Wikipedia:Torget/Arkiv/2023/desember
Unngå tabeller (?)[rediger kilde]
Hei, jeg har blitt oppmerksom på at tabeller skaper trøbbel for alle blinde og svaksynte som er avhengige av digitale hjelpemidler for å lese tekst på nettsider. Norges Blindeforbund oppfordrer derfor til å unngå tabeller helt og holdent: «Unngå bruk av tabeller for visuell layout» (sitat fra nettsiden https://www.blindeforbundet.no/universell-utforming/digital-informasjon). Dette tror jeg kanskje vi i "wikisamfunnet" ikke er tilstrekkelig oppmerksom på? I "sportsartiklene" tror jeg kanskje det er vanskelig å komme bort fra tabeller for de som legger inn kampstatistikker o.s.v., men for eksempel verkslister, filmografier, bibliografier har vi jo allerede mange av (flest av?) uten tabell, og vi burde vel kunne innføre som en norm at slike oversikter skal være tabellfrie? (Kanskje jeg burde lagt dette innlegget inn på Tinget?) Jeg viser også til hva Tilsynet for universell utforming av ikt (som ser ut til å være underlagt Digitaliseringsdirektoratet, men dette må jeg grave i, ref. rødlenke) sier om tabeller: https://www.uutilsynet.no/veiledning/tabeller/225 - ingressen på den nettsiden lyder:
«Tabeller skal utelukkende brukes til å presentere data, og ikke for å styre layout og utseende. Riktig bruk av tabeller er avgjørende for at informasjonen blir tolket riktig av hjelpemiddel og brukeren klarer å tolke kompleks informasjon.»
På dagens bokmåls-Wikipedia brukes vel tabeller ganske ofte primært for å styre layout og utseende? Burde vi kanskje ha en retningslinje for når tabeller skal/ikke skal brukes, f.eks. på Hjelp:Tabeller? (Dette med å unngå tabeller er noe jeg har tenkt på innimellom, men det ble mer present i hodet mitt da jeg nå i kveld oppdaget av vi plutselig har fått en liten, viltvoksende forekomst av lister over stortingsrepresentanter herfra og derfra - som alle er ganske uoversiktlige og i strid med gjengs Wikipedia-oppsett, men bidragsyteren har i det minste ikke brukt tabeller ... (mager trøst, men dog). Annelingua (diskusjon) 8. nov. 2023 kl. 21:26 (CET)
- Kanskje Haros, Kjetil_r eller Jon Harald Søby kan si noe om dette? Ulflarsen (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 12:06 (CET)
- Takk, @Ulflarsen! Jeg burde jo ha tenkt på å pinge noen som erfaringsmessig har peiling på "koding og sånt". :) Annelingua (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 12:09 (CET)
- W3 har litt å si om dette også, men det går igjen i 'bruk de kun til rene data, ikke til presentasjon'. Med det sagt tror jeg ikke det er helt til å komme unna i listeartikler, siden uten de blir listene altfor vanskelig å lese ellers. Det er mye data i de tilfellene. Mye av problematikken der kan også gjøres bedre vet at tabellene er riktig formatert og tagget, så en som bruker skjermleser kan navigere de lettere. Men hjemmebakt styring av layout er et herk uavhengig av om man bruker skjermleser eller ikke, siden det lager ofte tull på mobilvisning også, eller noen ganger bare på en annen skjermstørrelse enn det den som gjorde formateringen har, så det er noe vi fint kan kvitte oss med ganske så ofte.
- enwp har også litt av hvert på en:Wikipedia:Manual of Style/Tables, en:Wikipedia:Manual of Style/Accessibility og en:Wikipedia:Manual of Style/Accessibility/Data tables tutorial. Telaneo (Diskusjonsside) 10. nov. 2023 kl. 13:01 (CET)
- Har vi noen spesifikke eksempler på hvor tabeller er brukt til presentasjon og ikke kun for å vise data? Jeg er enig i at tilgjengelighet bør være first and foremost, jeg skulle bare likt å se eksempler. EdoAug (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 13:06 (CET)
- EdoAug, biografien Anders Baasmo er ett eksempel på at tabell er brukt kun til presentasjon; scroll ned til både "Utmerkelser/priser" og "Filmografi (TV og film)". Det finnes en god del artikler med rollelister og filmografier som er satt opp i en tabell, og e.m.m. er dét en tabellbruk som med fordel kan unngås (i hvert fall i de aller fleste tilfellene). Annelingua (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 20:03 (CET)
- @Annelingua: Nei, da har du misforstått. Sånn det brukes i Anders Baasmo er helt kurant, og det er overhodet ikke noe gærent med det.
- Et eksempel på tabellbruk som derimot kun er for layout er det som kommer fra {{multicol}} & co, som feilaktig brukes for å putte ting inn i kolonner. Ta for eksempel et titt på Hymne til friheten (permanent lenke), hvor de tre versjonene av sangen er satt ved siden av hverandre ved hjelp av en tabell. Du ser kanskje ikke at det er en tabell en gang, men den underliggende HTML-koden er en tabell, og det er det både Blindeforbundet og W3C advarer mot, og som vi bør unngå. Jon Harald Søby (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 23:12 (CET)
- Noen andre eksempler fra Spesial:Lenker hit/Mal:Multicol:
- I Verdenscupen i alpint 1968/69 (permanent lenke), og i en rekke andre tilsvarende artikler, har vi tre helt kurante tabeller som står ved siden av hverandre i avsnittene Utfor, Storslalåm og Slalåm, fordi noen syns det ser fint ut. Men de står ved siden av hverandre fordi hver av de – igjen, kurante – tabellene står inni en usynlig tabell. Hvis man gjør vinduet tilstrekkelig lite ser det da slik ut, og det er ikke tilgjengelig for noen som helst. (Før noen spør: Det ser bedre ut på mobilversjonen enn det der, fordi utviklerne våre heldigvis er smarte og har tatt høyde for sånt, men det gjør det ikke til en grei måte å bruke tabeller på for det.)
- I Håkon Kornstad (permanent lenke) er avsnittet «Diskografi» en tabell med to celler, fordi noen sikkert syns det så finere ut enn om avsnittet var høyt. Det ser jo finere ut, men logisk sett er det ikke noe tabulært over den lista.
- I Roserittet (permanent lenke) er faktisk hele artikkelen fra og med rett under overskriften «Vinnere» en tabell med éi celle. Det hadde vel ingen trodd? (Grunnen er at noen har brukt {{multicol}} i den tro at den fungerer på samme måte som {{kolonner}}.
- Jeg kan fortsette, men det er kanskje ikke noen vits i? Uansett, jeg håper disse eksemplene gjør det tydeligere hva slags tabellbruk man bør unngå.
- Så:
- Bruke tabell for å framstille informasjon på en ryddig måte?
Helt greit! - Bruke tabell fordi du syns det er finere om ting står ved siden av hverandre/i kolonner?
Ikke greit.
- Bruke tabell for å framstille informasjon på en ryddig måte?
- Jon Harald Søby (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 23:30 (CET)
- OK, jeg er med på den, @Jon Harald Søby, takk for presiseringen; tidlig på 2000-tallet lærte jeg selv (på Høgskolen i Oslo og Akershus ...) å holde styr på innhold med usynlige tabeller, altså på alle nettsider vi satte opp. Jeg har forlengst sluttet med slik tabellbruk, bare så dét er sagt. ;) Men jeg misforstod ganske riktig Blindeforbundets/Tilsynet for universell utforming av Ikts advarsel, jeg trodde alle tabeller skapte problemer.
- Når det gjelder filmografier o.l. som i Anders Baasmo-artikkelen, mener jeg likevel at tabellbruken er unødvendig; den stykker opp informasjonen slik at man ikke får flyt i lesingen, og det bryter med hvordan filmografier (og rollelister o.l.) blir presentert i et stort antall (de fleste???) andre biografier på bokmåls-Wikipedia. Dessuten gjør tabellene det litt mer plundrete å korrigere og oppdatere filmografier (o.l.) - det lar seg absolutt gjøre, men man blir tvunget til å bruke mer tid på f.eks. å rette en skrivefeil, legge til en ny film, eller bytte ut en død referanse. Derfor er jeg fortsatt tilhenger av å unngå tabeller i slike tilfeller, men det er godt å vite at de i alle fall ikke skaper problemer for blinde og svaksynte! Annelingua (diskusjon) 15. nov. 2023 kl. 10:33 (CET)
- Noen andre eksempler fra Spesial:Lenker hit/Mal:Multicol:
- EdoAug, biografien Anders Baasmo er ett eksempel på at tabell er brukt kun til presentasjon; scroll ned til både "Utmerkelser/priser" og "Filmografi (TV og film)". Det finnes en god del artikler med rollelister og filmografier som er satt opp i en tabell, og e.m.m. er dét en tabellbruk som med fordel kan unngås (i hvert fall i de aller fleste tilfellene). Annelingua (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 20:03 (CET)
- En del bruk av {{Col-break}} og lignende går sikkert i den kategorien. Jeg har sett mange punktlister med 10-20 items, hvor noen bruker {{Col-break}}, en hjemmelaget tabell, eller lignende malverk, for å forhindre lista i å gjøre at man må scrolle nedover siden like mye. Hvis listen er kjempelang, er en bedre løsning uansett {{Kolonner}}, men da er man oppe i noen.
- Se for eksempel denne revisjonen av Sarpsborg#Severdigheter. Hva var poenget med å splitte opp lista over to kolonner her igjen? Telaneo (Diskusjonsside) 10. nov. 2023 kl. 13:14 (CET)
- Så {{Kolonner}} er OK? Er det noen testtilfeller vi kan gjøre for å sjekke om tilgjengeligheten er der? Hvordan kan vi sikre at en side framstilles ålreit for personer som bruker hjelpemidler? EdoAug (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 13:16 (CET)
- {{kolonner}} bunner ikke ut i
<table>og de andre relevante tagene i HTML-en. Kolonnene den lager er ved hjelp av litt fancy CSS/JS, noe en skjermleser burde takle bedre (se for eksempel hvis du skrur av JS i nettleseren, så får du bare en lang kolonne). Telaneo (Diskusjonsside) 10. nov. 2023 kl. 13:23 (CET)
- {{kolonner}} bunner ikke ut i
- Så {{Kolonner}} er OK? Er det noen testtilfeller vi kan gjøre for å sjekke om tilgjengeligheten er der? Hvordan kan vi sikre at en side framstilles ålreit for personer som bruker hjelpemidler? EdoAug (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 13:16 (CET)
- Feks for lister over utgivelser og spor på album er det vanlig med punktlist, feks Tove Bøygard. Men diskografier med flere opplysninger finnes en del tabeller feks Bob Dylans diskografi, tror det er vanskelig å unngå tabell med mange/strukturerte opplysninger for hvert item på listen. Hilsen Erik d.y. 10. nov. 2023 kl. 18:33 (CET)
- Se også Lea Myrens filmografi. Det er vanskelig å gi alle disse opplysningene på en ryddig måte (uten tabell). 12u (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 19:00 (CET)
- Det er jo ønskelig at det skal være leselig for alle, inkludert blinde og svaksynte. Hvordan løser vi dette? 12u (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 19:01 (CET)
- Bare for å gjenta meg selv fra nedenfor: Tabeller som de er brukt i disse artiklene er absolutt ikke noe problem i det hele tatt. En god tommelfingerregel er at når vi bruker
class="wikitable"for at en tabell skal se fin ut, så er det helt innafor å bruke tabeller. Jon Harald Søby (diskusjon) 11. nov. 2023 kl. 11:06 (CET)
- Bare for å gjenta meg selv fra nedenfor: Tabeller som de er brukt i disse artiklene er absolutt ikke noe problem i det hele tatt. En god tommelfingerregel er at når vi bruker
- Jeg er ganske enig med deg her. Med tre opplysninger (år, film/serie, rolle), så skal det vel fint gå an å bare bruke en simpel punktliste (
* Film (1977) .... Hovedfigur, også videre nedover lista) men når det begynner å renne over i merknader fordi de bare var med i enkelte sesonger eller episoder, cameoopptreden, at de også var regissør i det ene og det andre, og hva nå enn annet, så klarer jeg ikke å se en greit lesbar løsning til det (å pøse på med {{efn}} er tvilsomt en bedre løsning, og det og andre løsninger blir antagelig bare verre jo flere tilsvarende kolonner man vil ha med). Referanse går an å bare slenge på enden av hver linje i en enkel punktliste, men krever fort sin egen fullstendige kolonne når man først er i gang med en tabell også. Denne typen standardformat er å finne i massevis i en:Category:Actor filmographies, nettopp fordi det skal så lite til for å renne over i at det blir for mye data til å presentere uten mer struktur. Telaneo (Diskusjonsside) 11. nov. 2023 kl. 09:55 (CET)
- Det er jo ønskelig at det skal være leselig for alle, inkludert blinde og svaksynte. Hvordan løser vi dette? 12u (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 19:01 (CET)
- Se også Lea Myrens filmografi. Det er vanskelig å gi alle disse opplysningene på en ryddig måte (uten tabell). 12u (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 19:00 (CET)
- PS: Jeg er usikker på hvor de legger grensen for data og presentasjon her. I gode gamle dager var det ikke uvanlig å la hele nettsiden mer eller mindre være ett table, som er et virkelig herk å navigere hvis man bruker skjermleser, og mer eller mindre et direkte misbruk av funksjonaliteten som tables skal gi. Dette fenomenet er dødt på alle nettsider laget etter sikkert 2005 (sikkert enda tidligere). Jeg vet ikke om det er dette spesifikt de ønsker å unngå, eller om tables generelt er et herk, eller en mellomting at den gamle måten var et herk, og at tables generelt er mindre lesbare enn man gjerne skulle ønske, men forsåvidt greie. Gitt eksempelene gitt av Tilsynet for universell utforming av ikt, så tviler jeg på at våre listeartikler er spesielt problematiske (sikkert noe lister med sine problemer, men jeg tviler på at de har noe imot den grunnleggende ideen bak mesteparten av de vi har), men slikt er vanskelig å være sikker på uten å ta en prat med noen der borte eller sende en e-post. Telaneo (Diskusjonsside) 10. nov. 2023 kl. 13:08 (CET)
- Ja, det er nettopp dette med å bruke tabeller for layout som du beskriver her som er problematisk. Tabeller i listeartikler o.l. er ikke problematisk i det hele tatt, det er jo nettopp det tabeller er ment å brukes til.
