-) --Wikijens 31. okt 2010 kl. 12:56 (CET)
- Taggen <onlyinclude> brukes på artikler som listes i noen portaler for å markere hva som skal brukes som ingress. Når taggen mangler så trekkes hele artikkelen inn og portalen får kategorier og iw-lenker som den ikke skal ha. Vanligvis skjer slikt fordi noen skriver på artiklene, de skjønner ikke hvorfor <onlyinclude> er brukt og så fjerner de taggen.
- Gjennomgående er trafikk på portalsidene så liten at det er vanskelig å forsvare at vi vedlikeholder dem. Disse sidene er slik at de endrer innhold uten særlig mye vedlikehold. Portalene som bruker taggen har gjennomgående noe større trafikk enn andre portaler, det var i alle fall situasjonen i månedene etter at de ble tatt i bruk. Siden falt trafikken en del for disse portalene og nå tror jeg den er nede på samme nivået som resten av portalene. — Jeblad 31. okt 2010 kl. 17:47 (CET)
- Lurer?? - Dersom en merker en artikkel med eks 'Portal:Litteratur' så kan en risikere (det vil si at det før eller siden skjer) at denne i sin helhet blir vist i portalen 'med hud og hår'. Skrevet på en annen måte: Dersom en merker en artikkel med 'portal' så bør en absolutt - samtidig legge inn ONLYINCLUDE i en passelig del av artikkelen (første avsnittet) ?? Halvard 31. okt 2010 kl. 18:07 (CET)
- Malen {{Portal}} kan brukes for alle portaler, uavhengig av type. Taggen <onlyinclude> brukes kun for noen av portalene og da de som er omtalt som «nyhetsportaler» (Portal:Kunst, Portal:Andre verdenskrig, osv). Vi har også noen «standardportaler» (Portal:Tyskland, Portal:Norge, osv) som ikke bruker slik tagging. I tillegg finnes det noen portaler som er lagd på helt andre vis (Portal:Golf). — Jeblad 31. okt 2010 kl. 18:38 (CET)
- Lurer?? - Dersom en merker en artikkel med eks 'Portal:Litteratur' så kan en risikere (det vil si at det før eller siden skjer) at denne i sin helhet blir vist i portalen 'med hud og hår'. Skrevet på en annen måte: Dersom en merker en artikkel med 'portal' så bør en absolutt - samtidig legge inn ONLYINCLUDE i en passelig del av artikkelen (første avsnittet) ?? Halvard 31. okt 2010 kl. 18:07 (CET)