Wikipedia:Torget/Arkiv/2022/mai
Relevans for journalister som er kommentatorer[rediger kilde]
Wikipedia:Relevanskriterier#Journalister sier:
- «Journalister som skriver signerte kommentarer (trykte publikasjoner med en viss riksdekkende eller samfunnsmessig betydning)»
Dette er et veldig snilt kriterium. Dersom det leses bokstavelig så er det nok å skrive et par kommentarer i Dagsavisen. Det er opplagt at ikke hvem som helst av en riksdekkende avis' journalister slipper til på kommentarplass. Men kan det sammenlignes med å gi ut roman på Gyldendal forlag eller fagbok på Universitetsforlaget (kriteriet for forfattere). Jeg mener dette «kommentatorkriteriet» burde presiseres med krav om et visst omfang over tid, altså fast kommentator, og kanskje også en viss anerkjennelse ved at vedkommende blir sitert av andre mediehus. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. apr. 2022 kl. 16:18 (CEST)
- Er ikke «trykt» litt reduserende i vår digitale alder, også? EdoAug (diskusjon) 30. apr. 2022 kl. 16:25 (CEST)
- Sant. En viktig forskjell er vel at trykte aviser redigeres strammere av plasshensyn, så terskelen for å slippe til er trolig høyere. Men kritieriet burde formuleres til å fange opp digitale publikasjoner. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. apr. 2022 kl. 17:29 (CEST)
- Enig JOestby (diskusjon) 30. apr. 2022 kl. 17:32 (CEST)
- Det kan godt være riktig å stramme inn dette, men har vi noen eksempler på kommentatorer med tvilsom relevans som har «sluppet inn» med en egen artikkel? Selv som bransjemann mener jeg at det skal være kriterier, altså. Erik F. 1. mai 2022 kl. 18:00 (CEST)
- Nei, kommer ikke på noen i farten. Det var bare en prinsippiell betraktning om formuleringen «journalister som skriver signerte kommentarer» som ikke sier noe om omfang, varighet (stor forskjell på siste uker og siste ti år) og betydning ("impact" i offentlig debatt; det er forskjell på "hovedkommentar" ved siden av lederen og mindre spalte). Jeg oppdaget dette i forbindelse med Wikipedia:Sletting/Andreas Slettholm. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. mai 2022 kl. 18:12 (CEST)
Hvorfor engasjerer ikke wikipedianere seg i WMNO?[rediger kilde]
Etter årsmøtet 2022 består styret av 5 medlemmer. Meg bekjent kommer 4 av 5 utenfra Wiki-samfunnet, meg inkludert.
Hvorfor er ikke wikipedianere interessert i å sitte i WMNO-styret?
Dette er et innledende spørsmål for å finne ut mer av om det spiller noen rolle for WMNOs funksjon og utvikling. Setter pris på alle svar og innspill, enten du vil dele din generelle oppfatning eller din personlige grunn til å velge bort å sitte i WMNO-styret. Fedrikljone (diskusjon) 26. mar. 2022 kl. 20:56 (CET)
- Strengt tatt burde vel denne diskusjonen ha funnet sted på foreningens eget diskusjonsforum, Samfunnet, men jeg forstår at man poster den her. Dersom noen finner grunn til å flytte den, bør det i hvert fall ligge igjen et «spor».
- Man ville kanskje ha fått enda bedre svar dersom spørsmålet hadde vært stilt bredere, nemlig hvorfor så få ønsker å være medlem av styret, i det hele tatt. Spørsmålet kunne også ha vært hvorfor det generelt er så lite engasjement knyttet til foreningen.
- Det finnes år om annet ca. 1 500 bidragsytere til wikiene på norsk og samisk, som er foreningens nedslagsfelt. På bokmål er ca. 400 særlig aktive. Foran årsmøtet for 2022 ble det fremlagt et regnskap og en årsmelding som viste stor aktivitet, og et budsjett for kommende periode på tre millioner kroner. Foreningen har tre ansatte. Medlemstallet er 72. Under årsmøtet møtte det drøyt 20 medlemmer.
- Det å skrive på Wikipedia eller bidra til Commons eller Wikidata er svært tidkrevende. Dersom dette er interessen, vil man nok helst sitte i et styre som har evne og vilje å gjøre disse prosjektene bedre, på ens egen språkversjon. Wikipedia på bokmål, som er det jeg kjenner til, har udekkede behov på flere områder. Disse behovene er knyttet til blant annet, men langt fra begrenset til:
- 1. utdannelse av «teknikere» (folk som føler seg hjemme «bak» hovedrommet).
- 2. forklaringstekster for maler
- 3. kontaktskaping mellom administratorer
- 4. kontaktskaping mellom brukere
- 5. formidling, artikkeldisposisjoner, rettskriving og godt språk
- 6. rekruttering i bestemte fagområder
- Fysiske møter mellom administratorer gjør at de forstår hverandres vurderinger i spørsmål om blant annet blokkeringer. Bidragsytere som har kontakt med hverandre fysisk, blir ikke like sinte på hverandre som de ellers blir. Formidling og språkrøkt er viktig for at vårt leksikon på norsk skal foregå etter hensikten. Vi trenger skribenter på mange områder. Men det er ikke disse behovene som WMNO kan engasjere seg sterkest i. Pengene som foreningen forvalter, er ikke ment for slike formål. Dersom WMNO skal nyte godt av bevilgninger fra WMF, må midlene oppfylle bestemte målsettinger. Prosjektet kalt Arctic Knot kunne oppfylle disse målsettingene. Det tok den største delen av foreningens midler i året som gikk. Arctic Knot ble til slutt fulgt av 200 deltakere, spredt over hele verden. Jeg er sikker på at det var vellykket. Men noen konkret nytteverdi for Wikipedia på bokmål, nynorsk eller samisk, er det ikke så lett å se at det hadde. Ingen skal klandres for dette. Det er bare slik det er.
- Årsmøtet for 2018 vedtok et ambisiøst mål for økning av medlemstallet. Ambisjonen var å få medlemstallet til å korrespondere med den betydning Wikipedia har i samfunnet. Medlemstallet økte forsiktig frem til 2020 med 112 medlemmer, inntil den på nytt sank til de nevnte 72. Vi kan slå fast at ambisjonen ikke ble oppfylt. Jeg har forstått det slik at styret har diskutert saken, men uten at det har ført til noen konkrete vervekampanjer. Wikipedianere ser ingen fordeler ved å være medlemmer. Foreningen legger ikke noe i å rekruttere dem. På årsmøtet i 2022 ble det gjort et nytt vedtak i samme retning som i 2018. Denne gangen er det satt et delmål, i det «noen» skal utrede forsøk på å engasjere aktive bidragsytere. Dersom medlemstallet blir 1 500, vil nok valgkomiteens arbeid bli lettere. Men foreningen må ha noe å tilby disse medlemmene. Hvis ikke vil de oppleve medlemskontingenten, for ikke å snakke om tidsbruken i styret, som bortkastet. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. mar. 2022 kl. 11:46 (CEST)
- For min del har det aldri vært aktuelt å sitte i styret (ved et uhell ble jeg én periode valgt inn i kontrollkomiteen). Følgelig kan jeg ikke gi noe direkte svar på spørsmålet.
- Når det gjelder Wikimedia Norge (WMNO) så var jeg den som på Tinget i sin tid tok initiativ til å opprette foreningen, og hadde store forventninger til den. Jeg kan ikke se at de har blitt innfridd, og i dag anser jeg WMNO som tilnærmet irrelevant for Wikipedia på bokmål. Som Trygve Nodeland skriver over, så er dette muligens ikke WMNOs skyld, Wikimedia Foundation (WMF) gir kun penger til det de anser som viktig, og det er urbefolkning, altså Wikipedia på samisk. At de som snakker og skriver samisk må ha sitt eget fullverdige leksikon på nett mener jeg er selvsagt, og like selvsagt er det at staten må betale for det, dette er ikke noe som kan gjøres av frivillige.
- Det paradoksale er at av ulike grunner så er Wikipedia på bokmål både bedre (i kvalitet og kvantitet) enn noen gang, samtidig som det er svært mye brukt, mer enn tre ganger så mange sidevisninger som Store norske leksikon (SNL), selv om sistnevnte har rundt 14 fast ansatte, en rekke fagansvarlige, og er støttet av samtlige norske universiteter. Samtidig synes det slik at WMNO knapt betyr noe i dette, og ulike forsøk på å få WMNO til å engasjere seg i tiltak som kan ha en reell effekt for Wikipedia på bokmål renner ut i sanden. Så hva gjør man? Betaler 200 kroner i året til WMNO og tenker at så lenge man har en forening, så kan den kanskje før eller siden brukes til noe. Inntil så skjer får man klare seg selv. Ulflarsen (diskusjon) 27. mar. 2022 kl. 15:48 (CEST)
- Jeg sitter med mange av de samme inntrykkene som Trygve og Ulf. De målene og midlene som Wikimedia Norge rår over, svarer ikke til det bidragsyterne på Wikipedia på bokmål og riksmål trenger for å forbedre dette oppslagsverket. Et hederlig unntak for det arbeidet som Wikimedia Norges ansatte har lagt ned for å skaffe tilganger til lukkede kilder.
- Wikimedia Norge er formelt uavhengig av Wikimedia-stiftelsen, men når stiftelsen er formål («å styrke Wikimedia Foundations prosjekter på norsk og samisk») og finansieringskilde (fratrukket momskompensasjon er det 89 prosent), er det umulig å se disse uavhengig av hverandre. Jeg oppfatter Wikimedia-stiftelsen som fjernet fra «de faktiske forhold i jernindustrien» (Storm P.). Det har blitt en stor organisasjon med masse midler i omløp, som beskjeftiger seg mest med det jeg oppfatter som globale utviklingsprosjekter. Flott, men hva trenger de vel meg til? Hva er kjernevirksomheten, egentlig?
- Jeg skal også påtale noe annet, selv om jeg vegrer meg litt: At mange av prosjektene som Wikimedia-stiftelsen beskjeftiger seg med, har fått et identitetspolitisk tilsnitt. Det tenkes i interseksjonalitet, og det språket som brukes for å beskrive det, er kodet. Dette kommer fra amerikanske universitetskretser, men fordi det er i tiden, følger det også penger med. Det må de bare få holde på med, har jeg tenkt, men jeg føler ikke eierskap til den slags aktivisme. For egen del har jeg lest Wikipedia-engasjementet mitt inn i en norsk folkeopplysningstradisjon. Jeg har ingen enkeltpersoner i tankene; dette er en systemkritikk.
- Jeg har falt ut av Wikimedia Norges medlemsliste minst et par ganger, fordi jeg ikke betalte kontingent. Det skal sies at det skjedde uforvarende, ettersom jeg ikke fikk noen påminnelse om at det var tid for å betale. Dette håper jeg for Wikimedia Norges del at man har fått bedre skikk på. Jeg satt også ett år som vara til styret, men det er vanskelig å finne rollen sin når man bare er halvt innenfor, og det klarte jeg heller ikke. Det siste er ikke noe jeg klandrer foreningen for. Jeg deltok på et årsmøte i Trondheim, og det var svært hyggelig å møte flere av dere! Å skape det møtestedet, er det mest verdifulle Wikimedia Norge har gjort for meg som medlem og som bidragsyter på Wikipedia. Det kan være noe å ta med seg videre. Erik F. 27. mar. 2022 kl. 22:48 (CEST)
- Hvilken betydning deltakelse har for "WMNOs funksjon" tror jeg henger sammen med hva som er "WMNOs funksjon". Eksistensberettigelsen eller selskapets Raison d’être. Med utgangspunkt i Trygve Nodeland liste på 6 punkter på hva selskapet kan/skal bidra med. Om det gjør selskapet til en serviceinstitusjon eller er et utrykk for Eierstyring og selskapsledelse med en plass i Wikimedias konsernstruktur. Handler mest om framstilling. Uten en forankring nedover blir det noe utvendig over det. --Andrez1 (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 16:12 (CEST)
- WMNO er en selvstendig forening som består av medlemmer som betaler kontingent. Denne foreningen er ikke juridisk en del av stiftelsen WMFs konsern. WMNOs ansatte har vært flinke til å søke, og få innvilget finansiering fra WMF til mange formål. Disse bevilgningene må imidlertid brukes til de formål de er øremerket for. Så søker foreningen også etter midler fra andre steder, som Kulturrådet og alle andre mulige kilder, men disse er ikke på langt nær så rundhåndet som det WMF er. På den ene siden kan man si at WMFs bevilgninger gjør at det faktisk finnes ansatte i WMNO. Dermed kan disse for de pengene de ellers klarer å skaffe, arbeide for andre formål enn de WMF har definert. Spørsmålet er bare om denne delen av virksomheten blir stor og viktig at den engasjerer wikipedianere til å sitte i styret der. En større medlemsskare vil, antakeligvis, føre til at noen flere vil delta i styre og stell. Men så var det hvordan å øke antallet medlemmer, da. Det skal vel nå utredes. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 16:46 (CEST)
- Den som søker og sluser midler er WMNO. Den er et ledd imellom enheter, den er en juridisk person, noe norsk wikipedia ikke er. Den vil framstå som Wikimedias norske datterselskap. Og hva gjelder avhengighet så er det ikke medlemskontigenten som holder liv i organisasjonen. Det er det overføringene fra WMF som gjør. denne logoen, og stedet den hentes fra, er ikke helt tilfeldig.Andrez1 (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 17:06 (CEST)
- Frem til 2013 hadde WMNO et arbeidende styre. Det betydde at hvis noen i styret foreslo å arrangere noe eller gjennomføre et tiltak, så måtte noen i styret (oftest) trå til selv hvis noe skulle bli gjort. Det var både ganske arbeidskrevende, samt nyttig og givende. Alle som hadde erfaring og arbeidskapasitet med noe WMNO-relevant kunne bidra, siden arbeidskapasitet ofte var begrensende faktor.
- For ni år siden fikk WMNO egne ansatte. Det førte til at møter og styrearbeidet gikk over fra en slags arbeidsmøter for selv å planlegge og utføre tiltak, til mer vanlig organisasjonsarbeid. Dvs. at mye styrearbeidet omhandlet budsjetter, prosjektstyring og strategier og ansvar for hva de ansatte i WMNO skulle holde på med. Det gjorde styret til en mer profesjonell (bedriftlignendende) organisasjon. Det kan kanskje mindre spennende å bruke fritiden til for mange som deltar på wiki-prosjekter på grunn av skaperglede, ikke administrasjonsevner (som meg)? Alle som har påtatt seg styreverv i et idrettslag er sikkert kjent med problemstillingen.
- Men fordelene ved å ha ansatte, sammenlignet med å være arbeidende styre eller ikke å ha noen organisasjon er jo mange: Hvis et styremedlem har ideer til prosjekt, arrangement, kurs, konferanser, konkurranser, samarbeidsavtaler, mediehåndtering, stipender eller ligende har vi mye større økonomisk og administrativ kapasitet til å få ting gjort og følge opp. Men det avhenger av styret består av en blanding av wikipedianere med god kjennskap til nettsamfunnet og eksterne som har kunnskap og nettverk som kan tilføre wikiprosjektene erfaring ellers kunne manglet. Så det er helt opp til styret og de ansatte hva og hvor mye nyttig aktivitet en får satt i gang og gjennomført. Mye inspirasjon til hva som kan gjøres kan hentes fra dyktige chaptere som Wikimedia Sverige (500 medlemmer, 11 ansatte) eller Wikimedia Tyskland (160 ansatte, 90 000 medlemmer). H@r@ld (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 20:21 (CEST)
- Spørsmålet var "Hvorfor er ikke wikipedianere interessert i å sitte i WMNO-styret? Dette er et innledende spørsmål for å finne ut mer av om det spiller noen rolle for WMNOs funksjon og utvikling." Og jeg tar meg friheten til å svare på den delen av problemstillingen som kom etter spørsmålstegnet.
- Det jeg har pekt på er forankring som et mulig problem. Et profesjonalisert styre (og organisasjon) vil ha en (relativt større) uavhengighet i forhold til hvem de ideelt representerer. En konsernmodell på wikimedia gjør denne organisasjonen til et ledd imellom nettsamfunnet og WMF. Andrez1 (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 21:53 (CEST)
- Er det noe ønske om å omskrive dette til å passe det lokale narrativet? Andrez1 (diskusjon) 8. apr. 2022 kl. 22:05 (CEST)
- Den som søker og sluser midler er WMNO. Den er et ledd imellom enheter, den er en juridisk person, noe norsk wikipedia ikke er. Den vil framstå som Wikimedias norske datterselskap. Og hva gjelder avhengighet så er det ikke medlemskontigenten som holder liv i organisasjonen. Det er det overføringene fra WMF som gjør. denne logoen, og stedet den hentes fra, er ikke helt tilfeldig.Andrez1 (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 17:06 (CEST)
- WMNO er en selvstendig forening som består av medlemmer som betaler kontingent. Denne foreningen er ikke juridisk en del av stiftelsen WMFs konsern. WMNOs ansatte har vært flinke til å søke, og få innvilget finansiering fra WMF til mange formål. Disse bevilgningene må imidlertid brukes til de formål de er øremerket for. Så søker foreningen også etter midler fra andre steder, som Kulturrådet og alle andre mulige kilder, men disse er ikke på langt nær så rundhåndet som det WMF er. På den ene siden kan man si at WMFs bevilgninger gjør at det faktisk finnes ansatte i WMNO. Dermed kan disse for de pengene de ellers klarer å skaffe, arbeide for andre formål enn de WMF har definert. Spørsmålet er bare om denne delen av virksomheten blir stor og viktig at den engasjerer wikipedianere til å sitte i styret der. En større medlemsskare vil, antakeligvis, føre til at noen flere vil delta i styre og stell. Men så var det hvordan å øke antallet medlemmer, da. Det skal vel nå utredes. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 16:46 (CEST)
Meget interessant sprørsmål fra Fedrikljone (som jeg dessverre ikke så før nå), og også interessante tanker fra Erik F. m.fl.