- Vi har luka ut de verste eksemplene på tabeller til layout hos oss (det verste eksempelet var forsida fram til 2020), men det er fortsatt en del som gjenstår. Blant annet er layouten på Wikipedia:Utmerkede artikler & co tabellbasert, det samme er {{navboks}} (kanskje berettiget, iom. at de ofte har tabell-lignende oppsett når det er undergrupper) og {{mbox}} & co (ikke berettiget i det hele tatt; disse har vi fra enwiki, men det er ikke noe problem i å tilpasse den lokalt hos oss). De fleste portalene (kanskje alle?) har også tabellbasert layout, men jeg tror ikke det er bryet verdt å gjøre noe med dem. Jon Harald Søby (diskusjon) 11. nov. 2023 kl. 11:05 (CET)
- Det siste skyldes kanskje at vi er i ferd med å fase ut portalene? Vi bør kanskje også ha utfasing av design-motiverte tabeller på arbeidslisten, selv om de ligger utenfor de mest besøkte sidene? Jeg sier bør, for jeg er ikke i stand til å gjøre noe med dette. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. nov. 2023 kl. 11:31 (CET)
- Ja, men det er relativt mye jobb, og iom. at ingen ser ut til å egentlig bry seg om portaler, så syns ikke jeg det er verdt å bruke tid på det. Men om noen føler seg kallet så er de selvsagt hjertelig velkommen til å gjøre noe med det. 😊 Jon Harald Søby (diskusjon) 11. nov. 2023 kl. 17:43 (CET)
- Det siste skyldes kanskje at vi er i ferd med å fase ut portalene? Vi bør kanskje også ha utfasing av design-motiverte tabeller på arbeidslisten, selv om de ligger utenfor de mest besøkte sidene? Jeg sier bør, for jeg er ikke i stand til å gjøre noe med dette. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. nov. 2023 kl. 11:31 (CET)
- Har vi noen spesifikke eksempler på hvor tabeller er brukt til presentasjon og ikke kun for å vise data? Jeg er enig i at tilgjengelighet bør være first and foremost, jeg skulle bare likt å se eksempler. EdoAug (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 13:06 (CET)
Jeg har lagt inn CSS-klassen ugrei_tabell i {{multicol}} og {{col-begin}}, sånn at man kan kopiere inn følgende i sin personlige CSS for å utheve disse tabellene (som ikke bør være tabeller):
.ugrei_tabell, .ugrei_tabell td {
border: 3px dashed red !important;
border-collapse: initial !important;
}
.ugrei_tabell::before {
content: "Denne tabellen følger ikke universell utforming. Fiks den!";
display: block;
font-weight: bold;
color: red;
}
Legg det inn og besøk så noen sider på fra Spesial:Lenker hit/Mal:Multicol og Spesial:Lenker hit/Mal:Col-begin for å se hva jeg mener. Hvis det som står inni en slik tabell er ei punktliste så er løsninga så enkel som å gjøre ei slik endring. Jon Harald Søby (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 23:54 (CET)
- Det er ganske lenge siden det ble ryddet i bruk av tabeller for visuell layout. Noe er igjen, hovedsakelig maler for navigasjon. Det er (eller var) en del hjemmesnekra ad-hoc tabeller inne i artikler, disse er ofte svært vanskelig å navigere for blinde og svaksynte. 2001:4644:13BE:0:BCCD:2771:5290:24C7 1. des. 2023 kl. 13:43 (CET)
Jeg hitsetter dette innlegget fra Brukerdiskusjon:84.215.53.142, siden det virker relevant for denne tråden. Asav (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 16:17 (CET)
- Hei!
- Det har seg sånn at jeg er blind, og bruker skjermleser på PC-en, og med denne er det svært vanskelig å navigere i tabbeller.
- Jeg skulle derfor bare si at jeg helst ikke har lyst til å bruke tabeller som et virkemiddel.
- Hilsen 84.215.42.153 84.215.53.142 22. nov. 2023 kl. 16:01 (CET)
Kunsthistorie, Farmasihistorie, og Buekorpsene[rediger kilde]
En del nettsteder har fått problemer i.o.m. ett dødsfall hos et involvert firma. Det berører bl.a. Kunsthistorie, Farmasihistorie, og Buekorpsene, som er brukt som referanse i en del artikler, i tillegg til rundt 300 andre nettsteder som også har gått ned. Hvis alt går greit (!) så kommer de opp igjen på ettervinteren. Det er en tråd i arkivet fra oktober 2023. 2001:4644:13BE:0:BCCD:2771:5290:24C7 1. des. 2023 kl. 13:54 (CET)
Upresise tidangivelser[rediger kilde]
Satt og trykket litt, uten mål og mening, og kom over en gammel Wikipedia:Konkurranser/Ukens konkurranse 2010-24 som tar for seg upresise tidsangivelser. Selve konkurransesiden var ikke det mest interessante, men her listes opp en del uttrykk som er upresise, og det som er interessant er vel mest det store antallet artikler som inneholder slike uttrykk. For å ta noen eksempler. Nesten 500 artikler inneholder frasenw ''er ventet'' eller "ventes", 850 inneholder "er planlagt", 1 600 inneholder "kommer til å" , 4 000 "nylig" og 700 "i det siste". Nå er det kanskje enkelte tilfeller slike uttrykk gir mening, men svært ofte gir dette ingen mening i en artikkel skrevet/oppdatert for mange år siden og om kort tid gir de ingen mening i artikler skrevet nå. Kanskje det skulle vært en dugnad eller kjørt noen konkurranser som har fokus på bare dette? Botkjøring tror jeg blir vanskelig på slike ting. TorbjørnS (ʦ) 1. des. 2023 kl. 19:38 (CET)
- Dette forslaget støttes helhjertet. --185.16.167.5 1. des. 2023 kl. 19:41 (CET)
- Jeg tror ikke en botkjøring alene løser problemet, men det er forsåvidt mulig å kjøre bot for å merke uttrykkene med {{når}} (eventuelt redusere botkjøringen til uttrykk som er tilnærmet garanterte å faktisk være problematiske), og i etterkant av den kjøringen, så har vi et klart spor vi kan følge. Telaneo (Diskusjonsside) 1. des. 2023 kl. 19:49 (CET)
- Telaneos strategi høres bra ut. Upresise tidsangivelser er et utbredt problem, WP skal jo være tidløs. Hilsen Erik d.y. 1. des. 2023 kl. 20:29 (CET)
Tekst oppå hverandre[rediger kilde]
På kartet i artikkelen OBOS-ligaen 2023#Lagene og trenere står de siste bokstavene i «Sandnes Ulf» og de første i «Fredrikstad» oppå hverandre. Kanskje ikke all verden akkurat her, men det kan være andre sider med samme problematikk. Kronny (diskusjon) 2. des. 2023 kl. 18:51 (CET)
- Dette kan nok variere fra en nettleser til den neste, og er sannsynligvis også påvirket av hvilke fonter man har installert på PC-en sin, samt hvor meget man har zoomet inn. (Hos meg virker det helt greit, f.eks.). Asav (diskusjon) 2. des. 2023 kl. 20:30 (CET)
Oversettelse av Universal Code of Conduct[rediger kilde]
Hei, folkens!
I oktober i fjor vedtok Wikimedia Foundations styre en ny policy som alle som bidrar på Wikipedia er pliktige til å følge, nemlig Universal Code of Conduct (UCoC). Siden denne selvsagt også gjelder på norskspråklige prosjekter hadde det vært fint å få den oversatt til norsk (både bokmål og nynorsk); vi i WMNO kunne ha gjort det selv, men vi tenkte det kunne være en grei «gruppaktivitet» om nettsamfunnet kunne gjøre det på dugnad, sånn at flere kan ta del i den prosessen og kanskje få litt «eierskap» til teksten også, og ikke minst komme fram til hvilke begreper som skal brukes i fellesskap.
Er det noen som føler seg kallet? De to mest relevante sidene å oversette er hovedsiden (direktelenke til oversetting) og enforcement guidelines (direktelenke til oversetting).
Det hadde også vært bra å tenke på hvilke regler/retningslinjer her hos oss det kan være nyttig å samkjøre med UCoC – har noen noen forslag? Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 11. okt. 2023 kl. 16:14 (CEST)
- Et godt forslag, selvsagt. Et interessant arbeid, dessuten, og viktig. Jeg er ikke den beste i engelsk, men kanskje noen av administratorene kunne ha
interertsinteressert seg? Litt frekt å spørre, selvsagt, men hva med @TommyG@Gabriel Kielland Et formelt spørsmål til Jon Harald: gjelder UCoC allerede, eller har vi en frist? Trygve Nodeland (diskusjon) 14. okt. 2023 kl. 14:54 (CEST)- Om jeg ikke tar helt feil, så er den allerede gjeldende. Det er verdt å nevne at den engelske versjonen av den er den som egentlig gjelder (eller, den «vinner» over oversettelser om det er noe som er uklart eller som kan ha en annen mening enn originalteksten), så det bør ikke være noe frist på oversettelse. Jeg har allerede påbegynt oversettelse av den (i alle fall hovedsida, som nesten er ferdig) for en stund siden, men jo flere hender og øyne som hjelper til, desto bedre. EdoAug (diskusjon) 14. okt. 2023 kl. 16:11 (CEST)
Jeg er veldig glad det settes fokus på dette (globalt!), og håper det blir levende regler – og at de ikke gjemmes bort og glemmes. Når det gjelder oversettelsen har jeg et par tanker:
- Kan vi lage en liste over konvensjoner et sted, så faste termer blir oversatt likt? F.eks. slik at vi konsekvent bruker forkortelsen UCoC = URFA?
- Det er veldig tydelig hva som er oversatt (og jeg synes interfacet for dette er kjempefint), men kunne vi kanskje også fått til en slags korrekturlesning av dette på noe vis? F.eks. når vi er ferdige med en side, om et par andre kunne lest over teksten og både sett på om den flyter (sånn rent språkmessig, på norsk) og om oversettelsene er gode; og så sagt i fra at de var ferdige?
Mewasul (diskusjon) 20. okt. 2023 kl. 20:13 (CEST)
- Det hadde vært kjempebra om flere engasjerte seg i både oversettelse og rettlesing (både ved dette og annet sentralt materiale)! EdoAug (diskusjon) 20. okt. 2023 kl. 20:33 (CEST)
- Jeg oversatte ferdig de siste avsnittene av den første siden, og da dukket det opp et interface for «review» av oversettelsen! Det var vel akkurat det jeg tenkte på i andre spørsmålet mitt. Jeg er ganske så imponert :) Mewasul (diskusjon) 24. okt. 2023 kl. 05:28 (CEST)
Hva skal barnet hete?[rediger kilde]
Det er fint at noen har begynt med dette. Det nye settet av normer som på engelsk er kalt Code i Universal Code of Conduct er på norsk oversatt med Universelle retningslinjer for adferd. En rekke andre språkversjoner har opprettholdt ordet «kode» i betegnelsen: Dansk: Universelt adfærdskodeks, svensk: Universell uppförandekod, nederlandsk: Universele Gedragscode, tysk: Universeller Verhaltenskodex, fransk: Code de conduite universel de la Fondation Wikimedia.
Etter min vurdering bør vi også på bokmål gjøre bruk av ordet kodeks. Ordet er tillatt på begge målformer, bokmål og nynorsk. Jeg legger særlig vekt på to forhold:
- Ordet «kodeks» ligger så tett opp til originalen på engelsk som mulig, og bør dermed gi samme meningsinnhold, hva det enn måtte være.
- Vi unngår forveksling med de retningslinjer som vi ellers forholder oss til. Disse retningslinjene er noe annet enn den kodeksen vi taler om her. Nettsamfunnet kan vedta og endre retningslinjene som de vil (og om de vil), men det gjelder ikke for disse normene.
Jeg er foreløpig ikke helt sikker på hva «UCoC» faktisk er for slags normer, og hvordan de plasserer seg for eksempel i forhold til de fem søyler. Men at denne kodeksen står over det nettsamfunnet kan vedta på egenhånd, er vel i hvert fall sikkert. Mitt forslag vil være
- Wikimedia Foundations universelle adferdskodeks, forkortet form Universell adferdskodeks (UAK)
--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. okt. 2023 kl. 12:00 (CEST)
- Selv mener jeg at nåværende oversettelse (dog jeg er den som oversatte det) er litt mer forklarende og tydelig enn Universell adferdskodeks, men om det menes at det er en riktigere og tydeligere oversettelse, så kan det lett endres! Til sistnevnte spørsmål, så er jeg selv usikker, men jeg vil nok tro at UCoC står sterkere enn Fem søyler. EdoAug (diskusjon) 21. okt. 2023 kl. 14:17 (CEST)
- Jeg må bare gjenta at jeg synes det er fint at arbeidet er påbegynt. Oversettelse er et slit og tar lang tid. Det går ikke noe raskere ved å starte seint! Nå har vi begynt tidlig, og det er bra.
- UCoC gjelder opptreden eller adferd. De fem søyler gjelder først og fremst "redaksjonelt innhold". I noen utstrekning vil UCoC kanskje overlappe de fem søyler, men jeg tror vi kan la det ligge i denne omgang. Det var ikke hensiktsessig av meg å ta opp det spørsmålet.
- Oppgaven denne gang er å oversette en tekst. Vi skal ikke gjenfortelle den slik vi må gjøre i en ordinær Wikipediaartikkel, for å unngå copyvio. Og vi skal heller ikke forbedre den. Uklarheter må stå for WMFs regning.
- Teksten må vel da oversettes så nært opptil ordlyden på engelsk som mulig, og vi må i den forbindelse prøve å forstå meningen med ordlyden. Selvsagt må vi skrive på godt norsk.
- Uten å være ekspert, tror jeg at ordet code i betydningen norm brukes oftere på engelsk og fransk (se for eksempel Code civil des français) enn i germanske språk. I noen sammenhenger vil man derfor lett oversette dette ordet med for eksempel lov - eller retningslinje, dersom sammenhengen tilsier det.
- Jeg oppfatter at WMF sondrer mellom UCoC som en helhet (kodeksen) og de enkelte "guidelines" (oversatt: retningslinjer) paragraf for paragraf, ledd for ledd. Denne sondringen fremkommer blant annet her:
- "This Universal Code of Conduct (UCoC) defines a minimum set of guidelines of expected and unacceptable behaviour."
- Jeg ville sagt:
- "Denne universelle adferdskodeks definerer et minstemål av regler for forventet og uakseptabel opptreden."
- Kodeks er altså en samling (som i moralkodeks). Jeg bruker ordet regler for å vise at guidelines i dette tilfellet er noe strengere enn retningslinjer. Retningslinjer i tradisjonell forstand er noe vi kan vedta lokalt. "Minstemål" fordi det ikke egentlig dreier seg om antall regler, men spørsmål om et minimumsnivå eller -innhold.
- Når vi bruker ordet kodeks på norsk, nærmer vi oss kanskje et slags symbolspråk, for det er jo et litt fremmed ord for oss. Men også det tjener hensikten, for det er noe opphøyet over det, slik UCoC også er. Endelig gjør vi ved å bruke ordet kodeks det samme som alle andre, og da kan vi vel ikke gjøre noe galt?
