Wikipedia:Torget/Arkiv/2013/mai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vil du være Riksantikvarens «wikipedian in residence»?[rediger kilde]

Riksantikvaren er nå i gang med en Wikipedia-satsing, og søker etter to «wikipedians in residence» som kan bistå oss med å gi kulturminnefeltet et løft på Wikipedia. Den ene skal jobbe med innhold (først og fremst ved å veilede og motivere skribenter), mens den andre skal jobbe med tekniske løsninger. Dersom du kan tenke deg å være Riksantikvarens «wikipedian in residence», hører vi gjerne fra deg!

Vi ønsker å inspirere alle som er interessert i kulturminner og kulturminnevern til å dele sin kunnskap, og lyser derfor også ut stipender til skribenter som kan tenke seg å skrive om kulturminnefeltet på Wikipedia.

Les mer om utlysningene, og følg Riksantikvarens satsing på vår underprosjektside "Kulturminner"! --Anja Heie (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 15:38 (CEST)

Hvilken avtale er gjort imellom Wikipedia og Riksantikvaren på dette? --Andrez1 (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 20:24 (CEST)
Ingen avtale er nødvendig. Dette er et prisverdig opplegg. Ctande (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 22:54 (CEST)
Rollene som outreach:Wikipedian in Residence og meta:Wikimedian in Residence har eksistert siden sommeren 2010, og hovedsakelig innenfor GLAM-aktiviteter. Det finnes egne grupper og mailinglister for det her, og selv om det meste blir gjort på en case-to-case -basis så er retningslinjene ganske veldefinerte selv om de er uoffisielle. De fleste som driver med dette er nokså åpne om hvor de er og hva de holder på med, og det tror jeg er lurt for å unngå diskusjoner. Noen skriver artikler om stedene der de er in residence, men mange fokuserer på å hjelpe institusjonene slik at de selv kan pruke innhold på Wikipedia eller forberede innhold for Wikipedia. Det er også mange som hjelper institusjoner med opplasting av mediafiler til Commons.
Det jeg kjenner til av avtaler ifht WiR er at de enkelte som er interessert selv gjør avtaler med vertsinstitusjonene, og at de enkelte selv må påse at de holder seg innenfor retningslinjene til Wikipedia og Commons, eventuelt andre involverte prosjekter. Avtalene er mellom de som går inn i en WiR-rolle og institusjonene, Wikipedia og/eller Commons er ikke involvert (men de er informert). Vanligvis er heller ikke chapterene involvert, jeg kan i alle fall ikke huske at noen har nevnt noe slikt.
Mange av de som har vært WiR har vært frivillige uten lønn, men det har blitt vanligere med noen form for lønn i det siste. Det har skapt en del debatt, men jeg kan ikke se noe problem så lenge materialet som blir produsert eller tilgjengeliggjort er åpent lisensiert. Slik jeg forstår det så skal disse Wir'ene være lønnet. — Jeblad 30. apr 2013 kl. 23:12 (CEST)

Riksantikvarens utlysning omtales i dagens utgave av Dagens Næringsliv, på side 60 står det med overskriften «Bill. mrk: Wikipedia-forfatter». Det kan forhåpentligvis bidra til at flere blir klar over at disse stillingene er åpne for søkere. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 07:27 (CEST)

Nrk.no Betaler Wikipedia-forfattere. Intervju med Jon Harald og Anne Marit Godal (SNL). Dette er bra. Håper at erfarne wikipedianere som har mulighet søker jobb hos Riksantikvaren. Uten tvil er dette vinn vinn både for Riksantikvaren og Wikipedia. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 16:34 (CEST) .
Jeg håper alle som synes snl er en grei kilde, tygger i seg kommentaren i slutten av artikkelen. Grrahnbahr (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 17:55 (CEST)
Lest, tygd og spyttet ut. Jeg synes ikke SNL «er en grei kilde», men noen ganger så er det verdt å lenke til de og det vil jeg fortsette å gjøre, med mindre det blir et forbud mot det. I artikkelen om Kai Holst mener jeg lenken til SNL/Norsk biografisk leksikon gir artikkelen en positiv ekstern forankring. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 18:57 (CEST)
til Jeblad. Artige lenker. Men kan ikke se at de opplyser ved å problematisere. Det henvises til debatt, men ikke debatten. En innfallsvinkel på problematisk samarbeid med kulturinstitusjon kan være om informasjonen som gjøres tilgjengelig har med seg betingelser som er uspiselige. Dagens bilde på Kurt Weill har vært gjenstand for lengre slettediskusjoner grunnet lisensiering. En CC-BY basert på copyright by Anschluss. Og så en Copyfraud by cooperation. Fint bilde (retusjert og beskjært, en uren kilde), men ingen uproblematisk Vinn-vinn.
The glamwiki experience setter noen ord på faktisk praksis, «The majority of WiR have been museum and archives emerging professionals.» Yappies. Det er greit, men det vil også legge noen føringer. Det innbærer et ønske om å integrere seg i GLAM-feltet. (det er ikke noe galt i å integrere seg, å gå inn i sin tid.) Ikke hvilkensomhelst wikipedianer, for alt jeg vet er stillingen i praksis allerede besatt ved utlysning.
«Heretter følger jeg deg helt hjem» (er tittelen på Askildsens første bok. Men kan like gjerne beskrive den markedstrategien hvor et markedsledd kontrollerer verdikjeden oppstrøms eller nedstrøms. Vertikal integrasjon løser problemer og er ikke i seg selv galt. «Supply Chain Management (SCM)» ser jeg også brukt som begrep når integreringen ikke nødvendigvis dreier seg om formellt eiersksap. Denne type integrering er hva jeg ser spor av. Det er det ikke nødvendigvis noe galt i, men det ville vært for galt å ikke beskrive fenomenet.
Riksantikvarens ambisjon om å følge budskapet "helt hjem" har sin paralell i andre råvareprodusenters (bønder) kontroll med foredlingsledd (f.eks) Nortura SA med ambisjonen "fra råvare til merkevare", og markedsføringstiltak for å dunke buskapen (pun intended) helt inn. Dette kan bli så klamt at det nesten blir umulig å beskrive prosessen. (jeg sliter litt med Opplysningskontoret for egg og kjøtt)
Om det er for mye interesse investert så kan integreringen ha en pris. Tap av kritisk distanse. Føres det lister over hva som ikke lar seg omtale? Hvilken systematisk bias fører dette med seg? Crowd-source'ing kan være ordet som maskerer andre og mer reelle endringe i Wikipedia. Andrez1 (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 22:00 (CEST)
Ifølge den omtalte nrk-no-saken ønsker SNLs hovedredaktør Anne Marit Godal Riksantikvaren velkommen til å ta fagansvar i SNL. Sitat: «Hun mener at om Riksantikvaren tar fagansvaret for kulturminnevern, så vil de også ha kontroll over hva som blir liggende som publisert».
Jeg går ut fra at hun er feilsitert, eller det er en feilsnakkelse. Dersom hun er korrekt referert og faktisk mener dette er det oppsiktsvekkende, og bryter med alle tradisjoner i norsk akademia. Skal et statlig direktorat ha «kontroll» med hva som ligger på SNL!? Kimsaka (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 22:11 (CEST)
Eller Wikipedia. I hvilken grad er den konsensus som kan følge en velykket integrasjon å forstå som kontroll? Andrez1 (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 22:53 (CEST)
Til Kimsaka: Jeg er ikke forbausa over et slikt utsagn (om det er riktig gjengitt) fra Godal og SNL. De har for eksempel Norsk Forfattersentrum som fagansvarlig for nyere norsk litteratur. Senteret har naturligvis god peiling på emnet, men det er neppe toppeksempelet på kritisk distanse. Hilsen GAD (diskusjon) 3. mai 2013 kl. 13:36 (CEST)

Wikidata[rediger kilde]

Akkurat da jeg begynte å bli begeistret for Wikidata, da fikk jeg en feilmelding. Jeg forsøkte å legge til artikkel James Kelman ettersom den manglet interwiki, men da fikk jeg en feilmelding som var uklar: «An error occurred while trying to perform save and because of this, your changes could not be completed. Details Site link [[nowiki:James Kelman]] already used by item [[Q11977957]]» Already used? Det må da bety allerede eksisterer, men er ikke det poenget - for å kunne lenke må artikkelen eksistere? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Finn Bjørklid (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Den var allerede laget 26. april av en bot, så meldingen var nok korrekt den. Haros (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 16:29 (CEST)
Feilmeldingen sier at artikkelen på bokmåls-wp allerede var lagt inn i Wikidata, og ettersom jeg har forstått kan en artikkel bare legges inn en gang i Wikidata. I dette tilfelle var den lagt inn på feil plass (Q11977957, ikke Q720806 hvor den hører hjemme). Jeg fjernet Kelman fra Q11977957 (rediger -> fjern), deretter la jeg den inn på riktig plass. Så det er nok i orden nå. --Torstein (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 17:18 (CEST)
Du kan også bruke rediger -> move, men da må du legge til flyttefunksjonen i innstillingene dine. --Avilena (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 19:03 (CEST)
Må si jeg liker det nye opplegget for språklenker. Håper kategoriene blir tilsvarende etter hvert. Ser ikke at noe uvurderlig skulle forsvinne om vi ikke hadde selvråderett på disse. Grrahnbahr (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 17:58 (CEST)
Etterhvert som jeg har begynt å skjønne metadata for interwiki, har jeg begynt å få sansen for det selv også, problemet med overstående problem var at det ikke var innlysende for meg, men med antallet kompetente wiki-brukere som vi råder over løses alle problemer. Som jeg regnet med. Takk til alle. --Finn Bjørklid (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 18:11 (CEST)
@Grrahnbahr Vi har alt to kategorier hos oss som er bestemt av Wikidata, Menn og Kvinner. De fylles av en mal jeg laget som jeg har hengt på infoboks for biografier. Jeg ser at tallet på artikler som er kategorisert som menn eller kvinner stadig oppdateres. Dette var et eksperiment, men det fungerer. Jeg fant til og med på den måten to feil på Wikidata. Haros (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 19:28 (CEST)
Noen kategorier kan lages på denne måten, men ikke alle og spesielt ikke i de tilfellene der det mangler strukturerte data. Ofte vil kategoriene ha navn som ikke kan konstrueres direkte fra de strukturerte dataene og da blir det hele nokså komplekst. Et typisk eksempel er nettopp Kategori:Menn som lages fra Q6581097 (mann) i P21 (sex). I dette tilfellet er det en nokså enkel endring fra entallsform til flertallsform. I andre tilfeller kan det bli nødvendig med mer omfattende omskriving, for eksempel Kategori:Nordmenn fra Q20 (Norge) i P27 (country of citizenship/statsborgerskap). Merk at kategorien nordmenn inneholder underkategorier, og at det ikke er klart hvordan oppføringer skal plasseres i hierarkier. Det krever nok en del planlegging og verifikasjon av at de nødvendige dataene er tilgjengelige, men kanskje vi kan få dette til å fungere. — Jeblad 3. mai 2013 kl. 04:11 (CEST)

Mal:Infoboks geografi grunnmal[rediger kilde]

Hei, kan noen som forstår noe av "dokumentasjonen" til denne malen fikse infoboksen på Søgne slik at det alternative bildet også får en plass? noorse 1. mai 2013 kl. 02:09 (CEST)

Problemet ligger i Mal:Infoboks norsk kommune som ikke har støtte for bildeparameter, i motsetting til mal:infoboks geografi. Forøverig så tror jeg det bildet kommer til å få relativ kort levetid på commons siden det er kopiert fra Fædrelandsvennen. Profoss (kontakt) 1. mai 2013 kl. 02:14 (CEST)
Ok, det var hit jeg ble ledet fra artikkelen. Kan du fikse dokumentasjonen så den blir forståeligere? Jeg er ikke ukjent med teknisk dokumentasjon, men den der har en høyere nerdegehalt enn jeg møtte på universitetet... ;) noorse 1. mai 2013 kl. 02:36 (CEST)
Sant og si så vet jeg ikke hva halvparten er der, i dokumentasjonen, så å fikse den vil være å la den sterkt svaksynte lede de blinde. Forhåpentligvis så kan vi få på plass et nytt infobokssystem med wikidatainput relativt snart. Profoss (kontakt) 1. mai 2013 kl. 02:39 (CEST)

Liste over Norges høyeste fjell (og andre fjell-lister)[rediger kilde]

Jeg ser at Liste over Norges høyeste fjell er kåret som «god liste». Den er imidlertid krevende å vedlikeholde, spesielt fordi rangeringen i første kolonne gjør den «stiv». Feil kan forekomme (spesielt når lista er så lang). Jeg har funnet at et fjell var ført to ganger (se denne diffen), riktignok med litt forskjellig høyde, men det skyldtes ulik nedsmelting av isbre på ulike kartversjoner. Fjellet er det samme. Videre forekommer det at høyder justeres, fomodentlig som følge av nyere oppmåling. Og i dag har jeg tatt ut en topp, fordi den ikke fyller kriteriene (pf > 50m). Da må resten av lista omrangeres (se revisjon i dag fra nr 825 og nedover). Dette er krevende for meg som ikke har peiling på robotiserte prosesser. En konsekvens er at det nå er en hel del småartikler med feil/misivisende opplysning om høyderangering (noen få har jeg rettet opp). Spørsmål: Er lista for lang? (Hvor interessant er det å vite at en topp deler 911.-plassen i Norge med en del andre knauser og bitopper? fare for å støte noen her, det er ikke sånn ment) Kan første kolonne fjernes? Er det en idé å kombinere flere av listene med høyde/primærfaktor/sekundærfaktor/Norge/Skandinavia, f.eks. slik jeg har forsøkt her: Bruker:Hebue/tabell? (Her kan man sortere kolonnene slik man vil og få hvilken rangering man enn måtte ønske). Hebue (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 15:59 (CEST)

Jeg har selv opplevd at det er vanskelig å vedlikeholde tabeller med rangering. Dessverre finnes det ikke noen automatisk løsning. På Help:Sorting#Maintaining_tables_sorted_by_rank (engelsk Wikipedia) foreslås det at man kopierer tabellen inn i Excel, legger til en ny kolonne med rangering for så å kopiere tabellen til Notetab for wikifisering. Lettere sagt enn gjort, altså. Et annet alternativ som står litt under er å lage en separat tabell med rangering. Da kan endre på tabellen som man vil, men den vil ikke fungere sammen med sorteringa. Eventuelt kan man fjerne hele rangeringskolonnen. --Torstein (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 22:37 (CEST)
Med den nye Lua-løsningen tror jeg dette bør være mulig å løse. Har ikke erfaring med det ennå, men det vanskeligste vil antagelig være å gjøre det på en måte som gjør det enkelt å legge inn nye rader i tabellen. Haros (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 23:06 (CEST)
Jeg har lagt inn en rangeringsmal, med spalte 3 som startspalte for rangering. Dersom listen sorteres etter primærfaktor vil et klikk på [Vis ny rangering] rangere alle radene i spalte 1 etter primærfaktor. Sortering etter høyde og nytt klikk på [Vis ny rangering] vil vise den opprinnelige rangeringen. Malen virker bare for numeriske spalter, så et klikk på [Vis ny rangering] etter sortering etter fylke feks har ingen virkning. Malen virker også ved stigende sortering, selv om dette i mange lister (som denne) ikke gir brukbare resultater - den laveste av de 1000 høyeste fjelltoppene vil få rang 1, noe som vel er lite interessant. Rangeringsspalten kan gjerne være tom, den blir fylt automatisk. Mvh BjørnN (diskusjon) 6. mai 2013 kl. 20:13 (CEST)
Det var en utrolig nyttig mal! En sånn funksjon har jeg lett etter i flere år for å fikse lister som denne, som er avhengige av kontinuerlige oppdateringer. Når det gjelder fjellista, er det vel best å fjerne alle talla i første kolonne først som sist, slik at brukere som ikke kjenner til malen, ikke ledes til å tro at resten av talla må endres manuelt når det legges til eller fjernes en rad. Haakon K (diskusjon) 7. mai 2013 kl. 03:07 (CEST)

Redigeringskrig[rediger kilde]

Hei. Jeg har fått slettet en del endringer jeg har gjort i to artikler - etter min mening med urette. Jeg tok dette opp på brukersiden til han som slettet og fikk et - etter min mening - nokså nedlatende svar som ikke overbeviste meg om at slettingen var rett. Det er første gang jeg opplever dette - i andre tilfeller har jeg bare fått hyggelige og oppklarende meldinger når noen har vært uenige i hva jeg har skrevet. Hva kan jeg gjøre med dette? Jeg ser ingen hensikt å i tilbakestille rettingene hvis det bare fører til en redigeringskrig. Finnes det noen måte å ta dette videre slik at også andre kan delta i diskusjonen? Fjordsol (diskusjon) 26. apr 2013 kl. 07:42 (CEST)

Hvor og hva? Artikkeldiskusjonssiden er vel et vanlig utgangspunkt, og Torget siste utvei. --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. apr 2013 kl. 18:04 (CEST)
Ludwig Wittgenstein (Ser forlagsinfo er tilbakestillt.) og Menneskerettsloven antar jeg. Nå er jeg ikke overbevist om at "artikkeldiskusjonsiden" er et godt råd om det ikke virker i praksis. Eller "Brukerdiskusjon" for den saks skyld. Om det brukes for å ta konflikter på kammerset, privatisere kontrovers som fruktbart kunne ha vært kjørt offentlig, så kan wp ende opp som et pøbelvelde hvor Wikipedia:Fem_søyler blir en del av staffasjen. (nå er jeg litt i tenkeboksen etter denne Wikipedia:Torget#Opplysningskontoret_for_egg_og_kj.C3.B8tt_-_en_reklameplakat_for_en_pr-avdeling) --Andrez1 (diskusjon) 26. apr 2013 kl. 23:28 (CEST)
Spørsmål og svar finnes her og her. Å kalle dette «redigeringskrig» er vel en spissformulering, se nærmere om dette i Wikipedia:Wikikette. Det er fritt frem til å delta, brukeren har selv valgt å ikke legge spørsmålene på artiklenes diskusjonssider hvor det hadde vært lettere å finne for andre. Jeg stiller meg kritisk til ordbruk som redigeringskrig og pøblevelde. Jeg går for å se på sak og gjør det gjerne, jeg ga da også utfyllende svar på spørsmålene der de ble stillt, men brukeren valgte å ikke kommentere videre. Stallo (diskusjon) 27. apr 2013 kl. 10:37 (CEST)
Da har jeg oppnådd det jeg ville – å få flere med i diskusjonen. Og den dreier seg om flere ting:

1. Wittgenstein-artikkelen: Det viktigste er at Stallo bare sletter alt når han er uenig i det jeg har gjort – istedetfor å forsøke å komme frem til enighet, også når jeg tar det opp med ham. Jeg kan med min beste vilje ikke skjønne at det er feil å ta med ISBN-nummer i en litteraturliste. Hvis Stallo mener at utgiverforlaget også bør med, så er det plass til begge deler! Jeg kan heller ikke skjønne at det er grunn til å holde fast ved ordet «helgenforklart» - det er og blir en svensk uttrykksmåte og slike uttrykk finnes ikke i Bokmålsordboka. Da synes jeg man bør bøye av. Istedet får jeg en lang tirade fordi ordet «østerriksk« var feilskrevet og ble rettet av Stallo – jeg har aldri hatt noe imot vanlig korrektur og protesterte heller ikke på den rettingen. 2. Artikkelen om menneskeretter: Også her blir alt bare slettet fordi det etter Stallos mening ikke er korrekt eller godt nok. Ordet «semikonstitusjonell» er brukt i juridisk litteratur, men siden det ikke er noe anerkjent juridisk begrep, har jeg valgt å sette det i anførselstegn. Det er uansett et forklarende juridisk uttrykk som peker på det faktum at EMK og andre slike konvensjoner har rang over vanlig lov. En fornuftig reaksjon her hadde vært å si at ordet «semikonstitusjonell» bør forklares nærmere og det skulle jeg gjerne gjort hvis jeg ikke risikerte at alt ble slettet fordi Stallo mener det ikke er godt nok. 3. Det mest ubehagelig er imidlertid den belærende og nedlatende tone jeg synes Stallo bruker i diskusjonen – særlig gjelder dette i diskusjonen om menneskerettsloven. Jeg har førti års erfaring som jurist og mener selv at det jeg skriver er rimelig korrekt selvom det alltid kan bli bedre. Men etter å ha lest hva Stallo skriver, har jeg altså ikke lest de kanoniserte forfattere godt nok. Og siden Stallo dessverre ikke har tid til dette, er det best at han sletter mine bidrag! En slik praksis leder dessverre til at jeg mister lysten til å redigere på Wikipedia.Fjordsol (diskusjon) 27. apr 2013 kl. 17:31 (CEST)

For det første synes jeg dette burde vært tatt opp på de enkelte artiklers diskusjonsside. Fjordsol ønsket at jeg skulle omskrive på grunnlag av hukommelsen og det gjør jeg altså ikke. Listen var min personlige liste for hva jeg måtte sjekke før jeg fulgte opp enkelte poeng. Når det gjelder «semikonstitusjonell» så har jeg nå kontrollert. Om dette skriver professor Eivind Smith i sin bok Konstitusjonelt demokrati (2012) side 134: Slike regler finnes i mange land. ...«Tilsvarende regler har vi ikke i Norge. » på side 170 skriver han: «Status mellom grunnlov og vanlig lov ("semikonstitusjonelle regler") må altså etableres ved vedtak i en særlig form som konstitusjonen etblerer. Slik status kan også følge automatisk av særlige bestemmelser; art. 55 i Frankrikes konstittusjon om at traktater har rang over vanlig lov, gir et eksempel. Slike regler har vi ikke i Norge.», Vel jeg forholder meg til jusprofessoren, han sier at slike regler har vi ikke i Norge, ja da regner jeg med at han har rett. Forøvrig så viser jeg til de svar som allerede er gitt. Stallo (diskusjon) 27. apr 2013 kl. 20:05 (CEST)
Til Fjordsol.
1) Sletting som metode er en fryktelig uting spesiellt om det er utrykk for en retthaversk ortodoksi. Ordene i ingressen «I enkelte kretser er han tilnærmet helgenerklært» og «Andre har vært mer likegyldige eller kritiske til hans idéer og personlighet»; er det ikke dekning for i brødteksten. De står lagelig til for en {{tr}}. (Stavemåten er det minste problemet, men det kan også ordnes.) Men et avsnitt om at en plank fra hytta i Skjolden for noen er å ligne med en flis fra de sanne korset. Og en påpekning av hvem og hvorfor noen er likegyldig eller kritiske; det ville ha beriket artikkelen. Artikkelen bærer preg av fokus på mannens seksualitet og lite på filosofi. Engelsk WP prøver litt hardere.
2)Sletting som metode. osv. Det ville vært artig med en utdyping av «semikonstitusjonell». (Innebærer denne type loverk en avgivning av suverenitet, eller at norge integrerer seg i verden? Eller verden integrerer norge i seg. Dette vil jeg tro det er noen meninger om. Et loverk som er fleksibelt og elastisk (som EMK mener jeg) alt ettersom hva som er mulig der og da; betyr det et loverk som ikke er hogd i sten, men nesten er et Wittgensteinsk språkspill hvor ordene betyr det man blir enige om. Ikke kjenn deg forpliktet.)
3))Sletting som metode. osv. Om to motstridende utsagn står i en artikkel er ikke det verdens undergang, men tvertimot anbefalt metode NPOV i kontroversielle saker. Historiens dom blir opp til historien.Andrez1 (diskusjon) 28. apr 2013 kl. 00:39 (CEST)

Jeg har oppnådd det jeg ville med mitt innlegg på Torget og nå er det mange som forbedrer artikkelen om Wittgenstein som blant annet var bakgrunnen for de spørsmål jeg tok ppp. Kjempeflott og jeg har ikke mistet lysten til å redigere Wikipedia.For min del anser jeg meh ferdig med dette.Fjordsol (diskusjon) 3. mai 2013 kl. 13:44 (CEST)

Om prefikset semi-

Er ikke dette en anglisisme på norsk? Trodde språkrådet hadde advart mot slike prefiks, og foreslått 'delvis' (eget ord) eller 'halv- / halvveis'? Men det blir jo et problem når en professor bruker prefikset. Hjarteblendar 11. mai 2013 kl. 19:37 (CEST)

Dette er en av de vanskelige trådene å svare i fordi nå ligger det også svar i flere andre tråder og det kan lett oppfattes vanskelig for enkelte navngitte brukere. Den starta med at en bruker opplevde det som særdeles vanskelig at bidrag ble tilbakestilt, det er faktisk alltid vanskelig. Noen tar det tyngre enn andre sånn med en gang. Når det havna på Torget så kom en annen bruker til med sine sorger og etterhvert så tror jeg at det jeg vil si om akkurat det er at Fjordsol og jeg er helt enige om at Ludwig Wittgenstein hadde noen språklige formuleringer som trengte endring. Første forsøk gikk ikke helt bra, men så tok da Fjordsol tak igjen og fikset på teksten.
- Når det gjelder semi- så har sikkert Språkrådet advart mot at vi låner det inn til norsk når vi oversetter fra engelsk. Semi- er imidlertid en forstavelse som kommer fra sanskrit og er ganske gammel, f. eks. i semikolon og å få borteliminert den helt er nok vanskelig siden både semitrailer og semifinale er såpass vanlige og akseptert i norsk som de er. Men jeg er jo enig i at semi- ikke ukritisk skal hentes inn til norsk når det oversettes fra engelsk.
- Når det gjelder semikonstitusjonell så er det helt sikkert lånt fra det store utland og som prof. Smith peker på en juridisk konstruksjon som ikke finnes i Norge, men som de altså har i Frankrike og da er det nok riktigst å bruke den utenlandske forstavelsen. Halvkonstitusjonell vil også lett oppfattes anderledes på norsk enn semikonstitusjonell. Det tipper jeg at er grunnen til at juristene har valgt å bruke semi- i stedet for halv-. Halv- kan her se ut som om det er litt halvveis og det er nok heller slik at semikonstitusjonell er noe mer enn vanlig lov og ikke noe halvveis lovlig, sånn for å spissformulere og bruke et par retoriske knep.
- Språk er vanskelig og noen ganger må språket gjennom flere endringstrinn før formuleringene kommer på plass. Språk må kritiseres, hvis ikke blir ikke artiklene gode. Vi reagerer forskjellig på kritikk. Stallo (diskusjon) 11. mai 2013 kl. 21:40 (CEST)
- Og vi må venne oss til og tåle at det kan finnes synspunkter på saker og ting, som noen ganger til og med er bedre enn hva vi selv tenkte til å begynne med. Hebue (diskusjon) 12. mai 2013 kl. 08:30 (CEST)
- Tiltredes. Stallo (diskusjon) 12. mai 2013 kl. 08:42 (CEST)

All time low for sletting?[rediger kilde]

Siden for sletteforslag har kun sju artikler til diskusjon. Dette er vel nesten all time low? En tid tilbake var det 40-60 artikler mer eller mindre konstant, hvorav enkelte kunne ligge i månedsvis. Vet ikke om dette er et godt eller dårlig tegn, da sletteforslag gjerne følger antall opprettede artikler, men er også færre gule-sider-nomineringer. Jeg tipper hurtigsletting tør brukes i større grad på gule sider-oppføringer og lignende. Grrahnbahr (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 00:06 (CEST)

med fare for å bli slettet (igjen): Hva er en "gule sider-oppføring"? mvh Kjersti L. (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 21:07 (CEST)
Jeg antar han mener en artikkel som i innhold, og ikke minst etter intensjonen til forfatteren heller burde ligget på gule sider. Haros (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 21:29 (CEST)
Gule-sidernominering er ikke, og skall ikke være en hurtigslettgrunn! For alle slettingsforslag der kriteriene for hurtigsletting ikke er til stede må vanlig slettediskusjon brukes. Hogne (diskusjon) 12. mai 2013 kl. 09:22 (CEST)

Radiodokumentar om Wikipedia[rediger kilde]

NRK-journalist Kjetil Saugestad har laget en radiodokumentar om Wikipedia. Den skal sendes på NRK P2 førstkommende lørdag, 11. mai 2013, klokka 10.03. I dokumentaren fortelles det om en nybegynner som overvinner terskelen med å redigere på Wikipedia. --Harald Haugland (diskusjon) 7. mai 2013 kl. 10:33 (CEST)