Jeg begynte å gruble litt på hva Wikimedia Norge «har gjort for meg» de siste X årene, og kom frem til at det sannsynligvis er en del, men at det også er vanskelig å ta det på magefølelsen. Tror derfor faktisk jeg skal bruke en time eller to på å lese igjennom gamle årsmeldinger, og liste opp hvilke aktiviter jeg synes var nyttige og/eller gjør at jeg vil ha lyst til å bidra mer, og også hvilke jeg synes kanskje ikke var helt vellykket. Jeg satser på å dele mine lett systematiserte tanker i løpet av et par dager. Mvh. Kjetil_r 4. apr. 2022 kl. 16:14 (CEST)
Jeg stusser over at ingen fra WMNO deltar i denne diskusjonen, og da mener jeg de fast ansatte. Er det ikke mulig for de å skrive noe, eller finner de ikke emnet interessant? Samme for styreleder WMNO, det hadde vært nyttig å høre hva hun har å si om dette. Ulflarsen (diskusjon) 27. apr. 2022 kl. 10:20 (CEST)
- Man kan ikke kreve av de ansatte i WMNO at de skal uttale seg i spørsmål som knytter seg til rekrutteringen av styremedlemmer i deres egen arbeidsgiver. Det vil være en delikat balansegang. Ett av styremedlemmene har allerede stilt spørsmål, og det måtte gjerne være flere av dem som deltok. En refleksjon etter en eventuell diskusjon i styret kunne ha vært interessant. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. apr. 2022 kl. 10:04 (CEST)
- Til Trygve Nodeland: Enig at man ikke kan kreve at de uttaler seg, men det kan jeg heller ikke se at jeg gjør. Videre synes diskusjonen å være ganske vidtfavnende, det er altså ikke kun et spørsmål om rekruttering av styremedlemmer, men hva WMNO gjør - og ikke gjør. Ingen kan tvinge de, men en skulle tro at det ville være interessant å delta i en meningsutveksling med den suverent største andelen av norsktalende bidragsytere til Wikimedia Foundations prosjekter. Ulflarsen (diskusjon) 1. mai 2022 kl. 09:34 (CEST)
- Det er stilt to spørsmål: 1) Hvorfor er ikke wikipedianere interessert i å sitte i WMNO-styret? 2) Har det vært vel anvendte penger eller kunne vi brukt pengene bedre for å støtte Wikimedia-prosjektene på norsk og samisk? Begge spørsmålene er kommentert og gjennomgått av flere, for øvrig på en veldig god måte. De ansatte vil a) kunne komme til å uttale seg i konflikt med styrets veivalg, og det er ikke så lett i en liten bedrift, og b) de er inhabile, for de taler mest av alt sin egen sak. Vi må la dem i fred. Det som det kunne ha vært interessant å få en kommentar fra og ikke bare spørsmål, er fra de som er ansvarlig for begge disse to problemstillingene, nemlig styret. Jeg tror ikke vi får det. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mai 2022 kl. 08:18 (CEST)
- Som Trygve er inne på og forklarer veldig godt (takk!) så føles det ikke helt naturlig å skulle uttale seg her som ansatt, men vit at vi likevel selvsagt følger diskusjonen nøye – og noterer flittig. :-) Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 2. mai 2022 kl. 15:28 (CEST)
- Det er stilt to spørsmål: 1) Hvorfor er ikke wikipedianere interessert i å sitte i WMNO-styret? 2) Har det vært vel anvendte penger eller kunne vi brukt pengene bedre for å støtte Wikimedia-prosjektene på norsk og samisk? Begge spørsmålene er kommentert og gjennomgått av flere, for øvrig på en veldig god måte. De ansatte vil a) kunne komme til å uttale seg i konflikt med styrets veivalg, og det er ikke så lett i en liten bedrift, og b) de er inhabile, for de taler mest av alt sin egen sak. Vi må la dem i fred. Det som det kunne ha vært interessant å få en kommentar fra og ikke bare spørsmål, er fra de som er ansvarlig for begge disse to problemstillingene, nemlig styret. Jeg tror ikke vi får det. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mai 2022 kl. 08:18 (CEST)
- Til Trygve Nodeland: Enig at man ikke kan kreve at de uttaler seg, men det kan jeg heller ikke se at jeg gjør. Videre synes diskusjonen å være ganske vidtfavnende, det er altså ikke kun et spørsmål om rekruttering av styremedlemmer, men hva WMNO gjør - og ikke gjør. Ingen kan tvinge de, men en skulle tro at det ville være interessant å delta i en meningsutveksling med den suverent største andelen av norsktalende bidragsytere til Wikimedia Foundations prosjekter. Ulflarsen (diskusjon) 1. mai 2022 kl. 09:34 (CEST)
Kjetils halvsystematiske gjennomgang av aktiviteter 2013–2019[rediger kilde]
Jeg har sittet noen timer og bladd i årsmledinger fra Wikimedia Norges styre, der aktivitetene til foreningen omtales. Siden de siste par årene har vært veldig spesielle har jeg heller gått litt tilbake i tid, og sett på hva som skjedde fra 2013 til 2019.
Tabellen viser Kjetils umiddelbare tanker:
| Aktivitet | Nyttig for Kjetil som bidragsyter | Andre kommentarer |
|---|---|---|
| Samiskprosjekt – betale folk for å skrive på nordsamisk Wikipedia | Ikke relevant for meg | Modellen føles relativt fremmed for oss Wikipedia-skribenter, men det er tydeligvis "ingen" som skriver samisk uten at det offentlige betaler for det. |
| Samarbeid med Norsk kulturråd / kurs for ansatte i ABM-sektoren i Norge | Ikke direkte relevant for meg, men mistenker at det har kommet inn høykvalitetsbidrag til Wikipedia fra folk som har kommet i gang igjennom denne type kursing. Og det er definitivt en god ting, som indirekte hjelper på motivasjonen min. | |
| Premiering av Ukens konkurranse på Wikipedia på Bokmål | Ikke noe jeg har vært med på veldig ofte, men tipper det oppleves positivt for en del eksisterende bidragsytere | |
| Wiki Loves Monuments – fotokonkurranse | Jeg har vært med mange av årene. Spennende nok det. | Mye administrativt arbeid pr. innkommende bidrag kanskje? |
| Wikipedia Academy | Jeg har deltatt her et par ganger. Interessant nok de to gangene jeg har deltatt, mens andre år har programmet virket mindre relevant for meg. Var positivt med Jimmy Wales i Norge. | |
| Kåring av Årets wikipedianer | Liker konseptet. Jeg vant jo til og med selv i 2019 
| |
| Arrangering av julebord | Litt tilfeldigheter gjorde at jeg ikke var med på noen av disse, men ser absolutt nytten og gleden. | |
| Edit-a-thon på Nobels fredssenter, wikinobel etc. | Ikke noe jeg har hatt noen spesiell interesse av, men ser på bilder at det nådde ut til litt nye folk. | |
| Wikipedians-in-residence ved Riksantikvaren | Jeg har ikke helt nøyaktig oversikt, men dette har da ført til en del masseopplastinger til Commons, som definitivt styrker Wikipedia både generelt og temaer jeg interesserer meg for spesielt. Fine greier. | |
| Grunnlovsstafetten (skrivestafett for kvinner om temaer relatert til grunnlovsjubileet) | Ikke direkte relevant | Denne hadde jeg helt glemt. Får neppe kulturministeren eller NHO-presidenten til å bli faste bidragsytere, men tenker det likvel har stor verdi i å få samfunnstopper kjent med Wikipedia-modellen |
| Wikimedia Chapters Meeting / Wikimedia Chapters Association | Jeg var jo litt med her den tiden jeg satt i styret. Neppe spesielt relevant for den jevne bidragsyter. | Var ikke voldsomt nyttig den gang Jarle og jeg puslet med dette, men jeg ser for meg at det kan ha blitt mye nyttigere etter at Wikimedia Norge i langt større grad har blitt profesjonalisert. |
| Wikiverksted / skrivelørdag / workshops etc. | Jeg har hatt stor glede av å være deltager på en del av disse, for eksempel for å hjelpe meg i gang med Wikidata. Jeg har også deltatt som kursinstruktør ved noen slike (med deltagere som ikke allerede er en del av Wikipedia-miljøet), og har kanskje følt at det neppe blir mange nye varige bidragsytere her. Men det er ikke godt å vite. | Vi klarte vel å arrangere en del slike også før Wikimedia Norge eksisterte? Men økonomisk bidrag til leie av lokale, servering etc. er uansett kjempenyttig! |
| Besøk ved universitet- og høgskolebibliotek for å lære opp folk | Jeg er ikke i målgruppen | Jeg skulle gjerne ha sett at man hadde data på hvor mange tunge bidragsytere som kommer inn via slikt. Noen (Ulf?) likte å si at "får man inn bare én ny Claes Tande er det verdt det!", men vet vi faktisk noe om dette? |
| Studenter i praksis | Ikke relevant for min del. | Kunne kanskje ha vært relevant for meg om ordningen fantes ti-femten år tidligere, mens jeg var student selv? |
| Virksomhet på Facebook / YouTube / Instagram o.l. | Jeg både gir og får hjerter på Instagram til/fra Wikimedia Norge. Hyggelig det. | Alltid vanskelig å kvantifisere hvor viktig slikt er for Wikipedia-miljøet. |
| Arrangement, Wikipedia 15 år | Meget hyggelig med slikt. Ser på bildene at mange aktive bidragsytere var der. | |
| Wikistipend | Har ikke søkt selv, men ser på listene at dette har kommet mange aktive bidragsytere til gode. Har blant annet ført til mange gode bilder på Commons, uten at jeg har fintelt. | |
| Wikipedia-Biblioteket, Tilgang til lukkede kilder | Jeg har forsåvidt allerede tilgang igjennom Universitetsbiblioteket, men dersom jeg ikke hadde hatt dette hadde Retriever-tilgang (samt tilgang til bokhylla.no den perioden jeg bodde i USA) vært enormt satt pris på. | Jeg har blitt fortalt at Wikimedia Norge betaler veldig mye for Retriever-tilgangene. Håper derfor de som har fått tilgangene bruker dem masse!
|
| Samarbeid med Wikimedia Armenia, konkurranse | Jeg var med i juryen og kunne dermed ikke delta selv, men det er jo slikt en litt yngre versjon av meg selv lett kunne ha blitt begeistret av. Jeg opplever at slike ting tas bra imot i nettsamfunnet | |
| Nettbutikk / merch / o.l. | Jeg har jo noen Wikipedia-gensere / t-skjorter o.l. liggende i skapet. Jeg er nok ikke helt typen til å bruke slikt, men det opplevel likevel som positivt. | |
| Dekking av reiseutgifter til treff o.l. | Forsåvidt ikke veldig viktig der jeg i livet nå, men en femten år yngre versjon av meg selv hadde satt stor pris på det. Åpenbart relevant for Wikipedia-safunnet. | |
| Drone-prosjektet | ❤️ Jeg hadde neppe kommet i gang med drone til fotobruk uten dette prosjektet. Ai ai ai, det var kult! Og gav mye nyttig bildemateriale til Wikipedia / Commons. | Jeg har evig dårlig samvittighet for at 75% av bildene jeg tok ennå ikke er lastet opp til Commons, tre-fire år etter at de ble tatt. Når skal jeg bare få det gjort? |
| Internasjonalt samarbeid med Europeana, Wikimedia UK, Wikimedia Sverige. Celtic Knot Conference i Edinburgh og Wikimedia Diversity Conference i Stockholm | Tja. Ikke helt min greie. | Jeg ser jo selvsagt at arrangementer som en Diversity Conference ikke helt er rettet mot bidragsytere som meg. Uten at jeg kjenner til denne konferansen spesielt synes jeg at økt mangfold blant bidragsytere er et ubetinget gode. |
| Kvinner i rødt / Rødlenke-prosjektet | Denne har bidratt til at jeg har blitt mye mer oppmerksom på problematikken. Jeg har periodevis operert under prinsippet om at for hver nye biografi jeg har skrevet om en mann, så skal jeg også skrive en om en kvinne. Jeg har nok også justert tenkemåte litt i slettediskusjoner etter å blitt mer oppmerksom på problemstillingen. | Prosjekter som dette her hadde miljøet aldri klart å få til før vi hadde Wikimedia Norge, det er jeg sikker på. |
| Partnerskap med UNESCO / NetBlocks / Whose Knowledge? | Oppleves kanskje ikke veldig relevant, men jeg vet nok heller ikke så mye om hva dette medfører i praksis. | |
| Deltagelse under Riddu Riđđu-festivalen og Márkomeannu | Ikke relevant for meg. | |
| Arbeid i Wikimedias internasjonale strategiarbeid | Oppleves dessverre lite relevant. | Mer et problem med at Wikimedia-stiftelsen sentralt oppleves som lite relevant enn at akkurat Wikimedia Norge gjør det. |
| Girl Geek Dinners | Ikke relevant for meg. | |
| Hjelp med søknad om presseakkreditering | Har brukt dette en del ganger, med gode resultater. | Men jeg hadde jo også presseakkreditering ved mange anledninger før vi hadde noe Wikimedia Norge. Ikke godt å si om Wikimedia Norge-hjelpen i praksis utgjør en kjempeforskjell. |
| Nyhetsbrev og annen kommunikasjon med medlemmer og andre interessenter | Jeg setter i alle fall personlig pris på nyhetsbrevene | |
| Generelle henvendelser og spørsmål fra privatpersoner, bedrifter og organisasjoner om Wikipedia | Ikke relevant for meg. | Årsmeldingene sier: "Det er en prioritert oppgave for de ansatte å svare raskt på alle henvendelser". Jeg tviler ikke et sekund på at ansatte håndterer slikt mye mer effektivt enn hva frivillige pressekontakter og OTRS-frivillige gjør. Jeg mistenker at slikt har bra verdi, men det er jo ikke så lett å måle. |
Så vil jeg også presisere at hver gang jeg skriver "Ikke relevant for meg", så betyr det på ingen måte at jeg synes aktiviteten er uten verdi. Men akkurat nå var jeg altså interessert i å se på hva Wikimedia Norge har gjort for å støtte meg og andre aktive Wikipedia-bidragsytere (inkludert Wikidata, Commons, etc.).
Sånn for å oppsummere litt: Jeg hadde faktisk glemt veldig mange av tingene som jeg lister opp i tabellen ovenfor. Når jeg ser litt mer systematisk på ting finner jeg mange flere aktiviteter med direkte nytte for skribentmiljøene enn hva jeg intinktivt trodde før jeg begynte gjennomgangen, og det er jo veldig bra. Kanskje litt av problemet er at nettsamfunnene ikke helt får med seg alt bra som Wikimedia Norge gjør? Mvh. Kjetil_r 11. apr. 2022 kl. 09:11 (CEST)
Takk for flott og systematisk gjennomgang av aktiviteter i WMNO-regi og at du deler hva du har hatt glede av Bruker:Kjetil_r! Tenker vi er flere som har godt av en påminnelse om alt WMNO har bidratt til. Dette var litt på siden av spørsmålet om hvorfor ikke flere wikipedianere engasjerer seg i WMNO-styret, men det er godt mulig det henger sammen med hva WMNO bidrar med og vi skal ikke se bort fra at tilhørighet gjennom aktiviteter er viktig.
Aktivitetene i WMNO styres av inntektene. For perioden 2014-2021 har WMNO hatt kr 16,7 millioner i inntekt. Det har altså vært kostnaden for å gjennomføre aktivitetene Kjetil nevner. Har det vært vel anvendte penger eller kunne vi brukt pengene bedre for å støtte Wikimedia-prosjektene på norsk og samisk?
| Inntekter | |
|---|---|
| 2014 | 1.277.000 |
| 2015 | 1.390.000 |
| 2016 | 1.547.000 |
| 2017 | 1.872.000 |
| 2018 | 2.320.000 |
| 2019 | 2.581.000 |
| 2020 | 2.589.000 |
| 2021 | 3.110.000 |
| SUM | 16.686.000 |
Fedrikljone (diskusjon) 13. apr. 2022 kl. 22:48 (CEST)
- Hvem er "vi" i teksten over? Den Fedrikljone - som starter en tråd "Hvorfor engasjerer ikke wikipedianere seg i WMNO?" med "Etter årsmøtet 2022 består styret av 5 medlemmer. Meg bekjent kommer 4 av 5 utenfra Wiki-samfunnet, meg inkludert" - må da forstås som å representere WMNO-styret her.