- Igjen vil jeg berømme initiativet, men jeg mener nok at det beste ville vært om WMNO hadde laget et oversettelsesutkast som vi andre kommenterte. De besitter de beste kvalifikasjoner både i filologi og engelsk språk. De har i hvert fall bedre kvalifikasjoner enn det jeg har. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. okt. 2023 kl. 10:41 (CEST)
- Jeg har tatt for meg en del av teksten, noen avsnitt her og der. Jeg har brukt den opprinnelige formuleringen Universelle retningslinjer for adferd (URFA), men jeg har ikke egentlig sterke meninger om det – så vi kan endre dette om ønskelig. @Trygve W Nodeland: Dette er en relativ kompleks tekst å oversette, jeg er enig i den delen – og det er nyanser i de engelske ordene som kan være vanskelig å fange opp og oversette nøyaktig selv om man forstår det overordnede budskapet. Men om det er flere som er med i oversettelsesarbeidet (nå tenker jeg ikke på deg spesielt, men blant oss Wikipedianere generelt) så kan flere få eierskap til dette – slik at vi får «URFA» eller «UAK» inn i vår dagligtale. Mewasul (diskusjon) 26. okt. 2023 kl. 17:30 (CEST)
- Jeg gjør litt av og til, men venter med "URFA/UAK"-avgjørelse helt til slutt. En kodifikasjon er forøvrig en lov som samler rettsregler innenfor et omfattende rettsområde, se https://snl.no/kodifikasjon. De enkelte retningslinjene vil i vårt tilfelle være de "rettsregler" som samles, i kodeksen - kodifiseres. Blir det stort nok, har vi å gjøre med en lovbok, men så stort er ikke dette. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. okt. 2023 kl. 10:42 (CEST)
- Jeg har tatt for meg en del av teksten, noen avsnitt her og der. Jeg har brukt den opprinnelige formuleringen Universelle retningslinjer for adferd (URFA), men jeg har ikke egentlig sterke meninger om det – så vi kan endre dette om ønskelig. @Trygve W Nodeland: Dette er en relativ kompleks tekst å oversette, jeg er enig i den delen – og det er nyanser i de engelske ordene som kan være vanskelig å fange opp og oversette nøyaktig selv om man forstår det overordnede budskapet. Men om det er flere som er med i oversettelsesarbeidet (nå tenker jeg ikke på deg spesielt, men blant oss Wikipedianere generelt) så kan flere få eierskap til dette – slik at vi får «URFA» eller «UAK» inn i vår dagligtale. Mewasul (diskusjon) 26. okt. 2023 kl. 17:30 (CEST)
Min forslag kodeks[rediger kilde]
Under gårsdagens wikitreff luftet jeg ordet «kodeks» og begrepet «universell adferdskodeks», og mitt inntrykk var at det fikk alminnelig tilslutning. Jeg endrer derfor oversettelsen i samsvar med dette. Om denne oversettelsen skal gå til en endelig avstemning eller velsignelse på Tinget, får vel være opp til den som har opprettet tråden.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 09:19 (CET)
- Engelsk-norsk begrepssamsvar: «Code of condex» <--> «Etiske retningslinjer» --51.175.15.27 15. nov. 2023 kl. 06:09 (CET)
- Takk for synspunktet. Retningslinjer blir oversatt med guidelines. Codex som er det ordet som skal oversettes, oppgis i to betydninger på norsk, nemlig kodeks og lovbok. Lovbok finner jeg søkt. Da er det lettere å bruke det norske ordet som etter sin ordlyd ligger nærmest det engelske, nemlig kodeks. Det er også kodeks som brukes på alle andre språk. Vi har dessuten å gjøre med noe mer enn én retningslinje, nemlig et knippe av retningslinjer. Endelig taler vi om adferd (conduct), ikke noe så vidt som etikk. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. nov. 2023 kl. 09:32 (CET)
- Jeg ville brukt «regler» for codex. Asav (diskusjon) 15. nov. 2023 kl. 10:57 (CET)
- I vår terminologi finnes stort sett bare retningslinjer og anbefalinger. Når jeg leter etter ordet regler gjenfinner jeg det bare i Wikipedia:Ignorer alle regler som har sin parallell i Wikipedia:Ignore all rules. Regler er altså en oversettelse av rules. Vi kan derfor bruke regler som en fellesbetegnelse for disse to normklassene. Regler er uttrykk for innhold.
- Jeg oppfatter det slik at codex er en beskrivelse på samlingen. Det dreier seg altså ikke om en artsbetegnelse. Det beskriver mengde og ikke innhold. Kodeks kan også være en samling av regler. Her er det en samling av retningslinjer (guidelines).
- For denne samlingen av normer (regler) trenger vi et "fjerde" ord. Da passer kodeks best, slik jeg ser det. Selvsagt har slike begreper overlappinger. Men i dette tilfellet har vi på norsk et ord som endog Kunnskapsforlaget oversetter codex med, og det er kodeks. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. nov. 2023 kl. 11:29 (CET)
- Jeg ville brukt «regler» for codex. Asav (diskusjon) 15. nov. 2023 kl. 10:57 (CET)
- Takk for synspunktet. Retningslinjer blir oversatt med guidelines. Codex som er det ordet som skal oversettes, oppgis i to betydninger på norsk, nemlig kodeks og lovbok. Lovbok finner jeg søkt. Da er det lettere å bruke det norske ordet som etter sin ordlyd ligger nærmest det engelske, nemlig kodeks. Det er også kodeks som brukes på alle andre språk. Vi har dessuten å gjøre med noe mer enn én retningslinje, nemlig et knippe av retningslinjer. Endelig taler vi om adferd (conduct), ikke noe så vidt som etikk. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. nov. 2023 kl. 09:32 (CET)
«Mission» og «spaces»[rediger kilde]
Jeg har oversatt
- «In line with the Wikimedia mission, all who participate in Wikimedia projects and spaces will:...»
med
- «I samsvar med Wikimedias misjon vil alle som deltar på Wikipedia-prosjekter og -arenaer:...»
Jeg synes at oppdrag er for konkret, det er vel nærmest et kall? Spaces er jeg mer usikker på, men rom forstår jeg ikke noe bedre, slik maskinen vil ha oss til å mene. Er noen enig eller uenig i dette? --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. okt. 2023 kl. 14:06 (CEST)
- Jeg synes -arenaer er en veldig god oversettelse av spaces (jeg skal gå tilbake til «mine» oversettelser og rette opp til det)! Misjon fungerer også synes jeg (har prøvd å tenke på alternativer, men lander på samme som deg her). Mewasul (diskusjon)
- Jeg syns «deltar i Wikimedia-prosjekter og -virksomheter» er bedre. Asav (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 10:27 (CET)
- Virksomhet forutsetter vel at det foregår noe, en aktivitet eller arbeid. I Wikimedia taler de om ulike former for spaces, der det ikke behøver å foregå noe, men der det kan skje en aktivitet (er rom for det), som her: "This is a code of conduct for Wikimedia technical spaces. It applies both within physical spaces, such as Wikimedia technical events and Wikimedia technical presentations in other events, and virtual spaces (MediaWiki.org, wikitech.wikimedia.org, Phabricator, Gerrit Code Review, technical mailing lists, technical IRC channels, Etherpad, and other development-oriented spaces operated by the Wikimedia Foundation)." På tysk er spaces oversatt med Räumen (for eksempel ikke Tätigkeit) og på fransk espace (for eksempel ikke activité). Jeg oppfatter at arena (i vid forstand) "rommer" mer enn bare (et) "rom". Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 13:11 (CET)
- Alt dette er virksomheter, uansett pm de praktiseres for øyeblikket eller ei. For eksempel er rallykjøring en virksomhet uavhengig av om det pågår akkurat nå. Asav (diskusjon) 4. nov. 2023 kl. 10:15 (CET)
- Slik kan nok ordet virksomhet brukes, også om de prosjektene som nevnes. Men det løser ikke vår oppgave innenfor forutsetningene. Dette er oversettelse av en juridisk tekst. Vi skal ikke bare beskrive disse prosjektene (virksomhetene), men samtidig også finne et ord som er så tett opptil originalteksten som mulig. Utgangspunkteter er ordet space, og kjernen i akkurat det ordet er rom. Et rom er ikke i virksomhet, det brukes til virksomhet. En bruk av ordet rom om Phabrictaor synes jeg ikke er naturlig, selv om det ikke skulle foregå noe der. Phabricator som "space" betraktet, er slik jeg ser det, en arena - for virksomhet. Vi bør også passe oss for å ikke å skape overlapping til det som er kalt affiliates, og som jeg etter å ha bommet en gang, nå har foreslått til affiliert organisasjonsledd. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 09:47 (CET)
- En «arena» er et sted hvor dety avholdes idrettsarrangementer, konserter eller sirkusforestillinger. Det er dårlig norsk å bruke dette ordet i denne sammenhengen. Til nød kan man bruke «arbeidsrom», men «virksomhet» er fortsatt langt mer dekkende. Asav (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 09:52 (CET)
- Også det, men ikke bare. Ifølge NAOB finnes det to hovedbruksområder for ordet arena. Det første er det du nevner, det andre er en overført betydning, definert som " sted eller miljø hvor noe (interessant) utspiller seg". Eksemplene NAOB bruker er 1) opptre på den politiske arena og 2) sosiale arenaer. Jeg mener at altså at arena brukt i denne overførte betydning, er det nærmeste man kommer den engelske originalteksten. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 10:22 (CET)
- Det forhindrer ikke at det er dårlig norsk. Om hovedmålet var å avspeile den engelske teksten mest mulig, kunne man likegodt beholdt den. «Arbeidsrom» må da være en mer akseptabel oversettelse? Asav (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 12:06 (CET)
- Et arbeidsrom er et værelse. Skulle vi bruke det sammensatte som oversettelse for space, vil det være i overført betydning. Jeg er ikke mot å bruke begreper i overført betydning, dersom de i etablert bruk. For de som tilhører en eldre årgang, vil nok bruken av arena i en slik overført betydning virke fremmed. Men i dag er denne bruken etablert, jf ovenfor. Jeg kan også vise til Språkrådet som blant annet taler om tegnspråkarena og arena for tegnspråk, se her.
- Språket utvikler seg hele tiden. Arena er ifølge NAOB, i utgangspunktet bare en sandstrødd kampplass. Når vi idag naturlig taler om konsertarena også det å bruke ordet i en overført eller videreutviklet betydning. Det ikke reell kamp som foregår der, men slik bruk er etablert og naturlig i dag.
- Selvsagt finner vi ordet arbeidsrom i uttrykket å skaffe seg arbeidsrom, men det blir jo noe annet. Bruken av ordet arbeidsrom i nærværende oversettelse, vil etter min oppfatning være en nyskapning. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 13:37 (CET)
- Ledelsesforsker Kurt Klaudi Klausen definerer 8 strategiske arenaer i Danmarks offentlige sektor; den politiske arena, produksjonsarenaen, bevissthetsarenaen, den sosiale arena, den kulturelle arena, trosarenaen, arkitektur- og estetikkarenaen og endelig markedsarenaen. I forlengelse av dette, synes jeg ovennevnte måte å bruke ordet arena på passer godt inn i den kontekst vi diskuterer her. Mvh. Orf3us (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 13:59 (CET)
- Det forhindrer ikke at det er dårlig norsk. Om hovedmålet var å avspeile den engelske teksten mest mulig, kunne man likegodt beholdt den. «Arbeidsrom» må da være en mer akseptabel oversettelse? Asav (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 12:06 (CET)
- Også det, men ikke bare. Ifølge NAOB finnes det to hovedbruksområder for ordet arena. Det første er det du nevner, det andre er en overført betydning, definert som " sted eller miljø hvor noe (interessant) utspiller seg". Eksemplene NAOB bruker er 1) opptre på den politiske arena og 2) sosiale arenaer. Jeg mener at altså at arena brukt i denne overførte betydning, er det nærmeste man kommer den engelske originalteksten. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 10:22 (CET)
- En «arena» er et sted hvor dety avholdes idrettsarrangementer, konserter eller sirkusforestillinger. Det er dårlig norsk å bruke dette ordet i denne sammenhengen. Til nød kan man bruke «arbeidsrom», men «virksomhet» er fortsatt langt mer dekkende. Asav (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 09:52 (CET)
- Slik kan nok ordet virksomhet brukes, også om de prosjektene som nevnes. Men det løser ikke vår oppgave innenfor forutsetningene. Dette er oversettelse av en juridisk tekst. Vi skal ikke bare beskrive disse prosjektene (virksomhetene), men samtidig også finne et ord som er så tett opptil originalteksten som mulig. Utgangspunkteter er ordet space, og kjernen i akkurat det ordet er rom. Et rom er ikke i virksomhet, det brukes til virksomhet. En bruk av ordet rom om Phabrictaor synes jeg ikke er naturlig, selv om det ikke skulle foregå noe der. Phabricator som "space" betraktet, er slik jeg ser det, en arena - for virksomhet. Vi bør også passe oss for å ikke å skape overlapping til det som er kalt affiliates, og som jeg etter å ha bommet en gang, nå har foreslått til affiliert organisasjonsledd. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. nov. 2023 kl. 09:47 (CET)
- Alt dette er virksomheter, uansett pm de praktiseres for øyeblikket eller ei. For eksempel er rallykjøring en virksomhet uavhengig av om det pågår akkurat nå. Asav (diskusjon) 4. nov. 2023 kl. 10:15 (CET)
- Virksomhet forutsetter vel at det foregår noe, en aktivitet eller arbeid. I Wikimedia taler de om ulike former for spaces, der det ikke behøver å foregå noe, men der det kan skje en aktivitet (er rom for det), som her: "This is a code of conduct for Wikimedia technical spaces. It applies both within physical spaces, such as Wikimedia technical events and Wikimedia technical presentations in other events, and virtual spaces (MediaWiki.org, wikitech.wikimedia.org, Phabricator, Gerrit Code Review, technical mailing lists, technical IRC channels, Etherpad, and other development-oriented spaces operated by the Wikimedia Foundation)." På tysk er spaces oversatt med Räumen (for eksempel ikke Tätigkeit) og på fransk espace (for eksempel ikke activité). Jeg oppfatter at arena (i vid forstand) "rommer" mer enn bare (et) "rom". Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 13:11 (CET)
«Functionaries»[rediger kilde]
Jeg har oversatt «functionaries within the projects» (og jeg tror det er admins m.m. man tenker på) med «brukere med tilgang til særskilte verktøyer i prosjektene». Kommentarer imøteses.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. okt. 2023 kl. 14:21 (CEST)
- Det heter flere verktøy. (Også på bokmål, antar jeg.) Asav (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 10:27 (CET)