Om 10.03 lørdag morgen er for tidlig sendes dokumentaren også dagen derpå, søndag 12. mai kl 21.03  :-) Kimsaka (diskusjon) 8. mai 2013 kl. 22:17 (CEST)
Kan lastes ned som podcast innen en times tid etter sending radiodokumentaren.rss H@r@ld (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 09:07 (CEST)
Hvordan setter jeg på pause? Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.213.16.190 (diskusjon · bidrag) 10. mai 2013 kl. 10:08 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
Står en artikkel her med fokus på en forfatterstrid. Hadde det vært en idè å lage en side med oversikt over medieoppslag om Wikipedia/nettleksikon? Eller finnes det? Mvh. Iselilja (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 14:10 (CEST)
Se Wikipedia:Omtale. Merket den nylig som utdatert.--Kristoffer hh (diskusjon) 12. mai 2013 kl. 13:15 (CEST)
Det var i perioder nokså mye aktivitet og da ble det til at vi brukte litt andre løsninger. En mulighet for å se den daglige aktiviteten er bruke tjenesten Kvasir og bruke et lite triks ved å søke på Wikipedia og Wikimedia. Dette søket er nokså effektivt for å sile ut det mest aktuelle, men det går ikke så langt tilbake i tid. En annen mulighet er å søke i Atekst på Wikipedia eller Wikimedia i tittel og ingress. — Jeblad 12. mai 2013 kl. 14:18 (CEST)
Maner til forsiktighet i kommentarene til NRK her. Den artikkelen Iselilja viser til starter med: Nettleksikonet Wikipedia ble slagmark, og avslutter med for Store Norske Leksikon på nett. For de av oss som har sjekket ut historikken i artikkelen er det ikke akkurat tegn på noen redigeringskrig, men det er en uerfaren bruker og en IP adresse som får lov å legge inn uleksikalsk tekst. Etter en stund blir teksten fjernet av administrator. Jeg minner om at snl.no har søkt om statsstøtte, det eneste de har å sammenligne seg med er norsk Wikipedia. Jeg synes ikke det er noen god idé å detaljkommentere hvert eneste utspill som nå dukker opp i media. Nå har det vært flere på nrk.no og det kommer altså en «dokumentar». Alle må være forberedt på at svake sider ved Wikipedia vil bli vrengt, vridd og forvrengt, ingen vits i å hisse seg opp, men all grunn til å holde hodet kaldt. Glem snl.no, ikke gå inn i noen krig med dem her på Torget, Wikipedia kan ta vare på seg selv og behøver ikke bry seg om disse stikkpillene. Intet vil glede snl.no mer enn mange lange og opphetede debatter i Wikipedia på Torget (og andre steder) !!! Stallo (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 15:44 (CEST)
Godt observert, krangling tar bare fokus og motivasjon vekk fra oppgaver i artikkelnavnerommet, ikke bare for de deltar i krangelen. Profoss (kontakt) 10. mai 2013 kl. 16:02 (CEST)
Hvis dokumentaren til NRK gir feil inntrykk så er det ikke fordi de ikke har fått omfattende informasjon om Wikipedia fungerer. Av det jeg har fått høre fra Saugestad så har han gjort en god jobb, men det kan jo være at noe skjærer ut allikevel. Hans arbeid med denne dokumentaren startet allerede i januar, så det har ikke så mye med SNL å gjøre. — Jeblad 10. mai 2013 kl. 15:52 (CEST)
Dokumentaren er ikke sendt enda. Sitatene er fra en annen artikkel hos nrk.no. Når dokumentaren er sendt vil det være mulig å kommentere den, men som sagt tenk nøye gjennom i hva det er meningsfullt å kommentere i Wikipedia og hvordan det gjøres. Stallo (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 16:07 (CEST)
All omtale er god omtale sier jeg, og uansett så taler enhver for seg selv, jeg snakker for Ulf Larsen, Stallo for Stallo osv. Hva denne saken nok en gang viser er at Wikipedia har svært stor gjennomslagskraft. Jeg ser ingen grunn til at vi skal moderere oss fordi andre har en agenda, vi har vår og vi følger den, det har vi gjort i tolv år og resultatet kan vi leve godt med. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 16:14 (CEST)
Joda, Ulf, men Stallo har et pedagogisk poeng. Når jeg leser artikkelen om Kjetil Saugestad ser jeg at mannen er en satiriker, og da kan det være at humørløse og alvorlige ytringer hos oss kan få en forlenget kontekst de færreste av de gravalvorlige av oss har forventet. Nå synes jeg forøvrig ikke at NRKs innslag er mye å hisse seg opp over, så lenge det ikke er fred i midtøsten er det vanskelig å forvente at det er fred i den samme tematikken på Wikipedias artikler. Vi speiler samfunnet på godt og litt vondt. Når d'herrer forfatterne kolliderer, enten det er på Wikipedia eller andre steder, er det heller ikke direkte uventet. Les forøvrig boken om Forfatterforenings historie som har mange sære historier om edruelige og langt mindre edruelige forfattere, og man innser at dette er ikke spesielt sært, og mer forventet. Kanskje faktisk litt skuffende tamt... --Finn Bjørklid (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 16:39 (CEST)
Fryktkultur verre enn [NAV?] Andrez1 (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 22:59 (CEST)
Programmet ligger ute, og jeg har hørt det. Sagaen om de to redigeringskrigende forfattere er behørig dekket, vi hører om en wikipedianer som lager artikkel, vi får en del fakta om hvordan Wikipedia fungerer, og programskaperen snakker mye om sannheten, men ikke så mye om hva han mener sannheten faktisk er. Med unntak av historien om forfatterne, er det enkelte ting i dokumentaren som jeg tror kan få folk med et åpent sinn til å tenke litt. Utenom det... en grei dokumentar som egentlig ikke sier meg så mye om Wikipedia. Blue Elf (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 23:14 (CEST)
her er den - http://nl.nrk.no/podkast/aps/260/nrk_radiodokumentaren_2013-0509-0900_6350353964.mp3 mvh, Apple farmer (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 23:48 (CEST)
Synes den var svært bra, selv om var uenig i noen av hovedkonklusjonene. Blant annet hevdet journalist Saugestad at artikler blir dårligere, ikke bedre av redigeringskrig, men i eksempelartikkelen, om striden om Tore Rems Bjørnebobiografi stemte jo dette. Flott at vi har blitt funnet verdig å bli gjenstand for god kritisk gravejournalistikk. Dokumentaren var langt mer grundig i beskrivelsen av hvordan Wikipedia fungerer enn nesten alt jeg kan huske fra norsk media.
Litt forbløffende å høre informasjonssjef i et forlag si at vi har policy om å ikke endre Wikipedia, fordi det har vi ikke kontroll over det til en radiojournalist i intervju som jo er en situasjon hvor hun heller ikke har kontroll over sluttproduktet. Hvor mange informasjonssjefer ville sagt vi svarer ikke på spørsmål fra pressen siden vi ikke har kontroll over sluttresultatet ? H@r@ld (diskusjon) 11. mai 2013 kl. 07:51 (CEST)
Hørte gjennom hele programmet for første gang i dag tidlig og synes det ble bra! Muligens kunne det vært tatt opp noe om at låsing og tilbakestilling nærmest blir gjort automatisk i slike tilfeller, men jeg tror det kom godt frem at låsingen Atluxity gjorde var uproblematisk. Klippene med Mbakkel2 var et morsomt alternativ til de dødsseriøse kamphanene, jeg likte den vrien. Det er et par unøyaktigheter, men jeg tror de har oppstått som følge av redigering av opptakene. Sjekket noen av Bokorm2s bidrag og kan ikke se at det er noe kritikkverdig der. Hvis alle forlagsansatte skrev like nøytralt så ser jeg ikke noe problem med dem, kanskje vedkommende burde vært internkonsulent før andre i forlaget bestemmer seg for å rosemale forfatterbiografier. Alt i alt synes jeg dette gir et greit inntrykk av hvordan Wikipedia fungerer, også på noen av de opplagte problemområdene. Det var jo også litt morsomt at de sporet opp kamphanene, og at de også fant frem til forlaget! :D — Jeblad 11. mai 2013 kl. 09:12 (CEST)

http://radio.nrk.no/direkte/p2 Dette usignerte innlegget ble skrevet av Mbakkel2 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det vel fremste trekket ved Wikipedia er alle de hjelpsomme hendene og hvordan informasjon deles. Tipsene, alle de hjelpsomme bidragene. Det hadde ikke dokumentaren særlig fokus på, men jeg nå hørt dokumentaren fordi flere la ut lenker. Dokumentaren inneholder veldig mange gode poeng som også er tatt opp i mange debatter på Torget og andre steder. Nå skal jeg høre den flere ganger. Det den derimot demonstrerer med all tydelighet er hvor vanskelig det er å beskytte seg mot at i dette tilfelle Kaj Skagen både skriver sin egen biografi (kildeløs sådan) og i tillegg skriver i noen andre sin biografi. Konsulentene som så fryktelig gjerne vil ha egne artikler er jo et annet eksempel på ofte kildeløs omtale av levende personer. Utfordres ikke kildeløs informasjon så får artiklene problemer, det blir ikke mulig å avgjøre hva som er relevant informasjon eller om artiklene er nøytrale. Det den også demonstrerte var hvor greit det gikk når legen satte seg ned og ryddet i eutanasi. Stallo (diskusjon) 11. mai 2013 kl. 10:44 (CEST)
Og gratulerer til Bruker:Mbakkel2 som Wikipedias representant i programmet for alle som trofast og over lang tid redigerer artikkel etter artikkel og skaper nye oppslag, mange mange små, tilsammen viktige. I programmet sier programlederen: «Tradisjonelt leksikon skrives sakte. Sten på sten bygges kunnskap.» Ingen skal fortelle meg annet enn at med over 50 tusen redigeringer, over 2 tusen nye oppslag på norsk Wikipedia og over 400 på engelsk gjennom mange år så har Bruker:Mbakkel2 bidratt til at Wikipedia gjør nettopp dette. Han har ikke laget de store, voldsomt viktige og omdebatterte oppslagene, men bidratt til den store, brede underskogen av oppslag som tilsammen gjør Wikipedia til et sted det er verdt å lete etter informasjon. Det hjelper ikke å ha en eneste god artikkel om eutanasi hvis ikke alle de «mindre» viktige artiklene også finnes slik at Wikipedia fanger opp bredden i alt vi lurer på noe om. Bjørnson valgte seg april, jeg velger meg: He's Got the Whole World in His Hands av Bruker:Mbakkel2, ingen skal fortelle meg at det ikke er en viktig artikkel sammen med alle de andre artiklene om «små» tema. Tusen takk til Bruker:Mbakkel2 og til alle de andre trofaste sliterne som ikke fikk navnet sitt nevnt. Dere gjør Wikipedia interessant og verdt å bruke. --Stallo (diskusjon) 11. mai 2013 kl. 16:23 (CEST)
Heisann, Jeg er bruker Huldra på engelske wikipedia (brukernavnet var tatt på diverse wikier, kunne derfor ikke få ett "unified" navn), jeg er Huldra i denne artikkelen: [1]. Min edit-count kan lett sjekkes: [2]. Kommentaren om "Nordmenn kan tenke seg forskjellen om tungtvannsaksjonen ved Rjukan blir beskrevet som en "heltedåd" eller som "terror mot Tyskland" kom etter at jeg så at angrep på Israelske militære i Libanon blir betegnet som "terror" [3] Og dødstrusler er helt vanlig for *alle* some skriver Palestinsk historie på engelske wikipedia...heldigvis er adminene der rimlig flinke til å overvåke min talk-side, så trusler som kommer der blir fjernet rimlig fort [4], (Stort sett alle "(edit summary removed)" har vært trusler), Cheers, HuldraEN (diskusjon) 11. mai 2013 kl. 20:06 (CEST)

Hei og takk for respons på denne siden. Jeg takker for konstruktiv analyse og kritikk av min radiodokumentar. I et slikt format er det begrenset hva man har mulighet for å formidle. Radio er jo et flyktig medium og vi har et fokus på opplevelser og møte med mennesker. Derfor fikk denne konflikten mellom forfatterne Rem og Skagen en stor plass Jeg skjønner at den "redigeringskrigen" kan oppleves som liten, men fordelen til vårt bruk var at den var oversiktlig og rommet problemer med artikler om levende personer, hvordan konflikt i samfunnet ellers forplanter seg på nett, redigering under alias og bedrifter som legger inn reklame. Dessuten fungerte mekanismene med administrator som tok tak. Hyggelig at flere synes at Mbakkel2 kommer godt ut. Han er jo hverdagshelten i fortellingen. I målgruppa er de fleste kun lesere av Wikipedia og tilbakemeldingene går i retning av at det var tenkevekkende og interessant. Håper det kan inspirere flere til å bidra. Det er bedre å gjøre noe selv enn å ergre seg over at noe er mangelfullt eller feil. En ting jeg ville endret hvis jeg fikk en ekstra dag nå er å få frem poenget med at det er mange som er veldig flinke til å hjelpe nybegynnere med å komme i gang på Wikipedia. Selv om diskusjonene om innhold sikkert kan være heftige noen ganger opplever jeg at det er et fellesskap med et positivt mål om et mest mulig etterrettelig nettleksikon. Selv ble jeg bare møtt med positive holdninger og hjelp fra ulike wikipedianere i arbeidet med programmet. Jeg tar ellers gjerne mot tips til både nye dokumentarer og mer avgrensende nyhets- eller kultursaker med vennlig hilsen Kjetil - kjetil.saugestad@nrk.no

Wikinews på norsk[rediger kilde]

Hei folkens, jeg ville bare nevne noen ord om no.wikinews.org. Den har ikke sett så alt for mye aktivitet på en stund. Dette har noe til en viss grad bedret seg, men jeg vil fortsatt trenge meg inn her for å skape litt oppmerksomhet rundt den. Det foregår en diskusjon om å stenge hele prosjektet. Jeg er en motstander mot en slik stengning. Jeg mener det er viktig med en fri nyhetskilde der, om vi klarer å bygge ned de digitale klasseskillene, alle mennesker kan ta del i å sette dagsorden gjennom sine egne rapporter om små og store hendelser, enten de er egenerfarte eller basert på andre kilder.

Jeg tror det er flere enn meg som deler det synet, og jeg tenkte jeg ville ta meg den friheten til å forsøke å engasjere bidragsytere til WikiNews på norsk. -- Hans-Petter (diskusjon) 12. mai 2013 kl. 18:30 (CEST)

Her er forresten diskusjonen om stengning, hvis noen vil si sin mening for eller mot. – Danmichaelo (δ) 12. mai 2013 kl. 23:46 (CEST)
Jeg er også motstander av stenging, men innser vel at man må bidra for å unngå det. Mange vil nok føle terskelen litt høy for å bidra, det er noen maler som skal inn i bidragene for å få dem til å fungere. Om en eller annen tar seg av slik fiksing, kunne nok noen skrive litt. Og så tror jeg at prosjektet hadde hatt godt av et sted som Torget, hvor man kunne ha synspunkter på aktuelle emner å skrive om. Endelig mener jeg at WikiNytt bør ha en spalte med nyheter om Wikipedia, det ligger litt i en mulig tolkning av navnet. --Harald Haugland (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 11:33 (CEST)
Mener det er en viss forskjell på et lite og et utdatert prosjekt. Wikipedia kan være lite, og likevel være i vekst og av nytte for brukere av språket. Et utdatert wikinews kan i verste fall være skadelig for andre wikimedia-relaterte prosjekter. Dersom det er et reelt ønske om å øke aktiviteten på wikinews, er dette positivt, men dette er lovt tidligere, uten at noen følger opp i særlig grad.Grrahnbahr (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 11:41 (CEST)

"følg oss på facebook"[rediger kilde]

Dagens tilbud fra biblioteket mvh Kjersti L. (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 15:02 (CEST)

Liker! 91 (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 15:13 (CEST)
Godt jobbet! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 16:20 (CEST)
Nå har jeg bevilget meg en stund i koselesekroken. Intet annet å si enn tiltrer ovenstående. Tusen takk. Stallo (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 16:24 (CEST)
+1 ;) Lars Åge (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 16:39 (CEST)
Morsom. Jeg sendte lenken videre til flere bibliotekarer. Finn Bjørklid (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 16:39 (CEST)
Veldig bra Kjersti. Hvis bare en eller to følger rådet ditt er det bra. Dette er en tung og lang prosess. Så tommel opp fra meg. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 17:38 (CEST)
Se der var historien om Tautersau-artikkelens tilblivelse. Artig. Og enig med Jarle Vines, og lykke til med eventuelle artikkelutfordringer. Mvh Migrant (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 19:12 (CEST)
Liker Blue Elf (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 20:08 (CEST)
Godt at noen finner seg tilrette på WP. Håper flere bibliotekarer ser det på samme måte. --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 21:13 (CEST)

Interessant om kjønnsfordeling på Wikipediaartikler[rediger kilde]

Se http://hangingtogether.org/?p=2877 for en artikkel som beskriver bruk av Wikidata til å titte på fordeling av kjønn på artikler på mange språk. Vi ligger på linje med mange andre i prosentandel kvinner, men artikler som kun vi har vil i svært liten grad være tatt med i disse tallene ettersom informasjon om kjønn stort sett er hentet fra tysk Wikipedia. Haros (diskusjon) 16. mai 2013 kl. 00:05 (CEST)

Forandring i utseende på siste endringer[rediger kilde]

Forslaget, trykk for større bilde, eller se.

Jeg har laget et forslag til hvordan vi kan reorganisere siste endringer. Fordelen med forslaget er at toppboksen i siste endringer tar mindre plass og man får plass til flere linjer med endringer på samme skjerm. Andre fordeler er at man får oversikt over hvor mange artikler som er oppe til sletting og hurtigsletting, samt en viss oversikt over vedlikeholdsmerkede artikler (som forhåpentligvis vil oppmuntre til økt rydding). Med denne løsningen har vi også mulighet til å bruke noe av plassen til venstre til mer akutte nyheter, slik som adminvalg, avstemninger etc.

Hvis det er stemning for denne løsningen så er det et par ting jeg kunne likt å gjort, foreksempel legge til antallet kandidatsider etter lenken til det (slik som slettingssidene) og sette opp en bot som lagrer artikkelantallet hver dag 23:59 og presenterer differansen i artikkeler etter artikkelantallet.

Det er noen ting som har blitt forandret på, alle lenkene som omhandler redigering av forsiden er flyttet inn på prosjektportalen, lenke til ircforumet har blitt droppet, statistikken har blitt kuttet ned til beinet (antall sider, brukere og lokale filer er alle fjernet). Vis/skjul funksjonen har også blitt fjernet, siden størrelsesforskjellen mellom de to er svært liten.

Jeg er interresert å høre om dere har noen forslag eller innvendinger til denne forandringen av siste endringer. Profoss (kontakt) 13. mai 2013 kl. 21:56 (CEST)

Har alltid ment at alt som ikke er relevant på den siden bør fjernes fordi det reduserer eksponeringen av vandalisme og medfører redusert kvalitet. Fjern de to linjene som er med i forslget, og flytt de tre lenkene som står nest nederst i boksen. Eneste jeg vet om som muligens bør være på den siden er noen av statistikkoppføringene som er fjernet i forslaget fordi de brukes til logging relatert til siste endringer. Det er viktig at antall artikler er tilgjengelig på siden og at dette tallet kommer fra den aktuelle parserfunksjonen. Det betyr at en bot kun lagrer siste døgns antall artikler, muligens hver hele time eventuelt over flere dager, og ikke differansen. Malen som brukes for å lagre antall artikler bør være en datamal for Lua slik at det kan gjøres tilstrekkelige kontroll av innholdet. Lua brukes så for å kalkulere differanser. Ikke alt av det som er foreslått kan lages med Lua, noe må lages med Javascript. Sett det i tilfelle opp som (default) tilleggsfunksjoner så de kan slås av og på. Forsøk å unngå å bruke boter, de medfører økt sjanse for at noe feiler. — Jeblad 14. mai 2013 kl. 00:16 (CEST)
1. Hvis du husker radiodokumentaren og problemene den legen kjente på bare for å navigere rundt i wikipedia, se for deg at den samme personen skal skru på tilleggsfunksjoner i en kryptisk innstillingsmeny, det kommer aldri til å skje. Selv uten tilleggsfunksjoner trenger man et grunnlag som folk kan være fortrolige med.
2. Hvilke statistikkopplysninger? er det kun antall artikler så ligger det fremdeles der, og ja det kommer fra parserfunksjonen.
3. Ideen for referansen, som jeg sa var nye artikler siden 23:59, der boten lagrer antallet og man bruker enkel malregning til å finne ut differansen. Jeg kommer ikke til å lære meg Javascript for det.
Men la oss ikke gjøre dette til en teknisk lukket samtale der andre ikke føler seg komfortable med å bidra. Profoss (kontakt) 14. mai 2013 kl. 00:53 (CEST)
1. Ingen utenom de som er kjent med Wikipedia vil gå på siste endringer for å finne disse oppføringene for plasseringen er rett og slett ikke sannsynlig for dem. Det gir derfor ikke mening å skulle bruke slike som legen i radiodokumentaren som argument for hvor slikt skal plasseres. Det sagt så skrev jeg «Sett det i tilfelle opp som (default) tilleggsfunksjoner så de kan slås av og på.» Tilleggsfunksjoner settes som default om de skal være tilgjengelig for alle.
2. Det er ikke klart hvilken tall du vil vise frem. Hvis du vil bruke tittelen i boksen til å vise frem tallene fra parserfunksjonene så er det greit nok, det er tilstrekkelig for å logge løpende endringer i artikkelantall.
3. Hvis jeg forstår deg rett så er det ikke noen differenser i ditt eksempel så langt? (Bruk differens mot brukerens siste besøk i den aktuelle kategorien, det sier om en patruljør kan bidra med noe mer enn hun gjorde sist, og det kan gjøres ved hjelp av Javascript uten ekstra boter.) — Jeblad 14. mai 2013 kl. 04:46 (CEST)
Jeg er ikke dataprogramerer, men historiker og museumsviter. Jeg kan ikke javascript eller har satt meg inn i jungelen av tilleggsfunksjoner. Basicly, vil du ha noe som helst funksjonalitet utover det som allerede er satt opp, så må du lage det selv, gjørokrati sjø.
På tross av det så mener jeg dette forslaget representerer en forbedring i forhold til dagens. Profoss (kontakt) 14. mai 2013 kl. 05:57 (CEST)
  • Litt arbeid å finne ut av forslaget. Her foreslås såvidt jeg kan se ingen programmering, men stort sett flytting av lenker fra ett sted til ett annet i det grafiske bildet. Såvidt jeg kan se er forslagets punkt 1 å ha mindre tekst over den boksen som heter «--- Alternativer for siste endringer ---». Og i stedet ha de samme klikkbare lenkene i boksen helt til høyre. Dvs det eneste som står igjen øverst er «Siste endringer på: div språk og Nye sider på: div språk» Dvs flytte de andre lenkene som nå står øverst derfra til boksen til høyre hvor de kommer over hverandre i stedet for etter hverandre. Punkt 2 i forslaget ser ut til å være å gjøre noen små endringer i utvalget av sider det lenkes til. Punkt 1 i forslaget, STØTTER jeg. Dette fordi det gir et mer lesbart grafisk bilde. Den lange oppregningen øverst er ikke lett lesbar. Når lenkene flyttes til boksen til høyre så oppstår en liste i høyden hvor hvert enkelt oppslag fremtrer på en ganske annen og lettere lesbar måte. Punkt 2 har jeg litt mer problemer med å forme en mening om enda. Kan vi først og fremst diskutere det grafiske bildet og om lenker skal flyttes fra toppen av bildet og over til listen på høyre side og om flere liker dette så kan vi etterpå ta en diskusjon på om det skal gjøres endringer i hvilke sider det skal lenkes til.? Stallo (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 10:48 (CEST)
  • Jeg synes det ser bra ut. Det kan selvsagt være detaljer som kan flikkes på, men hovedinntrykket er steg i riktig retning. Jeg synes den samme nye "oppe-til-høyre-boksen" bør brukes på Overvåkningsliste. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 10:54 (CEST)
  • Synes det virker som en forbedring, færre linjer på toppen er en fordel og at det til høyre vises antall artikler under ulike vedlikeholdskategorier er en stor forbedring. Vi har svært mye å vedlikeholde og det nytter lite å klistre en vedlikeholdsmal på en side om den ikke følges opp, så dette mener jeg er et skritt i riktig retning. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 12:03 (CEST)
Et par detaljer til teksten, må innrømme at jeg aldri har sett at det er mulig å se nye sider på siste endringer, dvs at Siste endringer er en lenke til siste endringer på bokmål/riksmål, hva med å synliggjøre det ved å f.eks skrive følgende: Siste endringer (bokmål/riksmål), også på: Nynorsk
Tilsvarende er begrepet navnerom noe jeg undret meg over lenge, hva med å legge en kort forklaring til høyre, eventuelt med en lenke til passende side hvor det forklares mer utfyllende? Etter Tilknyttet navnerom kan det f.eks stå Navnerom er betegnelsen på de ulike seksjonene (rommene) som de ulike sidene er inndelt i. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 12:11 (CEST)
Se Wikipedia:Navnerom. Mvh BjørnN (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 13:51 (CEST)
Bra side, den har jeg faktisk aldri sett. Foreslår at det lenkes til den i den nye versjonen, men gjerne også et helt kort forklaring, som skissert over. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 16:23 (CEST)
Nytt og gammelt.
Flott med feedback, den boksen som heter "Alternativer for siste endringer" befinner seg utenfor malen og styres av en helt annen funksjon som er hardkodet i programvaren. Jeg har brukt noen minutter for å kikke etter om det går ann å legge inn lenke på navnet, men jeg tviler.
Jeg har laget en fil med sammenlikning av den nye og den gamle layouten, satt ovenfor hverandre, som man kan se så gir den plass til nesten fire nye linjer med endringer i forhold til det gamle utseendet. Profoss (kontakt) 15. mai 2013 kl. 00:49 (CEST)
Lag boksen med en tilleggsfunksjon og fjern alt som nå er på siden som ikke skal være der. Det gjelder også alt som har med logging av statistikk da dette kan gjøres på annet vis. Det er ingen problem å lage en boks via en mal for de som ønsker dette, og som så inkluderes via en tilleggsfunksjon, men la brukere selv bestemme om de vil vise frem denne boksen. Jeg vil tro at for de aller fleste utenom noen patruljører og administratorer så er boksen uten interesse. Alle andre bruker siden for det den er ment for, de bruker den for å se pågående redigeringer. Det er fint om noen flytter den tilsvarende boksen på overvåkingssiden fra Mediawiki:watchlist-details til Mediawiki:watchlist-summary slik at den kommer ut av fieldset. Jeg kan ikke se hvorfor slikt som "redigering av forsiden" er plassert på denne siden, det er helt urelatert til overvåkingssiden. — Jeblad 15. mai 2013 kl. 05:08 (CEST)
Du ble hørt første gang... Dette er en enkel og grei forbedring av det nåværende oppsettet, hvis du vil introdusere mer tekniske løsninger og drive gjennomgripende forandringer så må du nok lage det selv og foreslå det selv. La også andre komme til med innvendinger. Profoss (kontakt) 15. mai 2013 kl. 06:23 (CEST)
Jeg syns forslaget absolutt er en forbering. Dagens oppsett er rotete på grunn av mange ting som ikke trenger å være der. Det er godt mulig det kan gjøres enda flere forbedringer, men dette er i hvert fall et godt skritt på veien, så for min del er det bare å gjennomføre endringa. Haakon K (diskusjon) 15. mai 2013 kl. 07:58 (CEST)
LIKER utvalget og plasseringen av lenkene. Nå er noen lenker borte som "redigering av forsiden", døde lenker er borte og de nyttige står igjen. Nyttige og informative steder vi ønsker at skal være synlige for leserne. Er en leser interessert nok til å sjekke siste endringer er det en bonus om h*n går videre (f. eks. til kildeløs) til de andre lenkene og kanskje gjør noe med artikler h*n kan noe om. Slik layouten nå er ligger det til rette for dette og det er bra. Dette ser 100% bedre ut (både utseende og utvalg). Stallo (diskusjon) 15. mai 2013 kl. 13:04 (CEST)
ypperlig! Jeg lar forslaget stå til i morgen og forandrer da, hvis det ikke har kommet noen innvendinger. Jeg har sjekket opp rundt navnerom, og det ser ikke ut til at det er mulig å lenke. Profoss (kontakt) 16. mai 2013 kl. 15:53 (CEST)

Sånn, nå har den nye versjonen blitt lagt inn, det er selvsagt fremdeles åpent for forbedringer. Profoss (kontakt) 17. mai 2013 kl. 17:10 (CEST)

Jeg synes det ble en stor forbedring, særlig fordi det med sin enkel oversikt over viktige vedlikeholdsoppgaver bidrar til prosjektets transparans, at vesentlig informasjon om oss (både sterke og svake sider) er lett tilgjengelig. For egen del tror jeg at f.eks lenkene og info om hvor mange vedlikeholdsoppgaver som står kommer til å få meg til å sjekke det mer. Ved kurs så får jeg også en enklere oppgave ved at vi har en slags sentral for prosjektets situasjon her og nå.
Dersom andre er enig i mitt ønske om å kunne internlenke på navnerom så brukerne får en lett tilgang til artikkelen så hadde det vært fint om noen tok det opp med utviklerne, hvordan det gjøres er ukjent for meg. Det er en detalj, men på seg selv kjenner en andre, og om jeg har undret meg over det så kan det være at andre også har det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2013 kl. 18:46 (CEST)

Untangling the Web, eller Den Store Snokeboka[rediger kilde]

NSA har nedgradert sin bok om hvordan en søker på nettet, Untangling the Web (40.3MB). Boka gir en del aktuelle tips om hvordan en kan søke opp informasjon, ikke minst der en må bruke litt mer avanserte metoder. Egentlig regner jeg med at mesteparten i boka allerede er kjent for nerdene på Wikipedia, og kanskje enda litt mer enn det som står den boka. ;) — Jeblad 15. mai 2013 kl. 10:28 (CEST)

Hva er dette? Og hvorfor ?--80.213.16.8 15. mai 2013 kl. 20:16 (CEST)
Det er bok om hvordan å finne informasjon på nettet med smarte metoder, men tross alt fullt lovlige. Den er litt gammel, men for de som er interessert i letemetoder og langt mer smale søkekriterier er det en del å finne i denne håndboken. Derfor. --Finn Bjørklid (diskusjon) 16. mai 2013 kl. 00:13 (CEST)
Skribenter på Wikipedia er nokså flinke i å finne frem til stoff på nettet, men med tanke på hva det av og til blir spurt om her inne så regner jeg med at boka er nyttig. Jeg fant noen godbiter som jeg ikke var klar over at fungerte, så kanskje andre kan finne noe også! — Jeblad 18. mai 2013 kl. 16:25 (CEST)

Ønsker innspill til endringer i artikkel[rediger kilde]

Det ønskelig med innspill angående ønsker om endringer i artikkelen som omhandler pedofili, på artikkelens diskusjonsside. Grrahnbahr (diskusjon) 18. mai 2013 kl. 00:30 (CEST)

Prosjekt: Alternativ behandling[rediger kilde]

Jeg oppdaget en tid tilbake at mange av sidene rundt alternativ behandling er av lav kvalitet. Sidene har hatt reklamepreg, manglet kilder, vært subjektive eller hatt andre problemer. Noen av sidene har fått en overhaling allerede (for eksempel Norsk akademi for naturmedisin), men det er et stort felt og mange sider som trenger arbeid. Vi har vært en håndfull som har jobbet på sidene, så jeg har derfor opprettet prosjektet Alternativ behandling. Du kan lese mer om prosjektet på prosjektsiden. Det er mye å ta tak i, og bidrag er hjertelig velkomne! Lstor (diskusjon) 18. mai 2013 kl. 01:43 (CEST)

Cascada/Natalie Horler[rediger kilde]

Til info: Jeg har slette en omdirigering fra Cascada til Natalie Horler, og ført opp Cascada på ønskelisten. Grrahnbahr (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 00:39 (CEST)

Jeg var på vei til å lage malen Mal:Stortingsrep 1925–1927 da jeg så at maler i denne serien ble brukt på en litt pussig måte. Vi ser ut til kun å bruke malen for siste periode en stortingsrepresentant var innvalgt: For eksempel har Ine Marie Eriksen Søreide sittet på stortinget siden 2001, men hun har bare malen «Stortingsrepresentanter 2009–2013», og har ikke malen for de to periodene før.