- Den som "Tenker vi er flere som har godt av en påminnelse om alt WMNO har bidratt til" - framsnakker da den egne organisasjonenens forttreffelighet og forventer utelling for de gode gjerningene. Det har nok skuffet en og annen idealist (og idealistisk organisasjon) at oppslutningen ikke følger oppfattelsen av egen fortreffelighet. Folk som kaster seg i martyriet må gjerne gjøre det for sin egen del. Mitt svar til sånt er; dine maraton forplikter ikke meg en meter. Idealisters forventninger til hva omverden er forpliktet til i forlengelsen av idealistens ofre: Er en oppskrift på skuffelse.
- Og oppfatter hele tråden som en planlagt sjarmoffensiv for å få den utellingen som ikke er gitt.
- Av de 16,7 mill i inntekt er en forsvinnende liten del medlemskontingent, salg. WMNO har ikke lisens til å trykke penger. Hovedinnkomstkilde er midler fra WMF (som har samlet inn en krone eller to, inkl herifra) og dette sluset ut via avdelingskontoret WMNO. Pengene kommer fra et sted og giveres vurdering vil omfatte om midlene går til målet. Eller koker det bort i irrelvant byråkrati? Andrez1 (diskusjon) 14. apr. 2022 kl. 19:06 (CEST)
- Spørsmålet som Bruker:Fedrikljone stiller med hensyn til bruken av penger, er vel helt åpent. Men spørsmålet er om det har så mye for seg å svare på det. Pengene er vel stort sett øremerket? Men, for tre millioner kroner kunne vi fått ganske mange profesjonelt lagde instruksjonsfilmer. Det kunne gjelde koblingen mellom WP og WD, Inkscape, for å nevnte to eksempler. Jeg sier det slik for å vise at jeg tror den jevne bidragsyter har et ønske om å få praktisk hjelp på veien. Han (og noen hun'er) er ikke så interessert i minoriteter - som en hovedbeskjeftigelse. Dertil kommer at den politiske vinklingen som anvendes, kanskje ikke har noen tiltrekningskraft. For eksempel slås det i Wikipedia:Underprosjekter/Kvinner i rødt fast at "kunnskap presenteres eksakt og nøytralt er vanskelig nok i seg selv, men umulig når ikke de som skriver og diskuterer kunnskapen representerer et mangfold av stemmer og bakgrunner. Hva gjør det med hvordan kunnskap presenteres, vinkles og velges når et så stort flertall av dem som skriver er menn?" OK, jeg er ikke kvalifisert. Jeg var riktig nok den mest produktive blant bidragsyterne som skrev egne artikler under fjorårets rødlenkekonkurranse. (Luringene foran meg oversatte vel stort sett artikler fra bokmål til nynorsk.) Jeg slo dermed Annelingua og Kjersti Lie ned i støvlene! Men OK, man kan ikke stole helt på oss 8 av 10 mannlige bidragsytere. Hvorfor skal vi da være så aktive i foreningen? Dypest sett tror jeg at man bommer litt ved å anlegge et slikt tradisjonelt kvinne/mann perspektiv. Det er et ganske stort mangfold blant menn, også blant de over 60! Universitetsfolk er det sikker også mye å få ut av, men spørsmålet er om de blir. Jeg ville satset på folk som har NAV som "arbeidsgiver". Blant dem finnes det mange kloke hoder, men de har kanskje fått seg en trøkk litt for tidlig i livet, og gått ut av rullene. De blir. Trygve Nodeland (diskusjon) 16. apr. 2022 kl. 11:50 (CEST)
- Hvem er det som øremerker WNMO's penger? Er det avsender? (da WMNO ikke har lisens til å trykke penger selv?) Det jeg etterlyser er elefanten i rommet, elementet som mangler for å gjøre framstillingen av WMNO forståelig (og spiselig).
- Nå er WMNO's årsmelding for 2021 oppe i dagen og gjør ikke noen hemmelighet av "Inntektene består i hovedsak av tilskudd fra Wikimedia foundations" med 2.6mill av total 3.1mill og med lønnsutgifter på 1.8mill og annen utgift på 0.9mill. Og så en medlemskontigent på 0.01mill kr.
- Nå har det tidligere vært hevdet at "WMNO er en selvstendig forening som består av medlemmer som betaler kontingent. Denne foreningen er ikke juridisk en del av stiftelsen WMFs konsern." Det er en spissfindiget som muligens lar seg forsvare, men rimer dårlig med pengeflyt og WMF's oppfattelse av Meta.wikimedia.org Wikimedia Norge "Norsk bokmål: Denne siden omhandler den norske lokalavdelingen av Wikimedia, Wikimedia Norge." "Wikimedia Norge is the Norwegian-based Wikimedia chapter. Visit our websites for more information: wikimedia.no and no.wikimedia.org" Internlenken til Wikimedia chapter gir "Wikimedia chapters are independent organizations founded to support and promote the Wikimedia projects in a specified geographical region (in most cases, a country)."
- Ved å se på hvor pengene kommer fra, pengeflyten, så er det ikke noe "independent" over WMNO. Tvert imot. (En organisasjon som Nasji også omtalt som Putinjugend omtales som GONGO. Jeg insinuerer ikke at WMNO er "governmental", men at det utgår fra WMF på tilsvarende vis.)
- Alternativet, å godta det narrativet som framlegges, vil gi dårlige, nesten absurde, forklaringer på det du og Erik F. har pekt på som litt fremmed identitetspolitikk. Om dette var noe som kom fra WMNO så ville det være en underlig forestilling. (At dette er noe som blir påført av WMF og utført av WMNO rimer bedre.)
- Hvor absurd? I en av Wam & Vennerød's filmer har en av figurene et problematisk forhold til egen kjønnsidentitet, og gjengis ved kjøkkenbenken når han kutter gulrot. Da er det alltid en fare for liv og lemmer, fingrene kan komme imellom. Filmskaperne mer enn antyder at det her også er en reell fare for "the male member". Nå husker jeg ikke hvordan det gikk.
- En mulig oppfølger til den filmen kan bestå av en gruppe mennesker, hovedsaklig mannlige norske ekvivalenter til det som på engelsk har forkortelsen WASP som så danner en organisasjon, f.eks WMNO, og som ved første anledning overfører initiativet og selvforståelsen og midlene til SCUM. Om det er noe annet enn et rop om hjelp, hva er det da?
- Det jeg savner er en mer troverdig framstilling av hva WMNO er, hva de gjør, og for hvem. Andrez1 (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 19:53 (CEST)
- Spørsmålet som Bruker:Fedrikljone stiller med hensyn til bruken av penger, er vel helt åpent. Men spørsmålet er om det har så mye for seg å svare på det. Pengene er vel stort sett øremerket? Men, for tre millioner kroner kunne vi fått ganske mange profesjonelt lagde instruksjonsfilmer. Det kunne gjelde koblingen mellom WP og WD, Inkscape, for å nevnte to eksempler. Jeg sier det slik for å vise at jeg tror den jevne bidragsyter har et ønske om å få praktisk hjelp på veien. Han (og noen hun'er) er ikke så interessert i minoriteter - som en hovedbeskjeftigelse. Dertil kommer at den politiske vinklingen som anvendes, kanskje ikke har noen tiltrekningskraft. For eksempel slås det i Wikipedia:Underprosjekter/Kvinner i rødt fast at "kunnskap presenteres eksakt og nøytralt er vanskelig nok i seg selv, men umulig når ikke de som skriver og diskuterer kunnskapen representerer et mangfold av stemmer og bakgrunner. Hva gjør det med hvordan kunnskap presenteres, vinkles og velges når et så stort flertall av dem som skriver er menn?" OK, jeg er ikke kvalifisert. Jeg var riktig nok den mest produktive blant bidragsyterne som skrev egne artikler under fjorårets rødlenkekonkurranse. (Luringene foran meg oversatte vel stort sett artikler fra bokmål til nynorsk.) Jeg slo dermed Annelingua og Kjersti Lie ned i støvlene! Men OK, man kan ikke stole helt på oss 8 av 10 mannlige bidragsytere. Hvorfor skal vi da være så aktive i foreningen? Dypest sett tror jeg at man bommer litt ved å anlegge et slikt tradisjonelt kvinne/mann perspektiv. Det er et ganske stort mangfold blant menn, også blant de over 60! Universitetsfolk er det sikker også mye å få ut av, men spørsmålet er om de blir. Jeg ville satset på folk som har NAV som "arbeidsgiver". Blant dem finnes det mange kloke hoder, men de har kanskje fått seg en trøkk litt for tidlig i livet, og gått ut av rullene. De blir. Trygve Nodeland (diskusjon) 16. apr. 2022 kl. 11:50 (CEST)
E-postlister[rediger kilde]
- Hei @Erik og alle andre!
- Når det kommer til at du (og helt sikkert fler!) har falt ut av e-postlister, og ikke har fått med seg påminnelser om betaling så må jeg bare beklage det! Vi gjort endringer for å gjøre det enklere for medlemmer og for oss å følge opp innbetalinger, og i prosessen har noe medlemmer falt ut. Vi opplever også at noen ikke får e-poster fra oss på grunn av aktive spam-filter.
- For alle som ønsker å melde seg inn og slippe å tenke på å huske kontingent framover så er det bare å velge Vipps eller Avtalegiro på denne siden:. Spørsmål eller kommentarer til innneldingsprosessen kan dere ta direkte med meg på e-post!
- Det er forresten veldig spennende å lese diskusjonen, og se hvilke forventninger og ønsker dere har til organisasjonen, og også til oss som jobber der. Vi ser fram til at det nye styret kommer i gang og tar tak i blant annet dette.
- Det var veldig fint å treffe flere av dere i Bergen sist uke. Jeg ser fram til flere fysiske treff! Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 11:11 (CEST)
Ny kategori:Filmer innspilt i Norge[rediger kilde]
Location (sted for innspilling) fanges ikke opp av eksisterende kategorier. Jeg laget en ny (Kategori:Filmer innspilt i Norge) med kobling til tilsvarende på ENWIKI. Dette til orientering for filmfolket! --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. apr. 2022 kl. 18:25 (CEST)
- Her burde vel kategorien være Utenlandske filmer innspilt i Norge? Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 1. mai 2022 kl. 19:49 (CEST)
- Om målet er at den skal være lik den engelske kategorien, så kan norskproduserte filmer også tilhøre den. EdoAug (diskusjon) 1. mai 2022 kl. 20:57 (CEST)
- Godt spørsmål. Det blir jo på en måte dobbelt opp, dvs norske filmer innspilt i Norge havner i to kategorier relatert til Norge. Men disse kategoriene ligger ved siden av hverandre i kategorihierarkiet så formelt sett OK. Og det kan jo tenkes (hypotetisk i det minst) at det finnes norske filmer som ikke er innspilt i Norge? Og som EdoAug sier så har jeg matchet opp med den engelske. Men ja, intensjonen var primært å kategorisere utenlandske filmer (altså ikke norsk filmprodusent) innspilt i Norge. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. mai 2022 kl. 21:12 (CEST)
- Det finnes en hel del norske filmer som er helt eller delvis innspilt utenlands - kan være man burde overveie en kategori som het "Norske filmer innspilt utenfor Norge". Men om det med tiden faller bidragsytere inn å føye til en sånn kategori når nye artiikler skapes ... tja. Men på den annen side: kategorien "Filmer innspilt i Ukraina" oppfordrer jeg andre til å legge til eksisterende artikler der det måtte være på sin plass; i disse dager er en bidragsyter voldsomt aktiv med å opprette artikler om den sovjetiske og russiske filmbransjen, og vi kan trenge litt mer balanse. Mvh Annelingua (diskusjon) 1. mai 2022 kl. 21:24 (CEST)
- Det ser ut til å være mange ukrainske filmer blant de sovjetiske filmene - og aktiviteten bidrar vel til bedre balanse. Hvor mange artikler har vi om amerikanske filmer? - 4ing (diskusjon) 1. mai 2022 kl. 22:53 (CEST)
- Det finnes en hel del norske filmer som er helt eller delvis innspilt utenlands - kan være man burde overveie en kategori som het "Norske filmer innspilt utenfor Norge". Men om det med tiden faller bidragsytere inn å føye til en sånn kategori når nye artiikler skapes ... tja. Men på den annen side: kategorien "Filmer innspilt i Ukraina" oppfordrer jeg andre til å legge til eksisterende artikler der det måtte være på sin plass; i disse dager er en bidragsyter voldsomt aktiv med å opprette artikler om den sovjetiske og russiske filmbransjen, og vi kan trenge litt mer balanse. Mvh Annelingua (diskusjon) 1. mai 2022 kl. 21:24 (CEST)
Plassering av sitat i artikkel[rediger kilde]
Jeg la akkurat til et sitat i artikkelen «Rus (TV-serie)», men jeg føler det er noe som skurrer, klinger ikke. Hva tenker dere? Jeg kunne trengt noen andre sin mening. Ordnerud (diskusjon) 2. mai 2022 kl. 22:35 (CEST)
- Jeg tenker at du synes sitatet får en litt for fremtredende plass i en liten artikkel, og det er jeg enig i. Kanskje er den heller ikke representativ, men det vet jeg ikke. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mai 2022 kl. 22:51 (CEST)
- Jeg utvidet artikkelen og flyttet sitatet lengre ned i artikkelen, synes det ser bedre ut nå. Ordnerud (diskusjon) 2. mai 2022 kl. 23:19 (CEST)
- Er det noen som har kommentert det aktuelle sitatet? Det er jo et lett provoserende utsagn som kanskje noen har sagt noe om. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mai 2022 kl. 23:22 (CEST)
- Google-søk viser at flere aviser har kommentert på det aktuelle utsagnet, men jeg har dessverre ikke abonnement på disse (plussaker). Ordnerud (diskusjon) 2. mai 2022 kl. 23:30 (CEST)
- Er det noen som har kommentert det aktuelle sitatet? Det er jo et lett provoserende utsagn som kanskje noen har sagt noe om. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mai 2022 kl. 23:22 (CEST)
- Jeg utvidet artikkelen og flyttet sitatet lengre ned i artikkelen, synes det ser bedre ut nå. Ordnerud (diskusjon) 2. mai 2022 kl. 23:19 (CEST)
Selv om det er direkte sitat trenger det ikke stå i sitatmal? --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. mai 2022 kl. 17:28 (CEST)
Nye kandidatartikler: Liste over norske TV-programmer 1980–1989[rediger kilde]
Artikkelen Liste over norske TV-programmer 1980–1989 er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over norske TV-programmer 1980–1989.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. mai 2022 kl. 15:00 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
WD: referanse for familierelasjon[rediger kilde]
Forsøkte å legge inn referanse (lenke) for familierelasjon ("child") i WD. Men fikk ikke noe respons fra systemet. Hva skjer? --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. mai 2022 kl. 16:18 (CEST)
- @Erik den yngre: Kanskje du får kjappere svar på Wikidata:Diskusjon. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 4. mai 2022 kl. 21:30 (CEST)
- Takk! Men nå begynte det faktisk å funke igjen. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. mai 2022 kl. 21:39 (CEST)
Mal:Infoboks olympiske leker[rediger kilde]
Hei! Er det mulig for dere å legge til nye parametere og felt i infoboksen for Olympiske leker?. For å være mer spesifikk så kan man ha parametere for forrige og neste vinter- og Sommer-OL. Og å fjerne parametere for edsavleggere det kan stå for seg selv i artiklene. Mvh Sondre --88.88.4.178 4. mai 2022 kl. 20:43 (CEST)
Standardsortering ?[rediger kilde]
Hvorfor blir {{STANDARDSORTERING:}} til {{DEFAULTSORT:}} når jeg lagrer?--Ezzex (diskusjon) 4. mai 2022 kl. 22:16 (CEST)
- Det er en feil i visual editor som ennå ikke er fikset. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 4. mai 2022 kl. 22:27 (CEST)
- Dette har vel blitt tatt opp på Torget/Tinget i flere år nå. Kommer det noen gang til å bli fikset? Samme gjelder feilen som gjør at f.eks. [[fisk]]er blir endret til [[Fisk|fisker]]. Ordnerud (diskusjon) 4. mai 2022 kl. 22:32 (CEST)
- Jeg setter alltid inn dette i "redigere kilde"-modus, men jeg skifter ofte til visual editor da begge har noen fordeler. Jeg lagrer som oftest i VE.--Ezzex (diskusjon) 4. mai 2022 kl. 22:39 (CEST)
- Feilen med sorteringsnøkkelen skjer forøvrig kun ved oppretting av nye artikler – redigering av eksisterende artikler går fint. Ordnerud (diskusjon) 4. mai 2022 kl. 22:43 (CEST)
Det har stor informasjonsverdi å vite i hvilke fylke diverse kommuner og steder lå før regionreformen. Når man slår opp i eldre oppslagsverk, må man ofte søke etter de gamle fylkesnavnene for å finne fram. Derfor er det beklagelig at Wikipedia har "oppdatert" (eller "neddatert") sine artikler ved å "rette" til ny administrativ inndeling. Man kan gjerne skrive "Froland i Agder fylke", men ta gjerne med en parentes: "Froland i Agder (tidligere Aust-Agder) fylke" eller "Rindal i Trøndelag (tidligere Møre og Romsdal) fylke".