- Nei, det stemmer ikke. Bokmålsformene er i entall: et verktøy, verktøyet, og i flertall ubestemt form: verktøy, alternativt verktøyer, bestemt form: verktøya, verktøyene. Du tenker kanskje på nynorsk der det heter fleire verktøy, verktøya. Se bokmåls-, henholdsvis nynorskordboka. Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 11:22 (CET)
- Det synes å være godt samsvar mellom bokmål og riksmål her. I riksmålsordboken rød utgave, 1977 s. 787 står det om verktøy at det kommer av tysk og består av verk og tøy, og vi kjenner derfra som Werkzeug, pl. Werkzeuge. I riksmålsordboken henvises det på det aktuelle sted videre til "tøy II". Det oppslaget er slik: "tøy II -et, -er". Tilbake til side 787 står det: "verktøykasse verktøymaskin maskin til bearbeidelse av (metallisk) materiale: dreiebenker og fresemaskiner er v-er. Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 11:50 (CET)
- Kan jeg være så dristig å spørre Vinguru om hva hen mener om dette?--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. nov. 2023 kl. 12:38 (CET)
- Beklager sent svar. Ikke helt i form. Dreier spørsmålet seg om oversettelse av functionaries eller bøyning av vektøy i flertall? Det første har jeg ikke overskudd til å sette meg inn i akkurat nå. Om det andre har jeg har vel ikke noe å tilføye utover det som er i ordbøkene og nevnt over. Jeg kan alltids synse og si at jeg selv bruker verktøy i ubestemt form flertall. Bruker ev. tøyer om stoffer (tekstiler), men ellers ikke -er her. Uten at det behøver å plage forsamlingen. Si fra hvis det var noe annet du mente. Vinguru (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 16:37 (CET)
- Da fant jeg ut av det, tror jeg. Funksjonærer er en særskilt bemyndiget gruppe, som blant annet har innblikk i konfidensiell informasjon: [Wikipedia:Functionaries]--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. nov. 2023 kl. 14:40 (CET)
- Beklager sent svar. Ikke helt i form. Dreier spørsmålet seg om oversettelse av functionaries eller bøyning av vektøy i flertall? Det første har jeg ikke overskudd til å sette meg inn i akkurat nå. Om det andre har jeg har vel ikke noe å tilføye utover det som er i ordbøkene og nevnt over. Jeg kan alltids synse og si at jeg selv bruker verktøy i ubestemt form flertall. Bruker ev. tøyer om stoffer (tekstiler), men ellers ikke -er her. Uten at det behøver å plage forsamlingen. Si fra hvis det var noe annet du mente. Vinguru (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 16:37 (CET)
- Kan jeg være så dristig å spørre Vinguru om hva hen mener om dette?--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. nov. 2023 kl. 12:38 (CET)
«Stewards and others with advanced rights»[rediger kilde]
Det er uklart om «Stewards og andre med utvidete rettigheter» jf retningslinjene for håndheving, er noe annet enn «functionaries», jf ovenfor. Det er en svakhet ved regelverket.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 09:25 (CET)
- «Stewards» er visstnok «forvaltere».--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. nov. 2023 kl. 10:14 (CET)
«Affiliates»[rediger kilde]
Etter gårsdagens wikitreff har jeg endret oversettelsen av «affiliates». Den er som et forslag endret fra «samarbeidspartnere» til «affilierte organisasjonsledd». Jeg har brukt ordet affiliert fordi det også er et norsk ord, jf NAOB, se https://naob.no/ordbok/affiliere. Der står det at affiliert er noe «som har nær (organisatorisk) tilknytning til». Filius=sønn. «Organisasjonsledd» fordi det er et juridisk etablert begrep. Statsbygg er intet direktorat eller for den del AS, men et statlig «organisasjonsledd».--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 09:15 (CET)
- Wikimedias affiliates fremgår forøvrig her: Wikimedia movement affiliates--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. nov. 2023 kl. 09:23 (CET)
«local enforcement structures»[rediger kilde]
I de såkalte Enforcement Guidelines (retningslinjer for håndheving) forekommer begrepet «enforcement structures». Hva er det? Jeg forstår guidelines, tror jeg, men structures? Organisering? Hva er det man tenker på? Vet Jon Harald Søby noe om dette? Foreløpig er det oversatt med opplegg, men hva går opplegget ut på?--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. nov. 2023 kl. 09:20 (CET)
- Jeg tror det går på beskrivelser av steg man skal ta i håndhevelse av retningslinjene. Jeg er enig i at det er uklart hva disse er, men jeg tror kanskje det er noe som går ned på lokalnivå å definere? Mewasul (diskusjon) 8. nov. 2023 kl. 19:37 (CET)
U4C = «Universal Code of Conduct Coordinating Committee»[rediger kilde]
Koden U4C er en forkortelse for Universal Code of Conduct Coordinating Committee, har jeg nå oppdaget. Se her. Altså koordinasjonskomiteen for UAK. Eller? Vi kan jo ikke kalle den for «UA3K».--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. nov. 2023 kl. 11:41 (CET)
Dette:
- «The U4C Building Committee, with support from the Wikimedia Foundation,»
har jeg foreløpig oversatt slik:
- «U4Cs etableringskomite (U4C = UCoC Coordinating Committee)»
Men er «Building Committee» en «etableringskomite»? Vi kan jo ikke godt skrive byggekomite. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. nov. 2023 kl. 12:01 (CET)
- Jeg syns den måten du foreløpig har gjort det på er god; «U4C» er såpass lett-gjenkjennelig at det nok kommer til å bli brukt som begrep uavhengig av om man veit hva det står for. «Etableringskomite» høres også bra ut, syns jeg. Jon Harald Søby (diskusjon) 13. nov. 2023 kl. 17:04 (CET)
Community = nettsamfunn?[rediger kilde]
Til alle mine interesserte følgere i denne saken: Jeg har oversatt «community» med «nettsamfunn». Vil det være innholdsmessig samsvarende? Jeg spør fordi man på tysk ikke har oversatt dette begrepet, men brukt det engelske «Community». Franskmennene er mer språkpuritanske og skriver «Communauté». Jeg synes ikke noe om å bruke det engelske ordet, med mindre det har en helt spesifikk betydning, samtidig som jeg synes at «samfunnet» blir for vagt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 13:12 (CET)
- Jeg har også som regel valgt nettsamfunn for «community», så syns det er innafor ja. Jon Harald Søby (diskusjon) 13. nov. 2023 kl. 17:02 (CET)
- Jeg bruker ofte «wikimiljø», hvis sammenhengen tillater det. Kanskje kan også bare «miljø» brukes? WMF omtaler ofte det globale nettverket av frivillige som ett «community», mens nasjonale miljøer er «local communities» eller bare «communities». Ettersom UCoC gjelder all samhandling, uansett om det er i digitale flater, ved fysiske møter eller som del av generelt organisasjonsarbeid, kan det være sammenhenger hvor «nettsamfunn» blir for snevert. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 08:48 (CET)
- @Jon Harald Søby Takk til begge for innspill. Jeg har endelig oppdaget at det finnes en liste over definisjoner, som jeg nå holder på med. Den er helt nederst på retningslinjene for håndheving. Listen kunne ha vært lengre, men ett av punktene går på dette.
- Originalteksten lyder slik:
- Community: Refers to a project's community. Decisions made by a project's community are generally determined by consensus. See also: Project.
- Det er oversatt slik:
- Nettsamfunn: Betyr et prosjekts nettsamfunn. Beslutninger truffet av et prosjekts nettsamfunn, avgjøres i alminnelighet ved konsensus. Se også: Prosjekt.
- Det kan være grunn til å minne om at definisjonslisten også inneholder begrepene global og local. Man kan altså kvalifisere community som enten global eller local. Det jeg så var et behov for å sondre mellom (vår del av) det virtuelle samfunn og storsamfunnet utenfor (folkhemmet, liksom). Vi kan tenke på det. Trygve Nodeland (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 12:29 (CET)
- Rettelse: de skriver «community» som ovenfor og bruker også «global community», ikke «local c». The «community» er den lokale.Trygve Nodeland (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 12:33 (CET)
[rediger kilde]
Under FAQ (OSS), i første spørsmål, refererer de til «Movement Strategy» og «Movement Charter», begge som egennavn. Vet noen om det er noen av disse som har etablerte navn på norsk? Hvis jeg søker på de på Wikimedia-siden så får vi infosider, men ingen av de er oversatt til norsk. (Hvis vi finner gode navn på disse to på norsk, kan vi eventuelt også starte de tilhørende infosidene ... ihvertfall gi de norske navn.) Mewasul (diskusjon) 19. nov. 2023 kl. 19:24 (CET)
- Jeg er ikke i stand til å finne akkurat den teksten du viser til. Men jeg har i den øvrige oversettelsen vist til "movement" som "Wikimedia-bevegelsen". Jeg har i oversettelsen av de øvrige tekstene hyppig brukt oversettelsen til tysk som en hjelpeside, fordi det er et germansk språk, slik som vårt. Når har de opprettholdt bruken av de engelske begrepene, og når har de brukt sitt eget språk, bare som et test-spørsmål. Der taler de om "Wikimedia-Bewegung". Én løsning vil vel derfor være "Wikimedia-bevegelsens strategi".
- I tilfeller av typiske lånord som "charter" åpenbart er, ser jeg ofte på naob.no. Den viser i dette tilfellet at dette opprinnelige engelske (og før det franske) ordet er blitt et norsk ord. "Wikimedia-bevegelsens charter", eller noe slikt, bør derfor kunne brukes. Til overveielse. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 09:29 (CET)
- Takk for innspill! :) OSS finnes her, og de spesifikke hjelpesidene her: Movement Charter og Movement Strategy. Tysk er litt tvetydig her; de har oversatt ordet i det første eksempelet, men ikke det andre.
- Ordet «charter» var nytt for meg på norsk, men det virker jo kurant! Kanskje vi kan gå for «Bevelgelsens charter» og «Bevegelsens strategi», eventuelt «Bevegelsecharteret» og «Bevegelsestrategien»? Ordet Wikimedia er ikke med i noen av de opprinnelige titlene her, så jeg tror ikke jeg ville tatt det med på norsk heller. Mewasul (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 14:41 (CET)
- Støtter "Bevegelsens strategi" og "Bevegelsens charter". "Charter" er vrient å oversette, ettersom det ikke er avklart hva slags organisasjonsstruktur (evt. mangel på struktur) som dokumentet skal gjelde for. Så ord med betydning nær "statutter" kan ikke brukes. "Charter" er passende upresist på norsk! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 14:47 (CET)
- @Mewasul Bra, da er vi vel kanskje enige om at vi faktisk oversetter ordet Movement til bevegelse, som er et norsk ord med de samme ulike betydninger. Jeg kan godt fjerne presiseringen Wikimedia der jeg har brukt det i UAK og tilsvarende i retningslinjene for håndhevning. Det er jo uttrykk for en mer konsekvent oversetter-disiplin! Kanskje har det et øyeblikk virket litt pretensiøst for meg (og den som har oversatt kodeksen til tysk) at det kun finnes én bevegelse. Charter betyr bare papir, dokument, men brukes om regler av høy rang, for eksempel FNs charter. Charterreise er en reise der alt er klarlagt på forhånd. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 15:15 (CET)
- Støtter "Bevegelsens strategi" og "Bevegelsens charter". "Charter" er vrient å oversette, ettersom det ikke er avklart hva slags organisasjonsstruktur (evt. mangel på struktur) som dokumentet skal gjelde for. Så ord med betydning nær "statutter" kan ikke brukes. "Charter" er passende upresist på norsk! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 14:47 (CET)
- Da har jeg opprettet Bevegelsens charter og Bevegelsens strategi, og oversatt første avsnitt på hver av disse, samt rettet opp oversettelsen på OSS-siden. @Trygve Nodeland: Jeg skal holde øynene åpne for eventuelle charterreiser som måtte forekomme :) :) Mewasul (diskusjon) 21. nov. 2023 kl. 15:34 (CET)
«...can be permissible...»[rediger kilde]
Det står «If no such enforcement structure exists, then an appeal to the U4C can be permissible.» Jeg har oversatt den siste leddsetningen til «vil tiltaket kunne påklages til U4C», altså en absolutt klagerett, men jeg er ble likevel usikker. Skulle det vært «kan være tillatt»? Det gir i så fall ingen mening, for da vet vi jo ikke hvor man kan klage. Lokalt kan man opprette klageordninger der en lokal bruker blir klageorgan, men de to ordningene er ikke knyttet direkte sammen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 10:09 (CET)
- Prematurt spørsmål, stilles på vent. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 10:17 (CET)
Korrektur[rediger kilde]
@Jon Harald Søby, Elisabeth Carrera (WMNO), Mewasul: Nå er det vel ikke mer å oversette på UAK eller retningslinjene for håndheving. Jeg har gjort noen endringer for å få en lik begrepsbruk i de to dokumentene. Det finnes en funksjon som kalles korrektur, men ettersom jeg har oversatt så mye av dette, tror jeg ikke det er jeg som skal gjøre den jobben. Hva som skal gjøres etter dette, vet jeg ikke. --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. des. 2023 kl. 15:56 (CET)
- @Trygve W Nodeland: Gode nyheter :) Det høres bra ut. @Jon Harald Søby: skal vi også ta for oss de to gjenværende sidene, tenker du? Eller si oss ferdige?
- Jeg er også med på tanken om at det bør noen andre som korrekturleser enn de som oversatte (og jeg regner meg selv i denne gruppen). Eventuelt la det gå litt tid, og så ta en ny runde, om vi ikke er mange nok engasjerte til å dele oss i to grupper? Mewasul (diskusjon) 4. des. 2023 kl. 06:58 (CET)
- Litt av en jobb dere har lagt ned her! @Jon Harald Søby (WMNO) følger opp fra vår side. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 5. des. 2023 kl. 08:14 (CET)
Wikimedia Norge som høringsinstans?[rediger kilde]
I Regjeringens ukentlige oppdatering til meg (kan abonneres på) er det opplyst at åndsverkloven skal endres. Man tarifølge statsråden sikte på å "styrke rettighetene til opphavere og andre kunstnere, spesielt i møte med ny teknologi og grensekryssende tjenester". Wikipedia er normalt ikke rettighetshaver som opphaver. Men vi benytter oss av sitatretten som er en rettighet likestilt med opphavsretten. Det fremgår som kjent av åndsverkloven § 20 29 at
- Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.
Mitt spørsmål til @Elisabeth Carrera (WMNO) er om det ville vært et poeng for Wikimedia Norge å be om å være høringsinstans i slike saker. Hva de foreslåtte lovendringene eventuelt betyr for utøvelsen av sitatretten, kan være en innfallsvinkel.