Er det noen spesiell grunn til at vi gjør det slik for disse malene? Så vidt jeg kan se gjør vi det ikke slik for noen andre maltyper, og dagens brukmønster gjør at jeg ikke har spesielt lyst til å lage slike maler for tidligere storting. Kan vi endre praksisen og heller gjøre det slik vi gjør det for alle andre maler? Mvh. Kjetil_r 20. mai 2013 kl. 11:29 (CEST)

Enig. Mitt inntrykk er også at det vanlige er å gjøre det som feks. her. Må være både greit og nyttig å lage egne maler for hvert storting. For enkelte vil det bli noen maler i bunnen, men dette er neppe mer problematisk her enn ved andre typer artikler. Tipper manglende maler først og fremst skyldes at ingen har gjort jobben, og ikke at det er grundig diskutert og bestemt slik? Mvh Ooo86 (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 12:12 (CEST)
Manglende historiske maler skyldes nok at ingen har gjort jobben, men det at malene byttes ut og ikke legges til etter nye stortingsvalg har i høyeste grad vært bevisst – og utført av minst tre ulike brukere, slik at man definitivt bør at det opp før man endrer praksisen. Mvh. Kjetil_r 20. mai 2013 kl. 12:17 (CEST)
En grunn til at jeg ikke har laget slike maler, og jeg kunne jo ha laget dem sammen med listene er at med et stort antall slike maler for hver enkelt periode, ville korte stubber om representantene bli totalt dominert av disse malene i bunnen. Navigasjonsmulighet til andre i samme storting finnes gjennom kategori, og oversikt finnes i listene over representanter. Siden dengang har vi fått mulighet til at disse navigasjonsmalene skjules, dermed blir de ikke like dominerende som de ville vært dengang. De ville dessuten nesten utelukkende hatt røde lenker. Dermed er det klart at wp i 2013 ikke ser ut som wp i 2005, som vel var første gang vi byttet ut en slik mal med en ny. Idag tror jeg jeg ville foretrukket å legge inn en ny navigasjonsmal over den/de gamle, og la skjul/vis løse problemet med total dominans. Men skal vi gjøre det, så bør vi vel egentlig ta sikte på å gjøre det så grundig som mulig, for alle storting, folketing, underhus osv. Haros (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 18:32 (CEST)
Burde det ikke gå an å lage noe dynamikk? ala {{Stortingsrep|2001|2005|2009}}? ZorroIII (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 19:33 (CEST)
Hvis vi tenker slik (og det bør vi), kan vi likegodt tenke ytterligere et hakk, slik at malen brukes som {{Stortingsrep}}. Hvilke Storting vedkommende har sittet, bør finnes på Wikidata, og med listemuligheten som skal komme, vil dessuten resterende medlemmer av disse Storting kunne finnes, hvilke kretser, partier, lister osv. Vi har med database og ekte programmeringsspråk fått muligheter som gjør at vi har utrolige muligheter som vi ikke helt har vent oss til. Haros (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 19:47 (CEST)
Wikidata er nok veien å gå, ja. Spørsmålet er vel egentlig hvordan vi håndterer diverse ting, som f.eks. Håkon Haugli som møter fast som vararepresentant for Jens Stoltenberg. Lars Åge (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 19:53 (CEST)
Status på Wikidata er at alle items som har artikler på Wikipedia har relevans. I tillegg er det aksept for å opprette items der det lenkes til disse fra etablerte oversikter på Wikidata. Det vil si at en oversikt over stortingsrepresentanter (punkt 1 i d:Wikidata:Notability) kan inneholde vararepresentanter (punkt 3 i d:Wikidata:Notability) og lenkes det til items for disse så vil disse ha relevans. Dette skjer uavhengig av om vararepresentantene har egne artikler på Wikipedia. Relevans via lenker er slik jeg har forstått status for øyeblikket, men jeg er ikke sikker på om alle prosjektsider er oppdatert. Det betyr i praksis at det kan lages nødvendige items inne på Wikidata slik at lenking i maler her på Wikipedia blir komplett. — Jeblad 20. mai 2013 kl. 20:07 (CEST)

Store norske leksikon søker statsstøtte[rediger kilde]

I Dagens Næringsliv er det i dag en 2-siders artikkel om Store norske leksikon, det fremkommer at de har økt antall daglige brukere fra under 40 000 i 2011 til over 100 000 i dag og at 20 000 elever leser SNL daglig.

Perioden med støtte fra Fritt Ord og Sparebankstiftelsen er imidlertid i ferd med komme til veis ende og fra 2014 søker Norsk nettleksikon som det nå kaller seg om totalt 13 millioner fra det offentlige, 5,2 til teknisk drift og utvikling fra Kulturdepartementet og 7,8 millioner til oppdatering fra universitetene.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men håper de får penger så de kan fortsette, av flere grunner er det bra for oss at SNL finnes. Det er jo beskjedne summer de søker om og med en relativt stor dokumentert brukergruppe bør det være en selvfølge at søknadene innvilges. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr 2013 kl. 15:07 (CEST)

Er det ironisk ment ?--Ezzex (diskusjon) 30. apr 2013 kl. 15:33 (CEST)
Nei, det er ikke ironisk ment og jeg har ingen problemer med å argumentere for at SNLs fortsatte eksistens er en fordel for oss. For det første er det en rekke artikler hvor vi ikke finner annen forankring enn hos SNL (jeg har sikkert lagt dusinvis lenker til de) og SNLs artikler gir en rask realitetssjekk ved skriving av artikler. Om det en har skrevet i store trekk er i nærheten av hva som står i SNL så kan det ikke være helt feil.
I tillegg mener jeg at SNLs overlevelse og eksistens også gir en type seriøsitet til hele genren leksikon, noe som vil være negativt for oss om de forsvinner. At 13 millioner er småpenger er det heller ingen tvil om, staten bruker f.eks sikkert over 20 millioner på FN-sambandet, noe som vanskelig kan forklares på annet grunnlag enn at det er en «hellig ku», det blir jo knapt brukt. Så SNL er bra og vi får håpe de får midlene de har søkt om, et nei mener jeg bestemt er negativt også for oss. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr 2013 kl. 16:06 (CEST)
Med tanke på de angrepene som SNL har lansert mot wikipedia de siste ukene så skjønner jeg ikke at du har noen interesse av at de skal bli tilført midler.--Ezzex (diskusjon) 30. apr 2013 kl. 19:14 (CEST)
En kommentar litt på siden: Jeg skjønner at også Wikipedia trenger penger til å drive servere og diverse andre ting, og at det kan være relevant hvilke støtteordninger andre sammenlignbare nettsteder får, men for min del (og kanskje også for andre) er noe av det tiltalende ved wikipedia nettopp at det - i et ellers gjennomkommersialisert samfunn - oppleves som en oase hvor man slipper å måle alt i kroner og øre. Jeg håper det kan forbli på den måten. --Wikijens (diskusjon) 30. apr 2013 kl. 16:20 (CEST)
Jeg ser heller ingen problemer med at SNL fortsetter å eksistere, så lenge det skjer uten å snakke seg selv opp ved å snakke ned Wikipedia - det bør de holde seg for god til. Det er en fordel for oss at det finnes mer enn ett alternativ (som en romer sa i en Asterix-tegneserie: «en orgie for én person er noe tull!»). De kommersielle TV-kanalene klager på at NRK er så populære, men i realiteten er de avhengig av at NRK eksisterer for å ha en kontrast til sin egen eksistens; omvendt gjelder forholdet også for NRK. Nyvinningene og den spennende innovasjonen innenfor kunnskapsformidling skjer uten tvil på Wikipedia, men også vi trenger en kontrast til vår virksomhet. Derimot er jeg skeptisk til å lenke til SNL. Vi lenker ikke til andre wikier ettersom det blir en sirkelargumentasjon. Det er ikke langt unna det samme hvis vi lenker til SNL. Jeg har fjernet lenker til SNL, ikke aktivt, men tidvis, ved å komme opp med andre alternativer som jeg mener er mer relevant enn SNL. --Finn Bjørklid (diskusjon) 30. apr 2013 kl. 16:43 (CEST)
Enig med Wikijens i at fraværet av kommersialisme på Wikipedia er et stort pluss, og siden Wikimedia Foundation tar seg av drift av servere, utvikling av programvare osv. så har vi i motsetning til SNL allerede en modell som er selvbærende.
Vedrørende eventuelle angrep på Wikipedia fra SNL så tar jeg det med stor ro og overbærenhet, om så er så er det ikke så vanskelig å forstå at en kommer med sleivspark når en blir så tilnærmet totalt stilt i skyggen som SNL blir i forhold til oss. Formålet med slike angrep er vel også å forsøke å få midler til drift for SNL, penger de jo må ha for å kunne holde på videre, så det får vi leve med, syns jeg.
Når det gjelder lenker til SNL så er jeg i hovedsak enig med Finn Bjørklid, men noen ganger finnes det ikke så mye annet relevant (som Filipstad-ulykken og da mener jeg det er nyttig å bruke SNL som en «ekstern forankring» av artikkelen, eller artikkel hos SNLs underliggende nettsted er så bra at den bør med, som i tilfellet Kai Holst og artikkel om han i Norsk biografisk leksikon. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr 2013 kl. 18:41 (CEST)
Hadde wikipedia fått tilsvarende snl har søkt om, hadde man sluppet tiggerundene til serverdrift, på samtlige språk! Wikipedia på norsk som sådan trenger ikke de summene, men at det hadde dryppet, hadde hjulpet på med tanke på kursing og opplæring. Er enig i at wikipedia bør droppe å lenke til snl. Det er et leksikon, og man lager ikke Encyclopedia ved å refortelle hva som står i leksikon. Grrahnbahr (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 03:06 (CEST)
Nå er riktig tidspunkt for Wikimedia Norge til å søke om støtte til sine prosjekter. Et samarbeid med snl ville også være livgivende for norsk leksikonutvikling. --SOA (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 11:53 (CEST)
Ad lenking til SnL: Hvis noen lager en kort artikkel her, og SnL har en større sak, ser jeg ikke at en gjør feil ved å henvise dit. De har bl.a. en del biografiartikler som er mere omfattende enn en del av våre. Henvisningen vil kunne fjernes der artiklene er blitt rimelig likeverdige. Vi gjør ikke oss selv mindre ved å anerkjenne at andre noen ganger er bedre (så lenge det varer). --Bjørn som tegner (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 12:22 (CEST)
Til SOA: Wikimedia Norge har søkt Wikimedia Foundation om midler for to stillinger og jeg vil tro at det innvilges, det er også en grunn til at ensidig statlig støtte til SNL ikke betyr så mye for oss. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 12:55 (CEST)
Angående støtte: Siden wikipedia er basert på frivillighet, er arbeidet med frie lisenser og fritt innhold viktigere enn kroner og øre. Dersom politikerne kan spare 20 mill, og heller oppnå det samme ved å åpne opp for tilrettelegging for fritt innhold i commons (som også følgelig er tilgjengelig for snl, gitt at de bruker riktige lisenser), kan det være en vei å gå. Dette kan være viktig å få fram i denne debatten. Grrahnbahr (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 13:31 (CEST)
Angående støtte til Wikimedia Norge fra Wikimedia Foundation: Jeg ser at Funds Dissemination Committee har anbefalt WMF-styret å tildele USD 140.000 (av et søknadsbeløp på USD 235.715). Så ja, det ser helt klart ut til at det blir penger til WMNO, men kanskje ikke til to fulle årsverk. Kanskje man derfor også bør søke alternative finansieringskilder? Mvh. Kjetil_r 1. mai 2013 kl. 16:32 (CEST)
USD 140.000 høres ut som flere årsverk for meg. Hvordan er disse pengene tenkt fordelt?--Ezzex (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 16:42 (CEST)
140000 dollar er vel 700 000 kr. Det dekker knapt lønninger til to personer, i tillegg kommer diverse kostnader. Det regnes veldig ofte som en kostnad på ca en halv million per ansatt i Norge, for lavtlønnede. Grrahnbahr (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 16:51 (CEST)
Overraskende at det innstilles på mindre enn hva som er søkt om, det er ikke nok til to stillinger, noe jeg mener er nødvendig for å kunne dra i gang støttearbeid for de frivillige bidragsyterne. Om dette blir stående, dvs at det kun bevilges 140 tusen dollar så synes jeg Wikimedia Norge bør si takk, men nei takk. Vi kommer ingen vei med en person, i stedet for å kaste bort pengene så er det bedre å markere overfor WMF at det ikke er noe alternativ (lenke til diskusjonsside FDC) og fortsette som nå. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 17:11 (CEST)
Jeg har lest gjennom FDCs innstilling og jeg ser ingen logikk. På den ene siden understreker de behovet for profesjonalitet fra de lokale chapter som tar i mot penger, på den andre siden reduserer de beløpet som er søkt med 1/3 med begrunnelsen at WMNO vokser for raskt. Vel, om en starter på null så blir prosenten ganske høy, uansett hvordan en snur seg. På toppen av det hele har de mer enn nok midler tilgjengelig, av summen de kan dele ut så sender de nesten 2 millioner dollar tilbake «til reserven», hvor det allerede er rundt 40 millioner dollar (cash position 40,68 28. februar).
Når det gjelder leksikon så er jeg en glad amatør, men når det gjelder organisering av denne type virksomhet så har jeg en viss erfaring fra mine ti år i AKP og det blir tøft nok for to personer å få til noe, for en mener jeg det blir en alt for stor utfordring. Så dersom det ikke er mulig å få gjennomslag overfor WMF at WMNO får hva som er søkt om, så mener jeg det beste og ryddigste er å si glem det. Om FDC/WMF ønsker profesjonalitet fra sitt lokale chapter i Norge så får de betale hva det koster, hva WMNO har søkt om er etter min mening et minimum. I stedet for å akseptere noe mindre så er det bedre å fortsette som nå, dvs kun som frivillige, vi som allerede bidrar trenger uansett ikke noen fast ansatte for å skrive artikler og ta bilder. At vi muligens kunne fått mobilisert flere frivillige bidragsytere med et par faste ansatte er så, men om WMF ikke ønsker å betale regningen får vi klare oss uten. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 22:15 (CEST)
Vil gjøre oppmerksom på at m:FDC portal/FDC recommendations/2012-2013 round2 er recommendations. Endelig avgjørelse tas ikke før 1. juni. Når det gjelder grunnen til at beløpet er kuttet så tror jeg det dels skyldes kostnadsnivået i Norge, og dels skyldes usikkerhet rundt WMNO og de andre søkerne. Det fremgår også klart av m:FDC_portal/FDC_recommendations/2012-2013 round2#Eligibility status and compliance with WMF grant requirements, ikke minst av «Compliance includes executing activities as planned, submitting complete and timely reports to the WMF and returning any grant funds not used for the activities described in the approved grant submission to the WMF in a timely manner.» Magefølelsen sier at rapportene må tikke inn over tid, kanskje både ett og to år, før WMF føler seg trygg på at alt er på riktig kurs.
Det jeg ville gjort om jeg var i styret for WMNO, hvilket jeg ikke er, er å finne ut hvilken av programmene som kan begrenses og hvilken som er viktig å ta videre. Jeg ville vel også sjekket grundig om det finnes noe som indikerer at det manglende beløpet er knyttet til noe som er spesielt problematisk, og om dette er så viktig at WMNO likevel bør gå videre med det. Dernest ville jeg sett på om det var mulig å hente inn midler fra andre kilder slik at det ble mer «diverse funding sources». Kanskje kan noe finansieres med «project grants». Muligens ville jeg tatt utgangspunkt i hva som er (eller blir) tildelt inntil videre, ansatt en person til å drive skuta på daglig basis, og så satt av kontorplass til kortere engasjementer. Kanskje kan noen av alle WiR'ene som skal inn hos Riksantikvaren, Riksarkivet, Kulturrådet, Folkemuseet og Nasjonalbiblioteket jobbe der en dag eller to i uka, og så kan det vokse frem et lite miljø. Det kunne til og med være et møtested for andre wikipedianere, og sikre kontakt mellom WMNO og frivillige i nettsamfunnet. Det betyr å starte opp, men uten glassfasade og neonreklame. — Jeblad 2. mai 2013 kl. 00:02 (CEST)
Men det er litt rart at de pengene "vi" får går til drift, mens de pengene SNL evt. får fra staten brukes til å lønne artikkelskrivere. Det virker nesten som de forsøker å gjøre seg lekker for staten (pengesekken) samtidig som de pisser på oss.--Ezzex (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 00:10 (CEST)
Til Ezzex: SNL og Wikipedia er jo to helt forskjellige prosjekt, mens SNL er basert på betaling så er Wikipedia nesten i sin helhet en kunnskapsdugnad. Stillingene det er søkt om av Wikimedia Norge vil jo blant annet brukes til informasjon og kurs og derved avlaste de frivillige så de kan konsentrere seg om å bidra til Wikipedia ved å skrive artikler. Det er en fordeling av oppgaver som ihvertfall jeg håper vi så snart som mulig kan få til. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 04:46 (CEST)

Flere som er misfornøyd med FDC og interessant at endel av samme kritikken som jeg har målbæres. De ønsker på den ene siden økt innvolvering av frivillige, og samtidig svært profesjonelle lokale chaptere, uten å gi de penger, som de har i overflod. Vel, nok en gang ikke noe problem for oss, vi kan uansett skrive artikler, trengs ikke penger lokalt for det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 08:12 (CEST)

FDC har i det store og hele gjort en svært stor, viktig, og god jobb. De har gjort en individuell vurdering på bakgrunn av tidligere aktiviteter, og konkludert med at søknader må beskjæres eller avvises. Dette er et svært sterkt signal til de involverte om at rapportering må være timely og accurate, og at søknader må være klare og med målbar effekt. Kort sagt, de har gjort en god jobb. — Jeblad 2. mai 2013 kl. 17:14 (CEST)

Dagbladet omtaler snl's søknad på lederplass i dagens utgave. Jeg har dessverre ikke sett den tilgjengelig på nett. Grrahnbahr (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 17:54 (CEST)

Joda, artikkelen er på nett: Store statlige ansvar. Utrolig provoserende taktikk av snl! «Ikkje noko pent syn» som Trondtr skriver på Samfunnshuset. Forhåpentligvis provoserer det bare til mer frivillig innsats. Kaitil (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 18:07 (CEST)

Har nettopp lest Nrk.no: Betaler Wikipedia-forfattere og kan ikke annet enn å bare le av snl-Godals kraftige feberkramper på slutten av artikkelen. Min parafrase: «Snl trenger ikke kilder fordi forfattere og fagansvarlige jobber under fullt navn og godkjenner det som publiseres». Snls ledelse gir dermed blanke i hvorvidt deres ansatte faktisk er istand til å gi et korrekt bilde av det som beskrives, såvidt mulig uten bias, og mener at de er høyt hevet over ting som å angi kilder. Dette reiser for meg mange spørsmål rundt hvorvidt snl i det hele tatt er skikket som informasjonskilde. Etter min mening angir dette at snl ikke er til å stole på, siden informasjonen der ikke kan etterprøves men er av typen "de lærde har talt, så det er sant. Plebs trenger ikke forstå, bare akseptere." - en utrolig gammeldags holdning. Men rosinen i pølsen for snl.no-egoet ligger i de to siste setningene «Men vi er en viktig kilde for Wikipedia, og hvis vi har godt innhold så flytter det seg til Wikipedia, understreker hun». Bevare meg vel, kan konkurransearrangørene våre sørge for en konkurranse der snl.no byttes ut med ekte kilder? Dette virker mildest talt upålitelig. Mvh en av kvinnene på wiki som nå skjems over sitt eget kjønn. noorse 2. mai 2013 kl. 18:45 (CEST)

Det var ganske valdsame ordelag. Eg liker best å diskutere ei sak - som td. kjeldebruk og kjeldeforståing - med meir hyggeleg tone. Og så får eg veldig lyst til å starte annan diskusjon: Rart å skjemst som dame fordi ei anna dame seier noko ein ikkje liker... er alt kjønna?Annemgo (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 01:21 (CEST)
Tja, om ikkje du kan røa bokmål får eg freiste å røa landsmål. At du kallar mitt mål valdsamt tyder for meg at eg ikkje nyttar politikardialekta eller taleteknikkane eg så ofte har sett handsama i avisene der SNL uttalar seg. Båe tar eg sterk avstand frå. Ein hyggeleg tone og ein god diskusjon byggjer på jamsides vørdnad, det hadde vore sameleg - det har du rett i, men i det som har kome på prent har eg ikkje sett mykje av det. Og eg skjems, ja, at det tykkjest deg merkeleg er di go'e rett. Når kvende lest vara kara vert ikkje noko rett.
Om det var rett arbeidde wikipedia og snl SAMAN. Korleis det no skal verte mogeleg med den uoneleg'e framferda i nyhenda veit eg diverre ikkje. Betre den diskusjonen takast, enn den du vil ha trur no eg. noorse 4. mai 2013 kl. 02:37 (CEST)
Det er jo en journalist i Dagbladet som har skrevet denne kommentaren, forøvrig så kjemper SNL for livet, så vi bør gi de litt slakk mht metodene, i krig og kjærlighet er som kjent alt tillatt. Interessant forøvrig at kommentaren trekker frem 13 millioner til SNL mot 4900 millioner til NRK, det er et interessant spor og noe vi bør kjøre mer på. Før staten går inn bør de ta en kost/nytte hvor de ser på de ulike kanalene for folkeopplysning, både de som staten betaler for i dag (NRK, FN-sambandet osv) og de som dekkes av andre (SNL og Wikipedia). En slik analyse bør gi interessante tall for oss og er noe som bør være lett å selge inn med tanke på at en bør kjenne kost/nytte før en gir ut penger. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 18:49 (CEST)
Skrev hun på nrk.no? Camilla Veka er den som skrev artikkelen der. Jeg tror ellers at det ville være mer for snl.no å tjene på å kutte ut skittkastingen. Det blir som å tisse i motvind. Før eller senere greier man ikke å komme seg unna i tide. noorse 2. mai 2013 kl. 18:52 (CEST)
Jeg bet meg også merke i de to påstandene fra Anne Marit Godal som noorse refererer, særlig den om at SNL ikke trenger kilder. Jeg håper ikke det indikerer nivået som SNL har tenkt å legge seg på, for i så fall legger de lista skremmende lavt. Med fare for å motsi noe jeg selv sa i en annen diskusjon her for noen dager siden, det har en viss betydning hvem som har skrevet en tekst, det er blant flere ting man må vurdere når man skal utøve en smule kildekritikk, som vi alle bør. Men å gå så langt som å si at leksikonartikler ikke trenger kildeangivelser fordi navnet på forfatteren er oppgitt og de er godkjent av en fagansvarlig, det virker i beste fall veldig underlig. Om SNL er en viktig kilde for Wikipedia, det er det vel delte meninger om. Blue Elf (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 20:23 (CEST)
Eg har IKKJE sagt at SNL aldri treng kjelder. Det er noorse som "refererer" etter eiga ønskje. Men: kjeldebehovet er annleis enn hos W. Dette vi skreiv i Dagbladet i fjor er ein start for å lese meir nøye kva SNL tenkjer om kjelder, gjennomsiktigheit osv. Vi har ulike redigeringsmodellar og ulik tankegang. Det er ikkje dermed sagt at ein må "kaste skit".Annemgo (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 01:34 (CEST)
Eg er glad at du seier at ein ikkje må "kaste skit". Då liter eg på at det ikkje vil takast opp att frå snl si side?
Eg "referera" ikkje - eg gjorde ei parafrase på det du sa på nrk.no (eg la ei lekkje til kva "parafrase" tyder, voneleg mistydas det ikkje no):
«– Forskjellen på Wikipedia og oss er jo at vi både har synlige forfattere og fagansvarlige som godkjenner alt som blir publisert. Det har ikke de, så de er avhengige av kilder, legger hun [noorse:Godal] til.»
Her seier du at wikipedia må hava kjelder, medan dei ikkje er naudsynte for snl. Kva for kjelder nytter fagfolka (om du seier at dei ikkje nyttar skrivne kjelder er det vondt å tru)? Skal me tru biografiane dei sjave har skrive? noorse 4. mai 2013 kl. 02:37 (CEST)

(marg) Det er åpenbart at nå er det igjen mobb Wikipedia-tid hos SNL. Synd, for mange av oss som deltar her forsøker å være vennlig innstilt til dem. Hvis eneste berettigelse for SNL skal være den mobbingen de driver med, er jeg redd de har kjørt seg inn i et spor som ikke leder dem frem til noe som har livets rett. Synd, for det er godt å ha alternativer. Haros (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 19:15 (CEST)

Kunne tenke meg å diskutere snl.no som kilde for Wikipedia i en egen tråd, men uten karakteristikkene. Synes denne tråden bør handle om søknaden deres om penger fra Staten. Her vil jeg bare peke på det at Wikipedia bruker dem som kilde er jo også en kilde til trafikk for snl.no. Hvor mange søker først i Wikipedia og går så videre til snl.no? (Ikke noe galt med det, bare fint at brukerne er kritiske og sjekker kilder).
- Det er noe jeg ikke skjønner her. Norsk nettleksikon heter: Det Norske Videnskaps-Akademi (Org.nr. 971089601), har 43 ansatte og hadde 60 950 000 NOK i inntekt i 2011. (2010 og før ser anderledes ut). Til staten sendte de en henvendelse 16. august i fjor, en henvendelse 16. oktober og har sendt inn tilleggsopplysninger 9. april i år. Saken ligger i offentlig elektronisk postjournal, hos Regjeringen. Saken er «2012/3102 - Henvendelse - Store norske leksikon' i Kulturdepartementet». Blir spennende å se hva de skriver til departementet. I søknaden ser det ut til at de kaller seg Store norske leksikon.
- I oppslaget i Dagens Næringsliv står bl.a.: «- Hvorfor kan ikke Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB fortsette å finansiere leksikonet? - Vi har i likhet med Sparebankstiftelsen som politikk at vi er veldig forsiktige med å binde oss opp til faste utgifter, fordi det vl undergrave hele hensikten og prosjektet med stiftelsen, sier Sejersted. Han viser til at det har vært sosialdemokratenes politikk at det er staten som har penger i Norge. Derfor er viktige private initiativer, som Nationaltheateret, senere blitt overtatt av staten da man så at de fungerte. - Jeg er ikke motstander av sosialdemokratiets idé på dette felt. Men sosialdemokratisk politikk har vært slik at man ikke har fått sterke private eiermiljøer som tar hånd om like mye kapital som i utlandet. Og når sosialdemokratene har tatt pengene, må de også ta ansvaret» Det har jo vært klart lenge at Fritt Ord og DNB sin støtte var tidsbegrenset så de må finne penger et annet sted. De driver jo også Litteraturhuset i Oslo som vel også vil få problemer med å klare overskudd hvis ikke stat eller kommune går inn i driften. Skal staten drive all frivillig virksomhet så kan det bli lite frivillighet igjen og mye Stat, det virker da også temmelig søkt å kalle dette en sosialdemokratisk idé. Her tillater jeg meg å minne om at Fritt Ord er tidligere Narvesen og bygd på den formuen han skapte med alle Narvesenkioskene. Det er en svær stiftelse bygget på en privat formue Sejersted her er leder for. Det har lenge ikke vært mye tvil om at Sejersteds plan er å stenge pengekrana fra Fritt ord per 2014.
- Jeg er også litt usikker på hva som er så viktig å redde, papirleksikonet ligger elektronisk lesbart i Bokhylla, søkbart er det også der selv om funksjonaliteten da er litt anderledes. Jeg synes nok sammenligningen med Nasjonalteateret er å tøye det veldig langt.
- Jeg skjønner heller ikke hvorfor Kunnskapsforlaget, som er en av de virkelig store dyktige markedsførerne, ikke klarte å drive snl.no abonnements- eller reklamefinansiert. Kunnskapsforlaget klarer det med ordbøkene sine. Svenskene og danskene klarer det med sine. Britainnica klarer seg med abonnement, Oxford English Dictionary klarer seg med abonnement. Stallo (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 21:06 (CEST)

Litt mer som bør leses. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.88.128.243 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det er kommet ytterligere en artikkel i Dagbladet: «Kulturdepartementet bør støtte snl.no» (man får sannelig inntrykket at disse artiklene er samkjørte). Også her er det en fremmet en professor som forfatter. Artikkelen er i samme sjanger som i tiden før Fritt Ord reddet videre drift med å gi kulturministeren valget mellom å være mindre begavet eller støtte SNL med de antall millioner de krever. Wikipedia neves til en forandring ikke direkte, men antagelig indirekte ved at det argumenteres for «sikker» kunnskap, hvilket åpenbart er en nyord for kildeløs kunnskap. Et annet argument er den enorme antallet brukere som SNL åpenbart har fått, nå har man regnet seg fram til at «Hver fjerde nordmann er aktiv bruker av nettleksikonet i måneden». Aktiv? Hver dag? Hver uke? Det hørtes mye ut forrige gang jeg hørte om antallet brukere, og nå høres det absolutt som statistikk fylt med steroider, men hva vet jeg. Antall brukere avsluttes med følgende konklusjon: «For folk flest i Norge er Store norske leksikon på nett den mest brukte kilden for kunnskap.» Min uthevelse. Dagbladet argumenterte forøvrig imot OL i Oslo ettersom regnskapet var basert på «voodoo-tall»... Akk. --Finn Bjørklid (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 00:37 (CEST)
Søkte etter forfatteren, vi har artikkel om ham. Nærmeste treff i SNL var imidlertid en skiskytter. Den kronikken virket forøvrig som den rene reklameteksten. Haros (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 00:59 (CEST)
Til Finn Bjørklid: Enig i at artikkelen ikke er noe særlig, samtidig klarer jeg ikke å hisse meg opp, at SNL er desperate nå synes jeg er forståelig, om de ikke får klar finansiering i løpet av de nærmeste månedene så er vel fryselagret neste stasjon ved utgangen av desember.
Så mens penger fra staten er liv eller død for SNL så er det kun «kjekt» å ha for oss. Satt på spissen så mener jeg, med bakgrunn i de føringer som er lagt på kulturpolitikken (støtte opp under norsk språk, likeverdig tilgang til informasjon for alle) at det er langt viktigere for staten å få gitt oss penger, enn for oss å motta de. Grunnen er at nesten halvparten av leserne fra Norge går til den engelskspråklige utgaven av Wikipedia, den er de facto vår største konkurrent, hvilket betyr at det mindretall av nordmenn som leser engelsk ubesværet har et stort fortrinn, samtidig som bruken av nynorsk og bokmål/riksmål undergraves. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 10:15 (CEST)
Her var så mykje å ta i, så eg skreiv like godt eit blogginnlegg her. Tittel: JA, VI VIL VERE VENNER! Om trekantdrama, makt og kjeldeforståing. Bringer det svaret saker vidare? Vil nokon svare der, tru? Annemgo (diskusjon) 16. mai 2013 kl. 14:48 (CEST)

Samarbeide med Store Norske?: I[rediger kilde]

På bakgrunn av det som er sagt fra politisk hold tidligere og hva jeg tror fortsatt er status, så virker det ikke særlig sannsynlig at hverken Store Norske eller Wikipedia kan forvente midler fra det offentlige. Det har ikke så mye med at det offentlige ikke vil gi penger, men at begge parter skaper et miljø som ikke åpner for slikt. Vi klager på dem når noe kommer i media, de klager på oss. Får den ene parten til et samarbeid så er den andre der med en ang, godt hjulpet av journalister som ikke alltid er like flinke til å formidle realitetene.