Wikipedia skal formidle informasjon og kunnskap - ikke legge seg flat for politiske krumspring og nye grensedragninger. --85.19.64.18 5. mai 2022 kl. 11:08 (CEST)
- Kan dette kanskje fikses med en bot-kjøring? At man i alle slike sammenhenger setter inn parentes med gammelt fylkesnavn? --85.19.64.18 5. mai 2022 kl. 11:10 (CEST)
- Enig i at kommuneartikler bør inneholde informasjon om tidligere fylkestilknytning. Men synes som hovedregel at dette ikke behøver å propagere ned til lavere nivåer. Eksempel: "Øvre Rindal kapell er en langkirke fra 1911 i Rindal kommune, Trøndelag fylke". Om man er interessert i hvilket fylke Rindal kirke lå i tidligere, holder det at denne informasjonen finnes i artikkelen om Rindal. - mvh 4ing (diskusjon) 5. mai 2022 kl. 12:04 (CEST)
- Enig med 4ing. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. mai 2022 kl. 14:06 (CEST)
- Hva med Halsa kirke? --Haros (diskusjon) 5. mai 2022 kl. 15:29 (CEST)
- Det opplyses at den lå i Halsa tom. 2019. - 4ing (diskusjon) 5. mai 2022 kl. 15:47 (CEST)
- Ja, det gjør det faktisk. Sjekket ikke infoboksen dennegang. --Haros (diskusjon) 5. mai 2022 kl. 16:16 (CEST)
- Det opplyses at den lå i Halsa tom. 2019. - 4ing (diskusjon) 5. mai 2022 kl. 15:47 (CEST)
- Hva med Halsa kirke? --Haros (diskusjon) 5. mai 2022 kl. 15:29 (CEST)
- Enig med 4ing. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. mai 2022 kl. 14:06 (CEST)
- Enig i at kommuneartikler bør inneholde informasjon om tidligere fylkestilknytning. Men synes som hovedregel at dette ikke behøver å propagere ned til lavere nivåer. Eksempel: "Øvre Rindal kapell er en langkirke fra 1911 i Rindal kommune, Trøndelag fylke". Om man er interessert i hvilket fylke Rindal kirke lå i tidligere, holder det at denne informasjonen finnes i artikkelen om Rindal. - mvh 4ing (diskusjon) 5. mai 2022 kl. 12:04 (CEST)
- Kan dette kanskje fikses med en bot-kjøring? At man i alle slike sammenhenger setter inn parentes med gammelt fylkesnavn? --85.19.64.18 5. mai 2022 kl. 11:10 (CEST)
Det bør være en viss relevans i å opplyse om tilhørighet til kommune eller fylke, i utgangspunktet bør det stå i artikler om kommuner og fylker. At en fjelltopp tidligere lå innenfor kommune/fylke X har lite infoverdi. Halsa kirke byttet tydeligvis bispedømme i 2019, men ellers er ikke tidligere fylke relevant for kirker. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mai 2022 kl. 16:30 (CEST)
Discessus[rediger kilde]
Hei, hvilken betegnelse bruker man på norsk? Discessus. Takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 5. mai 2022 kl. 06:30 (CEST)
- Ukjent begrep for meg, men søk i latin-ordbøker ga bare en generell oversettelse som «atskillelse, kløving». Her trengs vel et mer spesifikt begrep. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mai 2022 kl. 18:04 (CEST)
- Selve metoden er beskrevet i en:Iowa caucuses#Process; om jeg skulle bruke en kortform, måtte det være allmannamøte, ellers trengs en mer utførlig beskrivelse av hvordan deltagerne slutter seg til fysiske grupper i salen og kan bytte mellom dem dersom de f.eks. blir overbevist om å skifte mening. Såvidt meg bekjent finnes det ikke noe norsk uttrykk; det måtte bli «vandrende allmannamøte», om man skulle finne på et, hva man ikke skal på Wikipedia. Asav (diskusjon) 5. mai 2022 kl. 19:25 (CEST)
- Vi skal ikke finne på uttrykk for slik å introdusere det på norsk. Men det går (til nød) an å bruke en kjedelig beskrivende tittel/overskrift som ikke vil fungere som fast uttrykk - dette er nok enklere inne i en eksisterende artikkel enn som tittel for en ny artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mai 2022 kl. 21:36 (CEST)
- Selve metoden er beskrevet i en:Iowa caucuses#Process; om jeg skulle bruke en kortform, måtte det være allmannamøte, ellers trengs en mer utførlig beskrivelse av hvordan deltagerne slutter seg til fysiske grupper i salen og kan bytte mellom dem dersom de f.eks. blir overbevist om å skifte mening. Såvidt meg bekjent finnes det ikke noe norsk uttrykk; det måtte bli «vandrende allmannamøte», om man skulle finne på et, hva man ikke skal på Wikipedia. Asav (diskusjon) 5. mai 2022 kl. 19:25 (CEST)
en:Division of the assembly beskriver flere parlamenter/forsamlinger der metoden brukes eller ble brukt. Blant annet Det romerske senatet og Det britiske parlamentet. Så et startpunkt kan være å beskrive metoden utførlig i de nevnte artikler. Litt (bare litt) mer kuriøst tema er en:Division bell som er relatert til metoden.--Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mai 2022 kl. 21:42 (CEST)
- Tusen takk. Jeg skal se nærmere på det. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 6. mai 2022 kl. 12:16 (CEST)
- Om jeg ikke her misforstått helt, er det britiske Division (udødeliggjort av Pink Floyd med The Division Bell:) noe annet. Det er bare en praktisk måte å avholde avstemninger på, men innebærer ikke muligheten til å skifte standpunkt, slik en Iowa caucus gjør. Asav (diskusjon) 6. mai 2022 kl. 13:09 (CEST)
Nominate[rediger kilde]
Hei! Nominate kan oversettes både med utnevne eller foreslå. Hvilket alternativ er aktuelt i dette tilfellet. Det gjelder en parlamentspresident. He or she also has the duty of nominating the Member of the Council to be responsible for promoting each Bill which is to come before Council. Takk. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 5. mai 2022 kl. 10:34 (CEST)
- Knyttet til en ordstyrer passer det nok best med foreslå. Gabriel Kielland (diskusjon) 5. mai 2022 kl. 16:56 (CEST)
- Tusen takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 6. mai 2022 kl. 12:16 (CEST)
Speaker of the House of Keys[rediger kilde]
Jeg holder nå på å lage en artikkel om lederen for underhuset til Mans lovgivende forsamling. Det er veldig mye verdifull informasjon å finne på dens nettside. Her ble jeg i tvil:
1) The Speaker's role is to be impartial. He is the only Member who has the option of abstaining from a vote, [which is usually exercised]. The Speaker has a casting vote in the event of a tie. Lenke: [1]
Jeg tolker det slik som om at ordstyreren vanligvis benytter seg av valgmuligheten til å avstå fra å stemme, eller er det en tvetydig ordbruk, at han eller hun likevel gjør det?
2) In addition to his casting vote, he is entitled to vote as a member in divisions [and usually does so], although, reflecting the impartiality of his Office, unlike the other Members present he may abstain. He is also entitled to participate in debate, but again in the interest of maintaining the impartiality of the Office of Speaker this right is rarely exercised. Lenke: [2]
Her tolker jeg det slik som at ordstyreren vanligvis avgir stemme. Hva mener dere? Takknemlig for innspill! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 6. mai 2022 kl. 12:23 (CEST)
- Ang 1) "In the case of a tied vote on a division he has a casting vote. ... The Speaker also has some other rather unusual rights. In addition to his casting vote, he is entitled to vote as a member in divisions and usually does so, although, reflecting the impartiality of his Office, unlike the other Members present he may abstain." - Jeg leser dette som at Speaker skal tilstrebe nøytralitet og kan avstå fra å stemme, men kan samtidig stemme (eller bruke dobbelstemme = casting vote) i tilfelle stemmelikhet og en låst situasjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. mai 2022 kl. 17:11 (CEST)
Enig i at det er noe tvetydig. Stemmer Speaker vanligvis eller vanligvis ikke? Kanskje du bør lese litt på kryss og tvers for å se om andre kilder presiserer. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. mai 2022 kl. 17:14 (CEST)
- Takk skal du ha. Jeg leser på kryss og tvers. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 6. mai 2022 kl. 17:31 (CEST)
Nye kandidatartikler: Liste over olympiske medaljevinnere i skiskyting[rediger kilde]
Artikkelen Liste over olympiske medaljevinnere i skiskyting er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over olympiske medaljevinnere i skiskyting.
Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. mai 2022 kl. 19:41 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Månedens konkurranse, mai 2022[rediger kilde]
Hei! Jeg var i gang med å (forsøke på å) opprette en side for månedens konkurranse for denne måneden, siden jeg ser den ikke er oppretta enda, men jeg lurer på om temaet for dugnaden er riktig? Det foreslåtte temaet er «Kunst, arkitektur og kultur i Ukraina», men vi hadde tema om «Ukraina» i mars 2022. Jeg er forsåvidt med på å forsøke å skrive mer om Ukrainsk kultur nå som jeg faktisk har noe tid, men er de som er interesserte i konkurransene/dugnadene interesserte i å ha tema lignende til et tema for to måneder siden? --EdoAug (diskusjon) 7. mai 2022 kl. 15:53 (CEST)
- Mulig det var lite «Kunst, arkitektur og kultur i Ukraina» da vi kjørte konkurranse i mars, men det er kanskje i meste laget å kjøre ny runde om Ukraina allerede nå. Hva Russland eller Hviterussland som tema? Eller Sovjetunionen? Det er jo bra å drive folkeopplysning med bakgrunnsinformasjon til en av de viktigste hendelsene i Europa siden 1945. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. mai 2022 kl. 19:59 (CEST)
Nominasjon av administrator - The8[rediger kilde]
The8 (diskusjon · bidrag) er nå nominert til administrator. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/The8
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.
- 2A02:587:C41B:CC14:88FF:F1BC:802C:92E5 8. mai 2022 kl. 03:19 (CEST)
- Jeg kopierte denne fra Wikipedia:Notiser og hit. Denne siden leses av langt flere. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2022 kl. 08:05 (CEST)
- Takk, M O Haugen. Jeg var usikker selv på hvor den burde legges, men valgte Wikipedia:Notiser i henhold til instruksjonene på Wikipedia:Administrator. Dette gjelder vel egentlig alle slike administratornominasjoner, at de med burde nå flest mulig brukere, og det er derfor litt "urettferdig" for kandidatene som ikke får notis på Torget. Kunne man gjøre det til standard at disse nominasjonene også skal legges på Torget (enten automatisk hvis mulig eller ved oppdatering av instruksjonene på Wikipedia:Administratorer#Nominasjonsprosess? --2A02:587:C41B:CC14:88FF:F1BC:802C:92E5 8. mai 2022 kl. 10:02 (CEST)
- Jeg endret fra Notiser til Torget i bruksanvisningen nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2022 kl. 10:07 (CEST)
- Supert, tusen takk! --2A02:587:C41B:CC14:88FF:F1BC:802C:92E5 8. mai 2022 kl. 10:09 (CEST)
Nye kandidatartikler: Eurovision Song Contest x 2[rediger kilde]
Artikkelen Eurovision Song Contest 2016 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2016.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2022 kl. 12:10 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Artikkelen Eurovision Song Contest 2017 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2017.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2022 kl. 12:10 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Innspill til oversettelse.[rediger kilde]
Hei! Jeg har den siste uken befattet meg med lederne for den lovgivende forsamlingen på Man, Tynwald, og dets to kamre.
Jeg håper dere kan komme med en smidig oversettelse av dette. Tusen takk på forhånd!
«The President's role is to be impartial. He has a casting vote in the event of a tie on a division, [which by convention is exercised either to remain with the status quo or to allow debate to continue]. If there is a tied vote in the Council when sitting in Tynwald Court, the President exercises the casting vote to make the Council decision agree with that of the Keys.»
«Presidentens rolle er å være upartisk. Han avgir stemme ved stemmelikhet». Jeg vet ikke om det er nødvendig å utdype nærmere dette med division, det betyr at medlemmene under avstemningen plasserer seg på hver side i møterommet. Det er ordene innenfor klammeparentesen jeg trenger innspill til. Siste setning blir vel slik: «Hvis det er stemmelikhet i rådet – når det har felles møter med House of Keys in Tynwald Court – avgir presidenten si stemme for at rådets avgjørelse skal overensstemme med det til Keys.» Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 09:02 (CEST)
Commons spørsmål[rediger kilde]
Er det mulig å legge inn dommer på Wikimedia Commons som feks denne eller hvordan er reglene rundt rettsavgjørelser på Commons? --JOestby (diskusjon) 8. mai 2022 kl. 22:34 (CEST)
- Dokumenter fra offentlige myndigheter er i stor utstrekning uten opphavsrett, feks lovtekster, offentlige planer og dommer. https://www.regjeringen.no/no/tema/kultur-idrett-og-frivillighet/opphavsrett/innsiktsartikler/Opphavsrett1/id2000944/ Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mai 2022 kl. 22:46 (CEST)
- På Commons må slike filer utstyres med lisensmalen Commons:Template:PD-NorwayGov. - 4ing (diskusjon) 8. mai 2022 kl. 22:50 (CEST)
- Se eksempel her https://commons.wikimedia.org/wiki/File:E6_Kvam_plan.png Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mai 2022 kl. 23:03 (CEST)
- Følger wikipedia feks vær varsom-plakaten, mtp sensur av div opplysninger, eller er det bare å laste opp usensurert? JOestby (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 09:06 (CEST)
- Denne dommen ligger ute på nettet men på en uoffisiell side, men jeg finner den ikke på lovdata eller annen offisiell side. Trenger jeg det for å publisere på Commons? JOestby (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 09:12 (CEST)
- Nei, det er ikke noe krav om at den skal være tilgjengelig på nett. Men det er selvsagt en mulighet for at dokumentet er redigert (falsifisert) når du henter det fra en uoffisell side (det ser ut til at det er lagt ut av "drebbzogpenis"). - 4ing (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 09:40 (CEST)
- Det er det som er problemet. Jeg vet at den er riktig, men har ikke en offisiell kilde. JOestby (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 11:20 (CEST)
- Lovdata gir tilgang til rettsavgjørelser 12 mndr tilbake i tid. Lenger tilbake kreves LovdataPRO. Det gis gratis adgang på prøve, deretter koster det penger.Nit-hak (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 16:12 (CEST)
- Ok, takk. JOestby (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 16:24 (CEST)
- Dommen ligger ute på rettspraksis.no: https://rettspraksis.no/wiki/TOSLO-2017-151387 TommyG (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 09:26 (CEST)
- Ok, takk. JOestby (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 16:24 (CEST)
- Lovdata gir tilgang til rettsavgjørelser 12 mndr tilbake i tid. Lenger tilbake kreves LovdataPRO. Det gis gratis adgang på prøve, deretter koster det penger.Nit-hak (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 16:12 (CEST)
- Det er det som er problemet. Jeg vet at den er riktig, men har ikke en offisiell kilde. JOestby (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 11:20 (CEST)
- Nei, det er ikke noe krav om at den skal være tilgjengelig på nett. Men det er selvsagt en mulighet for at dokumentet er redigert (falsifisert) når du henter det fra en uoffisell side (det ser ut til at det er lagt ut av "drebbzogpenis"). - 4ing (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 09:40 (CEST)
- Denne dommen ligger ute på nettet men på en uoffisiell side, men jeg finner den ikke på lovdata eller annen offisiell side. Trenger jeg det for å publisere på Commons? JOestby (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 09:12 (CEST)
- Følger wikipedia feks vær varsom-plakaten, mtp sensur av div opplysninger, eller er det bare å laste opp usensurert? JOestby (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 09:06 (CEST)
- Se eksempel her https://commons.wikimedia.org/wiki/File:E6_Kvam_plan.png Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mai 2022 kl. 23:03 (CEST)
- På Commons må slike filer utstyres med lisensmalen Commons:Template:PD-NorwayGov. - 4ing (diskusjon) 8. mai 2022 kl. 22:50 (CEST)
Overstyre partitilhørighet[rediger kilde]
.jpg)
Forsøkte å overstyre lokalt (altså ikke slette på WD) på Tryggve Gran uten suksess. Noen tips? --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mai 2022 kl. 17:57 (CEST)
- PS: Gran er en av få som har levert tilbake St Olavs orden. Ser ikke ut til at WD takler sluttdato, eller? --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mai 2022 kl. 18:06 (CEST)
Nok et spørsmål. Er det Gran som står helt til høyre på dette bildet? --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mai 2022 kl. 18:26 (CEST)
- Hvis du skal fjerne partitilhørigheten legger du inn parti = uten --Haros (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 18:35 (CEST)
- Det fungerer dessverre bare i de infoboksen denne parameteren er definert, ikke i f.eks. {{Infoboks musiker}} eller {{Infoboks lagspiller}}. - 4ing (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 19:59 (CEST)
- Mulig å legge det inn flere mal-infobokser slik at vi kan overstyre lokalt? Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mai 2022 kl. 20:07 (CEST)
- Jeg har såvidt forsøkt nå å teste å legge det inn i infoboks musiker både for musiker med parti på WD, Kurt Weill, og uten, Kjell Bekkelund. Men av gode grunner ingen hvor det er lagt inn lokalt, eller hvor det er lagt inn med argument uten. --Haros (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 20:53 (CEST)
- Da ligger det inne i {{Infoboks musiker}} og jeg har fått testet at uten fungerer. Om noen uheldige utslag oppdages er det bare å tilbakestille endringen eller si ifra om det. --Haros (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 21:01 (CEST)
- Det burde fungere. Men vi har flere infobokser dette vil være relevant for, og sikkert flere parametere enn
partiogså... - 4ing (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 21:05 (CEST) - Takk! Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mai 2022 kl. 21:24 (CEST)
- Jeg har lagt dette inn i flere av de infoboksene som 4ing, men kun for parti. Andre som bruker modul wikidataliste kan også få den samme løsningen om nødvendig på helt tilsvarende måte. --Haros (diskusjon) 11. mai 2022 kl. 08:53 (CEST)
- Takk skal du ha. Det hadde vært fint med oppdaterte dokumentasjonssider også, med bl.a. forklaring av hvordan man kan overstyre Wikidata... - 4ing (diskusjon) 11. mai 2022 kl. 09:28 (CEST)
- Jeg har lagt dette inn i flere av de infoboksene som 4ing, men kun for parti. Andre som bruker modul wikidataliste kan også få den samme løsningen om nødvendig på helt tilsvarende måte. --Haros (diskusjon) 11. mai 2022 kl. 08:53 (CEST)
- Det burde fungere. Men vi har flere infobokser dette vil være relevant for, og sikkert flere parametere enn
- Da ligger det inne i {{Infoboks musiker}} og jeg har fått testet at uten fungerer. Om noen uheldige utslag oppdages er det bare å tilbakestille endringen eller si ifra om det. --Haros (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 21:01 (CEST)
- Jeg har såvidt forsøkt nå å teste å legge det inn i infoboks musiker både for musiker med parti på WD, Kurt Weill, og uten, Kjell Bekkelund. Men av gode grunner ingen hvor det er lagt inn lokalt, eller hvor det er lagt inn med argument uten. --Haros (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 20:53 (CEST)
- Mulig å legge det inn flere mal-infobokser slik at vi kan overstyre lokalt? Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mai 2022 kl. 20:07 (CEST)
- Det fungerer dessverre bare i de infoboksen denne parameteren er definert, ikke i f.eks. {{Infoboks musiker}} eller {{Infoboks lagspiller}}. - 4ing (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 19:59 (CEST)
Nye kandidatartikler: Helleristningene på Grøtte[rediger kilde]
Artikkelen Helleristningene på Grøtte er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Helleristningene på Grøtte.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. mai 2022 kl. 17:44 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Verdenslekene for kvinner 1922[rediger kilde]
Dersom noen har lyst til å grave litt, så har jeg startet en diskusjon på en:Talk:1922_Women's_World_Games#Relay_results. Jeg får ikke resultatene helt til å stemme med kildene på Verdenslekene for kvinner 1922. Det er særlig disse to kildene som sier at USA fikk sølv på 4 x 110 yard stafett som jeg ikke får til å passe. Løken (diskusjon · bidrag)? Ssu (diskusjon) 11. mai 2022 kl. 11:21 (CEST)
- Har sjekket litt, men tror det bare handler om hvilke kilder man til slutt stoler på. GBRathletics har jeg jo brukt mye, men klart at de også kan ha feil og mangler. --- Løken (diskusjon) 12. mai 2022 kl. 17:33 (CEST)
- Har ikke sjekket selv, men har du kikket på de oppgitte eksterne lenkene og referansene i den engelske artikkelen ? Og hva å gjøre egne søk utifra disse avisarkivene en:Wikipedia:List of online newspaper archives#France eventuelt fra andre nasjoners avisarkiver i samme liste-artikkel ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 12. mai 2022 kl. 22:30 (CEST)
- Denne resultatsiden bekrefter faktisk GBR Athletics, og skriver til og med konkret at USA ble disket. Da kan jeg nok legge denne ballen død. Ssu (diskusjon) 13. mai 2022 kl. 07:35 (CEST)
- Har ikke sjekket selv, men har du kikket på de oppgitte eksterne lenkene og referansene i den engelske artikkelen ? Og hva å gjøre egne søk utifra disse avisarkivene en:Wikipedia:List of online newspaper archives#France eventuelt fra andre nasjoners avisarkiver i samme liste-artikkel ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 12. mai 2022 kl. 22:30 (CEST)
Tysfjord-saken og Fritt Ords Pris[rediger kilde]
Gjennom årene har jeg av og til tittet innom artikkelen Fritt Ords Pris, med tanke på at den burde bli ei god liste.