Det vil ikke alltid være at man har noe å bemerke, men det ligger et læringselement i en slik mulighet. Til overveielse. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 11:49 (CET)
- Wikimedia Norge burde gå inn for å få kodifisert retten til «fair use» på linje med amerikansk praksis. Asav (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 22:36 (CET)
- Hei
- Wikimedia Norge følger allerede opp dette. Et par EU-forordninger som er under implementering i Norge, er viktige for vårt felt. Jeg innledet dialog med Kommunaldep. om DSA, EU-forordningen om digitale tjenester, i sommer. Endringer i åndsverkloven har lenge vært ventet, og det er naturlig å pleie kontakt med Kulturdep. fremover. WMNO kommer nok til å sende høringssvar, men først må vi sette oss bedre inn i lovforslaget. Litt avhengig av forslaget kan det bli aktuelt for oss å sende svar sammen med andre organisasjoner. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 11:42 (CET)
- Takk for et godt og oppløftende svar. For å oppnå en automatisk plass på høringslisten kan det som du indikerer, være en like god strategi i første omgang å si hva man mener - gitt at man har noe å si. Eventuelt sammen med andre. Det virker som dette er i de beste hender. Vi som tar oss en tur på torget i løpet av formiddagen, blir gjerne orientert om arbeidet. Lykke til. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 12:52 (CET)
- Jeg håper et evt. svar fra WMNO blir forelagt det norske Wikimedia-samfunnet før det blir innlevert til høringsinstansen. Asav (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 23:19 (CET)
- Kanskje vil det være et enda bedre forslag dersom samfunnet gir uttrykk for sin mening før foreningen avgir uttalelse? Det er jo et styre som skal bestemme seg, og da vil de kanskje høre hva folket har å si på forhånd. Dersom WMNO finner tid og anledning å kunne problematisere noen punkter, er det selvsagt fint. Ellers er pressemeldingen her: Pressemelding og høringsdokumentet her:Høringsdokument Høringsfrist er 15. mars 2024. Julen er reddet! Trygve Nodeland (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 16:06 (CET)
- Alle er hjertelig velkommen til å påvirke WMNOs interessepolitiske arbeid (som vil bli prioritert høyere enn i senere år) ved å melde seg inn og delta i foreningsdemokratiet. Det blir årsmøte i februar – detaljer er snart på plass, og info sendes ut om få dager. For å ha stemmerett på årsmøtet må man ha vært medlem i minst en måned. Utenom årsmøtet er det flott å få innspill per e-post til styret eller administrasjonen, på wikilunsj første torsdag i måneden (unntatt i desember) eller ved andre anledninger. Det er også flott at det er engasjement rundt åndsverkloven på bokmåls-Wikipedia, og jeg er sikker på at styret vil lese diskusjonstråder med stor interesse. Vi informerer løpende om alt arbeidet vårt, se lenker til SoMe og nyhetsbrev i footeren på nettsiden vår. Så følg gjerne med! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 1. des. 2023 kl. 08:22 (CET)
- Hvor finner man stoffet om WMNOs behandling av høringen på det nettstedet du lenker til? Asav (diskusjon) 1. des. 2023 kl. 10:06 (CET)
- Du finner ingenting nå, men når vi har noe å informere om, bruker vi kanalene som er nevnt, eller e-post til medlemmene våre. Saker som styrebehandles, finner du gjengitt i referat fra styremøter. Noen ganger poster vi stoff på Tinget, Torget, Samfunnshuset eller Gáffestohpu. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 1. des. 2023 kl. 14:03 (CET)
- Det er ikke noe særlig poeng i å lenke til en nettside når den ikke inneholder relevant materiale om dette emnet. Jeg har heller ikke mottatt noen e-poster (om dette eller noe annet) fra WMNO. Jeg regner med at et kommende høringssvar legges ut til kommentarer fra og bearbeidelse av Wikimedias faste bidragsydere. Asav (diskusjon) 1. des. 2023 kl. 16:29 (CET)
- @Asav Hvis du er medlem i WMNO, har du mottatt nyhetsbrev og annet per e-post, med mindre du har reservert deg mot det. Styret og administrasjonen/jeg (etter styrets instruks) vil utforme og levere et høringssvar, dersom det viser seg å være hensiktsmessig. Det er verdifullt om du og andre ønsker å gi konstruktive innspill, og det kan, som nevnt, gjøres på mange måter. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 3. des. 2023 kl. 10:02 (CET)
- Jeg er medlem og har (såvidt meg bekjent) ikke meldt meg av nyhetsbrev, men allikevel ikke mottatt noen. Skal sjekke medlemskapet nærmere.
- «Det er verdifullt om du og andre ønsker å gi konstruktive innspill, og det kan, som nevnt, gjøres på mange måter.» Hvordan da? Det er viktig at dette blir utformet i samspill med de etablerte brukerne, hva enten de er medlemmer i WMNO eller ei, slik at de ikke blir stilt overfor et fait accompli. Dette anliggende vedrører nemlig først og fremst dem. Asav (diskusjon) 3. des. 2023 kl. 10:40 (CET)
- Hvordan gi innspill: Se tidligere i tråden. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 4. des. 2023 kl. 18:59 (CET)
- Hva skal det bety? Hvor kan man uttale seg? Vil man motta et skriftlig utkast fra WMNO som de etablerte brukerne kan redigere i fellesskap? Nøyaktig hvor skal den reviderte versjonen innleveres? Asav (diskusjon) 4. des. 2023 kl. 20:18 (CET)
- @Asav Jeg har ikke mer info til deg enn du allerede har fått. Lovendringene har nettopp blitt sendt på høring, og hvordan styret og administrasjonen i WMNO skal jobbe med dette brede og krevende saksfeltet, vil ta form i tiden fremover. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 5. des. 2023 kl. 07:03 (CET)
- @Asav Mitt fforslag er at vi bruker tiden til over jul i det minste, for å lese igjennom høringsnotatet. Deretter kan vi møtes her, ett eller annet sted på Torget for å se om det er noe å diskutere videre. WMNO leser Torget. Rent formelt må Elisabeth forholde seg til sitt styre, som igjen må forholde seg til sitt årsmøte som er minst like stort i antall. Men det hadde vært fint om det hadde fremkommet synspunkter først, her eller der. Jeg er enig med Asav i at diskusjonen bør finne sted der så mange som mulig kan delta. Det er foreløpig på Wikipedia på bokmål (og riksmål). Som min gamle venn førsteamanuens
isen sa bestandig: - grav først, spør siden! Trygve Nodeland (diskusjon) 5. des. 2023 kl. 09:34 (CET)- Enig. Det er viktig at det ikke blir sendt noe fra WMNO som ikke er representativt for de etablerte brukerne. (Og det ville vært enklere om Elisabeth Carrera (WMNO) hadde sagt fra starten at hun ikke hadde nærmere opplysninger istedenfor å henvise til informasjon som ikke finnes!) Asav (diskusjon) 5. des. 2023 kl. 11:16 (CET)
- @Asav Mitt fforslag er at vi bruker tiden til over jul i det minste, for å lese igjennom høringsnotatet. Deretter kan vi møtes her, ett eller annet sted på Torget for å se om det er noe å diskutere videre. WMNO leser Torget. Rent formelt må Elisabeth forholde seg til sitt styre, som igjen må forholde seg til sitt årsmøte som er minst like stort i antall. Men det hadde vært fint om det hadde fremkommet synspunkter først, her eller der. Jeg er enig med Asav i at diskusjonen bør finne sted der så mange som mulig kan delta. Det er foreløpig på Wikipedia på bokmål (og riksmål). Som min gamle venn førsteamanuens
- @Asav Jeg har ikke mer info til deg enn du allerede har fått. Lovendringene har nettopp blitt sendt på høring, og hvordan styret og administrasjonen i WMNO skal jobbe med dette brede og krevende saksfeltet, vil ta form i tiden fremover. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 5. des. 2023 kl. 07:03 (CET)
- Hva skal det bety? Hvor kan man uttale seg? Vil man motta et skriftlig utkast fra WMNO som de etablerte brukerne kan redigere i fellesskap? Nøyaktig hvor skal den reviderte versjonen innleveres? Asav (diskusjon) 4. des. 2023 kl. 20:18 (CET)
- Hvordan gi innspill: Se tidligere i tråden. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 4. des. 2023 kl. 18:59 (CET)
- @Asav Hvis du er medlem i WMNO, har du mottatt nyhetsbrev og annet per e-post, med mindre du har reservert deg mot det. Styret og administrasjonen/jeg (etter styrets instruks) vil utforme og levere et høringssvar, dersom det viser seg å være hensiktsmessig. Det er verdifullt om du og andre ønsker å gi konstruktive innspill, og det kan, som nevnt, gjøres på mange måter. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 3. des. 2023 kl. 10:02 (CET)
- Det er ikke noe særlig poeng i å lenke til en nettside når den ikke inneholder relevant materiale om dette emnet. Jeg har heller ikke mottatt noen e-poster (om dette eller noe annet) fra WMNO. Jeg regner med at et kommende høringssvar legges ut til kommentarer fra og bearbeidelse av Wikimedias faste bidragsydere. Asav (diskusjon) 1. des. 2023 kl. 16:29 (CET)
- Du finner ingenting nå, men når vi har noe å informere om, bruker vi kanalene som er nevnt, eller e-post til medlemmene våre. Saker som styrebehandles, finner du gjengitt i referat fra styremøter. Noen ganger poster vi stoff på Tinget, Torget, Samfunnshuset eller Gáffestohpu. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 1. des. 2023 kl. 14:03 (CET)
- Hvor finner man stoffet om WMNOs behandling av høringen på det nettstedet du lenker til? Asav (diskusjon) 1. des. 2023 kl. 10:06 (CET)
- Jeg håper et evt. svar fra WMNO blir forelagt det norske Wikimedia-samfunnet før det blir innlevert til høringsinstansen. Asav (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 23:19 (CET)
Plateselskap og forlag[rediger kilde]
Jeg har lagt merke til at i artikler om musikkalbum og musikere er label ofte (som regel?) ikke oppgitt. Det bør være med. Om vi ikke har artikkel om plateselskapet bør selskapets tilholdssted (land evt by) oppgis. Tilsvarende for bøker er det veldig vanlig at forlag ikke er oppgitt, dette er nøkkelinfo og bør nevnes, gjerne med forlagets land/by. Hilsen Erik d.y. 6. des. 2023 kl. 22:47 (CET)
Lenke til fyr[rediger kilde]
Har fjernet lenke til Norsk fyrhistorie som kilde fra artikkel om Hestskjæret fyr, ser ut som det ikke er mulig å legge lenke direkte til ett enkelt fyr. Hvis dette ikke er mulig bør det kjøres en bot-jobb for å fjerne tilsvarende lenker fra andre artikler om fyr, det er vel lite hensiktsmessig at lenker til bestemte fyr lander på foreningens generelle nettsider. Ulflarsen (diskusjon) 8. des. 2023 kl. 21:17 (CET)
- Hei, Ulf. Hva med https://fyr.no/fyr/hestskjaer-fyrstasjon. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. des. 2023 kl. 22:06 (CET)
- Det fungerer, legger inn lenken. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. des. 2023 kl. 10:31 (CET)
Mislykket forslag?[rediger kilde]
@Telaneo har merket artikkelen wp:ingen originalforskning som et "mislykket forslag". Det står uklart for meg hva formålet er med det, men jeg har ikke noe ønske om å innlede en redigeringskrig. Diskusjonssiden er det ikke så mange som leser, så jeg skriver like godt her.
Mitt arbeid med dette prosjektet har stått stille lengre enn jeg hadde trodd skulle skje. Det har hatt flere årsaker, samtlige trivielle, men noen av dem knyttet til annet arbeid på Wikipedia. Jeg har den senere tid oversatt det meste av Universell adferdskodeks som også er viktig. For tiden arbeider jeg også med et dokument for riktig sitering på Wikipedia, og grensedragningen mot opphavsretten. Over jul, en gang...
Vårt opprinnelige forslag fikk flertall, men ikke det flertallet jeg som forslagsstiller hadde ønsket meg. Det skyldtes hovedsakelig at vi brukte en ny og fremmed terminologi. Skulle man ha bygd på de avgitte stemmer ville man nok ha kunnet konstruere en konsensus i mindre viktige spørsmål. Men for det første mener jeg nok at konsensus bør ha en tilslutning lik den ved administratorvalg når det dreier seg om å utpensle vilkårene for det forbud slik reglene i denne materien egentlig er. Dernest ble det helt mot slutten fremsatt meget gode innvendinger til reglenes praktiske anvendelsesmulighet, og som bør behandles. Objektivt sett synes jeg at forsøket var meget vellykket, idet vi faktisk fikk svar på ganske mye, om enn ikke de svarene vi hadde forutsett! Det siste gjorde kanskje at svarene ble riktig gode.
Jeg har ikke glemt dette prosjektet og jeg kommer til å ta det opp igjen, selv om jeg akkurat nå holder på med noe annet. Det var et inspirerende samarbeid vi drev, men det må være tid til det, og det må være tilstrekkelig mange "på vakt" når vi stemmer. Juli er for eksempel ingen god avstemningsmåteåned.
Denne malen må gjerne stå for meg, bortsett fra at dette utkastet som har gjennom gått mange endringer i form av forbedringer faktisk brukes. Og det er trygt å bruke den. Det er bare det at artikkelen mangler noe som skal tilføyes. Derfor synes jeg det er feil at artikkelen skal fremstå som mislykket. Trygve Nodeland (diskusjon) 7. des. 2023 kl. 13:48 (CET)
- Jeg endret ordlyden i malen fra "mislykket" til "avvist eller nedstemt". På engelsk heter det "failed". - 4ing (diskusjon) 7. des. 2023 kl. 14:11 (CET)
- Kanskje er det bedre, jeg er ikke så sikker. Mitt poeng er at denne artikkelen allerede er et utkast, slik den står. Den forplikter ingen, det er det bare prinsippene som gjør. Men når statusen som utkast kvalifiseres med avvist eller nedstemt fremstår det vel som om det er noe galt med den? At flertallet var i mot? Den omstridte terminologien er reversert. En stemme gikk inn for en ordlyd som åpnet for å kunne legge vekt på muntlige kilder, men den var det aldri tale om å ta inn. En ny leser vil nå kanskje bli usikker på om det som står der er feil, og det er det ikke noen som vil påstå, bare at det ikke er så praktisk i bruk. Dersom man vil føre statistikk med alle avstemninger som ikke får (tilstrekkelig stort) flertall, går det vel an å gjøre det på en måte som ikke hindrer en fornuftig bruk av den allerede gjennomtenkte teksten? Skjult kategori er det vel noe som heter. Trygve Nodeland (diskusjon) 7. des. 2023 kl. 15:19 (CET)
- Ja la også merke til denne taggen og stusset, og er enig med Trygve at taggen lett kan misforstås. Selv om det formelt er riktig med "avvist" fordi det ikke ble vedtatt (det ble egentlig ikke nedstemt) så gir det likevel feil inntrykk. Det som står i Wikipedia:Ingen originalforskning (utkast) blir jo reelt praktisert, vi har bare ikke vedtatt ordlyden; nå ser det ut som dette er noe som ikke gjelder. Det er stadig et utkast/forslag som ikke er vedtatt. Kanskje flyttet taggen til diskusjonssiden som et kompromiss? Hilsen Erik d.y. 7. des. 2023 kl. 16:01 (CET)
Forslag: Hei Telaneo og Trygve Nodeland. Jeg foreslår å endre teksten til
- «Dette forslaget er ikke vedtatt. Hele eller deler av innholdet på denne siden ble foreslått for vedtak som anbefaling eller retningslinje, men ble ikke vedtatt av fellesskapet.»