For eksempel vil bilder fra Riksantikvaren bli publisert med lisenser som tillater gjenbruk i begge leksikon, eneste forskjellen er at i dette tilfellet er det noen fra Wikipedia som gjør jobben. I media virker det som om billedmaterialet er eksklusivt for Wikipedia, men dette er feil. Lisensen gjør at både Wikipedia, Store Norske, Allkunne, Lokalhistorewiki, NDLA og en drøss andre kan bruke bildene – selv ordinære forlag, aviser og bloggere kan bruke bildene som blir gjort tilgjengelig.

For noen år siden var undertegnede og Nina i møte med Store Norske for å se om det var mulig å få til et samarbeide. Den gang viste det seg umulig å få til noe selv om viljen til å prøve var der. Vi kom så langt at vi hadde satt rammer for et konkret prøveprosjekt når Kunnskapsforlaget sa nei takk.

Wikipedia handler om å gi folk tilgang på fritt lisensiert informasjon, men i diskusjonene som går nå så virker det som om denne informasjonen skal komme med en merkelapp "Wikipedia" eller "Store Norske" om en skal høre på folk på den siden. Jeg mener at det er fritt lisensiert informasjon som må være målet, ikke merkelappen den kommer med.

Kanskje er dette en utopi, men er det mulig å bli enige med Store Norsk og eventuelt andre om hva som er felles rammer og ønsker? Kanskje til og med hva som er nødvendige forutsetninger for statsstøtte til Store Norske og Wikipedia? Det kan se ut som om staten allerede har gitt omfattende støtte til Allkunne, så argumentet om at slik støtte er umulig er allerede void. Spørsmålet er, tror jeg, om vi klarer å legge uenigheter tilside og samarbeide om å nå felles mål.

Helt konkret: Klarer vi å bli enige om et felles møte med Store Norske og andre aktører innen utgangen av mai? Skal et slikt møte ha noen vekt så må nettsamfunnet være enige om dette, hvem som taler saken kan godt være WMNO om de ønsker det, men det må være en klar konsensus. — Jeblad 3. mai 2013 kl. 12:23 (CEST)

Jeg støtter Jeblads forslag, vi har ingen ting å tape på å ta kontakt med SNL for å se om det er noe grunnlag for et samarbeide og på en rekke områder vil jeg tro vi har sammenfallende interesser. Det er naturlig at det er WMNO som eventuelt tar kontakt, så sant det er enighet om det her. Ulf Larsen (diskusjon) 3. mai 2013 kl. 18:01 (CEST)
Jeg vil anta at det er et ekstremt mindretall som ikke vil være positive til et samarbeid. Dette er vel egentlig en sak for Wikipedia:Tinget.--Kristoffer hh (diskusjon) 3. mai 2013 kl. 19:18 (CEST)

Ta en rask titt på lista over ledelse og styre i snl.no: Øyvind Sørensen (f 1970) Styrets leder Kirsti Strøm Bull (f 1945) Nestleder Nils Christian Stenseth (f 1949) Styremedlem Anne Spurkland (f 1960) Styremedlem Erik Boye (f 1947) Styremedlem Mats Tilset (f 1956) Styremedlem Jan Eivind Myhre (f 1947) Styremedlem Øivind Andersen (f 1944) Styremedlem Anne Ingvild Sælid Gilhus (f 1951) Styremedlem Eivind Smith (f 1949). I dette styret sitter mennesker med velrennomerte navn i norsk akademia. De røde navnene kan vi nok regne med er mer enn tilstrekkelig notable i norsk akademia til å fortjene egne artikler. Den som har lyst kan jo søke dem opp der de er ansatt (prøv uio.no), sjekke biografiene deres der og lage Wikipediabiografier, alltid fint med nye artikler om notable personer. Disse styrer en liten bedrift som klarte å samle inn 60 millioner i 2011. De har hatt mye penger til fornyelse av konseptet. Å tro at de er interessert i Wikipedia i øyeblikket tviler jeg sterkt på at er realistisk. snl.no arbeider for sitt eget liv, for at de skal få statsstøtte, ikke Wikipedia sitt liv eller statsstøtte til Wikipedia. Tanken om samarbeid ble fremmet for noen år siden og grundig avvist. Ingenting i planene deres handler om å bli et søsterprosjekt, med minde de tar mål av seg til å bli storesøster. Å planlegge et møte i mai uten å ha en plan eller en agenda, kan jeg ikke se noen hensikt med. Klarer bedriften nå å samle inn penger nok til videre drift og får et stabilt liv så får vi se hva de utvikler seg til. Vi har vel en 10 universieter i Norge og en million fra hver er ikke en umulighet, tenker nå jeg. I så fall er de i boks. Det er interessant å følge med i planene deres.

- Lenken til The Timesbloggen over siste avsnittsoverskrift er også lest med stor interesse. Det kan gå en kule varmt i engelsk Wikipedia også gitt. Flere som har interessante artikler å vise frem? Stallo (diskusjon) 3. mai 2013 kl. 23:06 (CEST)

Det du skriv om over er styret til Akademiet, der vi i SNL har kontor. Her er styret i SNL: http://snl.no/Norsk_nettleksikon . Vi har 12, ikkje 60 mill i året. Og vi vil gjerne samarbeide! Denne tråden vitnar om veldig mange misforståingar og for lite dialog, mellom anna om vår posisjon vs ein vanleg Wikipedia-forståing av omgrepet "kjelde". Ja til møte! Men så skulle eg også ønskje alle her inne i tråden begynte å lese bloggen vår, Lille norske. Då ville vi kanskje spare oss for diskusjonar som heng fast i gamledagar. FVT :-) Det er td ikkje SNL som har formulert kommentaren i Dagbladet, slik nokon ser ut til å tru at vi kan! Den einaste eg kan forstå vi har kritisert W for, er for sitata frå Jarle Vines om damerekruttering. Og dei fortente kritikk. Men altså: Lese det vi sjølv skriv er lurt. Møte er sikkert også lurt. Annemgo (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 01:11 (CEST)
SNLs blogg er helt ok, og ikke overraskende at uttalelsen i Dagbladet må stå for kommentarens regning, det er vel hverken første eller siste gang at journalister ikke får alt rett. Noe som ble tatt opp i artikkelen i Dagbladet og som burde være av interesse for både SNL og Wikipedia er hva det offentlige bruker, og ikke bruker penger på:

Derfor søker de Kulturdepartementet og universitetene om støtte. 13 millioner kroner koster det. Det virker lite for en uvurderlig kunnskapsbase med stor folkelig oppslutning - særlig med tanke på at vi bruker 4,9 milliarder kroner i året på en bred allmennkringkaster.

Geir Ramnfjell i «Store statlige ansvar»
Endel av det som NRK bruker penger på er nrk.no, et nettsted som ved en rask sjekk ikke virker så veldig forskjellig fra Dagbladet og VG. Andre eksempler på nettsteder det offentlige støtter for å drive folkeopplysning er FN-sambandets fn.no - de har også globalis.no - sistnevnte er noe mer besøkt, men fremdeles knapt synlig på alexa.com. Mens globalis.no har en plass på alexa.com på svært beskjedne 6425 så har snl til sammenligning en plassering på alexa.com som 245, en ganske kraftig forskjell. Hvorfor skal staten ved UD bruke 20+ millioner i året på FN-sambandet, hvis nettsteder knapt brukes, når det dekkes av SNL og Wikipedia?
Det er en rekke slike eksempler, hva om SNL og Wikipedia sammen utfordret det offentlige (stat, fylkeskommuner og kommuner) til å se på hva de brukte penger på av nettsteder for folkeopplysning og hvilken kost/nytte bevilgningene gir? Det bør ikke koste allverden å få noen tall på bordet og både det offentlige og begge leksikon bør tjene på det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 08:06 (CEST)
Her er der mye å gripe fatt i. Jeg tror SnL bør skifte «PR-byråer» (les:oftest brukte journalister), siden det nesten konsekvent ender med kontrastering mot WP på spissformulerte måter som lager bråk.
Kanskje noen hver bør fintenke hva som egentlig er de klareste skillene mellom oss, og hvordan disse kan beskrives slik at også journalister kan få dem rett beskrevet - og med mulighet for å bli rett gjengitt.. Her er det vel nødvendig å tenke langsomt for ikke bare å få ny runde med forutinntatte meninger (ref: Daniel Kahneman).
Både SnL (editorkontrollerte tekster uten mulighet for vandalbesøk) og WP (rask ajourføring og tildels bra innholdsstyring + artikkelhistorikk) har sine sterke og svake sider. SnL-modellen har et større pengebehov enn WP - men fordelene med to konkurrerende leksika er i mine øyne større enn ulempene. I forhold til annet statsbudsjettet bruker penger på, synes dette ikke helt urimelig. WPs eventuelle finansieringsbehov bør helst ikke inn i direkte avhengighet av statskassen. «Vindfall-goder» er en annen skål. De er frivillige.
Det er lettere å unngå å snakke forbi hverandre i muntlige sammenhenger - men lukkede rom er lite pop i WP-sammenheng «(me veid om dei, men me liga dei ikkje någe særlig»), spesielt dersom der tas beslutninger som berører alle.
GLAM-styrelsen har tatt en beslutning om å satse på WP som en av flere kanaler for å nå ut med mest mulig av det de disponerer. Fordelen med det er at det blir ganske rimelig - en stund, men så blir det også der behov for uttellinger i form av praktikanter og andre til å digitalisere og flytte på filer m.m. Commons-filer er da også til rådighet for SnL? Billedutveksling bør kunne drøftes, selv om der nok vil bli mange skjær i den sjøen.
Når evt. møte skal foregå vil jeg ikke ha noen formening om. --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 11:43 (CEST)
Hvis det er slik at snl.no ønsker et møte kan jo de skrive og be om et. For meg fremstår dette som temmelig løst i øyeblikket, men ett sted underveis kan det vel bli en aktualitet.
- Det dukket opp en del flere gode lenker. Jeg ønsker meg gjerne fler. Interessant lesning. Jeg savner informasjon om hva vi egentlig diskuterer her. For eksempel kan snl.no legge søknaden sin på Wikikilden slik at den blir enkelt tilgjengelig for alle. De fleste av oss er er ikke bare Wikipediaskribenter, men også norske skattebetalere så det hadde vært greit å få se hva de søker om å bruke mine skattepenger til. Skal alle enkeltvis måtte be om å få søknaden fra departementet så får departemetet det travelt. Mye enklere om snl.no legger den ut på Wikikilden.
- Når det gjelder statilig støtte til gode saker så kan fort spørsmålet dukke opp hvorfor ett nettleksikon skal få penger. Hvorfor skulle ikke det største nettleksikonet få minst like mye statlige penger? Det største nettleksikonet er utvilsomt en stor frivillig organisasjon med mange medlemmer og staten støtter mange frivillige organisasjoner. snl.no er et privat initiativ, men en frivillig organisasjon med medlemmer klarer jeg ikke helt å se at de er. Her kan være mange interessante innfallsvinkler.
- Når det gjelder styret har jeg ikke misforstått, snl.no er et nettsted som tilhører (jf. domeneshop.no) Norsk nettleksikon ved Det Norske Videnskaps-Akademi (Org.nr. 971089601). Jeg klarte ikke å finne ut at verken Store norske leksikon eller Norsk nettleksikon var enheter registrert i Enhetsregisteret hos Brønnøysund. Det hadde vært greit med litt dokumentert avklaring av eierforhold og struktur her. Eget nettsted er her ikke en god nok kilde.
- En agenda er en forutsetning for å få til et godt møte og en del av en agenda er å være åpen på hvem det skal avvikles et møte med. Hvem som er aktører, beslutningstagere, eierstruktur mv. og så må jo en dagsorden utarbeides, hva skal det snakkes om. Hvis snl.no ønsker et møte er jeg sikker på at Wikipedia stiller opp. Stallo (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 12:48 (CEST)
Enig med Stallo og har tenkt i noenlunde samme bane selv. Jeg er ikke så veldig positiv til et evt. samarbeide.--Ezzex (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 12:31 (CEST)
Morn Stallo, nå begynner "vi" å snakke samme språk her. http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=971089601 er den kilden DN's kilde Proff.no baserer seg på. Proff.no's [Norsk nettleksikon ved Det Norske Videnskaps-Akademi] viser "Offisiell foretaksinformasjon: Juridisk navn: Det Norske Videnskapsakademi " Proff.no's kobling imellom markedsnavn og juridisk navn (eller juridisk person) i foretak ser jeg på som korrekt (men hva de baserer seg på der?) [foretaksnavneloven] skiller imellom § 1-1. «det offisielle navn på en næringsdrivende juridisk person» og «annet kjennetegn (sekundært forretningskjennetegn)». Snl er å regne som et markedsnavn, et "sekundært forretningskjennetegn". Og det er helt iorden. Ingenting å utsette på SNL der.Andrez1 (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 13:19 (CEST)
- Og hva gjelder snl.no så gir oppslag i norid.no med [søk på snl.no] Name: DET NORSKE VIDENSKAPSAKADEMI [...] Id Number: 971089601 en helt korrekt peker. (domeneshop.no er da mer på jordet.) Andrez1 (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 14:08 (CEST)
- Og med det samme en er igang, wikipedia.no, hvem er det for noe luringer? [[5]]Andrez1 (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 14:13 (CEST)
- inne med totalt 8 domener [[6]]

Jeg har lenge ment at SNL og Wikipedia burde samarbeide, eller iallfall jevnlig samsnakkes på en ordentlig måte. Da ikke bare mellom noen få, utvalgte "toppfolk" i SNL og Wikipedia, men også den jevne leksikonskriver. Men skal det fungere, både på det uformelle planet og eventuelt med mer formalisert samarbeid om et eller annet, så må tonen legges på et annet nivå enn det vi har sett mye av i det siste. Det er naturlig at både SNL og Wikipedia ønsker å framheve seg selv og det de er gode på, men det innbyr ikke til samarbeid når det stadig kommer stikk fra den ene til den andre.

Både SNL og Wikipedia har gode sider og gode folk som bidrar. Både SNL og Wikipedia har svakheter som man trenger å ta tak i og forbedre seg på. Til tross for at jeg også har sendt stikk mot SNL noen ganger, tror jeg det i lengden er lite lønnsomt å drive å hakke på hverandre. Jeg er sikker på at SNL og Wikipedia kan lære av hverandre, men da må man komme ned av sin høye hest og begynne å lytte, ikke bare hoppe i skyttergraver og skyte vilt. Men å lytte, forstå det andre sier, og ta ting inn over seg, er ikke lett.

Som formalisert samarbeid kan kanskje ting angående bilder eller lisenser egne seg. Men jeg ønsker meg en eller annen form for uformelt rom der leksikonrelaterte spørsmål kan diskuteres. Kanskje kunne ei epostliste eller et felles diskusjonsforum fungere, gjerne åpent også for folk fra Allkunne og andre som skriver eller leser en eller annen form for leksikon. Hva med en årlig leksikondag i Oslo for både "sjefer", "liksom-sjefer" og andre interesserte, med faglige foredrag og en mulighet til å møtes over en kaffekopp? Mange av oss som skriver bor ikke i Oslogryta, men kan likevel godt ta turen hvis vi får litt tid på oss og programmet virker interessant. Blue Elf (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 14:17 (CEST)

@Blue Elf: Når jeg skrev tittelen «Samarbeide med Store Norske?» så var den med vilje noe tvetydig for jeg er ikke sikker på hva vi kan samarbeide om og hva vi bør samarbeide om. Hva vi kan samarbeide om er nokså mye, men en hel del av det er nokså betent. Jeg tror det er lurt å holde seg unna problemområdene. Hva vi bør samarbeide om er slike ting som tilgang til kilder, underlagsdata og billedmateriale. I noen tilfeller er SNL sin modell med gratis innhold enklere å bruke som en første brekkstang, mens i andre tilfeller er det bedre å bruke en modell med fritt innhold. Uansett så tror jeg en diskusjon om dette er noe som bør overlates til et første møte, vi bør ikke hogge våre standpunkt i stein på dette tidspunktet.
@Stallo/Andrez1 Fra vår artikkel Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon: «Stiftelsen Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR overtok snl.no fra 1. juli 2010 og har etablert en modell hvor universitetene, Norsk faglitterær forfatterforening og Det Norske Videnskaps-Akademi deltar. I perioden 2011–2013 skal de to stiftelsene og Norsk faglitterær forfatterforening bruke 31,5 millioner kroner på en fornyelse av Store norske leksikon. Anne Marit Godal overtok jobben som daglig leder og hovedredaktør for SNL fra våren 2011.»
@Andrez1: Luringene som eier domenet wikipedia.no [7] er Wikimedia Norge, en lokal støtteforening (chapter) som er assosiert med Wikimedia Foundation.
@Bjørn som tegner: Jeg regnet med at det var enklere å få alle (eller mange) til å spille på lag om jeg la ved en invitt til WMNO, men egentlig så mener jeg nok at et møte bør være for alle interesserte – inklusive Allkunne om de føler for det og kanskje også nærliggende aktører slik som Rockipedia (vi bruker dem som kilde i 128 artikler uten at de har egen artikkel). Blir vi for mange så er det vel bare et bevis på at diskusjonen burde vært tatt for lenge siden. Hvem du mener er «GLAM-styrelsen» vet jeg ikke så det kan jeg ikke kommentere.
@Annemgo: Tror dameandel er et tema vi bør holde oss unna på et eventuelt møte. — Jeblad 4. mai 2013 kl. 22:55 (CEST)
Kanskje ikke noen heldig formulering. Jeg kom nettopp på at det er Kulturrådet som sitter på det meste av pengesekken - og som har prioritert WP-kursing som en del av det å nå ut til folket med info om de kulturskatter som finnes.Vi som patruljerer merker jo når det avholdes kurs, om det er i regi av Rådet, eller på privat basis.
Jeg vil tro at noe av fordelen de har sett, er muligheten for at de som arbeider innenfor Glam- systemet lettere vil kunne publisere gjennom noWP enn via SnL, som har et mere byråkratisk filtreringssystem. For begge gjelder formkrav som ikke alltid ser ut til å passe enkelte skribenter, og der har WP bedre muligheter for hurtig hjelp. (SnL kan ha bedret seg der - min info er vel årsgammel.) Å dukke opp på Googlesøk er vel heller ikke det aller værste (;D).
Ett eller annet sted på nettsidene til WMF eller Commons ligger en utredning om lisensene vi bruker, og hvorfor CC-by-SA er den foretrukne. Denne kan danne noe av bakgrunnen for at en eventuelt bør snakke sammen. Hvis ikke begge parter kan akseptere disse publiseringspremissene, blir resten av samarbeidssnakket nokså utbyttebegrenset, vil jeg tro. --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 23:35 (CEST)
@Jeblad det som framgår av kildene er at SNL er et markedsnavn for Det Norske Vitenskapsakademi, et "sekundært forretningskjennetegn", på samme vis som Wikipedia er å oppfatte som et markedsnavn for [Wikimedia Norge]. Wikipedia er også et varemerke iflg [patentstyret, søk på wikipedia] registrert på Wikimedia Foundation Inc (US). Der er SNL blanke. (tor jeg) I dette er det ingen store skandaler.Andrez1 (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 00:23 (CEST)
patentstyret, søk på wikimedia] gir 6 i omløp. Fortsatt ingen store skandaler.Andrez1 (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 01:03 (CEST)
Hvis du ikke vil ta Wikipedias artikkel om dette for god fisk så gå til Store Norske Leksikon sin artikkel. Når det Wikipedia/Wikimedia/Mediawiki som merkevarenavn så er disse eid av Wikimedia Foundation og Wikimedia Norge er gitt en begrenset bruksrett fordi de er et lokalt chapter. Uansett er vel begge disse forholdene litt på siden av det tråden omhandler. — Jeblad 5. mai 2013 kl. 03:15 (CEST)
Igjen enig med Jeblad, hva Stallo/Andrez1 anfører mht styre SNL er irrelevant. Når det gjelder agenda for et eventuelt møte så må det selvfølgelig være opp til partene, dvs styre SNL/WMNO som jo er de eneste representative. Mulige områder for samarbeid er interessant, som bilder, fra vår side er jo Wikimedia Commons tilgjengelig, og selv om det kan brukes av SNL uten noe møte så vil det kanskje være nyttig å informere og svare på spørsmål, tilsvarende vil det være nyttig for oss om vi kan få overført mediefiler fra SNL til Wikimedia Commons. Wikidata bør være et annet prosjekt som kan være nyttig for SNL og hvor de vel er åpne for å få vite mer.
Uavhengig av SNLs søknad så bør det også være i begge leksikons interesse å synliggjøre bruken og forsøke å plassere det i forhold til kost/nytte overfor annet som det offentlige støtter. Argumenter mot støtte til SNL har f.eks vært at en ikke vil at «mine skattepenger kastes bort», vel, som innbygger i Oslo så har jeg måttet bite i meg at det er brukt et par milliarder på en hoppbakke + noen hundre millioner på søknad for OL i 2022. Offentlige midler blir gitt etter en eller annen form for prioritering og ved en samkjørt opptreden vil jeg tro vi når lenger enn ved å stå hver for oss. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 10:33 (CEST)
@JebladEnig i at dette er litt ikke-sak. Ingen grunn til å kritisere SNL for deres praksis med markedsnavn og eierskap. Er litt likt i WP. Men hva et firma eller nettsted sier om seg selv, hvilken selvfremstilling de tilbyr verden. Det er det all grunn til å hente inn troverdige eksterne kilder på. (og her er det litt spillover fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt).Andrez1 (diskusjon) 6. mai 2013 kl. 00:08 (CEST)

Samarbeide med Store Norske?: II[rediger kilde]

Julen 2011 var det en diskusjon på SNLs facebookgruppe der jeg kom med noen innspill om samarbeide spesielt når det gjelder bilder. Jeg ble da spurt om jeg ville komme til Oslo på et uformelt møte for å snakke videre om dette. Jeg møtte da blant annet Annemgo. I den forbindelse laget jeg en Powerpoint Frie bilder og forklarte en del om lisensbruk og annet på Wikimedia Commons. Vi snakket om hvordan SNL kunne lisensiere sitt materiale, om at SNL kan bruke alle bildene på Commons etc. Jeg møtte stor velvilje og vi var enig om at det er sammenfallende interesser når det gjelder å få de større institusjonene til å frigi bilder. SNL har det siste året arbeidet for å få på plass et nytt billedsystem, og dette arbeidet er nå i sluttfasen. Ut fra signaler jeg har fått de siste dagene fra SNL blant annet på twitter er jeg helt sikker på at det er mulig å komme videre med et slikt samarbeidsprosjekt. Både nå og før forlaget gav opp SNL har det vært vilje til å samarbeide. Jeblad og jeg hadde et par møter med SNL da vi var i styret for WMNO der vi diskuterte dette. Vi var i startfasen av et sammarbeidprosjekt, men dessverre måtte SNL da kaste inn hansken fordi forlaget ville avvikle leksikonet. Min erfaring med tidligere og nåværende ledelse i SNL er at en ønsker samarbeide og det er trist at hver gang det er medieoppslag og nyheter så trekkes motsetninger og strid frem. I et digitalt mangfold trengs det flere kilder som ligger åpent til bruk. Alle disse bør være med i den satsingen som nå gjøres inne kultur. Det er mulig å se verden fra ulike synsvinkler og ut fra ulike fagtradisjoner og til sammen kan dette gi et bedre bilde enn om en bare ensidig bruker Wikipedia. --Nina (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 14:11 (CEST)