Jeg har laget de siste, manglende artiklene, med ett unntak. I 2018 ble prisen tildelt 4 VG-journalister for arbeidet med Tysfjord-saken. Min foreløpige vurdering er at det egentlig er mer relevant (i det minste sett fra liste- og pris-perspektivet) å lage en artikkel om saken enn å lage fire biografier. Hva tenker dere andre om dette?
Og kanskje det er noen som kjenner Tysfjord-saken slik at de kan tenke seg å starte eller delta på artikkelen? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. mai 2022 kl. 18:55 (CEST)
- Etter min mening har saken større allmenn interesse enn de fire journalistene. Men det gjelder kanskje flere av de prisvinnerne vi har omtalt? Jeg vet for øvrig ikke nok om saken til å bidra. Nit-hak (diskusjon) 12. mai 2022 kl. 20:38 (CEST)
- Dette ser ut til å være én av veldig få konkrete saker på listen. Å ha en artikkel om Tysfjord-saken virker kurrant her, men jeg synes ikke at det ene utelukker det andre. Heller kanskje at å motta en slik pris kanskje kan være et moment som gir relevans? Jf. slik man gjør det TV-programmer; vinnere av reality-show regnes som notable – da er kanskje også vinnere av en journalistpris notable, selv om den var delt? Mewasul (diskusjon) 13. mai 2022 kl. 08:09 (CEST)
- Det er synspunkter jeg deler. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mai 2022 kl. 08:34 (CEST)
- Dette ser ut til å være én av veldig få konkrete saker på listen. Å ha en artikkel om Tysfjord-saken virker kurrant her, men jeg synes ikke at det ene utelukker det andre. Heller kanskje at å motta en slik pris kanskje kan være et moment som gir relevans? Jf. slik man gjør det TV-programmer; vinnere av reality-show regnes som notable – da er kanskje også vinnere av en journalistpris notable, selv om den var delt? Mewasul (diskusjon) 13. mai 2022 kl. 08:09 (CEST)
En type sak det er krevende å skrive godt leksikalsk om (vi har dog Bjugn-saken). Kanskje begynne med å legge inn utdyping i Fritt Ords Pris.Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mai 2022 kl. 17:13 (CEST)
Feil i infobokser[rediger kilde]
Hva er det som skjer med infoboksene? Mange er nærmest satt ut av spill av Lua-feil. Se f.eks. infoboksen i NATO. --Bjerrebæk (diskusjon) 14. mai 2022 kl. 08:46 (CEST) (nå er den i NATO-artikkelen fin igjen, men infoboksene i f.eks. Norsk Regnesentral, Fortidsminneforeningen har det samme problemet) --Bjerrebæk (diskusjon) 14. mai 2022 kl. 10:08 (CEST)
- De kommer nok til å gå seg til automatisk. Nan jan gjøre en nulledit (lagre uten å gjøre noen endringer) for å fikse det umiddelbart. - 4ing (diskusjon) 14. mai 2022 kl. 10:35 (CEST)
Mangler rundt botsendringer[rediger kilde]
Et eksempel er siden I Feed You My Love. Fra referanseseksjonen: "Både arkivdtato og arkiv-dato er angitt. Kun en av dem skal angis. Både arkiv_url og arkiv-url er angitt. Kun en av dem skal angis. Både dødlenke og død-lenke er angitt. Kun en av dem skal angis."Her er det tilfeller hvor InternetArchiveBot har foretatt nøyaktig samme endring to ganger, bare angitt forskjellig. Jeg har sett slikt på flere andre sider også. Kronny (diskusjon) 14. mai 2022 kl. 13:59 (CEST)
- Tydeligvis en feil ved siste botendring. Jeg kan kontakte bot-føreren og be om opprydding. - 4ing (diskusjon) 14. mai 2022 kl. 15:16 (CEST)
Åremålsvalg mai 2022[rediger kilde]
Administratorer velges på åremål med opp til to års funksjonstid. Det nærmer seg slutten på åremålet for pulje 3. Valget skjer på Wikipedia:Administratorer/kandidater/2022-05-15, starter 15. mai kl. 00:00 og varer en uke.
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 14. mai 2022 kl. 18:45 (CEST)
Nominasjon av administrator - Ordnerud[rediger kilde]
Ordnerud (diskusjon · bidrag) er nå nominert til administrator. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/Ordnerud
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.
- 4ing (diskusjon) 14. mai 2022 kl. 22:22 (CEST)Kildemal[rediger kilde]
Hei! Hvilken kildemal skal jeg bruke til denne: Die Protokolle des Preußischen Staatsministeriums 1817–1934/38 · Band 12/II · 4 April 1925 bis 20 May 1938 Skal jeg bruke kilde www, kilde bok (er registrert som bok!) eller kilde artikkel? Skilles det mellom utgiver og forlag i disse malene? Utgiver er Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften og forlaget er Georg Olms. På forhånd takk. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 15. mai 2022 kl. 10:00 (CEST)
- For moderne mennesker som bruker Visual Editor, følger det av veiledningen at malen nettside brukes som Referanse til en nettside hvis innhold ikke er dekket av en mer spesifikk mal. Jeg ville derfor brukt den. Det som VE enkelt kaller nettside kalles nok mer presist kilde www andre steder, men vi foretrekker det intuitive! Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 08:55 (CEST)
- Hei. Tusen takk. Da var altså kilde www i orden. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 10:32 (CEST)
NUA-feil[rediger kilde]
Noen som kan kikke på LUA-feil for Embete i infoboks biografi? Eksempel: Huáscar. Kimsaka (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 09:48 (CEST)
- Fikset. Bare spør meg om tekniske ting, (eller se noen tråder opp). Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 10:14 (CEST)
- Flott! Det var vel en eller annen LUA-paragraf som var feil. Men når jeg klarer å skrive NUA i tittelen er det ikke rart om det blir noen feil her :-) Kimsaka (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 11:56 (CEST)
- Nei, ikke feil, bare oppdatert. Da henger systemet etter, men man kan gjøre en "nulledit" (legre uten å endre) for å få ting på fote igjen. - 4ing (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 13:06 (CEST)
- Flott! Det var vel en eller annen LUA-paragraf som var feil. Men når jeg klarer å skrive NUA i tittelen er det ikke rart om det blir noen feil her :-) Kimsaka (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 11:56 (CEST)
Boxing Day[rediger kilde]
Vi har en artikkel om Boxing Day som er engelsk betegnelse for Andre juledag, pussig nok er artikkelen om den engelske betegnelsen koblet til en:Boxing Day via WD (og dessuten er artikkelen mye fyldigere enn den om andre juledag) mens andre juledag ikke er det. Vi lagar da ikke leksikon om alskens engelsk betegnelser? --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. mai 2022 kl. 20:43 (CEST)
- Hva mener du bør gjøres? Løken (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 20:51 (CEST)
- Jeg mener koblingene bør byttes om. Andre juledag bør kobles til ENWIKI Boxing day. Dessuten ønsker jeg å gjøre oppmerksom på en generell type feil som kan forekomme. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. mai 2022 kl. 21:15 (CEST)
- Jeg får ikke gjort om fordi WD har et item for andre juledag Q15113728. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. mai 2022 kl. 21:18 (CEST)
- Jeg tror det er greit som det er. --Avilena (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 21:27 (CEST)
- Problemet er altså at koblingen til den engelske artikkelen om selve "tingen" (andre juledag) er okkupert av en artikkel om en fremmedspråklig betegnelse. Jeg mener det er feil at en artikkel om en fremmedspråklig betegnelse "fortrenger" artikkelen om selve fenomenet. Nå ser det ut som at andre juledag ikke har en motsvarende artikkel på ENWIKI. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. mai 2022 kl. 21:37 (CEST)
- Boxing Day og andre juledag omhandler vel to forskjellige ting, selv om det er samme dag. Andre juledag er for eksempel en kristen høytid, mens Boxing Day handler mer om shopping og fotball. Er dermed enig med Avilena om at koblingene stemmer. (se også deWP som har det på samme måte som oss). --- Løken (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 21:51 (CEST)
- Det er minst fire wikidataelementer om denne dagen: Stefanusdagen (Q1366863) - andre juledag (Q15113728) - Boxing Day (Q956699) - 26. desember (Q2761). Vet ikke om den norske etiketten er riktig på alle, men Andre juledag kunne vel like gjerne vært koblet til en:Saint Stephen's Day som Boxing Day om den absolutt skulle kobles til noe engelsk. --Avilena (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 22:02 (CEST)
- Boxing Day og andre juledag omhandler vel to forskjellige ting, selv om det er samme dag. Andre juledag er for eksempel en kristen høytid, mens Boxing Day handler mer om shopping og fotball. Er dermed enig med Avilena om at koblingene stemmer. (se også deWP som har det på samme måte som oss). --- Løken (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 21:51 (CEST)
- Problemet er altså at koblingen til den engelske artikkelen om selve "tingen" (andre juledag) er okkupert av en artikkel om en fremmedspråklig betegnelse. Jeg mener det er feil at en artikkel om en fremmedspråklig betegnelse "fortrenger" artikkelen om selve fenomenet. Nå ser det ut som at andre juledag ikke har en motsvarende artikkel på ENWIKI. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. mai 2022 kl. 21:37 (CEST)
- Jeg tror det er greit som det er. --Avilena (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 21:27 (CEST)
- Jeg har forstått det slik at dette er en britisk begrep der herskap og tjenere bytter roller. Noe mer enn hellidagen andre juledag.--Ezzex (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 20:54 (CEST)
Jeg synes uansett det er rotete og uklart, særlig fordi det gir inntrykk av at ENWIKI ikke har artikkel om andre juledag.Vennlig hilsen Erik d.y. 17. mai 2022 kl. 23:08 (CEST)
Dødsfall[rediger kilde]
Jeg finner ikke noen bekreftelse på dødsfallet til denne personen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. mai 2022 kl. 09:44 (CEST)
- Finner ikke informasjon om det selv. EdoAug (diskusjon) 17. mai 2022 kl. 09:55 (CEST)
Wikistipend og fordeling av tilgang til Retriever fra Wikimedia Norge[rediger kilde]
Hei, alle sammen! Vil gjerne minne om at 20. mai er fristen for å søke om wikistipend fra Wikimedia Norge. Man kan søke om opptil 8000, og hva man kan søke om penger til er veldig åpent, så lenge det gavner Wikimedia-prosjektene på en eller annen måte. Eksempler på wikistipend som har blitt delt ut tidligere er reisestipend for å delta på Wikimedia-konferanser, reisestipend til å delta på kulturarrangementer eller andre arrangementer for å ta bilder, stipend for å gå til innkjøp av bøker eller annet materiale som kan brukes som kilder til Wikipedia-artikler, eller stipender for å holde arrangementer med wikifokus (men det er selvsagt ikke begrensa til bare disse tingene – fantasien (og utdelingskomiteen) setter grensene). Så løp og søk!
To ganger i året deler vi også ut gratis tilganger til mediearkivet Retriever til de som melder seg på. Vi har seks slike tilganger som kan deles ut, og vi prioriterer selvsagt de som vil bruke en slik tilgang til å berike Wikipedia eller andre Wikimedia-prosjekter, og de som ikke har hatt slik tilgang tidligere stiller først i køen (men det er selvsagt ikke noe i veien for å skrive seg på om man har hatt tilgang tidligere). Hvis du er interessert så skriv deg på lista på Wikipedia:Biblioteket/Lukkede kilder. Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 13. mai 2022 kl. 09:58 (CEST)
- Takk for tilbudet. Jeg tillater meg her å minne om det jeg nevnte på et Wikitreff for litt siden, nemlig permanent tilgang til nb.no. Pandemien gjorde det mulig å få en særskilt tillatelse til innsyn i (nesten) alt materiale på nb.no, vel og merke hjemmefra. Tidligere har det vært begrenset til digitalt innsyn fra lesesalen på Solli plass. Det er tre forutsetninger for innsyn 1)norsk IP-adresse, innlogging via bankid eller liknende, og søknad i kontortiden. Det skal sies at de har lang kontortid i Nasjonalbiblioteket, og man kan søke på lørdager, men ikke søndag. Jeg tror at universitetsansatte har tilgang til enhver tid. Spørsmålet er om en varig tilgang kan gis til for eksempel registrerte wikipedianere. Det vil fortsatt kunne være et vilkår at man logger seg inn med bankid. (Og dersom adgangen begrenses til medlemmer av WMNO, vil medlemstallet skyte i været og foreningen styrtrik!). Noe å tenke på. Trygve Nodeland (diskusjon) 14. mai 2022 kl. 11:26 (CEST)
- Støtter tilgang til NB! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 12:05 (CEST)
- Signerer forslag fra Trygve Nodeland. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 18. mai 2022 kl. 18:02 (CEST)
Synliggjøring ved standardisering av lenker til NB?[rediger kilde]
De fleste av bidragsyterne her er vel kjent med at Nasjonalbiblioteket (NB) har digitalisert flere hundre tusen bøker på norsk, og har gjort de tilgjengelig via sine nettsider. Over tid er det lagt inn koblinger til mange av disse bøkene, stort sett i seksjonene kilder/litteratur.