Det er mer fair og dekkende for realiteten --Hilsen Erik d.y. 11. des. 2023 kl. 19:22 (CET)
- Det er et mikroproblem i et stort nettsamfunn. Det gåtefulle er hvorfor det oppstår. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. des. 2023 kl. 19:49 (CET)
Fullføre slettediskusjon[rediger kilde]
Kan noen fullføre slettediskusjonen om Instinkt (album)? Jeg la den inn på slettesiden fordi den ikke var avsluttet, men nå er den fjernet derfra igjen. Avilena (diskusjon) 13. des. 2023 kl. 19:20 (CET)
Rettigheter når det kommer til bilder[rediger kilde]
Hei! Jeg har akkurat publisert en artikkel om Bjarne Braastad (Utvidelse av artikkelen kommer) og har funnet et bilde av han hvor det står "pressefoto til bruk i media" er dette et bilde som da er lov å bruke eller ikke? Jeg vil helst unngå større komplikasjoner og tar det opp her før jeg legger det inn på siden. Zyrates1 (diskusjon) 13. des. 2023 kl. 20:31 (CET)
- Hvis det har en lisens som samsvarer med kravene på Commons går det greit. Om det ikke framkommer tydelig tillatelse eller samsvarende lisens, er det sannsynlig at bildet slettes. «Pressefoto til bruk i media» er ikke tydelig nok tillatelse. EdoAug (diskusjon) 13. des. 2023 kl. 20:37 (CET)
Rektor Anne Borg. Ny tekst – leksikonstof?[rediger kilde]
En IP-adresse har lagt til informasjon om NTNU-rektor Anne Borg. Hvis saken skal omtales i leksikon, bør man vel følge opp med at hun har beklaget? Jeg mener slikt stoff har vært fjernet tidligere. Jeg vet ikke om det bør fjernes. Hvis det skal stå: Følg opp! [1] Kjersti L. (diskusjon) 14. des. 2023 kl. 16:37 (CET)
- Det er en riktig påpekning, og jeg har prøvd å gjøre artikkelen mer fullstendig og nøytral. Min erfaring er at slike saker kanskje ikke helt forsvinner, men at det blir lettere å redigere dem når det har gått litt tid. Nedkvitne-saken som nå godt kan tåle en ny runde med beskjæring, er et eksempel på det. Trygve Nodeland (diskusjon) 14. des. 2023 kl. 16:57 (CET)
Anførsel eller kursiv[rediger kilde]
Stilmanualen sier under overskriften kursiv, blant annet:
- "titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay, TV-episoder og artikler settes i anførselstegn"
lengre ned:
- "Bruk av kursiv/anførselstegn ved større verk:
- 1. Nevnes en komposisjon med flere satser eller en sangsyklus for første gang, siteres den med fullt navn og settes kursivert, altså Beethovens (NB. ikke Beethovens) Symfoni nr. 9 i d-moll op. 125, dvs. fullt navn, toneart og opusnummer."
Under overskriften Anførselstegn gjentas at "musikkstykker" skal stå i kursiv.
Jeg har nå satt Heimferd og Kong Olav i kursiv etikett (artikkeltittel), ettersom komposisjonene ubetinget er "større verk". Det har jeg gjentatt første gang i teksten, men så gått over til normal skrift. Dersom det er korrekt, betyr kanskje ordet "musikkstykker" nevnt ovenfor, egentlig "mindre komposisjoner"? Dersom det er en korrekt oppfatning, burde da stilmanualen presiseres på dette punktet? Trygve Nodeland (diskusjon) 3. des. 2023 kl. 11:29 (CET)
- Ja dette er litt uklart og presisering hadde vært bra. Kanskje uklarheten dels skyldes at grenseoppgangen i utgangspunktet uklar? Symfonier regnes vel typisk som store verk (kursiv). Beethovens 9. er godt over 1 time i vanlig femføring. Mahlers er enda mer. Mens Haydns korte symfonier er på rundt 15 minutter såvidt jeg husker. Jeg bruker forresten kursiv (for titler på filmer, aviser og bøker) også når tittel gjentas i samme tekst. Hilsen Erik d.y. 6. des. 2023 kl. 16:26 (CET)
- Det jeg tenkte man kunne løse aller først, var å klarlegge intensjonen. Dersom man tilføyer "mindre" for de musikkstykker som skal i anførsel, vil flere verker falle på riktig plass (jeg surrer med ordene ovenfor). I artikkelen Symfoni nr. 5 (Beethoven) brukes kursiv og anførselstegn om hverandre. Grenseoppgangen mellom stort og smått vil man ikke kunne løse fullt og helt med dette, men Rom ble ikke bygget på en dag. Dersom noe blir kalt en symfoni, er det for meg et så komplisert verk at det aldri vil bli lite, selv om det er kort. Prøyssens viser er i denne sammenheng små fordi de kanskje er mindre musikalsk komplisert, selv om deres kunstneriske uttrykkskraft er meget stor. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. des. 2023 kl. 09:52 (CET)
- Ja det er godt utgangspunkt at stor/lite ikke er rent kvantitativt (varighet), men hvor sammensatt etc det er. Et "stort" verk kan også være komponert for få instrumenter. Schuberts berømte Piano trio nr 2 er skrevet for piano, fiolin og cello, men har 4 satser og tar nesten 1 time å fremføre: Dette vil jeg kalle et "(større) verk". Mens Erlkönig kanskje har preg av "mindre" musikkstykke tross musikkhistorisk betydning.
- Shine On You Crazy Diamond av Pink Floyd varer nesten 1/2 time og består av 9 "satser". Denne har et visst preg av et sammensatt/komplisert verk, men regnes i popmusikksfæren som en låt. Nuvel, gråsoner finnes alltid. Hilsen Erik d.y. 9. des. 2023 kl. 15:18 (CET)
- Jeg satte kursiv på Flaggermusen fordi det er et verk i 3 akter og betydelig lengde. Hilsen Erik d.y. 16. des. 2023 kl. 00:40 (CET)
- Det jeg tenkte man kunne løse aller først, var å klarlegge intensjonen. Dersom man tilføyer "mindre" for de musikkstykker som skal i anførsel, vil flere verker falle på riktig plass (jeg surrer med ordene ovenfor). I artikkelen Symfoni nr. 5 (Beethoven) brukes kursiv og anførselstegn om hverandre. Grenseoppgangen mellom stort og smått vil man ikke kunne løse fullt og helt med dette, men Rom ble ikke bygget på en dag. Dersom noe blir kalt en symfoni, er det for meg et så komplisert verk at det aldri vil bli lite, selv om det er kort. Prøyssens viser er i denne sammenheng små fordi de kanskje er mindre musikalsk komplisert, selv om deres kunstneriske uttrykkskraft er meget stor. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. des. 2023 kl. 09:52 (CET)
Infoboks fjord[rediger kilde]
Jeg satte inn mal:infoboks vannmasse i Bolstadfjorden, men bare kart og koordinator hentes fra WD. Noen ideer? Hilsen Erik d.y. 15. des. 2023 kl. 23:55 (CET)
- Har lagt inn land og commonscat som hentet fra Wikidata. Skal se videre om det er noe annet som også henger på lave grener. Haros (diskusjon) 16. des. 2023 kl. 10:56 (CET)
- Supert @Haros, nøkkeltall som dybde, lengde og areal ville vært fint! Samme infoboks brukes for innsjøer og for disse er det noen andre nøkkeltall som høyde over havet og utløp (elv), men "del av" for innsjøer er vel vassdrag (Mjøsa er del av Lågen/Glomma-systemet). Hilsen Erik d.y. 16. des. 2023 kl. 12:20 (CET)
- En ting til: Kartet i infoboksen for Romsdalsfjorden er zoomet veldig inn. Hvordan styrer vi passelig zoom? Hilsen Erik d.y. 16. des. 2023 kl. 19:22 (CET)
- Takk til @4ing for fix. Men kan zoom stilles automagisk på noe vis? Hilsen Erik d.y. 16. des. 2023 kl. 20:16 (CET)
- @Erik den yngre:
- 1: Zoom for vannmasse er satt til auto. Men her er det ikke noe annet å regne zoom ut fra enn ett eneste datapunkt. Jeg laget en egen zoom funksjon som regner ut en boundingbox av alle koordinater modulen kunne finne for det(/de) elementet som skal tegnes, og finner lengden av diagonalen til den. Den slår opp i en tabell med zoomverdier. Dette laget jeg fordi den autozoom som Kartographer hadde ikke fungerte tilfredsstillende. (Den endte ofte med å zoome inn til hele kloden brettet ut.)
- Det er mulig å legge inn koordinater for et objekts ekstreme punkter i øst/vest/nord/syd. Det er egne egenskaper på Wikidata. Hvis disse finnes skulle vår lokale aotozoom fungere rimelig godt. Men hvis ikke, vil det være mulig å legge inn en egen lokal zoomverdi.
- 2: Nøkkeltallene som du nevner var det første jeg så på, men wikitekstkoden i disse tilfellene var såpass komplisert at jeg ikke startet med det. Men det er absolutt noe som bør hentes fra Wikidata. Haros (diskusjon) 16. des. 2023 kl. 23:12 (CET)
- Takk. For Veafjorden og Bolstadfjorden ser det ut til at zoom baserer seg på relevante kommuner, og da blir zoom passelig. Testet også for Romsdalsfjorden. Hilsen Erik d.y. 16. des. 2023 kl. 23:28 (CET)
Per Rasmus Haave - motstandsmann[rediger kilde]
Er det noen som kjenner til denne motstandsmannen?
Tenkte å legge til referanser i artikkelen om ham, men Google gir meg lite. Finner ham heller ikke i oversikten over mottakere av Krigskorset (listen er muligens ikke komplett?), som han står oppført med i artikkelen. Znuddel (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 07:26 (CET)
- Listen skal være komplett, jfr. Krigskorset#cite_note-2. Minneordet i Moss Avis er tydlig på at det dreier seg om Krigskorset med sverd, men Haave er ikke nevnt i Gjems-Onstads bok over tildelinger. Jeg legger inn melding til brukeren som har opprettet artikkelen om vedkommende sitter på ytterligere dokumentasjon. - 4ing (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 09:00 (CET)
- Fant noen utfyllende opplysninger i minneord og jubilantomtale fra Moss Avis noen år tidligere, som jeg har lagt inn i artikkelen. Jubilantomtalen sier også Krigskorset med sverd. Erik F. 28. nov. 2023 kl. 11:39 (CET)
- Jeg tenker at forsvaret må ha en oversikt over hvem som har mottatt landets høyest rangerte utmerkelse, og at det bør være en tanke å sende en e-post om saken dit. Ulflarsen (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 13:36 (CET)
- Er det ikke merkelig at kun Moss Avis har denne sensasjonelle opplysningen? Ikke litt, engang? Krigskorsutdelinger er/var statsrådutdelinger, de står nevnt i statsrådprotokoller. Det er nok fler enn meg og Ordensherre som har trålet disse for at artikkel og liste om Krigskorset skulle være så utfyllende som mulig, og for at bøkene om emnet ditto. (For de som har tilgang til NB utover de vanlige artiklene, les Øyene 16.1.2014. Det er visst fler enn meg som er skeptiske til denne "utdelingen") Pål N. (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 17:25 (CET)
- Du er ikke alene om å tenke det. Som nevnt på diskusjonssiden har jeg nå sendt mail til Forsvaret og etterspurt informasjon. Znuddel (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 17:32 (CET)
- ..og der var henvendelse til Arkivverket sendt avgårde. Hvem tar Moss Avis? Ettsteds må de jo ha hentet opplysningene... Pål N. (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 01:12 (CET)
- ..og der var svar fra Arkivverket mottatt og slettesøknad/anmodning/begrunnelse/betenkning innlevert på art. diskusjonsside. Pål N. (diskusjon) 6. des. 2023 kl. 19:03 (CET)
- Å kontakte avisen, er sannsynligvis bortkastet tid. Artiklene er 30 og 40 år gamle, og begge er usignert. Det er ikke vanlig for journalister å anføre eller arkivere alt kildemateriale som brukes i en artikkel. Skal en journalist skrive en jubilantomtale, er den viktigste kilden jubilanten selv, og når det skal skrives et minneord, kommer tidligere omtale godt med. Avisene tar også imot innsendt stoff. Erik F. 29. nov. 2023 kl. 14:05 (CET)
- Jeg har prøvd å bruke ingeniørutdannelsen som utgangspunkt for å finne ham, men så langt ikke lyktes. Jeg finner ikke noen Per Rasmus i kirkebøkene for Nore eller Uvdal, eller for den saks skyld på Nøtterøy. Det var ikke mange fødsler hvert år i Nore eller Uvdal, men det ble født en Halvard samme dag.[2] Det er et langskudd, men jeg stiller spørsmålet likevel: Er det feil navn vi ser etter? Erik F. 29. nov. 2023 kl. 14:55 (CET)
- Per Rasmus Haave var sansynligvis født i Gjerpen i hht denne https://histreg.no/index.php/person/pd00000022788697 og denne https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000018322984. Gitt da at det er rette foreldre. Og da kan jo det være at etternavn er skrevet Hove i noen tilfeller? Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 15:32 (CET)
- Det ligger også to dødsannonser på Historisk befolkningsregister fra Aftenposten, https://histreg.no/index.php/person/PFd00119111993M11017A. Datert 19og 20.11.1993. Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 17:46 (CET)
- For ordens skyld. De fleste norske offiserer i hæren som var i Storbrittania under andre verdenskrig burde vært nevnt i http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011204079 ; Krigsskolen i London 1942-43 og http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070507029 ; Den norske hær i Storbritannia 1940-1945 Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 18:14 (CET)
- En person med navn Per Rasmus Haave født 27.03.1922 https://media.digitalarkivet.no/view/43434/247 ble registrert i norsk krigsflyktning register ID (P5871) "S-6753: Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor" den 26.07.1944 med nr 29126. Alder 22 år Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 18:47 (CET)
- Et, av flere, register over nordmenn som kom til Storbritannia finnes i digitalarkivet RA/RAFA-6952: Forsvarets Overkommando. 2. kontor. Arkiv 8.1. Mottakersentralen FDE og FO.II https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=&tags%5B%5D=216&text=Storbritannia. Et annet arkiv, desverre lukket, er dette "Pbe: Flyktninger ankommet Storbritannia med fly fra Sverige". Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 19:38 (CET)
- @Pmt: Bra, da har vi utelukket navneskifte. Jeg fant en dødsannonse for Idal Haave i Aftenposten 22. september 1970, der Per er nevnt som pårørende. Idal Haave bodde ved sin død på Tjøme, noe som stemmer med de opplysningene vi har om Pers oppvekst. Erik F. 29. nov. 2023 kl. 20:20 (CET)
- Et, av flere, register over nordmenn som kom til Storbritannia finnes i digitalarkivet RA/RAFA-6952: Forsvarets Overkommando. 2. kontor. Arkiv 8.1. Mottakersentralen FDE og FO.II https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=&tags%5B%5D=216&text=Storbritannia. Et annet arkiv, desverre lukket, er dette "Pbe: Flyktninger ankommet Storbritannia med fly fra Sverige". Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 19:38 (CET)
- De fleste kanskje, men slett ikke alle. Bl.a. denne personen er ikke å finne i de to nevnte bøkene. Han meldte seg til tjeneste for de britiske styrkene da han ankom Storbritannia, og var i kp. Linge ved krigens slutt. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. des. 2023 kl. 13:40 (CET)