Samarbeidet bør ligge på "infrastruktur". På samme måte som flere teleselskaper kan bruke samme infrastruktur, konkurrerer de på andre måter. Nå er begge aktørene i denne diskusjonen per definisjon ikke-kommersielle, men utspill i media har likevel bidratt til en polarisering hvor ulikheter og svakheter med den andres prosjekt, blir trukket fram. snl og wikipedia er også konkurrenter, i form av at vi konkurrerer om de samme støtteordningene, lesere/brukere, søketreff og i hvilken grad man er en anerkjent og brukt kilde i blant annet media. Frigitte bilder er infrastruktur vi kan dele, mens innhold er noe man må bygge videre på selv. Grrahnbahr (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 14:49 (CEST)
Enig. Man kan samarbeide om bilder, men jeg er meget skeptisk i et samarbeide med SNL utover det.--Ezzex (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 14:56 (CEST)
Jeg mener at det ikke nødvendigvis er begrenset til bilder, men kan være tekstsamlinger, datasett, video- og lyd, og eventuelt andre samlinger med data. Grrahnbahr (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 17:44 (CEST)
Teknisk infrastruktur er såpass forskjellig at jeg tror det er enklere å få til felles tilgang til data av forskjellig slag enn å dele infrastruktur. Kanskje om vi sier at infrastruktur er tilgangene, og ikke den tekniske implementasjonen. Det vi da må koordinere er at der en part forhandler frem en tilgang så må avtalene inkludere en lisensiering som også den andre parten kan bruke. Jeg tror noe slikt kan bli en prøve på statens vilje til å frigi datasett, fordi vi sammen vil stille krav som utelukker liksom-frigivelse. Står vi sammen så må staten bruke frie lisenser og ikke bare gi gratis tilgang.
Går vi ett skritt videre så bør vi samsnakkes om de politiske forutsetningene for støtte. Vi vil nok ha litt forskjellige mål for hva vi ønsker å bruke en statsstøtte til, men hvordan vi formulerer dette ovenfor staten bør være koordinert. Hvis vi skal få noe slikt til å fungere så vil det være ugreit om en part formulerer forutsetninger som gjør det umulig for den andre parten å få til tilsvarende løsninger og støtteordninger.
Jeg har litt sansen for å bruke noen form for objektive kriterier, men jeg tror det vil være vanskelig å komme opp med slike fordi kostnadsmodellen er forskjellig. Vi har mindre kostnader fordi kostnaden er delt på mange prosjekter, samtidig som vi har en langt større dekningsgrad. SNL har nokså store utgifter med å etablere en fungerende infrastruktur, samtidig som penetrasjonen fortsatt er nokså lav. Hvis det er fellesprosjekter begge parter har nytte av så bør kostnader til disse tas av begge parter. Kanskje løsningen er å sette opp en fellespott og så ha en komite som står for fordelingen. Det vil gjøre det synlig om en part monopoliserer de tilgjengelige midlene.
Det er også et spørsmål hvordan vi skal forholde oss til andre leksikonaktører, eller kanskje vi bør si produsenter av fritt lisensiert innhold. Noen avgrensinger må vi nok komme opp med skal vi få med staten på noe slikt. — Jeblad 5. mai 2013 kl. 18:10 (CEST)
Men de skal jo bruke en evt. støtte til å lønne sine skribenter. Hvorfor skal vi ta initiativ til et samarbeide med dem når de nettopp har lansert flere angrep mot oss i mediene? --Ezzex (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 18:23 (CEST)
Det illustrerer forskjellen godt. Man kan godt kjempe for felles midler til felles tilgang, men ser ikke hvorfor wikipedia skulle kjempe for midler til avlønning av forfattere på et konkurrerende prosjekt. Grrahnbahr (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 18:38 (CEST)
Det er vel ikke SNL som har angrepet oss i media og uavhengig hva de bruker eventuell støtte til så kan vi ha sammenfallende interesser og begge prosjekter kan ha nytte av et samarbeid. Jeg ser heller ikke at dette forslaget om et møte med SNL har noen kobling til at vi skal kjempe for avlønning av SNLs forfattere.
Forøvrig mener jeg som før at vårt eneste reelle konkurrerende prosjekt er dette, forøvrig en meget alvorlig konkurrent og mest bekymringsfull for det offentlige. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 19:26 (CEST)
Enig med Ulf, en-wp er vår farligste konkurrent. Forøvrig er det fullt ut mulig for oss å kunne støtte støtte til SNL til artikkelskriving i gitte tilfeller. La oss si at det ble gitt statsstøtte til skriving med forutsetning at det var eksplisitt cc-by-sa 3.0 lisens på de artiklene som ble skrevet for penger til SNL, samt fx. at det var oppgitt kilder. Disse artiklene ville i så fall kunne importeres til oss, og eventuelt oppdateres hos oss. Da ville de som mente at det var essensielt at det bare var forfatteren som gjorde oppdateringer kunne lese artikkelen i SNL, og det større publikum som finner det på no-wp eller eventuelle oversettelser til italiensk eller orissa, kunne lese det på Wikipedia. Dette bare for å vise at med velvilje er det muligheter. Det er derimot klart at det er vanskelig å støtte støtte til SNL, hvis det leder til at vi mister stofftilgang. Haros (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 22:02 (CEST)
Blir for dumt å demonisere wikipedia på engelsk for å overtale til et samarbeid med snl. Vi oversetter uten å henvise til wikipedia på engelsk som kilde, og er et samarbeidende prosjekt, på alle tenkelige måter. Jeg aner noen tvetydige motiver med tråden, som fokuserer på hvor mye snl får, og hvor lite vi får, etterfulgt av hentydninger til at vi bør søke samarbeid med snl. Vi har felles interesser med snl på enkelte områder, men deres motiver er ikke fritt tilgjengelig informasjon, men egen lommebok (som de klart gir uttrykk for på forsiden). Det vi har av felles interesse med snl, er strengt begrenset til tilgang på bilder ol som er i det offentliges besittelse. Om snl går dukken, er det trist på samme måte som om aftenposten eller TVN går dukken, men det kan gi positive effekter som vi ikke ser i dag, som nye aktører som greier seg uten statsstøtte, eller et styrket wikipedia. Uavhengig av deres søknad og eksistens, bør wikipedia/wikimedia jobbe for å få tilgjengeliggjort slikt som relevant bildemateriale fra offentlige organisasjoner. Grrahnbahr (diskusjon) 6. mai 2013 kl. 02:48 (CEST)
Det er ingen demonisering å påpeke det som er åpenbart, om jeg ser på artikkelen jeg holder på med nå så er utgaven på SNL markert dårligere (ingen ingress, ingen kart, bilder samlet i en klump på bunn, ingen referanser, ingen eksterne lenker osv. Versjonen på engelskspråklig Wikipedia er derimot svært bra. At det er et samarbeidende prosjekt endrer ikke at om de jevnt over er så mye bedre enn oss at mange velger de, så er det et problem og de bør følgelig ansees som en konkurrent. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. mai 2013 kl. 05:59 (CEST)
Så lenge en-wp har omtrent like mange lesere fra Norge (eller flere som de har etter siste tall jeg så) er de en konkurrent. Hvis leserne går dit, er det dessuten vanskeligere å få bidragsytere hit også. Hvis arbeidet med Wikipedia kun dreide seg om å produsere fritt innhold, hadde det vært nok med den engelske versjonen. Det er imidlertid også et spørsmål om å la vårt eget språk ha en fremtid på nettet, og der er det av svært avgjørende betydning at vi har en god kilde til faktainformasjon. Det mener jeg wp-no er iferd med å bli, men jeg ser faresignaler. Veksten i nye artikler er for liten. Veksten i innhold i eksisterende artikler er for liten. For stor andel av redigeringer er (re)kategoriseringer, retting av stavefeil, merking med vedlikeholdmaler eller lignende. (Det er her mangelen i annet som er problemet, ikke i oppgavene som gjøres, men kanskje hvordan vi gjør dette er en del av årsaken.) Når jeg ser babelboksene og hvordan mange med norsk morsmål karakterisere sitt engelsknivå er det ikke rart om de mener de kan bidra like godt på engelsk som hos oss. Selv om dette ofte kan være takket være en selvsikkerhet som like mye kan komme av umodenhet som noe annet, kan dette allikevel være skribenter som kunne bidratt til å løfte vår utgave, og dermed også bidra til å sikre norsk språks fremtid på nettet. Haros (diskusjon) 6. mai 2013 kl. 06:37 (CEST)
Er det tilstrekkelig enighet til at vi kan be om et åpent møte med Store Norske? Slik jeg tolker tråden er det enighet om å snakke sammen, men ikke om hvilken form et eventuelt samarbeid skal ha. Åpent møte betyr i denne sammenhengen at de som mener de kan bidra positivt i leksikondebatten kan bli med, og også at alle problemstillinger kan diskuteres hvis ikke de som er på møtet vedtar at noe skal være ikke-tema inntil videre. — Jeblad 7. mai 2013 kl. 17:49 (CEST)
Det må være mulig å snakke med alle om alt. Et kunnskapsystem som holder seg med lister over unevneligheter sliter litt. Mulige skjær i sjøen (som ikke bør være unevnt) kan være om et for tett samarbeid, en faktisk horisontal integrasjon eller dannelse av strukturert som de facto innebærer dette, innebærer et resultat hvor manglende konkurranse i seg selv blir et problem. [Konkurranselovens § 10]. Eller om posisjonen blir å ligne med å utnytte dominerende stilling (§11). Å framstille engelskspråklig wikipedia som en konkurrent med den norskspråklige er søkt. Det handler i det beste om konkurrerende virksomhet innen samme konsern. At SNL er finansiert for å være en konkurrent vil nok begrense mulighetene for hva de kan gjøre. Fravær av finansiering overlater de til markedet, beggars can't choose. SNL som en del av et nasjonalt prosjekt kollapser med manglende finansiering. Blir alternativet, som etter svartedauen, å legge denne formen for nasjonal administrasjonen under fremmed makt? 400-årsnatten på nytt? Jeg er ikke så sikker på om det er mulig å lese no.wikipedia.org som et nasjonalt prosjekt. (og da er viljen til å kaste penger etter det mindre.) Å kaste penger etter WP kan bli som å kaste penger til danskene, dengang da. Men det er jo mulig å juble over hvordan nasjonalstatens grenser blir for trange for 'kunnskapens produktivkrefter', og at WP sånn sett er en fornuftig nåtid der hvor SNL er et utrykk for nostalgisk lengt etter en tapt stor, men dog svunnen, tid.
Men det er nok endel å hente i å bli enige om felles behov for infrastruktur i møte med statlige statlige organer, f.eks. Og så er det en øvelse i dannet framferd å snakke med folk med annet ståsted. Go for it.Andrez1 (diskusjon) 7. mai 2013 kl. 20:24 (CEST)
Styret i Wikimedia Norge fører for tiden en egen diskusjon om SNL, og eventuelt samarbeid med dem. Vi leser diskusjonen her på Torget med stor interesse. Ninas poeng om samarbeid om bilder er godt, vi kan sammen stå sterkere overfor institusjoner som har billedsamlinger. SNL må i så fall bli langt flinkere med bilder og lisensiering, som Nina påpeker, men utvilsomt er dette et aktuelt samarbeidsområde.
Det som først og fremst SNL og Wikipedia konkurrerer om, er skribentene. Det er de samme akademikerne og institusjonene som naturlig skriver begge steder. Der er konkurransen sterk og min oppfatning er at SNL gjennom sin retorikk ønsker en slags lock-in hvor de er universitetenes leksikon-plattform. Det vil være skadelig for den akademiske debatt om det ble slik, da ville f.eks ikke dissentere innen fagmiljøet komme til orde. Man ville bare fått den sterkeste akademiske leiren representert i artikkelen (på SNL), så det er utvilsomt ekstremt viktig at begge klarer seg i konkurransen om skribentene. Konkurransen om leserne er meget svak. SNL har månedlig 3 millioner sidevisninger, Wikipedia har 50 millioner på bokmål og 50 millioner på engelsk. Det er ingen reell konkurranse, vi er fortsatti to helt forskjellige ligaer.
Det er utvilsomt rom for å møte SNL og siden det er stemning for det her på Torget, så virker det å være godt forankret. Det er kanskje lurt å vente med de helt store samarbeidsplanene til vi ser hvordan det går med søknadene om statsstøtte. Det virker i alle fall i media som om SNL er helt avhengige av denne støtten, og dersom de ikke får den ville det kanskje være risikabelt å ha satt igang for mye prosjekter med dem. Men at det er betydelig stemning for å møte dem er behørig notert.
Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 8. mai 2013 kl. 00:01 (CEST)
Det jeg skrev om WMNO sin delaktighet var "Skal et slikt møte ha noen vekt så må nettsamfunnet være enige om dette, hvem som taler saken kan godt være WMNO om de ønsker det, men det må være en klar konsensus." Jeg har uthevet henvisningen til WMNO. Det eneste det er noenlunde konsensus om er at det bør være et åpent møte. For meg er det ikke noe poeng at dere er med, det var en invitasjon om dere ønsket det. Slik jeg leser ditt innlegg så ønsker dere ikke noe møte, men vil kjøre deres eget løp uten at det er klart for meg hva dette løpet består i utover at det er risikabelt å snakke med dem. Det eneste jeg finner er en sidenote i Styremøte 2013 - 9. januar om hva Huitfeldt har sagt. Har du en link til vedtak om en slik diskusjon med SNL, konkretisering av hva den går ut på, hvem som er involvert, osv? — Jeblad 8. mai 2013 kl. 18:30 (CEST)
@jeblad Heia open samtale <3 Her er min invitasjon Annemgo (diskusjon) 16. mai 2013 kl. 15:03 (CEST)
Vedrørende møte med SNL så vil jeg anta at de ønsker dialog med en representativ likeverdig enhet og den eneste vi kan tilby er WMNO. Uansett hvor store tanker jeg har om meg selv så er nok Ulf Larsen kun en frivillig bidragsyter til Wikipedia og slik sett av tilnærmet null interesse for SNL. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ulflarsen (diskusjon · bidrag) pre 16. mai 2013 15:03 (Husk å signere dine innlegg!)
@Ulflarsen SNL vil helst treffe alle slags folk som har gode idear, gode argument, og som liker å handle: Vi har kun ein strategisk plan. Det er: Å gjere noko. Annemgo (diskusjon) 16. mai 2013 kl. 15:03 (CEST)
Med WNMOs svært begrensede ressurser så kan det nok være verd å se an situasjonen, ingen vits å bruke ressurser på et mulig konkursbo. Samtidig synes det å være endel synergieffekter ved samarbeide med SNL. Jeg tror derfor vi bør la initiativet ligge hos styre i WMNO, så får de vurdere når det passer å ha et møte med SNL. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 16:00 (CEST)
Problem no 1 er at WMNO har ingen beslutningsmyndighet ovenfor nettsamfunnet og dernest så er det nå vi som nettsamfunn kan sende et signal om vilje til samarbeid. Hvis vi ikke sender et slikt signal så kan det oppfattes som uvilje til samarbeid, hvis vi venter til etter at det er avgjort om de får støtte så kan det bli oppfattet som spekulativ oppførsel. Det betyr ikke at det er uten problemer å signalere et klart ønske om samarbeid med dem allerede nå, men slik jeg ser det så er det tilnærmet uproblematisk i forhold til å si at vi vil vente å se om de går konkurs først.
For min egen del så støtter jeg SNL i deres søknad om statsstøtte. Eneste jeg vil anføre er at slik støtte må gis utfra et mål om likebehandling av leksikonaktørene i Norge. Hvis staten velger å gi støtte til SNL, samtidig med at det er gitt støtte til Allkunne, så vil det være særdeles merkelig om ikke slik støtte også gis til andre aktører. — Jeblad 10. mai 2013 kl. 22:50 (CEST)
WMNO kan i det minste snakke på vegne av seg selv, men det er fullstendig utopisk å tro at noen enkeltperson eller gruppe på Wikipedia skulle kunne få noen som helst fullmakt til å snakke på vegne av nettsamfunnet. Så fort noe som er i nærheten av å være det minste kontroversielt kommer på agendaen dukker jo alle gamle feider og personlige konflikter opp igjen og det er umulig å bli enig om noe som helst. Nå får vi vel snart en ny regjering som er opptatt av konkurranse i alle bransjer, og dermed vil noe som minner om kartellvirksomhet i leksikonbransjen neppe være noe som blir applaudert. Forøvrig er jeg enig med de som har sagt at vi sammen med SNL og evt. andre aktører burde prøve å få fri lisens på mer data som er produsert av offentlig ansatte i stat, fylke, kommuner, direktorater osv. i arbeidstida. Det kan være lyd og bilder, men også andre datasett (som evt. kanskje kunne brukes i Wikidata?). mvh, Apple farmer (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 23:18 (CEST)
Litt som pressestøtte gies for å støtte oppunder marginale meningsbærere som Dagen, Morgenbladet, Klassekampen ; den type bredde de representerer understøtter en offentlig samtale ; de store har så de klarer seg. Så kan jeg også forstå, og forsvare, et argument hvor Allkunne og SNL blir sett på som spesiellt verdige, WP ikke. Allkunne og S_N_L kan bli sett på som norske identitetsbærere. Noe som ikke bare handler om å forsvare "hva vi har", men like mye om "hvem vi er". ["Langsomt ble landet vårt eget"], som det stiger fram. Deler av denne prosessen, nasjonsbyggingen handlet om institusjonsbygging og eget universitet etter 400-årsnatten med Danmark. Og Harald Grieg i Gyldendal Norsk Forlag som kjøper hjem De fire store (og flere små) med Bojers og Hamsuns penger. Til Norge. Fra Danskene. Når Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon defineres som et nasjonalleksikon, så gir det noen perspektiver: «Nasjonalencyklopedier har hatt en viktig betydning for mange land, fordi de oppfattes som synlige tegn på at nasjonen har en høyt utviklet kultur. Det finnes flere eksempler på at nasjoner som har vært dominert av andre nasjoner har satt produksjon av en nasjonalencyklopedi høyt på dagsorden så snart denne dominansen er brutt.»
Den type symbolverdi som følger prosjekter som Allkunne og SNL uløser en vilje til å forsvare og støtte det som oppfattes som å utgjøre en del av et nasjonalt prosjekt og nasjonal identitet. Men det er ikke gitt at den type nasjonsbygging har samme prioritet, utløser samme givergleden, som når danskeveldet lå høyt i minnet. WP er ikke en del av dette prosjektet. (Muligens en del av et byråkratiseringsmoderniseringsprosjekt.)
Hmm.. Hvor mange ganger skrev jeg "norsk" og "nasjonal" nå nettopp. Ikke mitt prosjekt. Andrez1 (diskusjon) 11. mai 2013 kl. 00:05 (CEST)
Nok øvelse på 17.maitale...? At noe kan hauses opp som «nasjonalt» eller identitetsskapende, betyr ikke at det automatisk er støtteberettiget. Kvikk Lunsj-sjokolade blir ikke verdig statstøtte forid jeg synes det er viktig for min nasjonale identitet. H@r@ld (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 06:33 (CEST)
Må også være en politisk vilje og en pott å ta fra. "Hvor intet er, har selv keiseren tapt sin rett". Det nasjonale prosjektet som jeg pekte på med Store Norske leksikon og brødrene Harald og Nordahl_Grieg og danskene og krigen og "Langsomt ble landet vårt eget". Det er lenge siden det. Når kulturministeren [avslår å støtte] sNl, og " Fritt Ord, Spare­bankstiftelsen DnB Nor og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening" kommer på banen så kan det leses som et ytringsfrihetsprosjekt, et Borgerlig offentlighetsprosjekt, og forfatteres ønske om nedstrøms vertikal integrasjon. Om den pengestrømmen, fra de kildene, stopper opp, så er det ikke utenkelig at andre med tilsvarende motivasjon ser seg tjent med å støtte snL-prosjektet. Og da er Størsthet og Norskhet underordnet Leksikon som formidler og inngang eller "utsalgsted" for "varene". Her er det et marked, nyss nevnte «wikipedian in residence» beveger seg i den type markded. Andrez1 (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 21:55 (CEST)
Hvilken forpliktelse ligger i [grunnlovens §100] siste ledd? " Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale." Om dette ikke er truet, så er det ingen forpliktelse der. Og da kan Kvikk Lunsj-sjokolade bli et mer verneverdig kulturminne enn bindsterke verk. Andrez1 (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 22:21 (CEST)
Vel, jeg håper nå at SNL får penger, Wikipedia får nok ikke, hverken statlige eller fra fond, når vi ikke engang ser ut til å få fra våre egne (WMF) det lille vi søker, hvorfor skulle da andre gi oss? Uansett ikke noe problem for min del, jeg klarer fint å bidra uten støtte og det ser det ut som endel andre også lever vel med. De (SNL, FN-sambandet m.fl) får pengene, vi får være fornøyd med at vi har leserne. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. mai 2013 kl. 00:09 (CEST)

Nå tror jeg vi må slutte med dette snakket. Jeg personlig ønsker ikke noe samarbeide med SNL og jeg tror det er flere enn meg som mener/føler det samme. Alt dette snakket om sammenslåing og samarbeid med snl er ødeleggende for hele prosjektet. Jeg mener at vi på wikipedia skal holde på med vårt og så bør de på SNL holde på med sitt.--Ezzex (diskusjon) 17. mai 2013 kl. 19:47 (CEST)

Jeg tror du kan bomme litt her, Ezzex. Det er noe vi burde kunne samarbeide om, og det er å få fritt bilder og kart f.eks. Det burde være i begges interesse, og det aner meg at en blokk der flere slike leksika - kanskje også lokalhistoriewiki - samarbeider kan stå sterkere enn hver av oss alene. noorse 17. mai 2013 kl. 20:20 (CEST)
Ja, men det er jo uklart hva det evt. skal samarbeides om. Noen snakket om muligheten for å gjøre SNL til en del av wikipedia (skal de på snl fortsatt lønnes hvis så skulle skje?).--Ezzex (diskusjon) 17. mai 2013 kl. 20:27 (CEST)
Jeg tviler på at det vil skje, men - det aner meg at det de mener er at dersom SNL legges ned bør artiklene inn i wikipedia på noe vis. Ikke med ansatte, om de blir med blir det som frivillige tror jeg. noorse 17. mai 2013 kl. 20:39 (CEST)
Jeg tror ikke det er ønskelig å integrere artiklene deres på noe vis. SNL kvalitetssikrer ikke artiklene på samme måte som vi gjør her. Grrahnbahr (diskusjon) 19. mai 2013 kl. 12:43 (CEST)
Tiltrer Grrahnbahr her og Finn Bjørklid tidlig i debatten og siden tråden/trådene er lange, andre jeg i farten ikke fant (beklager manglende kreditering). M O Haugen viste i en annen tråd også frem noen eksempler som forbauset meg, jeg har senere funnet andre. Men denne diskusjonen hører kanskje hjemme i en egen og helt ny tråd på Torget?
- I følge alexa.com er brukerprofilen deres ganske spesiell: « Visitors to the site view 1.8 unique pages each day on average. Relative to the overall population of internet users, Snl.no's audience tends to be aged under 25 and over 45; they are also disproportionately both uneducated and highly educated, childless men earning over $60,000 who browse from home. About 72% of visits to this site are bounces (one pageview only).». At de er overrepresentert hos yngre kan jo ha noe med satsingen deres på dette nettstedet som sier om seg selv: «minstemme.no er et nettsted for læring om demokrati og deltakelse, tilpasset årstrinn, fag og kompetansemål og for deg i barnehage.». Hvis artiklene deres skal tilpasses grunnskolen så er det jo klart at de er i ferd med å lage et leksikon som vel mer vil ligne på «simplified english» som engelskspråklig Wikipedia har. Det bør jo også være klart at alle henvisningene i Wikipedia fører til trafikk hos snl.no. Skal jeg spissformulere alexa statistikken deres så sitter eldre menn over 45 med universitetsutdanning og skriver for skolebarn og kvinner er ikke så interessert. men det var jo en ordentlig spissformuleringe.
- Dette var invitasjonen Bruker:annemgo pekte på og da tenker jeg vel mitt om ønske eller vilje til å ha noe som helst samarbeid med Wikipediasamfunnet: «Det viktigaste tråden avslører er at Wiki og vi har ganske ulik forståing av kva kjelder betyr. » Bruker:annemgo sier vel med rene ord at etter hennes mening er kilder noe annet alle de fagfellevurderte artiklene, bøkene osv som Wikipediaforfattere bruker til artiklene sine. Når Wikipedia forsøker å kildebelegge på samme måte som det gjøres i vitenskapelige artikler så er det altså feil. Stallo (diskusjon) 19. mai 2013 kl. 15:29 (CEST)

Søknaden til Store norske leksikon, snl.no er nå i hus og under gransking[rediger kilde]

Jeg har bare rukket å lese den en par-tre ganger. Den er ikke så veldig lang, men den er komprimert. Jeg skal gjøre mitt beste for å lage et kort og forenklet resumé først og legge det ut her. Etterpå skal dere få en mer fullverdig analyse av søknaden. Altså en plan, teaser først og så kommer godisen. Gi meg litt tid jeg skal jo gi en ærlig og ryddig fremstilling, forhåpentligvis til glede for dere. Så ha litt tålmodighet med meg, lover å presentere et prima produkt. Jeg er noe opperta, men skal ta meg ned på bakken. Føljetongen er underveis fra meg til dere og så blir vi alle opplyst. Men jeg må ha stålkontroll på innholdet før jeg skriver og det tar litt tid. Det er en del godbiter der og en del annet. Jeg får nok resymeet på plass på et par dager. Salve Errore et Ominisione, hvor går I pilgrim og der datt øyelokka, snakkes i morgen. Stallo (diskusjon) 15. mai 2013 kl. 00:38 (CEST)