Hva jeg stadig oppdager når jeg kjører kurs, eller viser venner funksjoner ved Wikipedia, er at dette tilbudet fra NB ikke er så godt kjent ellers, og mange forstår ikke at de lenkene som ligger under kilder/litteratur leder til hele bøker, fritt tilgjengelig på nett.
Jeg tenker at dette både bør og kan vi gjøre noe for å endre, dvs. at vi kan bidra til å synliggjøre NBs tilbud. Jeg ser for meg at det bør skje med to grep, det ene er å ha en standard for ledeteksten, det andre for plasseringen av lenken - i dag er begge noe tilfeldig.
I artikler jeg har bidratt til har jeg tidligere brukt «(Ebok fra bokhylla.no)» - se Bodøsaken og «(bokhylla.no)» - se Fredrikstad bibliotek og « (Digibok fra NB)» - se Låne- og leieloven, hvor lenken alltid er plassert sist på linjen. Bidragsyter Morten Olsen Haugen har brukt boktittelen i artikkelen Helleristningene på Grøtte, samme er gjort i Østfronten (andre verdenskrig), og lenken står da ikke til sist.
For å argumentere litt for hvordan jeg formatterer det, så har jeg endret til digibok fordi NB selv benytter begrepet. Samtidig er det ikke uproblematisk, da det iht. omtale i NAOB betyr digital lydbok - se digibok. Jeg har hele tiden plassert lenken sist, etter ISBN. Tanken med å plassere lenke til NB til sist - etter ISBN - er at den skal stå ut, altså være lett å få med seg.
Jeg håper altså på en diskusjon hvor vi både kan enes om en ledetekst (eller om ledeteksten skal være boktittel), og om plassering av lenken. Dersom vi kan få en enighet om dette ser jeg for meg at dette innfases over tid. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 15. mai 2022 kl. 06:51 (CEST)
- Det vil være bedre å følge et mer vanlig format enn å ha ekstra tekst etter referansen etter min mening. Derfor mener jeg det er bedre å lenke selve tittelen; det er mer intuitivt, den kommer tidligere i referansen og det er mer konsist og forhindrer at referanselister blir fylt av unødvendig, gjentagende tekst. Det er en ting å ha én referanse hvor det står «(Digibok fra NB)» etter en referanse, men hva hvis man har 100–200 referanser? Til sammen blir det mye gjentagelse av den samme teksten, som fyller opp mye ekstra plass uten å gi nevneverdig ekstra informasjon. For å synliggjøre at boken er åpent tilgjengelig synes jeg det vil være bedre å vurdere en løsning som tar mindre plass, f.eks. den løsningen som allerede brukes på engelsk Wikipedia der de har ulike små tegn (bl.a. åpne låser i grønt og gult) for å synliggjøre at materiale er fritt lesbart eller «open access» i egentlig forstand. Denne løsningen med «tilgangsmerker» er integrert bl.a. i maler som en:Template:Cite journal og en:Template:Cite book (parameteret url-access), men merker kan også legges til manuelt med f.eks. en:Template:Free access (se f.eks. en:James Joyce for ulike slike merker i bruk; f.eks. denne referansen med et «free registration required»-merke: Atherton, James S. (1960). Books at the Wake: A Study of Literary allusions in James Joyce's Finnegans Wake. Viking Press. ISBN 9780809306879. OCLC 1148024288.). Vi kan kanskje lage en egen variant for NB-materiale med «fri tilgang for norske IP-adresser»? --Bjerrebæk (diskusjon) 17. mai 2022 kl. 17:04 (CEST)
- Enig med Bjerrebæk i at det er bedre å lenke selve tittelen også for bøker, ryddigst slik. Dette er standard når referanser lages automatisk til aviser, SNL og vitenskapelige tidsskrifter. For nettaviser er det opplagt at lenken går til artikkelen i avisen, for vitenskapelige artikler er det mer underforstått (for de siste 20 årene eller så er alle vitenskapelige tidsskrifter på nett, mens for noen eldre ting ligger scannet versjon ofte på JSTORE eller lignende arkiv). For NB er ulempen at det ikke blir transparent hva det lenkes til, så det burde kanskje legges en enkel liten forklaring om at lenken går til NB ("fri tilgang fra Norge"). Vennlig hilsen Erik d.y. 17. mai 2022 kl. 23:17 (CEST)
- Jeg så for meg at vi kunne bruke f.eks. samme merke som i en:Template:Free access og ha «fri tilgang fra Norge» som tekst når du holder pekeren over bildet. F.eks.:
- Bruun, Ole Daniel (1999). Arkitektur i Oslo
. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0948-6.
- Bruun, Ole Daniel (1999). Arkitektur i Oslo
- --Bjerrebæk (diskusjon) 18. mai 2022 kl. 07:00 (CEST)
- Ja den er snerten og informativ! Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2022 kl. 22:49 (CEST)
- Disse tegnene er forresten allerede integrert i siteringsmalene våre (for bøker, artikler og annet), og kommer opp automatisk i visse tilfeller, som forklart nærmere på en:Template:Citation Style documentation/registration. Hvis man f.eks. oppgir en pmc-identifikator kommer tegnet opp automatisk, fordi disse alltid er fritt tilgjengelige.
- {{kilde artikkel |fornavn=John |etternavn=Harley |dato= 1866 |tittel=On a Case of Hydatid Disease of the Liver, and remarks on the treatment of similar tumours |url= |publikasjon=Med Chir Trans |bind= 49 |sider= 79–145 |doi=10.1177/095952876604900109 | pmc = PMC2147880}}
- gir:
- Harley, John (1866). «On a Case of Hydatid Disease of the Liver, and remarks on the treatment of similar tumours». Med Chir Trans. 49: 79–145. PMC 2147880 . doi:10.1177/095952876604900109.
- Det er verdt å merke seg det som står om at lenker i bl.a. url-parameteret «are presumed to be free-to-read» mens «links inserted by named identifiers are presumed to lie behind a paywall or registration barrier». Dette er grunnen til at den grønne låsen i siteringsmalene bare kan komme etter f.eks. en identifikator (f.eks. jstor, doi, pmc), mens de andre tegnene (som rød lås) kan komme etter tittel/url. Som prinsipp er det greit, men jeg vet ikke om lesere flest tenker så konsekvent som mal- og siteringsstilfolket på Wikipedia, og personlig har jeg ikke noe imot en grønn lås etter tittelen for å gjøre det enda tydeligere for leserne at en kilde er fritt lesbar. Men da måtte vi gjøre noen endringer i siteringsstilene/-malene vi bruker for å få til en integrasjon der. Vi trenger da å få fri/free som en mulighet i parametre som url-access og lignende (jf. en:Template:Cite_book#Subscription_or_registration_required). Vi kunne evt. også ha en egen valgmulighet spesifikt for Nettbiblioteket eller Norge å ha få en tilpasset beskrivelse (hover-tekst), altså fri tilgang fra Norge, f.eks. url-tilgang=Norge. --Bjerrebæk (diskusjon) 19. mai 2022 kl. 17:05 (CEST)
- Disse tegnene er forresten allerede integrert i siteringsmalene våre (for bøker, artikler og annet), og kommer opp automatisk i visse tilfeller, som forklart nærmere på en:Template:Citation Style documentation/registration. Hvis man f.eks. oppgir en pmc-identifikator kommer tegnet opp automatisk, fordi disse alltid er fritt tilgjengelige.
- Ja den er snerten og informativ! Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2022 kl. 22:49 (CEST)
- Jeg så for meg at vi kunne bruke f.eks. samme merke som i en:Template:Free access og ha «fri tilgang fra Norge» som tekst når du holder pekeren over bildet. F.eks.:
- Enig med Bjerrebæk i at det er bedre å lenke selve tittelen også for bøker, ryddigst slik. Dette er standard når referanser lages automatisk til aviser, SNL og vitenskapelige tidsskrifter. For nettaviser er det opplagt at lenken går til artikkelen i avisen, for vitenskapelige artikler er det mer underforstått (for de siste 20 årene eller så er alle vitenskapelige tidsskrifter på nett, mens for noen eldre ting ligger scannet versjon ofte på JSTORE eller lignende arkiv). For NB er ulempen at det ikke blir transparent hva det lenkes til, så det burde kanskje legges en enkel liten forklaring om at lenken går til NB ("fri tilgang fra Norge"). Vennlig hilsen Erik d.y. 17. mai 2022 kl. 23:17 (CEST)
Krym eller Krim?[rediger kilde]
Hva var konklusjonen? Se feks endringer i Dmitrij Peskov. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2022 kl. 16:35 (CEST)
- Det må vel uansett bli Krim, som er den formen som klart overveiende blir brukt også i nye tekster. Det var noe annet med Kiev som endret navn til Kyiv i daglig tekstproduksjon i pressen, nærmest over natten. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. mai 2022 kl. 13:45 (CEST)
Sørøstasiatiske leker 2022[rediger kilde]
Som eneste wiki har vi flyttet Sørøstasiatiske leker 2021 til Sørøstasiatiske leker 2022. Vi har også Para-VM i snøsport 2022, som selv omtaler seg som Para-VM i snøsport 2021. Skal vi flytte arrangementer til årstall som viser når arrangementet faktisk ble arrangert, eller skal vi beholde arrangørens navn? Ssu (diskusjon) 18. mai 2022 kl. 20:52 (CEST)
- Støtter antydningen til Ssu, for vi flyttet jo ikke Sommer-OL 2020 til Sommer-OL 2021. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 18. mai 2022 kl. 22:56 (CEST)
- Høres fornuftig ut. Bare sørg for å legge en setning om års-virvaret i ingressen, slik at sports-analfabeter som undertegnene ikke blir helt forvirra. Kimsaka (diskusjon) 19. mai 2022 kl. 11:52 (CEST)
Mal:Infoboks olympiske leker[rediger kilde]
Hei! Er det mulighet til å legge til nye parametere i malen for olympiske leker og fjerne noen av dem som ikke må være der lengre. Kan dere legge til parametere for forrige og neste sommer- og vinter-OL. F.e.k.s hvis forrige sommer-OL var i 1964 var neste i 1968 og om forrige vinter-OL var i 1984 var neste i 1988. Kan dere fjerne parametere for den olympiske eden for både dommere og utøvere. Sjekk den engelske malen for den samme informasjonen og se hva dere finner der. Mvh Sondre --88.88.4.178 20. mai 2022 kl. 14:54 (CEST)
Malen for land visdata[rediger kilde]
Hei! Kan dere sette opp mal visdata på samme måte som på engelsk med informasjon om bruk, tilleggsparametre og flaggvarianter. Det vil være til god hjelp for dem som skal bruke den i fremtiden. Se til den engelske malen og se hva de har gjort der. Og også omdirigeringsaliaser og relaterte maler. Mvh Sondre --88.88.4.178 20. mai 2022 kl. 15:20 (CEST)
Slettediskusjoner - et kritisk blikk[rediger kilde]
Wikipedia:Sletting. Dette er stedet hvor Wikipedianere nominerer og diskuterer om en artikkel skal slettes. På Wikipedia har vi retningslinjer og relevanskriterier, men forholder oss først og fremst alltid til Wikipedia:Fem søyler. Den første søylen sier noe om hva vi skal unngå å skrive om på Wikipeida. Søyle nummer en,
|
Wikipedia er en encyklopedi som behandler emner fra generelle encyklopedier, spesialiserte encyklopedier, leksika og almanakker. Wikipedia er ikke en ordbok, en propagandamaskin, en avis, en markedsplass, et annonsemarked, en bedriftskatalog, et eksperiment i anarki eller demokrati eller en samling lenker (hverken interne eller eksterne). |
I øyeblikket dette innlegget skribles frem, 12. april 2022, finnes det 38 artikler som er nominert for sletting på Wikipedia:Sletting. 38 artikler! Hvordan skal den enkelte bidragsyter klare å sette seg inni og arbeide med 38 ulike artikler i løpet av bare noen dager? Mange av disse artiklene tror jeg mange ville sagt burde beholdes, det eneste som trengs er litt wikifisering. Ofte er arbeidet som skal til for at artikkelen beholdes fjerning av noen eksterne lenker i løpende tekst, en referanse som mangler eller en rotete artikkel som må ryddes.
Argumenter for å slette en artikler ligner ofte; "kort artikkel", "trenger å wikifiseres", "mangler kilder". Argumenter for å beholde ligner ofte; "kort artikkel, men notabel bedrift", "behold, men trenger wikifisering", "behold, når noen legger til kilder blir den bra"
Jeg spør meg ofte, hvem er denne "noen"? Er det en person på Wikipedia, som har ansvaret for å rette opp alt som skal til for at en annens arbeid ikke skal bli slettet? Eller er det alle, både den som nominerer artikler for sletting, den som stemmer behold og den som stemmer for slett? De fleste tenker nok at det er alle sitt ansvar, men i praksis er det ofte alle andres ansvar.
Jeg tror mange er enig i at ikke alt kan nevnes på Wikipeida, men det er rom for mye. Slettediskusjoner har vi for å skape konsensus om en artikkel er innenfor eller ikke. Dessverre, synes det for meg som at disse slettediskusjonene blir brukt for å luke ut artikler som "ingen gidder å gjøre noe med", selv om det i utgangspunktet er lite jobb som skal til for å snu artikkelen til noe bedre.
Jeg kunne sagt mye om slettediskusjonene, men prøver å unngå at poenget mitt drukner i tekst. Jeg sier ikke at vi skal beholde alt som dukker opp på Wikipeida, men kanskje vi burde være mer kritisk hvordan vi går frem for å slette en artikkel? Satt på spissen, det er enklere å fjerne eksterne lenker i teksten, enn å slettenominere en artikkel for å si fra at det må gjøres. Innlegget er på ingen måte ment for å håne noen, og jeg respekterer at det finnes andre meninger. Innlegget er kanskje satt på spissen, men har som håp å være en tankevekker. For meg virker det som vi ikke har knekt koden bak disse slettediskusjonene. En vennlig påskehilsen fra Vasmar1 (diskusjon) 12. apr. 2022 kl. 10:09 (CEST)
- Dette er en vedvarende problemstilling på WP. Min vurdering er naturligvis farget av mitt personlige syn om at luking i blomsterbeddet er viktig, både for å heve den gjennomsnittlige kvaliteten og for å opprettholde en grense for hva som hører hjemme i dette leksikonet. Hver gang vi tar en slettediskusjon så markerer vi hvor grensen går. I utgangspunktet er det manglende relevans som gir grunnlag for sletting, men personlig mener jeg vi i tillegg kan ta hensyn til diverse kvalitetsproblemer - dvs at tvilsom relevans kombinert feks manglende kilder eller manglende nøkkelopplysninger (feks person med helt ukjent fødselsår) er grunn for sletting. Artikler som har vært tagget med uklar relevans og kvalitetsproblemer i mange år mener jeg godt kan slettes, særlig når det er korte artikler med lite info som går tapt.
- 38 artikler på slettesiden er relativt mange men ikke et stort problem: Korte artikler kan man med litt rutine ta stilling til på 30 sekunder. Jeg har en enkel algoritme: Dersom jeg ikke på forhånd vet at temaet er klart relevant så titter jeg gjennom artikkelen etter ting som skaper relevans, er svaret nei stemmer jeg slett, er svaret ja (feks musiker som har gitt ut ett album) så sjekker jeg om feks albumet er egenutgitt. Å sjekke ting tar 1 minutt eller to ekstra. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. apr. 2022 kl. 12:35 (CEST)
- Det er flere av de 38 artiklene som burde blitt slettet for lenge siden. Hvis du er litt erfaren er det ikke så vanskelig å se hva som er relevant og ikke. Noen er kanskje relevante også, men i veldig dårlig stand og har kanskje vært det lenge. Jeg mener også det burde være et viss ansvar på personen som oppretter artikkelen. Man kan ikke lage en side på en setning og forvente at andre skal gjøre resten. JOestby (diskusjon) 12. apr. 2022 kl. 13:22 (CEST)
- Ja, enig. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. apr. 2022 kl. 13:43 (CEST)
- Til Vasmar1: Jeg har i mange år vært skeptisk til hvordan vi prioriterer ressurser på å slette artikler, og har skrevet et notat om det, «Slette eller beholde». I hovedsak er jeg nok enig i hva du skriver. Du burde imidlertid postet innlegget på Tinget, da det vel er et forsøk på å endre våre retningslinjer.