- En person med navn Per Rasmus Haave født 27.03.1922 https://media.digitalarkivet.no/view/43434/247 ble registrert i norsk krigsflyktning register ID (P5871) "S-6753: Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor" den 26.07.1944 med nr 29126. Alder 22 år Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 18:47 (CET)
- For ordens skyld. De fleste norske offiserer i hæren som var i Storbrittania under andre verdenskrig burde vært nevnt i http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011204079 ; Krigsskolen i London 1942-43 og http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070507029 ; Den norske hær i Storbritannia 1940-1945 Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 18:14 (CET)
- Det ligger også to dødsannonser på Historisk befolkningsregister fra Aftenposten, https://histreg.no/index.php/person/PFd00119111993M11017A. Datert 19og 20.11.1993. Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 17:46 (CET)
- Per Rasmus Haave var sansynligvis født i Gjerpen i hht denne https://histreg.no/index.php/person/pd00000022788697 og denne https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000018322984. Gitt da at det er rette foreldre. Og da kan jo det være at etternavn er skrevet Hove i noen tilfeller? Pmt (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 15:32 (CET)
- Jeg har prøvd å bruke ingeniørutdannelsen som utgangspunkt for å finne ham, men så langt ikke lyktes. Jeg finner ikke noen Per Rasmus i kirkebøkene for Nore eller Uvdal, eller for den saks skyld på Nøtterøy. Det var ikke mange fødsler hvert år i Nore eller Uvdal, men det ble født en Halvard samme dag.[2] Det er et langskudd, men jeg stiller spørsmålet likevel: Er det feil navn vi ser etter? Erik F. 29. nov. 2023 kl. 14:55 (CET)
- ..og der var henvendelse til Arkivverket sendt avgårde. Hvem tar Moss Avis? Ettsteds må de jo ha hentet opplysningene... Pål N. (diskusjon) 29. nov. 2023 kl. 01:12 (CET)
- Du er ikke alene om å tenke det. Som nevnt på diskusjonssiden har jeg nå sendt mail til Forsvaret og etterspurt informasjon. Znuddel (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 17:32 (CET)
Oppdatering: Artikkelen om vedkommende er nå slettet, se denne lenken. Ulflarsen (diskusjon) 17. des. 2023 kl. 14:55 (CET)
Tom linje i biografi[rediger kilde]
I biografi over Odvard Nordli er det en tom linje under eksterne lenker, etter visepresidenter i Stortinget, noen som kan fikse? Ulflarsen (diskusjon) 17. des. 2023 kl. 21:20 (CET)
- Antar du mente Odvar Nordli. Det ser ut som om det er i orden nå (liten endring på malen)! EdoAug (diskusjon) 17. des. 2023 kl. 21:23 (CET)
Hei hei! Jeg ser til tider artikler som er standardsortert slik: Olsen Hansen, Ola Johannes (fiktivt eksempel). Er det riktig? Jeg, som også har «to» etternavn, ser mest og ville forventa Hansen, Ola Johannes Olsen. Hva er fasiten her? Jeg undrer mest på navn som er like norske navn og lignende i engelsktalende land, da jeg skjønner islandske og for så vidt spanske navn kan ha litt forskjellige forventninger. EdoAug (diskusjon) 8. des. 2023 kl. 14:27 (CET)
- Normalt skal dette sorteres på siste (etter)navn, men det finnes unntak for gamle slektsnavn (Wedel Jarlsberg, Stang Lund, von Munthe af Morgenstierne, ...). Se også dette svaret fra Språkrådet. - 4ing (diskusjon) 8. des. 2023 kl. 15:27 (CET)
- Takk for info! Da forstår jeg at det i de fleste tilfeller skal gå etter «faktisk» eller «siste» etternavn, med særskilte unntak. EdoAug (diskusjon) 8. des. 2023 kl. 15:45 (CET)
- Man har bare ett etternavn, med visse unntak som nevnt av 4ing, samt bindestreknavn:
Olsen-Hansen. Alle andre «etternavn» en måtte ha er mellomnavn. På Wikidata kalles dette «etternavn brukt som mellomnavn». Når det gjelder fornavn kan man ha flere: Enkelt fornavn –Ola, dobbelt fornavn –Ola Johannes, trippelt fornavn –Hans Ola Johannes, osv. (Mer enn to fornavn er relativt uvanlig.) Dette fremgår av Navneloven. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. des. 2023 kl. 04:05 (CET)- Fint at du tar opp Wikidata-egenskapene. Jeg ser ofte at juridiske mellomnavn (som i praksis er etternavn) feilaktig blir lagt til som etternavn (P734). Ved skandinaviske tilfeller skal nemlig etternavn som mellomnavn (P6978) brukes, mens ved spanske tilfeller skal mors etternavn (P1950) brukes. 12u (diskusjon) 9. des. 2023 kl. 18:24 (CET)
- Wikidata, spanske navn: Det første etternavnet, som brukes slik Erik d.y. og malen nedenfor forklarer, er fars første etternavn. Den norske beskrivelsen av P1950 er misvisende: Mors etternavn er ikke mellomnavn, men siste etternavn. Jeg retter det nå : ) EliCarrera (diskusjon) 19. des. 2023 kl. 16:42 (CET)
- Fint at du tar opp Wikidata-egenskapene. Jeg ser ofte at juridiske mellomnavn (som i praksis er etternavn) feilaktig blir lagt til som etternavn (P734). Ved skandinaviske tilfeller skal nemlig etternavn som mellomnavn (P6978) brukes, mens ved spanske tilfeller skal mors etternavn (P1950) brukes. 12u (diskusjon) 9. des. 2023 kl. 18:24 (CET)
- Man har bare ett etternavn, med visse unntak som nevnt av 4ing, samt bindestreknavn:
- Såvidt jeg husker har Spania andre navnetradisjoner, feks Pedro Sánchez Pérez alfabetiseres etter Sánchez ikke etter Pérez. Men det ser ut til artikkeltittelen tar høyde for dette, jfr Pedro Sánchez Hilsen Erik d.y. 9. des. 2023 kl. 14:52 (CET)
- Se {{Spansk navneskikk}} for hvordan spanske navn håndteres. - 4ing (diskusjon) 9. des. 2023 kl. 16:00 (CET)
- Takk for info! Da forstår jeg at det i de fleste tilfeller skal gå etter «faktisk» eller «siste» etternavn, med særskilte unntak. EdoAug (diskusjon) 8. des. 2023 kl. 15:45 (CET)
Person som lager podkast?[rediger kilde]
Hei hei! Jeg har sett i ny og ne at podkaster er brukt for personer som lager podkaster, men jeg er litt usikker på om det er et anvendt ord på norsk, annet enn podkast i flertall. Jeg finner naturligvis mange treff på det, ettersom det er flertallsformen i tillegg, så jeg mener det er litt vanskelig å finne faktisk bruk av ordet referende til en utøver. Jeg ser ikke noe tilsvarende i hverken NAOB eller Bokmålsordboka, men noen andre former jeg finner er disse:
- podkastvert eller podkast-vert (~180 treff på nb.no / ~50 med bindestrek; 5 560 / 2 650 med vanlig Google-søk)
- podkastprogramleder eller podkast-programleder (~20/~35 på nb.no; 810/436 med Google)
- podkastprodusent eller podkast-produsent (~85/~15; 7 040/1 340; brukes au om selskaper)
- podkastskaper eller podkast-skaper (~30/12; 149/278)
Noen som har enda færre treff er podkastleder og podkastlager. Versjon med to d-er (poddkast-) bruker særdeles lite.
Jeg ser at for øvrig at noen har blitt brukt av organisasjonene vi ser på angående språknormer. Språkrådet har brukt podkastvert i en artikkel, uten at de har skrevet noe konkret om hva som er «riktig».[3] Riksmålsforbundet har brukt programledere i en lignende utgivelse, også uten utsagn fra forbundet eller NA iht. riksmål.[4]
Podkaster som beskjeftigelse er vel (som podkast) tatt fra engelsk, men som paralleller kalles vel personer på radio (noe lignende til podkaster) programledere eller radioverter? Jeg tror jeg liker podkastvert mest, men er som forklart litt usikker. Jeg er ikke glad i podkaster som beskjeftigelse, men om det faktisk er i bruk (som jeg har vanskeligheter for å sjekke på kortere tid) så er det jo helt kurant. Hva tenker dere? Har dere noen andre forslag? EdoAug (diskusjon) 16. des. 2023 kl. 22:48 (CET)
- Jeg har egentlig ikke problemer med 'podkaster' som yrkestittel, men nå er jeg stort sett koblet inn i den engelskspråklige verdenen når det kommer til dette medieformatet. Det lille jeg har sett i norsk omtale fra NRK ser ut til å bruke 'programleder', uten videre konkretisering (gitt kontekst er det gjerne uproblematisk å forstå hva det er snakk om, sammenlign med 'radioprogramleder', som sikkert forekommer hvis behovet for å konkretisere er der, men det virker vanligst for meg å bare holde seg til 'programleder' eller 'programleder på radio' (men 'programleder i/på/på en podcast' klinger veldig dårlig? Men kanskje 'programleder på Podcastnavn' klinger bedre?)). Se for eksempel «Programleder er journalist og forfatter Eivind Sæther.» og «Programlederne byr på store, fascinerende og tankevekkende temaer innen både medisin, astronomi, økonomi og filosofi.». Kan hende dette bare er NRK som viderefører sin egen bruk, uten at jeg har kontroll på resten av den norskspråklige podkastverdenen. Ingen av googlesøkene overbeviser meg veldig mye. Dette lukter heller at man prøver å skrive seg rundt å oversette 'podcaster' fra engelsk, slik som NRK ser ut til å gjøre, men at man til nød har 'podkastvert' som en direkte men ikke veldig god oversettelse (eventuelt at 'podkaster' også er lånt direkte, men ikke synlige i søkene), og de andre variantene er noe bedre på den fronten etter tallene. Telaneo (Diskusjonsside) 16. des. 2023 kl. 23:24 (CET)
- «Programleder på podkast» (evt «... på podkaster») er jo kanskje det som hadde blitt «minst feil» i skrivende stund ... kanskje? EdoAug (diskusjon) 16. des. 2023 kl. 23:28 (CET)
- Det er godt konkludert. Rollen er programleder/journalist, selv om formatet eller plattformen er litt anderledes enn tradisjonell radio. Dersom personen "eier" podkasten, så er "utgiver" eller "produsent" et mulig uttrykk. Hilsen Erik d.y. 17. des. 2023 kl. 14:19 (CET)
- Jeg ville ha sagt «podkastvert» eller «podkastprodusent» (ofte, men ikke alltid samme person). «Programleder» er kjent og for så vidt greit, men leder kanskje tankene hen til et mer regissert konsept (typisk radioprogrammer publisert på en podkastplattform). Erik F. 19. des. 2023 kl. 09:53 (CET)
- Det som jeg synes er vanskeligst å akseptere uten innarbeidelse, er podkastvert. Kringkasting og podkasting har omtrent parallelle utgangspunkter. (Broadcast(ing) og (Play-On-Demand-cast)). Men så skiller ordene lag. Vi sier ikke en kringkasting om et program, men programmet har en programvert. En podkast er et tilsvarende produkt med et (kringkastings-)program. Derfor kanskje mer naturlig en podkast-vert? Jeg ville imidlertid spurt NAOB om råd. Selv ville jeg ha skrevet programleder for, respektive produsent av en podkast, før noen andre "hadde bevist" at jeg kan bruke de sammensatte ordene. Podkast-produsent er lettere å akseptere enn -vert.
- På engelsk (og tysk) er podkastprodusenten en podcaster. På norsk er det ordet opptatt av flertallsordet for podkast, flere podkaster. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. des. 2023 kl. 13:18 (CET)
- Jeg ville ha sagt «podkastvert» eller «podkastprodusent» (ofte, men ikke alltid samme person). «Programleder» er kjent og for så vidt greit, men leder kanskje tankene hen til et mer regissert konsept (typisk radioprogrammer publisert på en podkastplattform). Erik F. 19. des. 2023 kl. 09:53 (CET)
- Det er godt konkludert. Rollen er programleder/journalist, selv om formatet eller plattformen er litt anderledes enn tradisjonell radio. Dersom personen "eier" podkasten, så er "utgiver" eller "produsent" et mulig uttrykk. Hilsen Erik d.y. 17. des. 2023 kl. 14:19 (CET)
- «Programleder på podkast» (evt «... på podkaster») er jo kanskje det som hadde blitt «minst feil» i skrivende stund ... kanskje? EdoAug (diskusjon) 16. des. 2023 kl. 23:28 (CET)
Lyse logoer og infobokser[rediger kilde]
Hei hei! Er det en måte å få en mørkere bakgrunn på logoen anvendt i Berges Bokhandel? Den er hvitt på lysegrå, så det er ikke så lett å se den. EdoAug (diskusjon) 21. des. 2023 kl. 17:49 (CET)
- Bildet fremstår som en etterlikning av den logoen som firmaet bruker. Hvordan kan dette være lovlig bruk? Trygve Nodeland (diskusjon) 21. des. 2023 kl. 18:04 (CET)
- Det er logoen som firmaet bruker, hentet fra selskapets nettsted, men oppnår ikke verkshøyde ettersom den består av enkel tekst, dermed tillates det på Commons gjennom COM:TOO. Om du mener det er feil, så kan det diskuteres på Commons. Andre lignende tilfeller kan sees i denne kategorien på Commons. Jeg sjekket også for øvrig Varemerkeregisteret (SNL), uten samsvar. EdoAug (diskusjon) 21. des. 2023 kl. 18:13 (CET)
- Dette er for øvrig et problem jeg har sett i noen andre infobokser, uten at jeg har en liste i skrivende stund. Om det er mulig å endre bakgrunnsfargen på slikt, hadde det vært gunstig. EdoAug (diskusjon) 21. des. 2023 kl. 18:14 (CET)
- Denne (varianten av) logoen er åpenbart til for å bli brukt på en mørk bakgrunn. Det er ikke uvanlig å ha forskjellige versjoner utspart over forskjellige farvenyanser. Jeg kan godt endre grunnfarven, men da er det jo ikke originallogoen mer.
- Tilføyelse: Jeg ser nå at de er satt på sort bakgrunn på butikkskiltet, så da gjør jeg det tilsvarende med logoen her. Asav (diskusjon) 21. des. 2023 kl. 19:07 (CET)
- @Asav: Topp! Uten at det spiller så mye rolle, men har du egenskap til å gjøre bakgrunnen litt større enn logoen? I verste fall, så finner jeg nok ut hvordan jeg gjør det selv om en stund! EdoAug (diskusjon) 21. des. 2023 kl. 20:55 (CET)
- Jeg syns den ble fin med de smale margene, så det var helt bevisst! Men smak og behag er som kjent ingen udiskutable størrelser :) Asav (diskusjon) 21. des. 2023 kl. 22:07 (CET)
- Men nå er det gjort! Asav (diskusjon) 21. des. 2023 kl. 22:17 (CET)
- Takk! Jeg mener egentlig at den ble finest med litt større marger, så takk for endringa! 🙊 EdoAug (diskusjon) 21. des. 2023 kl. 22:24 (CET)
- @Asav: Topp! Uten at det spiller så mye rolle, men har du egenskap til å gjøre bakgrunnen litt større enn logoen? I verste fall, så finner jeg nok ut hvordan jeg gjør det selv om en stund! EdoAug (diskusjon) 21. des. 2023 kl. 20:55 (CET)
Regarding the future of Structured Discussions[rediger kilde]
Hello everyone
Sorry to use English. Hjelp til med å oversette til ditt språk.
As you might already know, the Wikimedia Foundation works on changes to how IP editing is handled: IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation. Temporary accounts for unregistered editors will be a new type of user account. This requires changing how the features we use to contribute to the wikis' work.