Kilde? Jeg vil drikke rett av kilden! --Andrez1 (diskusjon) 15. mai 2013 kl. 00:50 (CEST)
Eg, sjefredaktøren, altså kjelden, klipper ut frå datamaskina mi og limer inn. Så kan alle drikke:
POLITISK NOTAT TIL HADIA TAJIK
STORE NORSKE LEKSIKON – INFRASTRUKTUREN FOR KUNNSKAP
Leksikon er ein sentral del av infrastrukturen i nettsamfunnet. Vi treng leksikon på same vis som vi treng kart og ordbøker, fordi leksikon er vegnettet av kunnskap som trengst for å tolke og forstå annan informasjon. I flaumen av informasjon har folk bruk for å finne komprimert og relevant kunnskap raskt. Det siste året har Store norske leksikon (SNL) dobla lesartala: Vi har nådd 100 000 daglege lesarar og har 2,2 millionar lesarar i månaden. Om lag 20 000 elevar les oss kvar dag. Når lærarane ber elevane “søke på nett”, finn dei SNL på toppen av Google, særleg på fagomgrep.
Eit dynamisk, oppdatert leksikon, redigert av fagfolk
SNL får Citizendium-modellen til å fungere: Alle kan skrive, men fagfolk har ansvaret for om det blir publisert. På halvanna år har SNL fått 400 ekspertar til å ta fagansvar for 60 % av artiklane. I 2014 vil vi kunne ha fagansvarlege for alle fag. I fjor nypubliserte dei 26 millionar teikn fordelt på 33 000 artiklar, noko som svarer til om lag 50 bøker. Det betyr raske og omfattande oppdateringar, redigert av fagfolk.
SNL forvaltar 170 000 artiklar. Vi får fagfolk til å vedlikehalde, byggje ut og tilpasse kvar vegstubb. Når det er hol i vegen, har folk nokon å klage til, som tar ansvar for å reparere han. Det krev redaksjonell innsats å få det til. SNL har ein redaksjon som finn fagansvarlege og lærer dei å handle riktig på nett, vere i dialog med lesarane og oppdatere den kunnskapen folk faktisk søker etter. Vi har med oss nokre av dei klokaste netthovuda i landet, og utviklar leksikonet med nettet for auge. Vi har laga ein teknisk plattform som gjer det enkelt for nettuvande – både salskonsulent Shazia Gill og professor Francis Sejersted – å delta. I 2012 blei vi kåra til ei av dei tre mest brukarvenlege nettsidene i Noreg.
Politikk for nettsamfunnet Noreg
I Noreg ser vi det som eit samfunnsansvar å leggje til rette for ein opplyst offentleg samtale der alle har tilgang til kunnskap, elevane har gode lærebøker og fagkunnskap blir formidla på norsk. Desse måla er ikkje mindre viktige i nettsamfunnet Noreg. Og det trengs nye tiltak for å nå dei. Nettet er blitt den offentligheita vi lærer, les og debatterer i. Google styrer kva kunnskap folk finn. Men Internett skriv seg ikkje “sjølv”. Innhaldet kjem an på kva aktørarar som deltar. Derfor må samfunnet ta ansvar for at det skal vere mogleg å publisere kunnskapskjelder. På same vis som norsk nett treng kjelder til nyhende, trengst kjelder til basisen og breidda i kunnskapen.
Leksikon er ein litterær sjanger, men ein sjanger som ikkje lenger kan eller bør bli seld. Grunnkunnskapen må vere fri og kunne bli lenka til i resten av det opne Internettet. Samfunnsverdien av leksikon er ikkje blitt mindre sjølv om den økonomiske salsverdien er borte med Internett – tvert imot! SNL er i dag aleine på norsk nett som signert kjelde til basisen av det vi kan noko om i Noreg. I 2014 kan vi vere borte.
Regjeringa kan ikkje bestemme alt kva som blir lagt ut på nett eller styre algoritmane som siler det folk finn. Men: De kan ta politiske grep for nettsamfunnet Norge. De kan bestemme at kunnskapsformidling er så samfunnsviktig at det ikkje skal vere overlate til private initiativ aleine. De kan bestemme at folk skal kunne finne fagleg gyldige analysar av jødedom og islam, så vel som paranoid schizofreni og vaksine. De kan ta politisk ansvar for å få bygd infrastrukturen for kunnskap i det norske nettsamfunnet.
Eit politisk tiltak for den offentlege samtalen
Det blir stadig klarare kor viktig det er å styrkje den demokratiske infrastrukturen på nett. Men nettet har vi fått nye utfordringar med debattkulturen. Vi treng ein kunnskapsbasert, gjennomsiktig og sakleg debatt. Det er farleg for demokratiet vårt om det ikkje finst bruer mellom debatt i den lærde eliten og nettdebatt der folk flest deltar. SNL er institusjonen som tar ansvaret for å lære fagfolk å handle på nettet. Vi vil setje ein ny standard for digital danning, der tradisjonelle danningskrav (gyldig argumentasjon, truverdige kjelder) blir kombinert med danninga som må til for å bli tatt alvorleg på nett (rask respons, deltaking når debatten skjer).
For dersom redigerte leksikon skal ta samfunnsansvar alvorleg i 2013, kan dei ikkje publisere innhald ovafrå og ned. Nettsamfunnet har andre krav til deltaking og dialog enn papirsamfunnet. Alle skal kunne føreslå, spørje og peike dersom keisaren er utan klede. Kunnskapsproduksjonen skjer i dialog, ikkje i autoritær monolog. Men: Nettet betyr ikkje automatisk anonymitet – tvert imot! Nettet gjer det mogleg å bli kvitt den anonyme autoriteten. Eit signert nettleksikon kan gjere kunnskapsproduksjon gjennomsiktig. I SNL skal ingen namnlaus, autoritær redaksjon tale. Alle skal kunne sjå kven som skreiv kva. Samtidig skal nokon kunne bli stilt til ansvar for å ha publisert det. Dei som skal delta i ordskiftet må følgje spelereglar som legg til rette for at alle skal ha ytringsfridom.
Finansmarknadsmeldinga 2012 omtalte dette politiske målet slik: “Internett har skapt nye moglegheiter for samfunnsbygging gjennom deltaking, ordskifte og samhandling”. SNL meiner “den demokratiske ålmenta er avhengig av å verta styrkt på Internett, som er den nyaste og minst utvikla av kanalane for demokratisk deltaking. SNL har som mål å skapa ein tydeleg arena for kunnskapsbasert ordskifte og å syna korleis valid kunnskap ikkje er det same som nøytralitet. SNL ynskjer at lesarane skal finna signert informasjon og ei opplyst offentlegheit å delta i. Leksikonet ynskjer å spreia kunnskap gjennom internett slik at fagfolk vert ein ressurs for folk flest.”
Eit politisk tiltak for kunnskapskjeldene
Det er eit viktig politisk prinsipp at kunnskap er tilgjengeleg for alle. I nettsamfunnet betyr dette at vi treng kjelder som er gratis og kan bli delt og lenka til. Ei kjelde er ein signert tekst med ansvarleg utgivar. Når kjelder manglar blir nettet eit ekkokammer der ingen står ansvarleg for at orda falt. Kjeldetørke gjer informasjonen folk finn, t.d. på Wikipedia, dårlegare. I dag er redigerte leksikon (SNL) ei av dei tre mest brukte norske kjeldene for Wikipedia. Dei to andre er norsk presse og mindre uavhengige heimesider (for firma og institusjonar).
Skulen skal lære elevane å vere kritiske i val av kjelder og å bruke signert kunnskap. Der klasseskilja tidlegare var synleg i kor mange bøker elevane hadde heime, er skilja no iferd med å handle om kompetanse til å velje gode kjelder i nettmylderet. Det betyr at gode kjelder bør vere lette å finne. SNL analyserer kven som søkjer etter ulikt innhald og ser t.d. kva elevane skal lære om. Vi ser at SNL no er den mest leste norske læreboka. Når IKT i utdanninga no utviklar eit digitalt læremiddel for stemmeretts- og grunnlovsjubileet, er SNL den einaste nettkjelda som kan levere solide forklaringar på alle grunnomgrepa elevane skal lære. Vi tilpassar tekstene etter lesenivået til elevane og stiller med ekspertar i nettmøte for å diskutere demokrati, stemmerett, likestilling og ytringsfridom.
Eit politisk tiltak for norsk fagspråk og kunnskapsproduksjon
Det er viktige språkargument for å ha ein nettarena der fag blir formidla på norsk: Stadig færre fag blir formidla i norske bøker. Dersom norsk fagspråk skal vere levande, trengst arenaer for å publisere på norsk. I 2011 blei Språkrådet bedne om å finne strategiar for å sikre norsk som fagspråk. Då peika dei på SNL kanalen for bruk og formidling av norske fagtermar.
Det er ikkje berre språket, men også sjølve kunnskapsproduksjonen, som blir ramma dersom vi ikkje skaper arenaer for allmennformidling: Sjølv om nettet er fullt av informasjon, skaper det ikkje automagisk fundert analyse. Det er skilnad på å liste fødselsår og å gje ei analytisk framstilling av kva rolle Camilla Collett har spelt i samfunnet. SNL trengst for å sørgje for at breidda i norsk kunnskapsunivers kan bli omtalt i den norske offentlegheita. Gamle omgrep er definerte i gamle leksikon, men perspektiv og kunnskap om det gamle utviklar seg (jamfør omtale av Collett i SNL) – og nye omgrep treng omtale. Eit søk på “kulturmarxisme” illustrerer behovet godt: Tidlegare trona den rasistiske Metapedia toppen av Google. No finn folk ein definisjon i SNL, der vi måtte arbeide forbi synsing for å drive kunnskapsproduksjon med fagleg hald kring eit omgrep som med eitt var viktig for det norske samfunnet.
Universiteta tilbyr spleiselag
Rektorane ved alle dei åtte Universiteta hadde SNL på dagsorden under rektormøtet i januar. Dei ser SNL som ein heilt naudsyn kanal for å formidle kunnskap i norsk nettoffentlegheit, og dei vedtok at Universiteta vil ta medansvar for SNL. Universiteta har formidling som ei av dei pålagte oppgåvene, og innanfor sitt mandat kan dei dekkje utgifter som går direkte til dei fagansvarlege som redigerer kvart sitt fag. Dei er altså villige til å samarbeide om praktisk og finansiell støtte for at fagfolk skal oppdatere innhaldet i SNL. Men: Universiteta er også samstemte om at det ikkje kan bli tolka innanfor deira mandat å finansiere infrastrukturane som gjer det mogleg å publisere redigerte leksikalske tekstar. Ein redaksjonell og teknisk publiseringsplattform er infrastruktur, og det kostar pengar. Dette er ei statleg oppgåve, på same vis som staten støttar utgivarar av andre boksjangre, slik at folk skal ha tilgang til bøker.
Kva kan regjeringa gjere og kva kostar det?
Fritt Ord og Sparebankstiftinga DNB-nor har sørgja for å finne ein modell for publisering av leksikon i Noreg, og dei eig og finansierer prosjektet ut dette året. I merknadar til budsjett for 2013 bad opposisjonspartia regjeringa om, i lag med universiteta, å finne ei løysing som gjør det økonomisk mogleg å publisere redigerte leksika. No er alle Universiteta samla om korleis dei kan ta medansvar for innhald i SNL. Men også teknisk og redaksjonell publisering kostar, og frå 2014 er ikkje dette finansiert. Derfor trengst politisk vilje til å gjere leksikalsk publisering på Internett mogleg. Arbeiderpartiet har høve til å stå for ei løysing.
Løysinga er eit spleiselag: Det kostar i alt fjorten millionar kroner i året å drive utgivaren Norsk nettleksikon og å publisere verket SNL. Fem millionar går til dei fagansvarlige som skriv innhald i SNL. Det er dette Universiteta har høve til å dekkje innan sitt mandat. Då er det ni millionar igjen, som trengst for at det skal vere mogleg å produsere og publisere på en god måte. (Seks millionar går til å ha ein redaksjon som finn og hjelper fagansvarlege, utviklar leksikonbasen og sørgjer for at lesarane finn det innhaldet dei søkjer etter. Tre millionar går til rein teknisk drift og vidareutvikling.)
Plattforma som trengst for å publisere SNL er utvikla slik at vi også kan publisere andre fagredigerte leksikalske verk med andre eigarar. I dag publiserer utgivaren Norsk nettleksikon også dei to verka Store medisinske leksikon og Norsk biografisk leksikon. I desse dagar tar vi inn Norsk kunstnerleksikon, eigd og finansiert av Nasjonalmuseet, slik at innhaldet deira faktisk kan bli lest og spreidd på nett. Det finst fleire små fagleksikon som i dag sit på innhald som anten ikkje blir oppdatert eller ikkje når heilt fram til lesarane (Oslo byleksikon, Allkunne osb). Norsk nettleksikon har publiseringsplattforma som fungerer, og vi kan tilby alle ulike eigarar å publisere verka sine her.
Derfor ber vi Kulturdepartementet om å finansiere utgivarplattforma som gjer det teknisk og redaksjonelt mogleg å oppdatere og publisere fagredigert leksikalsk innhald. Ei slik støtte vil bety støtte til heile leksikonsjangeren. Så kan Universiteta ta sitt medansvar: Dei kan forvalte, formidle og finansiere innhald i leksikonet dei har vald: SNL, slik Nasjonalmuseet tar ansvar for innhald i Norsk kunstnerleksikon. Med skiljet mellom plattform og tekst skaper vi den armlengds avstanden som trengst mellom stat og innhald, slik at det er Universiteta, og ikkje Kulturdepartementet, som står bak innhaldet i SNL. Vi ber om at regjeringa legg ei slik støtte til Norsk nettleksikon inn i Statsbudsjettet for 2014, t.d. saman med støtta til ordbøker.
Annemgo (diskusjon) 16. mai 2013 kl. 14:32 (CEST)
Bra innlegg! Jeg synes det er mange gode punkter som vi i Wikipedia også bør ta til oss og en rimelig saklig søknad, sett med våre øyne. Med fare for å gjenta meg selv så håper jeg at SNL får pengene de søker om, det vil også være en fordel for oss.
Så hva med oss, hva kan Wikipedia kreve ut fra dette? En kan f.eks se på hva SNL søker mht stillinger som er sammenlignbare og om en utelukker fagansvarlig og teknisk drift (dekkes for oss dels av frivillige og dels av Wikimedia Foundation) så gjenstår 6 millioner som de har søkt for redaksjonen, som i praksis vel vil ha samme funksjon som fast ansatte hos oss.
Men bør vi søke? Etter å ha tenkt lenge på det så har jeg kommet til at jeg er mot. Vi bør markere vår egenart, og i den ligger at vi ikke gjør oss avhengig av store bidragsytere av denne typen, vi klarer oss selv. Om brukerne vil ha et bedre Wikipedia, så får de betale for det, ved i gi hver og en, ikke ved at vi får penger fra staten. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2013 kl. 15:39 (CEST)

Søknaden består av flere dokumenter. Søknad om støtte til leksikon datert 9. april 2013. Vedlegg 1. Politisk notat til Hadia Tajik fra februar Vedlegg 2 regnskap 2012 og budsjett 2013 Vedlegg 3 Organisasjonsmodell for Ideelt AS, pluss et par korte eposter. Det dokumentet Annemgo la ut kopi av ovenfor er vedlegg 2 fra februar. Selve søknaden la hun altså ikke ut. De søker om tilsammen 13 millioner statlige penger. De foreslår 5,2 millioner i en helt ny og permanent post i statsbudsjettet og sier det har søkt fra universitetene om 7, 8 millioner kroner. De søker altså ikke om midler fra allerede eksisterende poster i statsbudjettet (med unntak av midlene fra universitetene som er statsfinansiert). De søker om at statsbudsjettet utvides med en ny post for å gi plass til snl.no. De søker ikke om midler til redaksjon/redaksjonelt arbeid i den nye posten i statsbudsjettet de ønsker seg, det søker de universitetene om. Konseptet for redaksjon er navngitte fagansvarlige, altså ikke et grunnlag Wikipedia kan søke om penger til. Den nye posten over statsbudsjettet skal gå til kostnadene til drift og utvikling av publiseringsplattform, noe som for Wikipedia sin del befinner seg i utlandet og eies av Wikimedia. Det er ikke noe i denne søknaden Wikipedia kan «henge seg på», her er ikke rom for penger til Wikipedia. Søknaden er veldig interessant. Jeg er ganske sikker på at flere har kopi innhentet fra departementet, kan de kyndige legge alle dokumentene ut på Commons?. --Stallo (diskusjon) 16. mai 2013 kl. 22:24 (CEST)

Det Stallo skriver om at SNLs søknad ikke er et grunnlag som Wikipedia kan «henge seg på» er åpenbart feil, om SNL får penger og vi ønsker det kan vi klart «henge oss på», om vi ønsker det. En slik bevilgning er et politisk spørsmål og samtidig underlagt en viss likebehandling. Men ønsker vi det? Jeg mener vi bør la vær, både av prinsipielle grunner og fordi vi ved å holde oss unna statlige midler lettere kan trekke til oss andre bidragsytere. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2013 kl. 23:06 (CEST)
@Stallo: Dokumentene kan ikke lastes opp på Commons uten en klar lisensiering fra de som har skrevet søknaden. Dokumenter som er produsert av statlige myndigheter som del av myndighetsutøvelse er i utgangspungtet implisitt lisensiert slik at de kan lastes opp til Commons, men inngående korrespondanse til disse myndighetene har ikke slike føringer på gjenbruk. Kort sagt du må ha lov fra skribentene før du kan laste opp dokumentene. — Jeblad 18. mai 2013 kl. 08:46 (CEST)

Kvakksalverpåstander fra snl i søknaden: «Når kjelder manglar blir nettet eit ekkokammer der ingen står ansvarleg for at orda falt. Kjeldetørke gjer informasjonen folk finn, t.d. på Wikipedia, dårlegare. I dag er redigerte leksikon (SNL) ei av dei tre mest brukte norske kjeldene for Wikipedia. Dei to andre er norsk presse og mindre uavhengige heimesider (for firma og institusjonar).» Wikipedia (på bokmål) kan helt klart bli bedre. Er det noen som mangler kilder, er det snl. I de fleste tilfeller framstår hver enkelt redaktør som kilde for hver enkelt artikkel. Jeg betviler også at snl er blant de tre største kildene til wikipedia, uansett hvordan man måler det (er heller ikke presisert at det dreier seg om wikipedia på bokmål, nynorsk, norske språk samlet, eller wikipedia generelt). Påstander som fremmes uten bevis, kan også avvises uten bevis.

Neste påstand: «Når lærarane ber elevane “søke på nett”, finn dei SNL på toppen av Google, særleg på fagomgrep.» Dersom «toppen» inkluderer 10-på-topp, er det hold i påstanden. Når jeg søker på ulike emner, som Norge, Jupiter, Camilla Collett, Katolisisme, Hadia Tajik, Kommunisme, kommer alltid wikipedia først, David Beckham kommer nest øverst, med et aktuelt nyhetsinnslag øverst. På ingen søk jeg har gjort i nyere tid, kommer snl.no foran wikipedia, men utelukker selvsagt ikke at en signifikant andel av snl's artikler faktisk kan komme foran i søk, spesielt for snevrere emner.

Når de trekker inn wikipedia som konkurrent, uten å være ærlige om faktiske forhold, som søketreff og størrelsesorden oppslagsverkene imellom, gir det en uredelig framstilling av egen betydning.

«Eit politisk tiltak for norsk fagspråk og kunnskapsproduksjonDet er viktige språkargument for å ha ein nettarena der fag blir formidla på norsk: Stadig færre fag blir formidla i norske bøker. Dersom norsk fagspråk skal vere levande, trengst arenaer for å publisere på norsk. I 2011 blei Språkrådet bedne om å finne strategiar for å sikre norsk som fagspråk. Då peika dei på SNL kanalen for bruk og formidling av norske fagtermar.» Wikipedia som prosjekt er langt viktigere for norske minoritetsspråk som nynorsk og samisk. Wikipedia er verdens største encyclopediske oppslagsverk på nynorsk, og i det samiske søsterprosjektet er det lagt ned betydelig engasjement og ressurser fra enkeltpersoner, med bred støtte i wikipedia-samfunnet.

Wikipedia-relaterte prosjekter har den beste historikken mulig å oppdrive, når det kommer til oppnådd resultat i forhold til ressursbruk, både nasjonalt og internasjonalt. Dersom snl tildeles støtte med begrunnelse i påstandene i søknaden, er det et godt utgangspunkt for wikipedia å gjøre det samme. Hvor prosjektet har serverne stående, må da være av underordnet betydning, dersom mål og resultater gir best mulig resultat i forhold til de brukte ressurser. Ha en fin 17. mai. Grrahnbahr (diskusjon) 17. mai 2013 kl. 10:37 (CEST)

http://www.aftenposten.no/kultur/Nye-eiere-tar-over-leksikonet-7203579.html#.UZX-UIJMoxk mvh, --Apple farmer (diskusjon) 17. mai 2013 kl. 11:57 (CEST)

Det var en morsom artikkel i Aftenposten. Her hevdes at alt er i boks nå. Men de nye eierne Godal henviser til tok over i 2011 og til nå har de sagt at de vil finansiere driften ut 2013. Jeg savner en viljeserklæring fra de "nye" eierne om at de vil finansiere prosjektet i 2014 og etterpå. I øyeblikket så foreligger en ny eiermodell, men den ser ut til å forutsette at staten betaler alle kostnader ved driften, enten direkte over statsbudsjettet eller via universitetene sine budsjett. Jeg savner en erklæring fra Fritt Ord og Sparebankstiftelsen på at de er villige til å fortsette driften hvis Staten sier nei til å bevilge penger. Hvis ingen vil betale for driften spiller det liten rolle hvem som eier snl.no. --Stallo (diskusjon) 17. mai 2013 kl. 14:35 (CEST)
Det er en del problematiske forhold. Norge er et rikt land, men selv her er det begrenset med penger til alle gode tiltak. Det er ikke gitt alle som roper skal ha penger eller bør få penger. Hvis universitetene skal inn i leksikonet, vil det innebære at det da kreves økte bevilgninger til universitetene for å gjøre allerede eksisterende oppgaver som således blir skadelidende? Hvis statlige bevilgninger til SNL innebærer at vi får en pause i demoniseringen av Wikipedia, er det positivt, men faren er selvsagt at om en tid når Wikipedia på nynorsk og bokmål, kanskje også samisk, har doblet antallet artikler, skal den manglende veksten på SNL og at folk på Internett overser SNL, vil det igjen komme påstander i form av kronikker i tabloidavisene om Wikipedia er slemme og onde og er en generell fare for samfunnet. Selv med statlige bevilgninger til SNL er det en åpenbart fare for det kastes penger i stort svart hull, og etter en tid når SNL fortsatt ikke er en suksess, blir det krav om gjøre det store hullet større slik at det kan kastes enda mere penger i det. Det er ikke Wikipedias bekymring, men som samfunnsborger virker det ikke det er klok bruk av penger, jf. Allkunne. Jeg kan håpe jeg tar feil, men jeg frykter at jeg har rett. --Finn Bjørklid (diskusjon) 17. mai 2013 kl. 14:52 (CEST)
Støtter Finn Bjørklid sin observasjon. Jeg har alltid vært en ivrig leksikonbruker og har likt å bruke Store norske leksikon slik det var. Denne søknaden skuffer meg ordentlig. Som Grrahnbahr viser så bruker de mye krefter på å argumentere mot Wikipedia og søknaden fremstår som et eneste stort politisk og polemisk argument mot Wikipedia. Den har dårlig faktaunderlag, statistikken som fremvises er verken representativ eller særlig godt undersøkt. Søknaden er full av retoriske knep og ærlig talt synes jeg ikke den er særlig god. Jeg hadde forventet en bedre underbygd søknad fra leksikonet. Stallo (diskusjon) 17. mai 2013 kl. 15:34 (CEST)
I kommentarfeltet til Aftenpostens oppslag, en "jan olsen" «Om wikipedia sa staten: "Det er ikke aktuelt å støtte leksikon på nett på grunn av konkurransehensyn. Hvis vi skal støtte ett leksikon, må vi støtte alle. Det er det ikke rom for, sier Lubna Jaffery, statssekretær i Kulturdepartementet." Så de 5,2 mill. skulle vel dermed ikke gis bort...»
Ang Finn Bjørklids "demoniseringen av Wikipedia" så kan det i det ligge en krenkelsesberedskap som står iveien for en mer åpen lesning av hva snL her gjør. (ellers ikke uenig i argumentene.)
Og hva gjør de? Som jeg ser det; De argumenterer godt for seg selv som en del av en statlig (støttet) publiseringsordning hvor Teknokratiet gies et beskyttet medie. Den som vet best, kan best skrive om det. Med det presset som ligger på kunnskaps og kultursektoren om å formidle for derved å gjøre seg fortjent til de penger og autoritet de ellers gjerne ville ha tilkjent seg selv; så er det et marked i kultur og kunnskapsbyråkratiet for kjøp av kontrollerte kanaler. Her frir snL. Hadia Tajik sliter allerede litt med sin [støtteordning for kvalitetsjournalistikk] når f.eks DN's leder er skarp som [denne]. Når alt blir ett og dette gjøres til isme så heter resultatet Totalitarisme. Teknokratisk Totalitarisme er ikke noe pent syn. Når honnørparagrafer som grunnlovens § 100;
  • Ytringsfrihed bør finde Sted. [...]
  • Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.
brukes for å argumentere for bruk av midler; så er det helt kurant å undersøke om denne bruken av midler fører til det angitte målet. I den type undersøkelser sliter kulturdepartementet endel allerede. Det er satset stort på byråkrati som har bidratt med lite annet enn omstendeligjøring som statlig virksomhetsgren. Annemgos formulering (i notatet til Tajik); «Med skiljet mellom plattform og tekst skaper vi den armlengds avstanden som trengst mellom stat og innhald, slik at det er Universiteta, og ikkje Kulturdepartementet, som står bak innhaldet i SNL» er da å regne som et innspill til argumenter som kan brukes for å forsvare bevilgninger til SNL. Men om den «armlengds avstanden» som her blir angitt er annet enn illusorisk, det er et åpent spørsmål. Andrez1 (diskusjon) 17. mai 2013 kl. 20:36 (CEST)
En ting som ikke kommer fram, er konsekvensene med at universitetene har eierskap i snl. Dersom dette skulle medføre at personer knyttet til universitetene har en stilltiende forpliktelse til å bidra på snl framfor i andre kanaler, kan jeg ikke se noe annet enn det skulle skade wikipedias tilgang på skribenter. Nå er nok nåværende universitetsansatte i mindretall blant bidragsyterne her, men rekruttering av enkelte av de med høyest faglige kvalifikasjoner kan bli påvirket på lengre sikt. Grrahnbahr (diskusjon) 17. mai 2013 kl. 21:40 (CEST)
Om universitetene bidrar med midler for å finansiere fagansvarlige i SNL så er det _økonomisk_ en ærlig sak. At tilgang på betalt arbeid undergraver markedet for gratisarbeid; det er en god ting; ihvertfall for de som får seg et ærlig arbeide. (Og da blir WP en god nr 2 i det markedet.) Hva som tiltrekker seg folk; penger, status, noe å påføre cv'en; ned til "arbeid for prat" -avlønning. Det markedet er både SNL og WP i. Det å basere seg på dugnadsarbeid og altruisme inn imot felleskapsprosjekter kan redde den type almenning en stund. Men jeg vet ikke om det rekker helt fram. Vil informasjon være "fri", eller av betydning? Og bærerne av informasjon, hvilken økonomi styrer deres valg? Er det nok i lengden å være stor på WP? Andrez1 (diskusjon) 18. mai 2013 kl. 00:27 (CEST)
Utfra hva jeg kan se av tidligere uttalelser så virker det ikke veldig lyst for støtte til SNL hvis det ikke kan lages noen felles plattform for støtte.
Fra Huitfeldt vil ikke ha statlig styrt leksikon: «- Statsstøttereglene i EØS-avtalen gjør det vanskelig for staten å gi støtte til én aktør. Vi må se nærmere på om en eventuell slik støtte vil virke konkurransevridende, sier Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB.» NTBTEKST 18.01.2010 - Kategori: Media, - Emne: Litteratur, - IPTC kategori: INN - Klasse: Kultur og underholdning, Økonomi og næringsliv (Nesten samme i Digi: Store norske er i pengeknipe)
Fra Wikipedia ber om støtte, men departementet sier nei: «- Det er ikke aktuelt å støtte leksikon på nett på grunn av konkurransehensyn. Hvis vi skal støtte ett leksikon, må vi støtte alle. Det er det ikke rom for, sier Lubna Jaffery, statssekretær i Kulturdepartementet.» AFTENPOSTEN MORGEN 20.03.2012 Side: 8-9 - Seksjon: Kultur - Del: 2
Støtte til Store Norske Leksikon forutsetter støtte til Wikipedia, men støtte til Wikipedia forutsetter også støtte til SNL. Derfor bør vi snakke med Store Norske for å finne ut hvor vi er enige og hvor vi trekker i hver vår retning. Jeg tror ikke at crowdsourcet vs redaksjonsstyrt er de viktigste forskjellene, men det kan være at vi har forskjellig syn på gratis vs fritt, og ikke minst at universitetene har forpliktet sine ansatte og at dette er en uoverstigelig barriere selv om jeg ikke tror det.
Det jeg ønsker meg er at vi kan få en felles pott med penger som alle kan dra nytte av, eneste forutsetningen er at pengene skal brukes til fri kildekode og fritt innhold og kanskje begrenset til kunnskapsformidling. Helt enige blir vi nok aldri så pengefordelingen bør gå via en tredjepart, kanskje via Friprogsenteret, Norsk kulturråd eller lignende. Det som er viktig er at tilgang til økonomiske midler ikke brukes slik at de gir markedsvridende effekter, da slår EØS-avtalen inn. — Jeblad 18. mai 2013 kl. 09:40 (CEST)
Ad det [[Bruker:Grrahnbahr|Grrahnbahr] skriver] ovenfor (17. mai 2013 kl. 21:40). Akkurat nå har ikke universitetene eierskap, men de er invitert til å få det. Dette fremstår i søknaden som et hvis som blir aktuelt hvis statsstøtte innvilges. Det fremgår ikke om eierskapet skal koste penger. I utgangspunktet er jo snl.no noe som Kunnskapsforlaget ga bort helt gratis til Fritt ord og Sparebankstiftelsen.
- De driftsmidlene snl.no søker om fra universitetene skal blandt annet gå til å betale folk for å skrive i snl.no. Universitetene skal betale for at leksikonet kvalitetssikres. De har en intensjonserklæring (ikke vedlagt søknaden og innhold ukjent) fra et rektormøte (ikke et besluttende eller bevilgende organ) som fant sted i januar/februar. Det ser ikke ut til at stønaden fra universitetene er behandlet i de respektive universitetsstyrene. Jeg har litt vanskelig for å tro at universitetsstyrene kommer til å gå inn med penger til innhold hvis staten sier nei til å betale for å drifte plattformen/det tekniske. Uten plattform er det litt vanskelig å utgi innhold.
- Til Jeblad m. flere ad gratisk kildekode, bilder, deling osv. Hele Wikipediakonseptet er at det er gratis og deles med alle. Det vil si at snl.no når som helst kan forsyne seg av alt Wikipedia gjør uten å ha noe behov for møte, eller samarbeid. Men de kan sammen med Wikipedia arbeide for at for eksempel offentlig informasjon, bilder, filer, osv legges ut gratis på nett til glede for alle, Wikipedia, snl.no, Allkunne, lokalhistoriewiki osv. På dette bør de utfordres, men her bør også de andre aktørene være med ikke bare snl.no. Stallo (diskusjon) 18. mai 2013 kl. 11:28 (CEST)
Bare husk, det er ikke gratis som er poenget, det er at det er fritt. Haros (diskusjon) 18. mai 2013 kl. 13:16 (CEST)
@Jeblad Nå er det ett og annet som subsidieres på et vis som er konkurransevridende enten i forhold til utland (f.eks landbrukstøtten), eller hvor de små får, de store ikke. En ordning omtrent som Pressestøtten kan antagelig opprettes med de samme begrunnelsene for å omgå EØS. Teknisk mulig, muligens [politisk umulig].
@Jeblad«og ikke minst at universitetene har forpliktet sine ansatte». Har de nå det? At universitetene stiller med midler for å betale fagansvarlige forplikter ikke resten av de universitetsansatte. Eller forventes det at disse skal bedrive gratisarbeid for SNL?
["Milliardgave til Dagbladet"] problematiserer pressestøtten, og peker på «Vær varsom-plakatens punkt 2.2: «Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold».» Notatets «det er Universiteta, og ikkje Kulturdepartementet, som står bak innhaldet i SNL» fra SNL's redaktør er da enten kortenkt eller desperat. Et redaksjonellt produkt hvor utvendige interesser betaler for det skrevne stoffet, uten at redaktøren reiser kjerringa. Det er tragisk. Den type stoff ville i en avis måtte merkes med "annonse". Men jeg kan forstå det som desperasjon, "først kommer brødet, siden kommer moralen". Andrez1 (diskusjon) 18. mai 2013 kl. 20:37 (CEST)

Søknaden til snl.no, kopi av teksten[rediger kilde]

I det nedenstående så kopierer jeg nå inn teksten i søknaden. Siden dette er en kopi fra en pdf fil så må alle være klare over at feil kan skje ved kopiering og at layout/grafisk uttrykk forsvinner helt. Tabeller blir blant annet uleselige. Dette er tilsendt fra offentlig postjournal og er et dokument alle kan be om kopi av. det er offentlig i henhold til offentleglova og forvaltningslova. Ser ingen problemer med å offentliggjøre det her. Hadde vært en fordel om snl.no enten publiserte det hos seg selv eller hjalp til å legge det ut på Commons. Starter en ny tråd etterpå slik at det blir klart avgrenset hva som er søknad og hva som er debatt om søknaden. --Stallo (diskusjon) 19. mai 2013 kl. 16:09 (CEST)

  • side 1

Til Kulturdepartementet 9. april 2013

SØKNAD OM STØTTE TIL LEKSIKON

Norsk nettleksikon har utvikla en infrastruktur for å formidle kunnskap i nettsamfunnet. I notat til kulturministeren februar 2013 bad vi om at Kulturdepartementet finansierer plattformen som gjør det teknisk og redaksjonelt mulig å oppdatere og publisere fagredigerte leksikon på nett. Notatet forklarer den politiske argumentasjonen for søknaden (vedlegg 1). Her ettersender vi opplysninger departementet har bedt om i etterkant: lesertall og produksjonstall, organisasjonsform, budsjett for 2014 og regnskap og budsjett fra prosjektperioden.

LESERTALL

Snl.no har 100 000 besøk om dagen. (Antall sidevisninger er rundt 200 000). På to år er lesertallene mer enn dobla, og de øker kontinuerlig. Til sammenligning solgte den siste papirutgaven av Store norske leksikon 7500 eksemplarer. Nå har leksikonet like mange lesere per time. I måneden har leksikonet 2,2 millioner besøk. Vi har 1,2 millioner unike brukere i måneden, hvilket betyr at én av fire nordmenn leser leksikonet hver måned.

Disse lesertallene gjør snl.no til den desidert mest leste kunnskapskilden som er utgitt i Norge. De betyr at samfunnsverdien av leksikonet er blitt større enn den gang det gikk an å selge innbunden kunnskap: Folk strømmer til bredden og basisen av kunnskapen – når den er gratis og enkel å finne. Vi ser at leksikonet stadig oftere blir lenka inn når folk diskuterer i sosiale medier, når avisene skriver – og når skoleelever etterlyser kunnskap.