- Dessverre tror jeg ikke du kommer særlig langt med det, og jeg kommer ikke til å bruke tid på å bidra i diskusjonen. Dersom det (på Tinget) ender med en avstemning om endring av praksis for sletting, i retning av det du antyder, så kommer jeg imidlertid til å stemme for det. Ulflarsen (diskusjon) 12. apr. 2022 kl. 21:29 (CEST)
- @Ulflarsen: Fint notat! Jeg hadde ikke noe håp om å endre rettningslinjer angående sletting, det tviler jeg sterkt på hadde skjedd. Håpet var, at innlegget kunne være en tankevekker, og gjerne føre til diskusjon dersom noen har en tanke eller to. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 12. apr. 2022 kl. 21:56 (CEST)
- Støtter Ulflarsen i dette. Det er kanskje flere av oss som ikke bruker tid på ørkesløse diskusjoner om spissfindige relevanskriterier, men som godt kan støtte et forslag om å endre praksisen med slettediskusjonene. Andewa (diskusjon) 12. apr. 2022 kl. 22:03 (CEST)
- Støttes, i årenes løp har det vist seg at enkelte brukere har en sterk hang til å fylle slettesiden med så mange nominasjoner at det er ulaseggjørlig å få rettet opp noe av det. Vasmar og Larsen har gode poeng, la oss få en avklaring på dette uvesenet, så vi kanskje igjen kan få Wikipedia til å bli et samarbeidsprosjekt. 2A01:799:BE2:5E00:5402:BB9A:AB9C:3909 13. apr. 2022 kl. 01:12 (CEST)
- Takk til Vasmar1 for hans refleksjoner. Innlegg på Tinget kan komme når denne diskusjonen modnes og det fremkommer konkrete forslag. Det fremgår blant annet følgende av den røde ingressen til slettesiden «Når du legger inn en kandidat, bør du begrunne dette. Vær saklig og legg mest mulig fakta på bordet. Et google-søk er god hjelp.» Jeg oppfatter at resultatet av det er resultatet av google-søket som skal gjengis i begrunnelsen. Dersom man finner noe på dette søket, vil det jo ikke bli fremlagt noe forslag! Veiledningen er nok noen år gammel, og jeg ville nok lagt til at et søk i bokhylla også vil være til god hjelp. Mange av de artiklene som fremmes for sletting har stått der i årevis og «blomstret for ingens øyne», for å si det med Hamsun. De har ikke ført til noen skade, men vi driver jo med kvalitetskontroll hele tiden. Det ultimate resultat kan være at artikkelen må slettes. Det siste bør sitte langt inne. Man kunne derfor tenkt seg at det ble stilt bestemte krav til begrunnelse av et sletteforslag. I forslaget burde det fremgå uttrykkelig om det var søkt på google, bokhylla, retriever eller liknende. I tillegg burde man redegjøre for de relevante retningslinjer som berørte temaet. Jeg skal nevne to eksempler. Det ene er Svein Ove Hansli. For meg er det viktig å fremheve fremstående journalister som representanter for den fjerde statsmakt. De er viktige bærere av demokratiet. Objektivt sett faller Hansli også klart innenfor våre egne retningslinjer (noe jeg selv innledningsvis i diskusjonen hadde oversett). Men forslagsstilleren burde i utgangspunktet vært tvunget til å vise til retningslinjene, så kunne vi andre ha kontrollert dette. Det andre eksemplet er Bekkefiske. Artikkelen hadde et kåseripreg som åpenbart ikke kunne beholdes. Temaets kulturverdi var åpenbart for meg, men der har vi det forskjellig. Uansett, et søk på Bokhylla viste en rekke funn. Etter å ha søkt om ekstratilgang til skjulte kilder på nb.no, og to-tre timers arbeid, kunne jeg konkludere. Artikkelen burde beholdes. Wikipedia tar tid. Ingen kan gjøre et godt arbeid med noe innenfor rammen av et minutt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. apr. 2022 kl. 09:45 (CEST)
- Uten at jeg har til hensikt å starte noen debatt om individuelle artikler her, burde både saken om Hansli, en journalist med en underordnet eller mellomlederstilling uten spesielle meritter eller betydelig samfunnsmessig påvirkning og saken om bekkefiske, som er en slags instruksjonsmanual i strid med Wikipedias retningslinjer («Hva Wikipedia ikke er»), vært slettet. Begrunnelsen er i all hovedsak den motsatte av hva Ulf Larsen fremholder, nemlig at (forenklet sagt) slettinger virker demotiverende på potensielle skribenter. Min erfaring er tvertimot at ellers kvalifiserte potensielle skribenter, spesielt blant akademikerne, ikke bidrar siden de mener kvalitetsnivået på deres fagfelt – i all hovedsak humaniora – er for lavt til å være innbydende. Dette blir selvsagt ikke særlig bedre vet at noen (få) brukere stemmer for å beholde artikler uansett kvalitet, tydeligvis efter jo-mer-jo-bedre-prinsippet. Asav (diskusjon) 13. apr. 2022 kl. 09:59 (CEST)
- Ulflarsens notat gjelder relevanskriteriene, som jeg ikke drøfter. Det jeg drøfter er saksbehandlingen ved sletting. Jeg taler for et grundig forarbeid til slettenominasjonene. I de to tilfellene jeg nevnte, førte et grundig arbeid under slettediskusjonen, til at artiklene ble beholdt, da de ble ansett for å oppfylle relevanskriteriene. Det arbeidet burde vært utført før tanken om sletting ble realisert ved en nominasjon. Da hadde vi sluppet slettediskusjonene. Men ved innføring av Asavs relevanskriterier ville artiklene blitt slettet, den saken er klar. Foreløpig er det ikke aktuelt. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. apr. 2022 kl. 12:37 (CEST)
- For meg er (andre) artikler av lav kvalitet og diskutabel relevans demotiverende for mitt eget bidrag. Jeg er veldig nøye med alt jeg tilføyer av opplysninger, bruker bare de beste kildene og jobber (nesten) bare med "store" tema, kontrasten mot 2-linjers kildeløse artikler om uklare tema blir dermed voldsom. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. apr. 2022 kl. 14:11 (CEST)
- Enig at vi i denne diskusjonen bør skille tydelig mellom relevanskriterier og saksbehandlingen (sletteprosessen). Relevanskriterier har vi og må vi ha, dermed må vi også ha slettediskusjoner for å avgjøre grensetilfeller. Det er ulike holdninger til selve prosessen. Det eneste jeg kan huske som et greit konsensus er at "spede spirer lyt få stå" som Skjæraasen skrev, altså at ferske artikler (av ferske bidragsytere) kan få litt tid på seg (så sant det ikke er åpenbart tull eller reklame). Vennlig hilsen Erik d.y. 13. apr. 2022 kl. 14:04 (CEST)
- Relevanskriterier har blitt endret fra retningslinjer til absolutte krav, og sunn fornuft og skjønn har blitt erstattet med regeltvang og "ordnung muss sein". Det ser ut til at slettediskusjonene er meget nødvendige for dem som gjerne ser sin egen stemme i skrift, og heller jobber intenst for å få slettet ting enn å samarbeide med andre og gjøre en innsats i artikkelen som diskuteres. 2A01:799:BE2:5E00:2408:2103:283F:D3B0 13. apr. 2022 kl. 18:57 (CEST)
- Relevanskriteriene er ikke endret. Wikipedias fem søyler står ved lag. Men i slettebegrunnelsene innblandes åpenbart sterke, subjektive synspunkter, og dessuten rene subjektive behov. Bidragsyterne blir demotivert ved synet av tvilsom relevans og kildeløshet. Det er rart, men selvsagt irrelevant. En bot satte for noen år siden, det var vel 2015, en kildeløsmal på alle kildeløse artikler, men ble stanset sent i alfabetet, M eller N, tror jeg. Det betyr at etter denne bokstaven lever tusenvis av kildeløse artikler et farlig liv. Det skyldes at noen ikke tåler synet av dem. Men dersom Wikipedia skal skape et sammendrag av all verdens menneskelig kunnskap, vil slike betraktningsmåter føre oss på avveie. Vurderingen må være objektiv og konkret. Såkalte presedenser og forhåndsformulerte regler kan kanskje brukes til inklusjonsformål, men er verdiløse som eksklusjonsgrunner. Det viktigste er å gjøre et grundig arbeid, eller påpeke at det ikke er gjort. Ofte vil man komme langt med å bruke google og bokhylla. Så må man gjøre en vurdering, hver gang. Til kamp for de små i nettsamfunnet - tolinjers-artiklene! (Folk leser ikke lengre enn to linjer av de lange artiklene, uansett). Fortsatt god påske! Trygve Nodeland (diskusjon) 14. apr. 2022 kl. 09:30 (CEST)
- Relevanskriterier har blitt endret fra retningslinjer til absolutte krav, og sunn fornuft og skjønn har blitt erstattet med regeltvang og "ordnung muss sein". Det ser ut til at slettediskusjonene er meget nødvendige for dem som gjerne ser sin egen stemme i skrift, og heller jobber intenst for å få slettet ting enn å samarbeide med andre og gjøre en innsats i artikkelen som diskuteres. 2A01:799:BE2:5E00:2408:2103:283F:D3B0 13. apr. 2022 kl. 18:57 (CEST)
- Blir du rammet av enslags Tankefeil's guilt by association eller er det andres utilstekkelighet som grumser til det speilet du ser deg selv i? Andrez1 (diskusjon) 14. apr. 2022 kl. 19:58 (CEST)
- Ikke godt å si. Hva tenker du? Trygve Nodeland (diskusjon) 14. apr. 2022 kl. 20:39 (CEST)
- Vanskelig å si. Var en respons til Erik d.y 13. apr. 2022 kl. 14:11. Og så gjør automatikken at det framstår som en kommentar til ditt innlegg. Noe det ikke var. Andrez1 (diskusjon) 14. apr. 2022 kl. 20:59 (CEST)
- Usikker på hva du mener her, men diskusjonen her handler uansett ikke om meg eller andre navngitte bidragsytere. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. apr. 2022 kl. 22:16 (CEST)
- Det var en holdning til omverdenen i "For meg er (andre) artikler av lav kvalitet og diskutabel relevans demotiverende for mitt eget bidrag. Jeg er veldig nøye med alt jeg tilføyer av opplysninger, bruker bare de beste kildene og jobber (nesten) bare med "store" tema, kontrasten mot 2-linjers kildeløse artikler om uklare tema blir dermed voldsom." Andrez1 (diskusjon) 14. apr. 2022 kl. 22:21 (CEST)
- Ja det var det jeg skrev som støtte til Asavs poeng. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. apr. 2022 kl. 22:50 (CEST)
- Det var en holdning til omverdenen i "For meg er (andre) artikler av lav kvalitet og diskutabel relevans demotiverende for mitt eget bidrag. Jeg er veldig nøye med alt jeg tilføyer av opplysninger, bruker bare de beste kildene og jobber (nesten) bare med "store" tema, kontrasten mot 2-linjers kildeløse artikler om uklare tema blir dermed voldsom." Andrez1 (diskusjon) 14. apr. 2022 kl. 22:21 (CEST)
- Usikker på hva du mener her, men diskusjonen her handler uansett ikke om meg eller andre navngitte bidragsytere. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. apr. 2022 kl. 22:16 (CEST)
- Vanskelig å si. Var en respons til Erik d.y 13. apr. 2022 kl. 14:11. Og så gjør automatikken at det framstår som en kommentar til ditt innlegg. Noe det ikke var. Andrez1 (diskusjon) 14. apr. 2022 kl. 20:59 (CEST)
- Ikke godt å si. Hva tenker du? Trygve Nodeland (diskusjon) 14. apr. 2022 kl. 20:39 (CEST)
- Enig at vi i denne diskusjonen bør skille tydelig mellom relevanskriterier og saksbehandlingen (sletteprosessen). Relevanskriterier har vi og må vi ha, dermed må vi også ha slettediskusjoner for å avgjøre grensetilfeller. Det er ulike holdninger til selve prosessen. Det eneste jeg kan huske som et greit konsensus er at "spede spirer lyt få stå" som Skjæraasen skrev, altså at ferske artikler (av ferske bidragsytere) kan få litt tid på seg (så sant det ikke er åpenbart tull eller reklame). Vennlig hilsen Erik d.y. 13. apr. 2022 kl. 14:04 (CEST)
- Uten at jeg har til hensikt å starte noen debatt om individuelle artikler her, burde både saken om Hansli, en journalist med en underordnet eller mellomlederstilling uten spesielle meritter eller betydelig samfunnsmessig påvirkning og saken om bekkefiske, som er en slags instruksjonsmanual i strid med Wikipedias retningslinjer («Hva Wikipedia ikke er»), vært slettet. Begrunnelsen er i all hovedsak den motsatte av hva Ulf Larsen fremholder, nemlig at (forenklet sagt) slettinger virker demotiverende på potensielle skribenter. Min erfaring er tvertimot at ellers kvalifiserte potensielle skribenter, spesielt blant akademikerne, ikke bidrar siden de mener kvalitetsnivået på deres fagfelt – i all hovedsak humaniora – er for lavt til å være innbydende. Dette blir selvsagt ikke særlig bedre vet at noen (få) brukere stemmer for å beholde artikler uansett kvalitet, tydeligvis efter jo-mer-jo-bedre-prinsippet. Asav (diskusjon) 13. apr. 2022 kl. 09:59 (CEST)
- Takk til Vasmar1 for hans refleksjoner. Innlegg på Tinget kan komme når denne diskusjonen modnes og det fremkommer konkrete forslag. Det fremgår blant annet følgende av den røde ingressen til slettesiden «Når du legger inn en kandidat, bør du begrunne dette. Vær saklig og legg mest mulig fakta på bordet. Et google-søk er god hjelp.» Jeg oppfatter at resultatet av det er resultatet av google-søket som skal gjengis i begrunnelsen. Dersom man finner noe på dette søket, vil det jo ikke bli fremlagt noe forslag! Veiledningen er nok noen år gammel, og jeg ville nok lagt til at et søk i bokhylla også vil være til god hjelp. Mange av de artiklene som fremmes for sletting har stått der i årevis og «blomstret for ingens øyne», for å si det med Hamsun. De har ikke ført til noen skade, men vi driver jo med kvalitetskontroll hele tiden. Det ultimate resultat kan være at artikkelen må slettes. Det siste bør sitte langt inne. Man kunne derfor tenkt seg at det ble stilt bestemte krav til begrunnelse av et sletteforslag. I forslaget burde det fremgå uttrykkelig om det var søkt på google, bokhylla, retriever eller liknende. I tillegg burde man redegjøre for de relevante retningslinjer som berørte temaet. Jeg skal nevne to eksempler. Det ene er Svein Ove Hansli. For meg er det viktig å fremheve fremstående journalister som representanter for den fjerde statsmakt. De er viktige bærere av demokratiet. Objektivt sett faller Hansli også klart innenfor våre egne retningslinjer (noe jeg selv innledningsvis i diskusjonen hadde oversett). Men forslagsstilleren burde i utgangspunktet vært tvunget til å vise til retningslinjene, så kunne vi andre ha kontrollert dette. Det andre eksemplet er Bekkefiske. Artikkelen hadde et kåseripreg som åpenbart ikke kunne beholdes. Temaets kulturverdi var åpenbart for meg, men der har vi det forskjellig. Uansett, et søk på Bokhylla viste en rekke funn. Etter å ha søkt om ekstratilgang til skjulte kilder på nb.no, og to-tre timers arbeid, kunne jeg konkludere. Artikkelen burde beholdes. Wikipedia tar tid. Ingen kan gjøre et godt arbeid med noe innenfor rammen av et minutt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. apr. 2022 kl. 09:45 (CEST)
- Det burde gjøres en større innsats for å redde artikler som er litt i grenseland, spesielt de som kanskje bare trenger en liten fiks for å bli notable. Der skal jeg ta selvkritikk. Samtidig er jeg av den oppfatning at kravene til notabilitet (spesielt for biografier) er litt for lave. Terskelen burde vært litt høyere enn det som praktiseres.--Ezzex (diskusjon) 14. apr. 2022 kl. 20:25 (CEST)
- Enig. Vi kunne feks ha flere konkurranser med fokus på artikler med diverse vedlikeholdsbehov. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. apr. 2022 kl. 11:35 (CEST)
- Enig med mye av det som ytres her angående kvalitet og relevans. Noe som jeg imidlertid synes er en uting er når slette-nominatoren ikke engang har giddet å google artikkelobjektet, noe som burde være minstekrav. Latskap ved artikkelskriving er en uting, men ikke verre enn latskap ved slette-nominasjon. En annen ting som kveler bidragslysten her inne, er en veldig konfronterende stil når en "behold"-stemme blir imøtegått av slette-nominator. Noen medlemmer av "slette-adelen" er snar med motsvar som: "Hvis du vil beholde artikkelen må du forbedre den (ellers blir den slettet)". Det å ta til orde for "behold" innebærer IKKE at man dermed har forpliktet seg til å adlyde befalingene fra slette-nominator. Lang ifra! Dersom vi i fremtiden skal ha bidragsytere som ønsker å gjøre Wikipedia bedre, tror jeg aggressiviteten på slettesiden bør dempes. Denne trangen til å "vinne" diskusjonene "mot" de som stemmer for å beholde, ødelegger lysten blant bidragsytere til å delta (i slette-diskusjonene) og å skrive og forbedre artikler generelt. Tror ihvertfall jeg... --- Aldebaran (diskusjon) 16. apr. 2022 kl. 01:37 (CEST)