This work concerns all features, and it raises some challenges. The case of StructuredDiscussions (also known as “SD” or “Flow”) is one of them. This extension is used at a few wikis, including yours. Flow is a complex piece of software that was never quite finished, fits poorly into the MediaWiki architecture, and creates a significant number of technical errors.
We considered several options to adapt SD: a full adaptation; a partial adaptation where Temp accounts can respond but not create new conversations. All of them would take a lot of time and effort for a short-term benefit. Also, the Wikimedia Foundation's long-term plan is to remove SD from the wikis, mainly due to the maintenance cost. As a consequence, we prefer to avoid adapting SD to Temporary accounts.
We take the opportunity of the work around Temporary accounts to question your community regarding the future of SD.
Discussion tools are the replacement for SD. They are the default discussion system at all wikis. They allow anyone to start, reply or subscribe to a conversation. They provide a visual experience on wikitext-based conversations, and they cover the vast majority of features StructuredDiscusions offer.
The goal with this conversation is to respond to your questions regarding the archival of StructuredDiscussions.
The idea is to proceed in two stages:
- discussion pages using SD are archived as subpages. They are replaced by a classic discussion page. In this way, the most active pages will already be ready when we proceed to step 2.
- SD are removed from the wiki. Existing pages (including archived ones) will be converted to a format yet to be defined.
At your wiki, any user could turn StructuredDiscusions on as a Beta feature. This option will be removed this week, and replaced by a deactivation option. If you use StructuredDiscusions at your talk page, we encourage you to consider switching to the default format of talk pages. You can do it by unchecking the option in your Beta features.
We would like to reach an agreement, covering your questions and remarks, where removing StructuredDiscusions will apply to all users. The goal is to archive StructuredDiscusions-based pages, prior to their removal from your wiki. For the case of users who turned StructuredDiscusions on but who don’t edit anymore, the conversion will be done later, along with all remaining pages, at a date yet to be defined.
We have a few questions regarding this project:
- Are the reasons given for archiving structured discussions clear?
- Are the two steps outlined above for archiving and uninstalling structured discussions clear?
- If so, what is a reasonable timeframe for archiving pages for deinstallation? At present, deinstallation is not planned on our side (even if the second quarter of 2024 is mentioned), as we are waiting for the end of these conversations, which take place on multiple wikis.
- In your opinion, what format should pages currently using SDs be converted to when we proceed with the deinstallation of structured discussions? If wikitext, how should it be formatted?
The end of this discussion is for the end of December 2023. If you need clarification, please ask! I've subscribed to this section, and I'll try to answer as soon as possible.
Trizek (WMF) (diskusjon) 20. des. 2023 kl. 15:40 (CET)
- Jeg har forsøkt å lese og fatte hva som fremsettes over, men har mislyktes. Jeg forstår fremdeles ikke hva det handler om, og hvordan det eventuelt angår meg. Er det noe jeg må endre på, når jeg bidrar til Wikipedia? I så fall, hva?
- Så noe skal foregå (endres), men for det første er fristen svært kort (postet 20. desember og avgjøres innen utgang av måneden), og for det andre er det altså annonsert på et annet språk enn hva denne versjonen av Wikipedia bruker. Er det slik at man ikke kan delta på Wikipedia på bokmål, dersom man ikke behersker engelsk som en innfødt brite eller amerikaner? Ulflarsen (diskusjon) 22. des. 2023 kl. 15:07 (CET)
- Dette påvirker ikke alle brukere, og jeg ser at du ikke har aktivert tilleggsfunksjonen for strukturerte brukerdiskusjonssider (Structured Discussions eller Flow), så det som er nevnt i innlegget skal i utgangspunktet ikke påvirke deg. Det er relativt få (så vidt jeg har sett) som benytter denne funksjonen på sine brukerdiskusjonssider. Disse endringene / denne avviklinga har tidligere blitt kort opplyst om i «Tekniske nyheter» på Notiser.
- Om ønskelig, så kan jeg oversette Trizeks innlegg om en stund. Jeg har opplevd tidligere at masseleverte meldinger settes opp for oversettelse før de leveres (som «Tekniske nyheter») og at avsenderne kan forespørre på meta-wiki at de oversettes, men jeg har ikke opplevd det i den siste tiden. EdoAug (diskusjon) 22. des. 2023 kl. 15:14 (CET)
- Til EdoAug: Ikke behov for å oversette hele innlegget for min del, hva du har skrevet synes å dekke det sentrale innholdet. Ulflarsen (diskusjon) 22. des. 2023 kl. 15:31 (CET)
God jul![rediger kilde]
Julaften kom plutselig også i år. Med ønske om en fredelig jul, at vi legger 2023-kranglene bak oss og begynner med blanke ark 1. januar 2024! 
Hilsen Erik d.y. 24. des. 2023 kl. 13:00 (CET)
- God jul! Jeg tror at juletreet vil komme til å spire. Trygve Nodeland (diskusjon) 24. des. 2023 kl. 13:38 (CET)
- God jul, fra meg også til alle!! Med julehilsen Migrant (disk. – bid.) 24. des. 2023 kl. 15:47 (CET)
- God jul, alle sammen! - Premeditated (diskusjon) 24. des. 2023 kl. 15:53 (CET)
- God jul! --Gaz (diskusjon) 24. des. 2023 kl. 16:15 (CET)
- God jul til alle! Varulv2468 (diskusjon) 24. des. 2023 kl. 16:48 (CET)
- God jul! 12u (diskusjon) 24. des. 2023 kl. 20:26 (CET)
- God jul! 90sveped (diskusjon) 25. des. 2023 kl. 01:07 (CET)
- Gledelig jul! Orf3us (diskusjon) 25. des. 2023 kl. 07:11 (CET)
- God jul! Frankemann (diskusjon) 25. des. 2023 kl. 08:34 (CET)
- God jul! Haros (diskusjon) 25. des. 2023 kl. 11:51 (CET)
- God jul : ) Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 25. des. 2023 kl. 13:21 (CET)
Wikimedia Norges årsmøtehelg 9.-11. februar[rediger kilde]
Styret i Wikimedia Norge inviterer til årsmøtehelg, som holdes i Trondheim. Alle medlemmer i foreningen vår har fått foreløpig informasjon per e-post, og andre interesserte kan lese
Hvis du ikke er medlem, så er du hjertelig velkommen til å melde deg inn. Gjør du det innen 10. januar, får du stemmerett på årsmøtet.
Vel møtt!
For styret i Wikimedia Norge, daglig leder Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 25. des. 2023 kl. 13:57 (CET)
Innhold i ?[rediger kilde]
Hva er forskjellen på innholdet i artikler for artikkelformatet som er lenket i Liste over ordførere i Norge YYperiodeYY med tittelen Politikk i XXkommunenavnXX og den nyere mye brukte artikkelformen Kommunestyrevalg i XXkommunenavnXX. Hva bør være hvor ? Og hva er utdypingsartikkel for hvem ? Vi har jo også listeartikler over ordførere i XXkommunenavnXX som skal inn i et hierarki av artikler. Er det noe standardformat av innhold for disse nesten likelydende artikkelserier. Pinger noen aktive innenfor dette temaet @Gabriel Kielland, Haros, Orland, Efloean: ! Med vennlig julehilsen Migrant (disk. – bid.) 26. des. 2023 kl. 00:36 (CET)
- Vi trenger ikke å gjøre dette identisk for alle kommuner. Politikk i XX bør ha litt mere innhold en valgresultatene. Gjerne noe om lokale stridsspørsmål. Kommunestyrevalg i XX er begrenset til en liste over valgresultatene med konsekvensene i valg av formannskap, ordfører og varaordfører, slik jeg har tenkt det. Gabriel Kielland (diskusjon) 26. des. 2023 kl. 00:48 (CET)
- Jeg ser det på samme måte. Ordførerlister og «Kommunestyrevalg i …» står seg godt hver for seg. Jeg tror vi bør se dem som likeverdige utdypningsartikler for kommuneartikkelen. Eventuelle artikler på formen «Politikk i …» vil være naturlig å tenke som underordnet kommuneartikkelen og overordnet ordførerlistene og valgresultatene. Slike artikler bør beskrive det politiske livet i større bredde. Det kan ikke være nok å si at de viktigste stridsspørsmålene handler om budsjettering innenfor vanlige kommunale oppgaver (skoler, barnehager, eldreomsorg). I enkelte kommuner vil det kunne la seg gjøre med støtte i gode by- og lokalhistoriske verk. De fleste andre kommuner vil klare seg lenge med ordførerlister og valgresultater. Erik F. 26. des. 2023 kl. 02:48 (CET)
- Enig med @Gabriel Kielland og @Efloean. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. des. 2023 kl. 08:14 (CET)
- Da synes jeg det er naturlig legge til en ny kolonne i listeartiklene for Liste over ordførere i Norge YYperiodeYY som heter Kommunevalg eller bare Valg som kolonne-navneforslag og der bare lenke opp artiklene på artikkelformen Kommunestyrevalg i XXkommuneXX. Da blir det vel en del opprydding i innhold på artiklene i navneformatet Politikk i XXkommuneXX. Og hvor bør da de historiske oversiktstabellene for Mandater (kommunestyre/herredstyre/bystyre og fylkestyre), Prosentvis stemmefordeling og Virkelig stemmefordeling legges inn da ? I begge artiklene ? Politikk i XXkommuneXX og/eller Kommunestyrevalg i XXkommuneXX ? Med venn romjulshilsen Migrant (disk. – bid.) 26. des. 2023 kl. 17:31 (CET)
- Enig med @Gabriel Kielland og @Efloean. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. des. 2023 kl. 08:14 (CET)
- Jeg ser det på samme måte. Ordførerlister og «Kommunestyrevalg i …» står seg godt hver for seg. Jeg tror vi bør se dem som likeverdige utdypningsartikler for kommuneartikkelen. Eventuelle artikler på formen «Politikk i …» vil være naturlig å tenke som underordnet kommuneartikkelen og overordnet ordførerlistene og valgresultatene. Slike artikler bør beskrive det politiske livet i større bredde. Det kan ikke være nok å si at de viktigste stridsspørsmålene handler om budsjettering innenfor vanlige kommunale oppgaver (skoler, barnehager, eldreomsorg). I enkelte kommuner vil det kunne la seg gjøre med støtte i gode by- og lokalhistoriske verk. De fleste andre kommuner vil klare seg lenge med ordførerlister og valgresultater. Erik F. 26. des. 2023 kl. 02:48 (CET)
Nye kandidatartikler: Sommerfelt[rediger kilde]
Artikkelen Søren Christian Sommerfelt (1794–1838) er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Søren Christian Sommerfelt (1794–1838).
Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. des. 2023 kl. 16:03 (CET)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Hente siste verdi fra Wikidata[rediger kilde]
Hei, i disse romjulstider er sjakk tilbake som et aktuelt tema. Våre biografi-infobokser inneholder spillerenes Elo-rating (P1087) hentet fra Wikidata, men henter spillerenes første rating — i stedet for siste og nåværende... Vet noen hvordan dette kan løses?
Jeg har lest igjennom dokumentasjonen på Mal:Wikidata-norsk, uten å være sikker på hva som bør endres i Mal:Infoboks sjakkspiller...
Wikidata har en robot som oppdaterer denne verdien regelmessig. Derfor fint å få dette fikset og samtidig legge inn et slikt penneikon («Rediger på Wikidata») som vi har på beskjeftigelse (P106), så vi unngår at lesere gjør flere slike manuelle redigeringer.
Fransk Wikipedia har klart dette, men har en annen type infoboksmodul (se eksempel). Mvh. lil2mas (diskusjon) 29. des. 2023 kl. 14:12 (CET)
- Nå har jeg gjort lenkene redigerbare på Wikidata med penneikonet. Men såvidt jeg har forstått, krever egenskapen nåværende at det er lagt inn start- (og slutt-?)dato; dette er jeg imidlertid ikke sikker på, siden jeg ikke har brukt denne funksjonen. Det enkleste er sannsynligvis å sette rangen til «foretrukket» på Wikidata – og å nedgradere evt. tidligere foretrukne data. Asav (diskusjon) 29. des. 2023 kl. 20:24 (CET)
- Posten «Høyeste FIDE-rating» er forresten ødelagt, siden nettadressen den viser til ikke eksisterer. Asav (diskusjon) 29. des. 2023 kl. 20:27 (CET)
Denne problemstillingen har jeg funnet i geografimalen også, da det hender den viser innbyggertallet fra for eksempel 70-tallet istedenfor sist oppdaterte. Ønsker gjerne å se løsningen her. --- Løken (diskusjon) 29. des. 2023 kl. 22:02 (CET)
Facebook-sted (id)[rediger kilde]
Jeg har behov for via Wikidata å vise til Facebook-stedet for Nordnorsk Jazzforum. Det skyldes at de tilsynelatende ikke har en egen hjemmeside, men bruker den til Norsk Jazzforum, som forøvrig ikke er deres hovedorganisasjon. Kompliserte greier, denne jazzen. Men hva er og hvor finner jeg Facebook-sted (id)? På forhånd takk. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 10:22 (CET)
- Generelt pleier det å stå noen eksempler på egenskapens diskusjonsside, i dette tilfellet Property_talk:P2013#Dokumentasjon. Men de kan jo være litt vanskelig å lese om man ikke er så erfaren med den type dokumentasjon. Akkurat i tilfellet Facebook-ID (P2013) tar man siste del av URL-en, altså blir det slik at den Facebook-gruppe med adresse
https://www.facebook.com/NNJazzforumfår Facebook-IDNNJazzforumpå Wikidata. Mvh. Kjetil_r 30. des. 2023 kl. 10:35 (CET)
Vinterbilder[rediger kilde]
På Wikidata finnes vinterbilde (P5252). Bruk det som en oppfordring til å benytte den tiden vi nå er inne i til også å ta bilder av hvor det er sne i bildet. Jeg har egentlig litt lyst til å lage en mulighet for å gjøre det mulig å få en veksling av bilder avhengig av tid på året. Men da er det behov for bilder. Ok, storbyer med hålkeføre er kanskje ikke de helt store motivene, men naturområder og parker burde det være mulig å få ok bilder av. Haros (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 16:07 (CET)
Årets spiller i Eliteserien[rediger kilde]
Ettersom VG-Børsen er nedlagt lurer jeg på om det er noen andre sider for årets spillere i Eliteserien eller om dette kunne vært relevant å ha i det hele tatt, det er fortsatt en kåring av årets spiller hvert år men uten poengsummer som tildeles hver enkelt spiller som nomineres. Zyrates1 (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 16:44 (CET)
- NTB kårer årets spiller basert på deres spillerbørs gjennom sesongen. De kåret Albert Grønbæk til årets spiller. ref. Norsk toppfotball i samarbeid med TV2 kåret Amahl Pellegrino til årets spiller. ref. Utover dette vet jeg ikke om noe mer. Mvh. Bksm (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 16:58 (CET)
Nye kandidatartikler: Józef Rotblat[rediger kilde]
Artikkelen Józef Rotblat er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Józef Rotblat.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 17:48 (CET)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.