PRODUKSJONSTALL

Publiseringsplattformen vår betyr at innholdet er redigert av fagfolk og at vi har utgiveransvar. Alle kan bidra til å skrive, men fagansvarlige har redaksjonelt ansvar for å holde hvert sitt fagfelt oppdatert.

I fjor ble 33 000 av de 170 000 artiklene i Store norske leksikon endra. Etter at vi oppdaterte publiseringsplattformen i september 2012 har produksjonen økt markant. Nå blir 40 000 tegn endra på snl.no hver dag. Det betyr at vi daglig

  • side 2

republiserer nær 100 artikler. Når en artikkel er oppdatert på SNL betyr det at en av de beste fagekspertene i landet går god for – og står til ansvar for – hele innholdet i artikkelen.

300 brukere har publisert i løpet av de tre første månedene av 2013. Av disse har 165 publisert mer enn 1000 tegn. SNL har nå 450 fagansvarlige. (Til sammenligning hadde Wikipedia på bokmål i januar 180 forfattere med mer enn 25 endringer, 78 av dem var svært aktive.) Alt i alt betyr dette at SNL klarer å flytte fagfolk ut som handlende aktører på internett. Vi har fått en redigert publiseringsmodell til å fungere.

ORGANISASJON

I prosjektperioden har Norsk nettleksikon ikke vært etablert som selvstendig organisasjon, men eies av Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB-nor. De eier både Store norske leksikon (SNL), Store medisinske leksikon (SML), Norsk biografisk leksikon (NBL), samt den tekniske publiseringsplattformen for verkene. Eierne har opprettet et styre bestående av eierne samt Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), Videnskaps-Akademiet og universitetene.

Eierne vil nå danne en selvstendig organisasjon i form av et ikke-kommersielt aksjeselskap, og eierskapet til både verkene (SNL, SML og NBL) samt den tekniske publiseringsplattformen vil bli overført til denne organisasjonen. Selskapet vil drives på ideell basis, og aksjonærer vil ikke ha muligheter for å ta ut utbytte.

Det ser i skrivende stund ut til at nåværende eiere, samt Videnskaps-Akademiet vil inngå. I tillegg vil de universitetene som ønsker det tilbys medeierskap. Andre som publiserer verk på vår plattform vil også tilbys en eierandel som står i forhold til verkets størrelse. I første omgang vil dette gjelde Nasjonalmuseet, som skal publisere sitt verk, Norsk kunstnerleksikon, på plattformen.

Dermed blir leksikonet fra 2014 styrt av en blanding av ideelle stiftelser og uavhengige organisasjoner fra akademia, i tillegg til at statlige aktører med ansvar for kunnskapsformidling blir invitert til å delta. Organisasjonsformen åpner dessuten for å videreutvikle eierskapet ved å ta med andre private aktører innen sosial innovasjon og digital verdiskaping. Kommersielle interesser for medeierskap vil samtidig være utelukka.

  • side 3

BUDSJETTBEHOV

Vi har de to siste årene utviklet en publiseringsplattform som fungerer, og som vi kan tilby alle norske leksikoneiere. På denne kan de både publisere og oppdatere verkene sine. I dag publiserer vi SNL (170 000 artikler), samt SML (12 000 artikler) og NBL (6000 artikler). Så langt er det bare SNL som er blitt oppdatert, men vi åpner nå også for å oppdatere SML. Straks publiserer vi i tillegg Norsk kunstnerleksikon, som er eid og finansiert av Nasjonalmuseet. (Sist publisert på 80-talet, nå kan det bli oppdatert og spredd på nett.)

Det koster i alt fjorten millioner kroner i året å publisere disse ulike leksikonene på nett, samt å oppdatere verket SNL (og SML). Utgiftene fordeler seg slik:

INFRASTRUKTUR 5,2 millioner går til å publisere på internett. Dette er kostnader til infrastrukturen som fører til at leserne finner leksikona. På samme måte som andre utgivere har kostnader til trykking og distribusjon, fordrer effektiv nettpublisering det samme: Digitale leksikon må “trykkes” og bli distribuert på nett. Det må integreres med resten av innholdet i nettoffentligheten.

I prosjektperioden har vi lagt stor vekt på å lykkes med dette. Vi skaper leksikon som når ut til lesere og som er til nytte for andre i nettoffentligheten. (Se vedlegg 1 om hvorfor dette er politisk viktig.)

Stordelen av utgiftene til publisering går til rein teknisk drift og digital videreutvikling. Resten går til å integrere leksikonene med norsk internett. Dette fordrer både strukturelt, analytisk, sosialt og teknisk arbeid. Resultatene er alt fra høy Google-plassering og samarbeid med andre nettsteder som den statlige elevressursen Minstemme.no, til deltakelse i sosiale medier og alle andre tiltak som fører til at kunnskapen når fram og leserne finner innholdet de søker etter.

Publiseringsplattformen er laget slik at vi kan tilby nytt liv til fagredigerte leksikalske verk med andre eiere enn SNL. Det fins flere små fagleksikon som i dag sitter på innhold som enten ikke blir oppdatert eller ikke når helt fram til leserne (Oslo byleksikon, Allkunne). Dermed vil alle som ønsker det kunne publisere redigerte leksikon på en måte som faktisk når fram til allmennheten på nett.

OPPDATERING AV SNL OG SML 7,8 millioner går til de fagansvarlige og til redaksjonen som arbeider med å få oppdatert innholdet i SNL. Det er dette universitetene har mulighet til å betale for

  • side 4 ( på denne siden ligger en tabell som går i stykker når jeg kopierer til Wikipedia, må leses med forsiktighet)

innen sitt mandat fra Kunnskapsdepartementet. Universitetsrektorene har vedtatt at de ønsker å ta finansielt medansvar for at SNL er oppdatert. De kan betale for at SNL sørger for at de universitetsansatte formidler i norsk nettoffentlighet. Men: De har ikke mulighet for å finansiere publiseringsplattform fordi det i deres mandat står at de ikke kan overføre penger til drift og infrastruktur for andre organisasjoner, som for eksempel en leksikonutgiver. (Utredninga av vilkårene for at universitetene kan bidra er gjort etter innspill fra Kunnskapsdepartementet.) I disse dager har vi samtaler med hvert av universitetene med mål om at alle blir enige om en felles løsning for hvordan de kan bidra økonomisk til oppdatering av SNL.

BUDSJETT

I dag budsjetterer Norsk nettleksikon med tre store hovedposter (se vedlegg 2). Fra 2014 vil utgiftene i stedet bli delt mellom utgiverplattform og oppdatering av SNL. Da fordeler de seg slik:

OPPDATERING AV SNL OG

SML

Betaling for innhold i SNL (fagansvar, forfatterskap, bilder) Redaksjon for SNL TOTALT (søkt fra universitetene)

Teknisk drift og utvikling Distribusjon og informasjon Administrasjon og ledelse TOTALT (søkt fra Kulturdepartementet)

(Til dette kan det føyes til avtaler med andre verk, for eksempel:)

Redaksjon for NK i Nasjonalmuseet

TOTALT (Nasjonalmuseet)

4 000 000

3 800 000

7 800 000

3 000 000 1 200 000 1 000 000

5 200 000

500 000

500 000

INFRASTRUKTUR

Sum

13 000 000

OPPDATERING AV NORSK

KUNSTNERLEKSIKON

Dersom departementet ønsker videre innsikt i de ulike postene, hvordan de utvikler seg eller stiller seg i forhold til resultatet fra 2012 og budsjett for 2013, stiller vi mer enn gjerne med dette.

  • side 5

SØKNAD OM STØTTE FRA KULTURDEPARTEMENTET

Med bakgrunn i notatet levert kulturminister Hadia Tajik 11. februar og tilleggsopplysningene i dette notatet ber vi Kulturdepartementet om støtte til infrastrukturen som gjør det mulig å publisere redigerte leksikon i norsk nettoffentlighet. Summen vi søker om er 5 200 000 kroner, og i tråd med budsjettet over ber vi om at pengene øremerkes drift og utvikling av infrastruktur for publisering av redigerte leksikon. Vi ber om at regjeringa legger en slik støtte inn i Statsbudsjettet for 2014, for eksempel sammen med støtte til ordbøker.

En slik støtte vil bety støtte til hele leksikonsjangeren. Med støtten vil man sørge for at det fins en effektiv infrastruktur for å publisere og distribuere leksikalsk kunnskap i norsk nettoffentlighet. Det er naturlig at Kulturdepartementet står for støtte som gjør det mulig å utgi og utvikle leksikonsjangeren i en digital tid.

Resten av kostnadene til å oppdatere Norges eneste store leksikalske verk, Store norske leksikon, vi vi søke å få finansiert fra de enkelte universitetene. Slik legger vi opp til at universitetene tar sin del av ansvaret – nemlig ansvaret for at offentligheten får tilgang til kunnskapen de forvalter og produserer – og har plikt til å formidle. På lignende måte vil for eksempel Nasjonalmuseet bære kostnadene til verket Norsk kunstnerleksikon.

Med et slikt praktisk og finansielt skille mellom plattform og tekst skaper vi den armlengdes avstanden som trengs mellom stat og innhold, slik at det er universitetene, og ikke Kulturdepartementet, som støtter et bestemt leksikalsk innhold.

På vegne av Norsk nettleksikon

Anne Marit Godal prosjektleder

  • side 6-7-8-9 (Jeg har ikke detaljkontrollert, men dette ser ut til å stemme med det snl.no selv la ut i denne tråden).

VEDLEGG 1: POLITISK NOTAT TIL HADIA TAJIK

STORE NORSKE LEKSIKON –

INFRASTRUKTUREN FOR KUNNSKAP

  • side 10 (inneholder en tabell som går i stykker når jeg kopierer. Må leses med forsiktighet.)

VEDLEGG 2: REGNSKAP 2012 OG BUDSJETT 2013

I prosjektperioden har vi budsjettert uten ei todeling mellom SNL og publiseringsplattform. Her er resultatregnskap for 2012, samt budsjett for 2013:

Sum inntekter 10 758 616

Til og med 2013 får vi årlig fem millioner i inntekter fra begge de to eierne Fritt Ord og Sparebankstiftelsen, samt 500 000 fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. (I 2012 fikk vi også øremerket støtte fra Kulturrådet til et avgrensa prosjekt for semantisk tagging for mulige koplinger med andre ressurser.)1

Produksjonen øker markant i 2013 og 2014 etter at vi i 2012 har investert mye i å skape en publiseringsplattform som gjør det enklere å skrive, lese og finne oss.

1 Merknad: Som regnskapet viser har vi i prosjektperioden et overskudd i inngående balanse. Dette kommer fra midler som ble overført for 2010, og som ble stående ubrukt inntil fast prosjektleder ble ansatt i 2011. I balansen har vi altså midler som skal brukes i prosjektperioden, og derfor budsjetterer vi med et planlagt driftsunderskudd for 2012 og 2013. Samlet dekker inntekter og inngående balanse det reelle driftsbehovet på 12 millioner for 2013.

  • side 11 (inneholder organisasjonskart som går i stykker ved kopiering. Må leses med forsiktighet.)

VEDLEGG 3: ORGANISASJONSMODELL FOR IDEELT AS

Generalforsamling : Fritt Ord (25%), Sparebankstiftelsen (25%), Videnskaps-Akademiet (20%), Nasjonalmuseet (3%), Universitetene (27%)

Styre

Publiserings- plattform (utvikling, strategi)

Ansvarlig redaktør

SNL (redaksjon, fagansvarlige)

SML NKL

NBL

  • slutt på søknad. Som sagt først i denne tråden, dette er en kopi av teksten fra en pdf fil og det vil si at formatering av tabeller og organisasjonskart forsvinner, så kopien må leses med forsiktighet. kopiert av --Stallo (diskusjon) 19. mai 2013 kl. 16:09 (CEST)

Ny tråd som grense mot søknadsteksten[rediger kilde]

Dette avsnittet starter som grense mot teksten i søknaden til snl.no slik at det skal være klart hva som er søknad og hva som er debatt. Jeg har en tendens til å se nederst i siste tråd når jeg leser en debatt på Torget, i denne debatten foregår det nå diskusjon i eldre tråder. Alle som vil være med må være oppmerksom på at det blir laget innlegg lengre opp. Denne diskusjonen har delt seg i flere aktive tråder (bare sånn til orientering.) --Stallo (diskusjon) 19. mai 2013 kl. 16:09 (CEST)

WMNOs styre fører en løpende diskusjon om forholdet til SNL og eventuell søknad om støtte. Det notat og søknaden fra SNL som du har lastet opp, Stallo, har i en tid blitt grundig studert av styret og vi har fulgt med i debatten her. En utfordring for de som er imot at WMNO søker om statsstøtte, er at de samtidig argumenterer med at da for heller ikke SNL statsstøtte. Dette er ikke inkonsistent, men det medfører kanskje at man må tenke igjennom en gang til. Som Jeblad påpeker i en tråd lengre oppe, så kan det være at SNL og Wikipedia her befinner seg i et slags skjebnefellesskap, i alle fall dersom han og andre kommentatorer har rett om det juridiske. Den modellen Jeblad skisserer om en fellespott for de ulike aktørene, er vel det vi eller kaller «anbud». Uansett, dersom WMNO skulle søke om noen støtte så kan det ikke være til artikkelskriving eller til skribentene. Men andre lokale chaptre av Wikimedia foundation har allerede bygd opp sekretariater til å håndtere særlig samarbeidet med GLAM-sektoren og skoleverket. Både i Sveits, Serige, Frankrike, England og Tyskland har Wikimedia-chaptrene betydelige budsjetter, og tidvis flere titalls ansatte. Det er store positive gevinster i engasjement, men det er tydelig at ren amatørdrift setter sine klare grenser. De positive signalene vi har fått fra Kulturrådet, Nasjonalbiblioteket, Riksantikvaren og andre om samarbeid, og de enorme bildegavene Commons har fått, er ting som krever betydelig oppfølging. Spørsmålet er da om vi i det norske Wikipedia-miljøet er klare for et chapter med lønnede ansatte, slik de nå har hatt i 1-2 år i Sverige. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 21. mai 2013 kl. 21:24 (CEST)
Hva jeg snakker om er ikke levering av et anbud for drift av en tjeneste. Det jeg snakker om er en felles modell for produksjon av kulturinnhold med fri lisens, som er slik formulert at andre kulturaktører kan levere kunnskapsinnhold. WMNO kan ikke levere et «anbud» på en slik leveranse av innhold i Wikipedia, men individuelle skribenter kan levere. Noe slikt kan løses på en tilsvarende måte som formidling i CRISTIN. — Jeblad 21. mai 2013 kl. 22:45 (CEST)

Oppsummering[rediger kilde]

Etter at denne tråden er gått til arkivering så kan jeg ikke se at det er noen klar konsensus i noen retning. Det kan imidlertid virke som om det er en betydelig interesse for å for å starte en diskusjon med Store Norske Leksikon, uten at innhold og mål er helt entydig. — Jeblad 2. jun 2013 kl. 22:25 (CEST)

Redigering fra iPad, konflikter - og scroll hele siden to steder[rediger kilde]

Nå har jeg prøvd å kommentere Ulfs opplegg to ganger - og kollidert med hans finpuss. Reesultat: finner knapt igjen eget innlegg innimellom + må skrolle alt på to steder - og alt er heeeele torget ned til aktuelt avsnitt. På pad er det prosjekt som jeg ikke orker en gang til. Er der noe som kan gjøres for å slippe all skrullingen, og holde saken under en overskrift?
Eneste fordelen jeg ser, er muligheten for å tenke masse før noe havner på trykk. --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 21:19 (CEST)
Vel, da har jeg gjort meg ferdig med forslaget så langt i kveld, så du og andre kan kommentere i fred og ro. Etterhvert får vi vel funksjonalitet som løser slike konflikter, så også her har vi noe å se frem til. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 21:37 (CEST)
Programvaren klarer å håndtere noen typer redigeringskonflikter, men ikke når to nye innlegg kommer kant i kant. — Jeblad 20. mai 2013 kl. 22:37 (CEST)
Det som er mest plagsomt her, er at en ikke kan nøye seg med å skrolle seg ned i et avsnitt, men hele Torget og i to bokser, på et nettbrett som ikke alltid er med på mine noter (eller fingre på avveier). Dertil kommer jobben med å identifisere hvor i ---- jeg var, og hvor innlegget skulle, foruten å få idiotprogrammet til å la vøre å kopiere mere enn ønskelig, Det går faktisk litt lettere på PC - men brettet veier mindre i håndbagasjen.
Det koker ned til et innett ønske om at noen klarer å programmere slik at ikke hele Torgteksten må på liv og død dukke opp når to trykker lagreknappen ca. samtidig. Litt skrolling får en tåle - men dobbelt antall tekstkilometer? --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. mai 2013 kl. 23:45 (CEST)
Et tips for å unngå disse konfliktene som jeg har brukt på nettbrett er å skrive hele innlegget i notesapplikasjonen og klippe-lime det inn når man er ferdig, slik at man slipper redigeringskonflikter. Profoss (kontakt) 21. mai 2013 kl. 00:25 (CEST)

Åremålsvalg[rediger kilde]

Av 21 administratorer på valg har vi nå mistet 5 som av forskjellige grunner ikke er gjenvalgt. Samtidig viser trendene at antall store bidragsytere faller og også har falt med økt takt. Jeg tror ikke åremålsvalgene bidrar positivt, snarere tvert imot. — Jeblad 22. mai 2013 kl. 01:42 (CEST

Ser ikke den koblingen.--Ezzex (diskusjon) 22. mai 2013 kl. 03:01 (CEST)
Stor takk til Jeblad , som klarte å gi personkakakterisikkdebatten ved dette valget kloke og verdige ord til avslutning. ISBN 0-330-28700-1. Når Keanu skriver igjen skriver også Stallo (diskusjon) 22. mai 2013 kl. 06:49 (CEST)
Til Dugnad: Enig med Noorse, en kommentar som er lite positivt for miljøet her. Jeg er forøvrig uenig i Jeblads konklusjoner, om det stemmer så bør vi se tilsvarende tendens på andre prosjekter og det synes ikke å være tilfelle. Vedrørende en prinsipiell diskusjon om fortsatt åremål så bør vel den tas på Tinget og ikke her, så tråden bør eventuelt flyttes dit. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mai 2013 kl. 12:10 (CEST)

Jeg synes det er helt uproblematisk at fem stykker ikke er gjelvalgt. Fire av de fem er ikke veldig aktive i prosjektet, i form av få redigeringer eller liten bruk av adminverktøy, og manglende gjenvalg gir signal om at dersom man skal bli eller være administrator, kreves en viss aktivitet. Selv om det er gratis å tildele brukerne tillit og verktøy, gir det at antallet administratorer senkes med fem personer, en synliggjøring av i hvilken grad vi trenger flere administratorer («Vi trenger ikke flere admins, vi har jo 800 stykker»). At Keanu ikke ble gjenvalgt, var dumt, men jeg respekterer opplegget for valg og gjenvalg. I neste omgang kan det være meg eller andre som ikke blir gjenvalgt.

Det som er problematisk, er personkarakteristikkene som fulgte. Haugen begrunnet sin årsak med lenker til diskusjoner hvor Keanu hadde deltatt, og dette er fair nok. Dersom nei-stemmer skyldes at man er prinsipielt er uenig med Keanu, er det mer problematisk, men vanskelig å vite. Keanu refererte til en lukket diskusjon jeg ikke kjenner til, så er vanskelig for meg å uttale meg ene eller andre veien. Ut fra aktivitetsnivå mener jeg Keanus bidrag samlet sett har vært positiv. Når det gjelder valg administratorer og brukere generelt, frykter jeg i større grad brukere med skadelige personlighetstrekk som kan være vanskelig å oppdage (i klassen sosiopati), eller brukere med skjulte agendaer, enn en bruker, ja til og med en administrator, som roper høyt og dunker hodet i veggen i frustrasjon og i kampens hete.

Administratorvalg er også til hinder for "livstidsdiktatur", og en lavterskelmåte å bytte ut mindre aktive eller mindre egnede administratorer, selv om terskelen nok er noe høyere for å bytte ut en som har sittet som administrator noen år. Grrahnbahr (diskusjon) 22. mai 2013 kl. 12:27 (CEST)

Jeg var skeptisk til Åremålsvalg da det kom, men det er valgt av nettsamfunnet og det må jeg aksepteres. På samme måte må resultatet av åremålene også aksepteres, enten man liker de enkelte avgjørelsene eller ikke. De er hva de er. Sutring og personkarakterstikker i ettertid fører ikke noe positivt med seg. --Finn Bjørklid (diskusjon) 22. mai 2013 kl. 12:42 (CEST)
Enig med Finn Bjørklid i det han sier om personkarakteristikker, men vil føye til at de ikke hører hjemme på wikipedia uansett. noorse 22. mai 2013 kl. 14:05 (CEST)
Det er godt mulig at enkelte mener det er en grei måte å bli kvitt folk, men saken er at denne metoden kveler prosjektet. Det som nå skjer er at folk drives vekk gjennom å spisse konflikter i en avstemming. Når de personene forsvinner så vil også deres venner her inne bli påvirket. Vi har svingninger gjennom året og det fører til at det kan være vanskelig å se når noe er på feil kurs. Etter åremålsvalget i mai 2011 falt aktiviteten påfølgende sommer, men på høsten og vinteren skjedde det noe merkelig – vintertoppen som burde være der ble bare en liten hump i vegen i januar 2012. Etter det har fallet akselerert. Det kan ikke fortsette slik, vi må finne andre løsninger med mindre konfliktnivå. — Jeblad 22. mai 2013 kl. 15:18 (CEST)
Vet vi at det er direkte lenke mellom de to? Det kan være andre faktorer som spiller inn, for eksempel tinget- og torgetdiskusjoner som har tatt livet av motivasjonen.
Det er mange faktorer som kan påvirke motivasjon, foreksempel at bidrag blir bagatelisert som mindre filleredigeringer eller at man blir beskrevet som humørsyk autist. Jeg tror problemet ligger i for mye fokus på eksterne faktorer, det debatteres i det lange og det brede om forholdet til SNL, pengestøtte osv. samt krisemaksimering rundt enkeltartikler, diskusjoner som egentlig burde foregått på en enkelt diskusjonsside havner på tinget for å tvinge folk til å delta.
Løsningen på problemet er ikke å fjerne åremål, men å fokusere på artikkelproduksjon og utbedring til det trengs prosjekter, rødlenkelister, referanseverktøy og arbeidsro. Profoss (kontakt) 22. mai 2013 kl. 16:08 (CEST)
Dels enig med deg, men for min del kunne mer enn gjerne herske- og diskusjonsteknikker bli bannlyst uansett om hvem som benytter seg av dem. Slikt er ren gift, og bidrar ikke til et godt samarbeidsklima. noorse 22. mai 2013 kl. 16:11 (CEST)
Problemet er at det blir diffust og ganske vanskelig å slå ned på, hvor går linjen og finnes det noen som er uhildet? I tillegg legger det ganske mye press på den ene personen som tilbakestiller. Profoss (kontakt) 22. mai 2013 kl. 16:26 (CEST)
Jeg har ingen tro på at årsmålsdiskusjonene er direkte årsak til at folk har sluttet å bidra, men har selv sluttet å bidra på grunn av diskusjoner på Tinget (lenge siden nå, ikke årsaken til at jeg har vært borte en stund nå). Jeg tror også at enkelte hendelser har gjort at det å bli assosiert med å bidra på Wikipedia kan være negativt, og at folk har vegret seg for å bidra på grunn av det. Lars Åge (diskusjon) 22. mai 2013 kl. 16:42 (CEST)
Enig med Profoss, og vil tillegge at det også er ålreit å ha noen å spille på lag med under produksjonen og utbedring av artikler innenfor det temaet av artikler man holder på med. Hvor konstruktive og positive tilbakemedlinger kommer sånn innimellom på den ene eller andre måten f.eks. WikiLove kan være en slik. Mvh Migrant (diskusjon) 22. mai 2013 kl. 16:45 (CEST)
Jeg er ikke enig i Jeblad om at dette kveler prosjektet. Synes åremål funker ok. Det som for meg bidrar til å «kvele prosjektet» er de evindelige debattene om SNL og dette prosjektets fremtid. Hva vil skje fremover? Skal SNL inn i Wikipedia osv. Dette har delvis bidratt til at jeg ikke lenger har den helt store lysten til å skrive nye artikler lenger.--Ezzex (diskusjon) 22. mai 2013 kl. 18:18 (CEST)
Hvordan tror dere at de personene som stemmes ut og som fortsatt er aktive opplever å få ting de har skrevet i diskusjoner i mot seg selv om de ikke har gjort feil som adminstratorer? Slik det er nå så vil ikke administratorer kunne være uenig med «eliten» uten å oppleve å bli stemt ut ved neste valg. Det er en farlig utvikling. Det har vært diskutert mobbing og utestenging her før og bedt om eksempler og dette er et klart eksempel på dette. Dette er bare toppen av isfjellet. Begynner en å lete rundt omkring så finnes det mange mennesker her som har opplevd ufine ting av en håndfull etablerte brukere uten at noen påtaler det. Det kom denne gangen veldig tydelig fram i avstemningen og ble synlig. Fortsett med avstemningen til alle gruppene har vært stemt inn en gang til. Så kan det vurderes om en skal holde på med dette i all evighet. En person som er stemt inn 2-3 ganger har vel bevist at vedkommende er egnet som administrator eller ...? --Luken (diskusjon) 22. mai 2013 kl. 18:40 (CEST)
Hvis man leter, finner man sikkert feil i det andre skriver og gjør. Min erfaring er imidlertid at det i diskusjoner er det liten vekt på om en bruker er administrator eller ikke. En administrator som bruker verktøy på å tvinge gjennom viljen, er ikke administrator lenge. Jeg er veldig uenig med Luken her. Jeg opplevde å bli nominert og valgt inn i en periode hvor jeg nylig hadde hatt flere spisse diskusjoner med godt etablerte administratorer. Brukeren som nominerte meg, gjorde det til tross for at jeg noen måneder hadde gått mot denne brukeren i en selvnominasjon han hadde. Det er et par av de mest etablerte administratorene jeg har hatt de fleste og spisseste diskusjonene med. Hva som gjør det, vet jeg ikke, men det viser at det går an å ha diskusjoner med etablerte administratorer, og at disse ikke har innvirkning på muligheter for administratorvalg og påvirkning på prosjektet for øvrig.
Diskusjoner er ikke negativt, og er en naturlig del av prosjektet. Wikipedia dreier seg om artikkelskriving, verifiserbarhet og valg av kilder. I alle disse er diskusjoner en naturlig del av en konstruktiv prosess. Saklighet er et nøkkelord. Når man ikke lengre er saklig, kommer gjerne personkarakteristikkene også. Grrahnbahr (diskusjon) 22. mai 2013 kl. 23:52 (CEST)
Det er fristende å følge opp dette med et Taleb-sitat: «You never win an argument until they attack your person». (Referanse for eksempel On Argumentum Ad Hominem & Verbal Abuse.) --Kaitil (diskusjon) 23. mai 2013 kl. 08:04 (CEST)

Finnes det ingen artikler om den pågående flommen ? Tidligere flommer i samme området ? Hedemark og Opplands flommhistorikk ? -MarlinMr (diskusjon) 24. mai 2013 kl. 10:43 (CEST)

Flommen på Østlandet 2013 er en start på artikkel om den nåværene flommen, hvis noen befinner seg i området så hadde det jo vært flott med noen bilder. Hvis du titter i Kategori:Flommer i Norge så finner du noen artikler om Vesleofsen, Storofsen og Digerofsen, samt en start på Norges flomhistorie. Profoss (kontakt) 24. mai 2013 kl. 10:50 (CEST)
Tsja... Har mye å gjøre, men vi får se om jeg kan skaffe noe -MarlinMr (diskusjon) 24. mai 2013 kl. 11:40 (CEST)

Barnas Naturverden[rediger kilde]

En ny bruker er i aktivitet for å produsere en «artikkelsuite» om et turterreng i Rennebu i Sør-Trøndelag, som markedsføres under navnet Barnas Naturverden. Artiklene produseres, ihvertfall tilsynelatende, så raskt at jeg får en ekkel mistanke om opphavsrettesbrudd ved klipp-og-lim. Men jeg må medgi at mine søk på nettet etter belegg for dette, ennå ikke har bekreftet noe slikt.

Artiklene er om vann, fjelltopper og annet i dette begrensede turområdet, og dersom vi ikke finner belegg for at det dreier seg om copyvio, ville jeg gå for å beholde artiklene når de er blitt wikifiserte. Men jeg ser gjerne at noen holder et halvt øye med bidragsyteren og ikke avviser ham (Fishboy950) bryskt; artiklene er slett ikke så gale, selv om de her og der er ~farlig nær reklame for området. TorSch (diskusjon) 22. mai 2013 kl. 16:22 (CEST)

Det kom ikke kom noen respons på dette, ingen andre så det jeg trodde jeg så, det er altså lite som tyder på brudd på opphavsretten. Derimot fikk jeg en uventet respons av andre årsaker, da hensikten med linjene her over trolig ble mistolket. Nå ser jeg ikke nytte i å la spørsmålet stå her, så første administrator som mener innlegget like gjerne kan slettes som å arkiveres, får bare fjerne det. TorSch (diskusjon) 23. mai 2013 kl. 20:13 (CEST)
Dersom brukeren hadde verifisert innholdet ved å legge til kilder, hadde dette vært bra. Artiklene slik de er nå, bør vurderes tagges med kildeløs, men er greit å gi artikkeloppretter mulighet til å gjøre dette. Grrahnbahr (diskusjon) 25. mai 2013 kl. 12:51 (CEST)

Automatisk lage mange omdirigeringer[rediger kilde]

Heisann godtfolk. Vet dere om det finnes en sjapp og grei metode for å lage en haug med omdirigeringer? Spesifikt så har jeg i det siste laget en del artikkler om fugler, og da hadde det vært greit med omdirigeringer fra det vitenskapelige navnet til det norske navnet (som artikkelen ligger under). Jeg tenker om det finnes en løsning som funker "ut av boksen" på et vis? Har prøvd å google, men finner ikke noe svar. HerrMister (diskusjon) 22. mai 2013 kl. 21:00 (CEST)

Hei. Har ikke hørt om en slik automatisk metode, men det går vel ganske kjapt med copy-paste, hvis du f.eks. åpner bidragsloggen din i en fane, og åpner et nytt wikipedia-vindu i en annen fane, så tar det vel ikke mange sekunder per omdirigering. Beklager at jeg ikke har noe bedre svar :-) --Wikijens (diskusjon) 22. mai 2013 kl. 21:06 (CEST)
Åpne en side på det vitenskapelige navnet, skriv inn navnet på artikkelen, velg navnet som om du skulle gjøre en copy-paste, og klikk på den blå pila i rad to i verktøylinja (den som kalles «Avansert»). Da er alt det ekstra grufset på plass, deretter kan du lagre på vanlig vis. For å få tak i artikkelnavnene mer effektivt kan du bruke bidragsloggen slik Wikijens sier. — Jeblad 22. mai 2013 kl. 21:17 (CEST)
Disse omdirigeringene bør vel også legges i kategorien Kategori:Omdirigeringer fra latinske artikkelnavn ville jeg tro ? Mvh Migrant (diskusjon) 22. mai 2013 kl. 22:15 (CEST)
Tja, de vitenskapelige navnene på organismer er vel strengt tatt ikke latinske, selv om de gjerne er inspirert at latinsk og gresk. HerrMister (diskusjon) 23. mai 2013 kl. 12:58 (CEST)
Okay, beklager at jeg henviste til en litt dårlig kategori, men hovedformålet mitt var å få kategorisert også disse omdirigeringene. Kanskje du finner en bedre omdirigerings-kategori selv, eller eventuelt opprett en som du selv synes passer. Mvh Migrant (diskusjon) 23. mai 2013 kl. 14:28 (CEST)
Jeg lagde en liten bot (pywikipediabot) som gjorde oppgaven. Jeg ser at jeg beklageligvis har spammet Siste Endringer, og at jeg burde hatt et såkalt botflag. Derfor har jeg laget brukern HerrMisterBot til bruk i framtiden, hvis noen av sjefene her har lyst å flagge den. Om noen har en greit formatert liste over omdirigeringer kan jeg sikkert la boten hjelpe til litt :) HerrMister (diskusjon) 23. mai 2013 kl. 19:27 (CEST)
Supert. Jeg vil tro også andre dyr- og planteartikler bør ha tilsvarende omdirigeringer, hvis det er noe du kan få til med boten, men den trenger kanskje en liste for å gjøre det? I hvilket format, i så fall? --Wikijens (diskusjon) 24. mai 2013 kl. 01:45 (CEST)
Ja den trenger foreløpig en liste for å gjøre det. Hvis du har en liste som er jevnt over enkelt formatert så skal det ikke være så vanskelig å omformatere den til det formatet som den foreløpig bruker: Norsk navn, Vitenskapelig navn. Men hvis du tilfeldigvis har det formatert som norsk navn (Vitenskapelig navn) eller noe i den duren er det null stress å bruke excel for å forandre på det, eller å forandre scriptet. Det må være mulig å lage en bot som henter ut det vitenskapelige navnet fra alle ogranismeartiklene og lage omdirigeringer basert på det, men jeg har foreløpig ikke utforsket den muligheten. Hvis noen tilfeldigvis har en liste kan de jo bare poste den på diskusjonssiden min eller den til boten. HerrMister (diskusjon) 24. mai 2013 kl. 10:13 (CEST)
Nå er det i hvert fall opprettet en kategori for disse: Kategori:Omdirigeringer fra taksonnavn. - Soulkeeper (diskusjon) 24. mai 2013 kl. 13:51 (CEST)
Det finnes vel allerede en bot som lager en slik liste, se Bruker:Rosie_the_Robot_Maid/Datasamling. Du kan høre med Atluxity. Trurl (diskusjon) 25. mai 2013 kl. 23:46 (CEST)

Finlands forsvar publiserer 160000 bilder fra andre verdenskrig[rediger kilde]

Finlands forvar publiserer 160000 bilder fra wwii [8]. Det er tilhørende kommentarer/bildetekster på de fleste av bildene. Det ser imidlertid ikke ut til at lisensen er helt fri, selv om det ser ut til at de tillater gjenbruk. Er det noen eksperter på lisenser her? Grrahnbahr (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 14:18 (CEST)

Virker som om det er en fribrukslisens som er kompatibel med CC-by-sa, men er litt usikker på begrensingene. Tror de er tilsvarende med annen "respektfull bruk". Det vil si at de ikke er av nd-type, de krever kun at bildene ikke prosesseres så de er villedende. — Jeblad 26. mai 2013 kl. 15:38 (CEST)
Hadde vært greit med en avklaring. Kanskje man kunne fått lastet opp aktuelle deler av bildedatabasen til commons ved kontakt? Det står at Finlands forsvar bør krediteres, men ser ikke ut som et absolutt krav. Villedende bruk, er det som om at bildene blir viderebehandlet? Hadde ikke du sagt det, ville jeg trodd at det dreide seg om i en uheldig kontekst, som i propagandaformål.
Bildedatabasen er uansett helt vanvittig. Det er foto av tanks med hakekors på fronten (finske eller tyske??) på tur i skogen, og opprigging av skyttergraver og utstyr, før vinterkrigen tok til. Har så vidt sett overfladisk på en liten del av databasen. Det er godt mulig at det finnes bilder av både norske og svenske frivillige i bildedatabasen, bare man vet hvor man kan lete. Er ikke alt som er aktuelt for wikipedia, men gir en pekepinn på hvor vi vil med fritt lisensiert informasjon, og hva som menes med riktig lisensierte bildearkiv. Grrahnbahr (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 19:09 (CEST)
Saken har vært nevnt på Commons:Village Pump uten at jeg helt forstår hva de konkluderer med. Finn Rindahl (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 19:20 (CEST)
Det ser ut som at det er greit å legge ut bilder på commons, dersom en mal blir brukt samtidig. Jeg tolker diskusjonen det ble lenket til, til å dreie seg om bilder fra etter 1946, men før 1964, pga en lovendring i Finland, som gjorde bilder tilgjengelige først etter femti år i stedet for 25 (tilbakevirkende kraft, eller mangel på sådan). Bildene herfra skulle uansett falle utenfor diskusjonen, selv om de ikke tidligere er publiserte. Men er fortsatt greit å vite sikkert. Grrahnbahr (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 20:51 (CEST)

Kluss med store bokstaver[rediger kilde]

Hei. Har nettopp opprettet artikkelen STÅ OPP-PRISEN. Personlig kunne jeg ønsket at denne hadde hatt navnet "Stå Opp-prisen" (ev. "Stå opp-prisen"), men navnet er nå engang hva det er: [9]

1. spørsmål: Kan jeg endre navnet på artikkelen til f.eks. "Stå Opp-prisen" uten at det sårer noen?

Videre: Jeg ser at de fleste av vinnerne har egne sider på no:WP. Og de aller fleste har rødmerkede lenker til prisen, selv etter jeg har opprettet artikkelen. Grunnen er at ulike WP-brukere har skrevet Stå Opp-prisen/Stå opp-prisen/Stå Opp Prisen etc.

2. spørsmål: Hvordan løser jeg dette på en enkel måte? Må jeg gå inn og omdirigere alle sidene?

Som om ikke det er nok, heter prisutdeler av STÅ OPP-PRISEN Reis Deg Komikerklubb (i henhold til hjemmesiden). Men artikkelen på WP heter Reis deg komikerklubb. Altså mye rot ute og går her. Håper noen kan komme med gode råd! Med vennlig hilsen Thuen (diskusjon) 19. mai 2013 kl. 00:14 (CEST)

Vedr. spørsmål 2, se wp:OMDIR. Mvh. Dugnad (diskusjon) 19. mai 2013 kl. 00:30 (CEST)
Dette er ikke et offisielt wikisvar, men et personlig standpunkt: Når firmaer eller liknende velger å skrive navnet sitt med store bokstaver, må det ses på som et markedsføringstiltak. Vi driver ikke med markedsføring. Jeg ville derfor kalle artikkelen «Stå opp-prisen». Om det anses viktig, kan det nevnes i ei note at arrangøren har en alternativ skrivemåte. For reelle forkortelser kan det være akseptabelt å bruke bare store bokstaver, men jeg mener at det er en god regel at vi skriver vanlige forkortelser som ord dersom de uttales som ord (Nato, Unicef osv.). Her er det imidlertid varierende praksis og synspunkt. Til spørsmål 2: Det er rett som Dugnad skriver at vi enkelt kan lage omdirigeringer, men det er også en fin vedlikeholdsoppgave å sørge for enhetlig navnebruk, enten det betyr å rette henvisninger eller å flytte hovedartikkelen. Hilsen GAD (diskusjon) 19. mai 2013 kl. 08:49 (CEST)
Er 110 prosent enig med GAD. Kan ikke en administrator forbarme seg over artikkelen og flytte (slette/gjenopprette) den så den havner på Stå opp-prisen før det blir så mange lenker å fikse? Kimsaka (diskusjon) 19. mai 2013 kl. 09:30 (CEST)
Nettopp lest om store bokstaver i firmanavn og forkortelser. Her er noen lenker: Språkrådet: Stor eller liten forbokstav?, Korrekturavdelingen.no: Egennavn,Korrekturavdelingen.no: Forkortelser.--Kristoffer hh (diskusjon) 24. mai 2013 kl. 20:46 (CEST)
Takk for hjelpen! Mvh Thuen (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 16:46 (CEST)

Det er mange år siden jeg opprettet artikkelen om Lippi. Det er ikke så vanskelig å se at det bare ble dilldall. Nå har jeg snart blitt voksen og prøvd å fikse litt, men den er fortsatt rotete. Dessuten trenger jeg hjelp med faktasjekk og litt av alt for at det skal bli en grei artikkel. Jeg har jo egentlig aldri hatt peiling på det jeg skriver om i det hele tatt. Is anybody out there? Eller som det heter på norsk - er noen ute der? Christian G (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 15:46 (CEST)

Jeg har sett langt verre. Hva med å kikke litt på den engelske artikkelen? Petter Bøckman (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 23:08 (CEST)

22 802 kildeløse biografier av nålevende personer[rediger kilde]

Nok et ryddeprosjekt: Jeg tok en sjekk på hvor mange av våre biografiartikler som verken hadde eksterne lenker eller referanser. Det viste seg å være over 40% av alle blp-biografier. (22 802 av 54 130 biografier) jeg har lagt en lenkesamling sortert med lengste kildeløse biografier først på denne siden: Liste over kildeløse biografier
H@r@ld (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 12:47 (CEST)

Viktig innlegg av H@r@ld her. Jeg foreslår å kjøre konkurranse jevnlig på disse, fram til listen er borte, eller i det minste under kontroll, for eksempel ukens konkurranse hver fjerde uke eller lignende. De av biografiene som har interwiki, burde i de fleste tilfeller ganske greit la seg kildebelegge. Grrahnbahr (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 14:09 (CEST)
Jeg la inn kilde på Sigurd Osberg og fjernet ham fra lista. Det var i alle fall en liten begynnelse. --Harald Haugland (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 14:15 (CEST)
Flott Harald, da var det bare 22801 igjen! Vel, kan kjøre ut ny liste om noen måneder og se om det om antallet referanseløse minker H@r@ld (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 18:02 (CEST)
Tja. Dette er virkelig et gedigent prosjekt. Men hva forventes egentlig i en forbedringsdugnad? For å benytte overnevnte Sigurd Osberg som eksempel. Det er en nokså lang artikkel med omfattende beskrivelse av biskopens virke. Den nå innlagte lenka bekrefter ikke stort mer enn at han sa opp i 2002, hvor gammel han var på det tidspunkt og hvor lenge han hadde vært prest. To lange avsnitt om saker Osberg har vært engasjert i (og der det kanskje kan være ulike oppfatninger om hans ståsted), har fortsatt ikke referanser. Dersom en finner referanser på bare deler av teksten, bør en da slette resten? Høres drastisk ut. Det er naturligvis bedre med referanser på noe enn på ingenting. Hilsen GAD (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 19:50 (CEST)
@GAD - Hvis man får på en eller flere referanser går det vel an å fjerne {{kildeløs}} fra toppen, men heller sette inn et par {{tr}} der man mener det bør ytterligere referanser til. Et sted må vi jo begynne, og en referanse er tross alt bedre enn ingen. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 20:34 (CEST)
Er enig med Apple farmer her. Det er veldig greit å få inn en kilde som bekrefter at en person eksisterer, og driver med det han/hun er kjent for. H@ra@ld har påpekt et problem, og problemet er at disse 22000 artiklene ikke innfrir minimumskrav til referansebelegging. Grrahnbahr (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 20:46 (CEST)
Hvis du klarer å plukke ut en liste med syklister (av alle nasjonaliteter), kan jeg ta meg av dem. Kikket overfladisk på lista og fant Dag Otto Lauritzen med to eksterne lenker (gamle), så lista er vel ikke helt hva den gir seg ut for å være? --Pirker (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 20:24 (CEST)
Jeg kunne ønske meg en liste over gamle «synder», dvs. artikler jeg har opprettet i en tid da kravet til referanser ikke var så høye som de er nå som jeg kunne gått over på nytt. Sannsynligheten er vel stor for at jeg har en mening om hvor det går an å finne noen referanser på de jeg selv har laget. mvh, Apple farmer (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 20:34 (CEST)
Det er et par brukere her som foreslår systematisk kildebelegging av i hvert fall deler av de opplistede artiklene. Det høres ut som en god idé, og vil være tidsbesparende. Artikler som er spesielt godt egnet til systematisk kildebelegging, er forholdsvis like artikler. Hvis femti brukere ordner kilder på to artikler hver dag, vil det ta 7-8 måneder å kvitte seg med listen. Grrahnbahr (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 20:43 (CEST)
Jeg lurer på om lista er korrekt, for jeg så på Bjarte Engen Vik og Nils Ole Oftebro. Den første hadde lenke til sportsreference.com og den andre til imdb. Er ikke de gode nok eksterne lenker? --Harald Haugland (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 21:49 (CEST)
Jeg brukte at artikkelen inneholdt "http://" et eller annet sted i teksten som metode for å skille ut artikler med eksterne lenker. Tar jeg vekk artikler som også har imdb-malen og sportreference-malen, krymper anatall kildeløse med 2549, til "bare" 20 253 H@r@ld (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 22:22 (CEST)
Tar du med cyclingarchives-malen også, blir du nok kvitt noen til. --Pirker (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 22:37 (CEST)
Det er flere eksterne lenkemaler i denne kategorien. Alle er vel ikke personrelaterte men dog, det er mange som er det. Mvh Migrant (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 00:07 (CEST)
@H@r@ld: Det er muligens nokså mye feil i listene fordi protokoll-relative lenker vil falle utenfor kontrollen og også lenker konstruert i enkelt maler. Listene kan imidlertid vaskes med en kontroll mot APIet, for eksempel slik [10] for Sigurd Osberg. Tilsvarende kan gjøres for Bjarte Engen Vik og Nils Ole Oftebro. — Jeblad 27. mai 2013 kl. 01:38 (CEST)
Hva med å fjerne alle artikler som inneholder strengen «==Eksterne lenker==» eller «==Kilder==»? Det er veldig sjelden at en artikkel har en av disse overskriftene uten at det er oppgitt noen kilder. Haakon K (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 22:15 (CEST)
Er det tatt høyde for artikler med malene {{Store norske leksikon}} eller {{Norsk biografisk leksikon}}? Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 18:47 (CEST)

Kunne noen lagt inn en kildeløs-mal for artiklene på Liste over kildeløse biografier med en bot ? H@r@ld (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 23:38 (CEST)

Skal vi bare slette personene fra lista etterhvert som vi gir dem en ekstern lenke eller (annen) kilde, eller gjennomstreke navnet, så andre evt kan se om de synes det er bra nok eller eller? Siri Tollerød har fått en ekstern lenke. Jeg lot henne stå, til jeg har fått svar. mvh Kjersti L. (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 18:33 (CEST)
Det samme har fotballspilleren Rivaldo fått, som jeg fant på lista. Jeg har hverken fjernet eller overstrøket han i lista. Mvh Migrant (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 19:58 (CEST)

Jeg har satt opp en konkurranse til neste uke: Wikipedia:Ukens konkurranse/Ukens konkurranse 2013-23. Om det er ønskelig kan vi kjøre den over to uker som en kickstart. --- Løken (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 13:33 (CEST)

Wikidata i bokser[rediger kilde]

Jeg ser at noen er i gang med å innføre henting av en del infoboks-stoff fra Wikidata. Det er glitrende. Men jeg holder på en av mine gamle kjepphester: Det bør fortsatt være mulig å se i wikikoden hvor opplysninger hentes fra. Om vi ser for eksempel på Orléans, så er det flere elementer i infoboksen som ikke nevnes i koden. Antar at de hentes fra Wikidata (eller dels fra hardkoding i malen, f.eks valg av kart??). Det vil vel etter hvert bli mer og mer av dette. Jeg synes det bør stå en merknad i koden om hvor opplysningene hentes fra. Hilsen GAD (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 20:00 (CEST)

En automatisk referanse hadde kanskje vært lurt? Lars Åge (diskusjon) 26. mai 2013 kl. 21:37 (CEST)
Det langsiktige målet på Wikidata er at det skal bli mulig å legge inn en redigeringsfunksjon i infobksen. Det vil bli noe ala en [rediger]-lenke som kan legges inn via en Lua-funksjon eller lignende, men det vil ikke komme på plass med det første. — Jeblad 27. mai 2013 kl. 01:06 (CEST)
Det blir vel etterhvert underforstått at dataene kommer fra Wikidata, akkurat slik vi er vant med at bildene kommer fra Commons. I forhold til de kryptiske datamalene vi har nå, er det et klart fremskritt. At den eneste(?) måten å komme seg til Wikidataene for en side (bortsett fra å gå inn på Wikidatas forside og søke) er via redigeringslenken i interwikiboksen burde det gå an å gjøre noe med. Ters (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 06:41 (CEST)
Vi snakker vel her om det klassiske problemet som sannsynligvis har eksistert helt siden det første dataprogrammet ble skrevet; manglende på dokumentasjon. Det er vel ikke stort annet å gjøre enn å anmode de som lager slikt om også å skrive a) hvordan de skal brukes og b) hvordan det virker. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 09:01 (CEST)
Det er nok en fordel å la linja bli stående og legge inn en kommentar, slik som dette:
| flagg = <!-- Hentes fra Wikidata -->
Haakon K (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 22:18 (CEST)
Dette vil blokkere lasting fra Wikidata [dvs parameteren vil få en verdi], men det er mulig å teste på om spesifikke verdier brukes (slik som en kommentar) og da overstyre og bruke data fra repoet isteden. Det hele blir komplekst, og kanskje unødig komplekst. — Jeblad 27. mai 2013 kl. 23:14 (CEST)
Kommentarer blir strippet under parsing av maler, så se bort fra forrige kommentar. — Jeblad 27. mai 2013 kl. 23:52 (CEST)

Når man snakker om infoboksdata fra Wikidata, kan jeg nevne Málle:Riika (infoboksen for land) som Gálaniitoluodda har lagd på nordsamisk Wikipedia som et godt eksempel på hva man kan gjøre. Sjekk kildekoden på for eksempel Tonga, og sammenlign med hvordan infoboksen ser ut i artikkelen. (Nå hentes riktig nok innbyggertallet og arealet fra et annet sted enn Wikidata, men også det vil komme fra Wikidata når det får støtte for tall.) Haakon K (diskusjon) 27. mai 2013 kl. 22:27 (CEST)

I ettermiddag kommer en ny dato-type. — Jeblad 29. mai 2013 kl. 14:29 (CEST)

Facebook og youtube[rediger kilde]

Jeg kommer til stadighet over at noen legger inn facebook-profiler og youtube-klipp som eksterne lenker. Youtube-klipp må jo sees litt an, regner jeg med, og kan vel godtas. Hvordan er holdningen til facebook-profiler? Trenger en artikkel om et sted (eksempel som jeg tilbakestilte) å ha facebookprofilen til stedet som ekstern lenke? Trenger en bedrift ha profilen som ekstern lenke? Hvordan er det med kjendiser? Jeg mener personlig facebookprofiler er en uting her (hvilken relevans kan dem ha i leksikonsammenheng, i alle fall hvis all info er kildebelagt fra andre steder?). Jeg har selv lagt inn youtube-klipp til sanger her... men mener generelt at det ikke bør være noe som man hiver rundt seg med (for eksempel lenker til en musikkvideo anser jeg som ok mens i andre tilfeller er jeg mer restriktiv). Er det noe som er mer riktig eller mer galt enn annet? TorbjørnS (ʦ) 29. mai 2013 kl. 14:27 (CEST)

Selv bruker jeg Youtube-lenker en del om det passer synes jeg. Som her i Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972. Men lenker og informasjon fra facebook bruker jeg sjelden da man må ha en innlogget tilgang, og synes det blir som et hinder. Siden youtube, vel enn så lenge kan sees uten å være innlogget, så synes jeg den er grei. Mvh Migrant (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 15:02 (CEST)
Bruker youtube noen ganger, men ikke facebook.--Ezzex (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 15:24 (CEST)
Youtube kan være hensiktsmessig, men Facebook fjerner jeg alltid fra artikler, det er rent subjektive sider og jeg kan ikke se at det har noen relevans for artikler her. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 15:48 (CEST)
Det kommer an på hvem har laget sidene. På Facebook blir det mer og mer vanlig at institusjoner selv lager sider som er bedre oppdatert enn andre steder. Da ser jeg ingen grunn til å ikke legge dem inn som eksterne lenker f. eks. KODE.--Nina (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 15:52 (CEST)
En del sider/pages (ikke profiler) på facebook er det mulig å gå inn på uten å være pålogget, og en del band/artister og muligens også firmaer og andre har mer informasjon her enn på hjemmesiden. I tillegg er informasjonen noenlunde likt strukturert og kan inneholde andre relevante lenker. Sjekk f.eks. info-sidene til BigBang eller Kvelertak. Mener det kan være naturlig å lenke til slike sider på facebook i stedet for eller i tillegg til hjemmesiden i enkelte tilfeller. Linking til personlige profiler er derimot noe annet. --Gaz (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 15:55 (CEST)
Alle som har side på Facebook har egen nettside, og det er førstnevnte vi bruker, det holder, noe annet blir lenkespamming. På de nevnte nettsidene vil det også være lenker til Facebook, de pleier å være flinke til å få med det og det har ikke noe for seg at vi skal ha slike lenker da. Vi har et mer eller mindre erklært forbud mot lenking til Facebook og det bør vi fortsette med, ser ingen grunn til å endre det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 16:02 (CEST)
Det stemmer ikke. Se for eksempel Municipal Liberia og Limón FC; ingen egen nettside, bare Facebook-side. Haakon K (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 21:36 (CEST)
Det er en pågående diskusjon på wikidata om Twitterkonto som egentlig handler om det samme - er det ønskelig å systematisk samle den typen informasjon. Personlig så syns jeg at den dataen bør ligge på wikidata/infoboks, og ikke eksterne lenker, så det er i såfall om wikidata har informasjonen som er viktig... Lars Åge (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 16:11 (CEST)
Jeg tror at en må bruke sunn fornuft og ikke lage rigide regler for slikt. Jeg har sett en utvikling der en oppretter Facebooksider i stedet for hjemmesider for å nå et større publikum og er de offisielle og godt oppdatert så bør det ikke være noe forbud mot å bruke en lenke dit. --Nina (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 16:16 (CEST)
Jeg mener bestemt at vi har en regel for at vi ikke lenker til Facebook og at det har vært diskutert flere ganger tidligere og jeg kommer til å fortsette å slette lenker til Facebook der jeg finner de, inntil noen annet blir bestemt. Dette handler ikke om «sunn fornuft», men om lenking til et kommersielt nettsted med høyst subjektiv informasjon. Vi tillater det allerede i form av lenking til et firma eller en organisasjons nettsted og det bør holde, særlig fordi firmaers og organisasjoners nettsteder allerede som regel har lenking videre til Facebook. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 16:25 (CEST)
Må nok innrømme å ha brukt noen åpne Twitter-meldinger også som her Sprint-NM på skøyter 2012 som forklaring til noen løperes tider i forhold til andre løperes tider. Er også enig i at facebook-lenker bør vekk. Mvh Migrant (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 16:32 (CEST)
Åpne Facebook-grupper og profiler og Youtube-filmklipp er utmerkede kilder å lenke til. Kildekritikk er systematisert sunn fornuft, og hvis innholder er relevant for artikkelen det skal kildebelegge, er innholder viktigere enn hvilket domene det ligger under. Jeg misliker intenst Facebooks forsøk på å lage et eget innhegnet kommersielt "internett i internett". Men hvis innholdet som postes der ikke gjemt bak en passordvegg og er leseverdig, er det hemmende for Wikipedia om vi på grunn av misforstått dogmatisme har andre krav til innhold på Youtube og Facebook enn til innhold på andre domener. Skepsis mot Youtube per se er uforståelig nesten ikke noe av innholdet er bak passordvegg, og det er kun helt nylig at det har foreslått å ta i bruk betalingsvegg for noe av innholdet. H@r@ld (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 16:53 (CEST)
Hmmm.... Er ikke videoer fra sportsarrangementer på youtube som regel å regne som piratmateriale? Selv om de som sitter på rettighetene (tv-stasjoner, idrettsforbund) ikke tar affære når det gjelder gamle klipp? Blir ikke det et problem? HerrMister (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 17:09 (CEST)
Til H@r@ld: Youtube har en mengde filmklipp som kan være nyttig å lenke til, rett og slett fordi de inneholder relevant informasjon som vi ikke har tilgang til på andre måter. Men Facebook? Har ennå ikke sett en Facebook-side som inneholder noe for oss relevant stoff som ikke finnes på organisasjonen eller firmaets offisielle nettsted, og hva er da hensikten med to eksterne lenker? Vi har en klar regel mot lenkespam og Facebook er ikke noe annet enn det for oss. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 17:22 (CEST)

For noen dager siden oppretta jeg artikler om flere fotballklubber som ikke har noen hjemmeside, bare en offisiell Facebook-side. I slike tilfeller mener jeg vi absolutt bør lenke til denne Facebook-sida, ettersom det er det eneste stedet hvor klubben selv legger ut offisiell informasjon. Haakon K (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 21:31 (CEST)

For meg som ikke er registrert på fjesboka, er slike koplinger ubrukelige. Jeg går ut fra at klubbsystemet tilbyr sine medlemmer hjemmesideplass, men at det blir litt tiltak for en eller annen å dra den i gang, inntil det kan gjennomføres med klipp-og-lim fra ett nettsted til neste. Men siden sport ikke har noen særlig interesse for meg, er det vel heller de som sysler med slikt, som kan utfordre klubbene til å lage slik hjemmeside. --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 21:52 (CEST)
Det er mange klubber som bevisst ikke oppretter noen annen side enn på Facebook, fordi de vel føler at de når flere på den måten. En av disse klubbene er Municipal Liberia. Facebook-sida deres er åpen for alle, så jeg kan lese den selv om jeg ikke er logga inn. Er det ikke da bedre å lenke til den, enn å ikke lenke til noen hjemmeside i det hele tatt? Haakon K (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 22:46 (CEST)
Ingen regel uten unntak, og har de ikke noe annet så er det jo rimelig å lenke til hva de har, så i det tilfellet mener jeg Facebook får duge. Har gjort tilsvarende noen få ganger mht blogg når det ikke finnes andre kilder på nett. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 23:00 (CEST)

Jeg har et noe ambivalent forhold til argumentasjonen som brukes. Prinsipielt mener jeg at det at en side krever innlogging og eventuelt betalt for å vise innhold, ikke er ekskluderende i forhold til kilder som brukes, og mange gode kilder er eksklusivt på slike sider, som avhandlinger og artikler utgitt gjennom enkelte større universiteter. Når det gjelder Facebook som kilde, evt ekstern lenking, deler jeg Ulf Larsens skepsis. Et kompromiss kan være å tillate lenking til facebookprofil for bedrifter og foreninger, eventuelt kun foreninger, og dersom man ønsker ytterligere begrensning, kun i de tilfeller hvor en ordinær hjemmeside ikke eksisterer. Å lenke til facebooksider for privatpersoner, også åpne sider for kjente personer, er jeg veldig skeptisk til. Når det gjelder youtube, er jeg mer positiv. Problemene med begge steder, er at det som regel ikke kan betraktes som gode kilder. Den nevnte fotballklubben er utvilsomt relevant, og den engelske artikkelen mangler totalt kilder. Dersom lenking til en facebookprofil krever innlogging, bør dette uansett framgå av lenkingen. Grrahnbahr (diskusjon) 30. mai 2013 kl. 08:33 (CEST)