- Har tatt et sveip innom slettesiden nå, og det er rimelig klart at vi kunne unngått en del unødvendige sletteprosesser om alle tok seg bryet med minst ett åpent goggle-søk før de slettenominerte... Kimsaka (diskusjon) 16. apr. 2022 kl. 13:24 (CEST)
- Flott Kimsaka. Noen ganger kunne en lure på om det nærmest går konkurranse i å slettenominere flest artikler. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 09:38 (CEST)
- Jeg skjønner ikke helt hvorfor et bidrag skal slettenomineres når det kan stubbmerkes (eller spire som det heter på wikipedia på nynorsk), eller (ny) bidragsyter kan kontaktes om mulig, det kan googles, det kan søkes på Bokhylla. Jeg er ikke så sikker på om at påstanden om at det skal ryddes er det viktigste for wikipedia på norsk. Nye artikler, nye bidragsytere og løfting av nye bidrag er vel så viktig. Det må ikke bli slik at rydding blir eksludering. Alle kan bidra, og redaktører finnes ikke på Wikipedia.--158.248.27.2 17. apr. 2022 kl. 11:02 (CEST)
- Det hadde nesten vært bra om det hadde vært litt «konkurranse» på slettesiden, slik Vasmar1 betimelig nok undrer. Av de 47 sletteforslagene som ligger ute i dag er 34 fra en enkelt bidragsyter, åtte fra en annen og de siste fem fra fem ulike bidragsytere. De som er mest aktive i å lansere sletteforslag stemmer ofte for sletting i andre forslag - og møter ofte behold-stemmer med mye motbør og lite forståelse. I sum er nok problemet at for få stemmer høres i slettedebattene, og at tonen der ikke akkurat innbyr til deltakelse fra flere bidragsytere. Kimsaka (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 11:49 (CEST)
- Jeg skjønner ikke helt hvorfor et bidrag skal slettenomineres når det kan stubbmerkes (eller spire som det heter på wikipedia på nynorsk), eller (ny) bidragsyter kan kontaktes om mulig, det kan googles, det kan søkes på Bokhylla. Jeg er ikke så sikker på om at påstanden om at det skal ryddes er det viktigste for wikipedia på norsk. Nye artikler, nye bidragsytere og løfting av nye bidrag er vel så viktig. Det må ikke bli slik at rydding blir eksludering. Alle kan bidra, og redaktører finnes ikke på Wikipedia.--158.248.27.2 17. apr. 2022 kl. 11:02 (CEST)
- Flott Kimsaka. Noen ganger kunne en lure på om det nærmest går konkurranse i å slettenominere flest artikler. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 09:38 (CEST)
- Har tatt et sveip innom slettesiden nå, og det er rimelig klart at vi kunne unngått en del unødvendige sletteprosesser om alle tok seg bryet med minst ett åpent goggle-søk før de slettenominerte... Kimsaka (diskusjon) 16. apr. 2022 kl. 13:24 (CEST)
- Enig med mye av det som ytres her angående kvalitet og relevans. Noe som jeg imidlertid synes er en uting er når slette-nominatoren ikke engang har giddet å google artikkelobjektet, noe som burde være minstekrav. Latskap ved artikkelskriving er en uting, men ikke verre enn latskap ved slette-nominasjon. En annen ting som kveler bidragslysten her inne, er en veldig konfronterende stil når en "behold"-stemme blir imøtegått av slette-nominator. Noen medlemmer av "slette-adelen" er snar med motsvar som: "Hvis du vil beholde artikkelen må du forbedre den (ellers blir den slettet)". Det å ta til orde for "behold" innebærer IKKE at man dermed har forpliktet seg til å adlyde befalingene fra slette-nominator. Lang ifra! Dersom vi i fremtiden skal ha bidragsytere som ønsker å gjøre Wikipedia bedre, tror jeg aggressiviteten på slettesiden bør dempes. Denne trangen til å "vinne" diskusjonene "mot" de som stemmer for å beholde, ødelegger lysten blant bidragsytere til å delta (i slette-diskusjonene) og å skrive og forbedre artikler generelt. Tror ihvertfall jeg... --- Aldebaran (diskusjon) 16. apr. 2022 kl. 01:37 (CEST)
Til Aldebarans innlegg: Det er en (mager?) trøst at det var mye verre før og de mest usaklige kommentarene oftest kommer fra IP-er som kommer innom og slenger med leppa. I de kretser jeg ferdes er "kalde" men saklige argumenter (i betydningen analytiske og tydelige poenger) helt vanlig og ikke noespesielt, jeg opplever derfor ikke saksfokuserte diskusjoner med tydelige poenger som ubehagelige og utrivelige. Når konteksten er klar og poengene saklige har jeg ikke problemer med korte og kontante setninger. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. apr. 2022 kl. 13:09 (CEST)
- Til Erik d.y. og Ezzex: Greit nok med løfting av artikler i grenseland, og konkurranser, men problemet med sletting i dag er lav kost/nytte (se gjerne oppdatert versjon av mitt notat «Slette eller beholde». Spissformulert til sist er tre teser:
- Mulig skade ved å la en del mulige sletteartikler stå, er ubetydelige, de blir i praksis ikke sett
- Mye tid brukes på artikler som er lite lest, og har lite innhold - altså lav kost/nytt ved dagens sletteprosess
- Artikler som ikke er klare hurtigslett bør få stå, både for å beholde bidragsyter bak, og fordi noen over tid kan forbedre de
- I stedet for dagens sletteordning bør vi hurtigslette opplagt dårlige artikler, og la resten stå. Ulempen ved det er minimal, mens fordelene er flere. For ordens skyld antar jeg ikke at mine punkter over tas til følge, men de bør nevnes, igjen og igjen. Ellers takk til Vasmar1 for å stille dette spørsmålet. Ulflarsen (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 12:11 (CEST)
- Jeg er enig med Ulf i at vi burde bruke hurtigslett mer. Blant annet synes jeg en god del slettesaker er nokså enkle/klare og kunne gått til hurtigslett. Jeg mener også at vi burde bruke hurtigslett eller ordinær slett pga lav kvalitet (ikke akseptert med gjeldende regler). Men jeg er nokså uenig i Ulfs #1 blant annet fordi WP har stor gjennomslag og fordi vi bør holde i hevd grensen for hva som er OK. Angående #2 kost/nytte så er det en viktig problemstilling, men etter mitt syn er mange slettesaker såpass klare/enkle slik at det kan avklares kjapt (evt med hurtigslett). Vennlig hilsen Erik d.y. 17. apr. 2022 kl. 12:27 (CEST)
- Veldig enig. JOestby (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 12:32 (CEST)
- Erik d.y. erklærer seg uenig med mitt første punkt og anfører «blant annet fordi WP har stor gjennomslag og fordi vi bør holde i hevd grensen for hva som er OK». Slik jeg forstår det, er det sentrale her er Wikipedias kvalitet, og mulig skade på det, ved korte/dårlige artikler. Jeg tror det er et dårlig argument, hva med f.eks Sveriges historie? Ifølge artikkelen skjedde det ikke noe i Sverige fra rundt 800 til 1809. Dette er en artikkel med svært god synlighet (nummer to både på Google og Bing, etter tilsvarende hos SNL), og en del visninger.
- Jeg er enig med Ulf i at vi burde bruke hurtigslett mer. Blant annet synes jeg en god del slettesaker er nokså enkle/klare og kunne gått til hurtigslett. Jeg mener også at vi burde bruke hurtigslett eller ordinær slett pga lav kvalitet (ikke akseptert med gjeldende regler). Men jeg er nokså uenig i Ulfs #1 blant annet fordi WP har stor gjennomslag og fordi vi bør holde i hevd grensen for hva som er OK. Angående #2 kost/nytte så er det en viktig problemstilling, men etter mitt syn er mange slettesaker såpass klare/enkle slik at det kan avklares kjapt (evt med hurtigslett). Vennlig hilsen Erik d.y. 17. apr. 2022 kl. 12:27 (CEST)
- I stedet for dagens sletteordning bør vi hurtigslette opplagt dårlige artikler, og la resten stå. Ulempen ved det er minimal, mens fordelene er flere. For ordens skyld antar jeg ikke at mine punkter over tas til følge, men de bør nevnes, igjen og igjen. Ellers takk til Vasmar1 for å stille dette spørsmålet. Ulflarsen (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 12:11 (CEST)
- Om vi skal bruke Erik d.y.s argument, så bør denne artikkelen slettes, da den bestemt ikke kvalifiserer mht. «holde i hevd grensen for hva som er OK». Når det gjelder mitt punkt to, så kommer Erik d.y. meg stort sett i møte, og om mitt forslag tas til følge, så blir forhåpentligvis noe mer hurtigsletting.
- Påstanden om behov for sletting for å unngå å tilsmusse Wikipedia med dårlige artikler mangler basis, om en mener det må titusener av artikler slettes, blant de den om Sveriges historie. Videre tror jeg de fleste av våre lesere er i stand til å gjenkjenne en dårlig artikkel når de ser den, og mange lærer det over tid. Følgelig bør vi administratorer være mer dristige og hurtigslette alt som er tull, dårlig - eller begge deler, alternativt kopiere teksten over på en brukerside (om vedkommende er innlogget). Da kan vi i praksis legge ned slettesidene og bruke kreftene på å forbedre artikler, sammen med de bidragsytere som ikke har forlatt oss fordi deres første bidrag ble slettet. Ulflarsen (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 13:22 (CEST)
- "Med grensen for hva som er OK" siktet jeg til primært til relevans: Gitt at vi har relevanskriterier bør grensen holdes i hevd blant annet for unngå stadige diskusjoner basert på "other stuff exists" samt hindre utglidning. WP har gjennomslag feks ved at når noen finner en artikkel om tema X på WP så betyr det en form for anerkjennelse feks at "X er noe/er viktig": WP skal feks ikke gå i front med å etablere nye begreper/betegnelser, det er en grunn til å slette artikler som innebærer etablering av nyord og lignende. Så jeg tenkte ikke på mangelfulle, viktige artikler (Sveriges historie), men artikler med svært uklar relevans kombinert med lav kvalitet (korte, kildeløse etc). En annen grunn til å holde grensen i hevd er for å unngå at WP blir en oppslagstavle, gratis hjemmeside eller "misbrukes" til profilering av ukjente musikere.
- Jeg tror den viktigste lærdommen er å være tålmodige med nye bidragsytere, la deres første artikkel få litt tid og gå i dialog med bidragsyteren.
- To hovedveier til mer hurtigsletting (og dermed færre ordinære slettediskusjoner)
- Mer utførlige og klarere relevanskriterier (og muligens dristigere administratorer)
- Dristigere håndheving av (strengere) kvalitetskriterier ved sletting (eller hurtigflytting til brukerside eller hurtigfletting til eksisterende artikkel)
- Vennlig hilsen Erik d.y. 17. apr. 2022 kl. 14:28 (CEST)
- Heller færre tvangstrøyer (relevanskriterier) som gjør det umulig å tenke selv, og mer innsats fra dem som elsker å se slettesiden fylt med nominasjoner fra egen konto. 213.236.222.243 17. apr. 2022 kl. 23:36 (CEST)
- Påstanden om behov for sletting for å unngå å tilsmusse Wikipedia med dårlige artikler mangler basis, om en mener det må titusener av artikler slettes, blant de den om Sveriges historie. Videre tror jeg de fleste av våre lesere er i stand til å gjenkjenne en dårlig artikkel når de ser den, og mange lærer det over tid. Følgelig bør vi administratorer være mer dristige og hurtigslette alt som er tull, dårlig - eller begge deler, alternativt kopiere teksten over på en brukerside (om vedkommende er innlogget). Da kan vi i praksis legge ned slettesidene og bruke kreftene på å forbedre artikler, sammen med de bidragsytere som ikke har forlatt oss fordi deres første bidrag ble slettet. Ulflarsen (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 13:22 (CEST)
Noen linjer ovenfor skriver Erik d.y.: «38 artikler på slettesiden er relativt mange men ikke et stort problem: Korte artikler kan man med litt rutine ta stilling til på 30 sekunder. Jeg har en enkel algoritme: Dersom jeg ikke på forhånd vet at temaet er klart relevant så titter jeg gjennom artikkelen etter ting som skaper relevans, er svaret nei stemmer jeg slett, er svaret ja (feks musiker som har gitt ut ett album) så sjekker jeg om feks albumet er egenutgitt. Å sjekke ting tar 1 minutt eller to ekstra. » Dårlig arbeid kan man alltid gjøre unna ganske raskt, for eksempel etter den oppskriften som her er gitt. Men godt arbeid tar som regel lang tid. I tillegg skal man finne en god «fagperson», og det tar også tid. Vi har et stort antall slettesaker over et bredt spekter av felter, der nominasjonene er fremmet etter en overflatisk og useriøs vurdering. Det vil imidlertid kreve svært lang tid til både å finne de som faktisk kan noe om dette, og for dem å arbeide med sakene innen den normale frist som gjelder. De skal også tas ut av andre gjøremål på Wikipedia. Da en bidragsyter nominerte for mange AA-artikler for avskilting for noen tid siden, ble han bedt om å stoppe en halv, og gjorde det. Noen av de nominasjonene står der fremdeles, og det er bra. Jeg tror ikke at hverken JOestby eller Erik d.y. vil høre på de som ber dem om å stanse dette ville rittet. At det ikke er konsensus for denne praksis, får åpenbart ingen betydning. Men det forstyrrer Wikipedia. Derfor bør vi få en ordning der det kreves en bredere begrunnelse for et sletteforslag. En mangelfull begrunnelse bør føre til at artikkelen blir stående, uansett. Nominasjonsiveren rammer artikler som åpenbart er relevante, bare man pirker litt i overflaten. Kan man sperre noen fra å fremme sletteforslag? En utsatt frist for å slette vil ikke medføre noe positivt. Da er vi oppe i 300 forslag før 1. mai.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 13:27 (CEST)
- Her er det innslag av naming and shaming, noe diskusjonen ville vært bedre uten (se innledningsinnlegget av Vasmar1). Alle kan gjøre feil, enten det er undertegnede i slettenominasjon eller Trygve som blander inn unødvendig personangrep i et saklig innlegg. Jeg er uenig i Tryves vurdering av at aktuelle slettenominasjoner viser behov for bredere begrunnelse, feks Wikipedia:Sletting/Dennis Johansson trenger ikke bredere begrunnelse enn at dette er en fotballspiller i lavere divisjoner (gitt den infoen som ligger i artikkelen er saken så opplagt at den kunne gått til hurtigslett). Jeg er også uenig i at de aktuelle slettesakene krever spesiell fagkunnskap. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. apr. 2022 kl. 13:59 (CEST)
- PS: Når påskeferien straks er over blir det nok en pause i slettenominasjoner! Vennlig hilsen Erik d.y. 17. apr. 2022 kl. 14:47 (CEST)
- Hva med å slutte å bruke hersketeknikker, og på den måten vippe diskusjonen over på et sidespor som ikke direkte har med saken å gjøre? 213.236.222.243 17. apr. 2022 kl. 23:38 (CEST)
- PS: Når påskeferien straks er over blir det nok en pause i slettenominasjoner! Vennlig hilsen Erik d.y. 17. apr. 2022 kl. 14:47 (CEST)
Vil poengtere at dette ikke er kritikk til noen spesielle brukere uten generelle tanker rundt hvordan systemet fungerer per i dag. Vi har noen flinke slettere, og de gjør det “etter boka”, men ved en del andre slettenominasjoner går det muligens litt fort for seg. Jeg mener dette kunne gjøres på en annen, mer effektiv og tidsbesparende, måte. Ikke minst tenker jeg på signalene vi gir til artikkelforfatteren.
I dag diskuteres det ufattelig mye på denne slettediskusjonsiden. Noen av sidene vi ser blir slettenominert ender ganske kjapt opp med behold. Noen sider trenger kun litt småfiks så blir de “godkjent” og behold. Å slettenominere en side er en ganske drastisk ting å gjøre og bør unnvikes så fremst det er mulig, mener jeg. Hvis siden kan “reddes”, og man selv ikke har tid å fikse den momentant, kan man gjøre det neste dag, eller når man har bedre tid, men ikke slettenominere. Dette gjelder selvsagt seriøse sider laget i beste velmening av ofte nye brukere. Tullsider og reklame sletter man hurtig.
Hovedpoenget mitt er; det burde være strenge krav for å kunne slettenominere en side. Alle disse slettediskusjonene tar mye tid og skaper masse støy.
I slettediskusjoner henviser man ofte til relevanskriterier og gamle slettediskusjoner. Relevanskriteriene er delvis utdatert, veldig mangelfull og per i dag brukes relevansekriteriene ofte feil. Noen mener de er “regler”. Det er feil. Relevansekriteriene er råd. Det betyr att det er noe man leser og vurderer men ikke nødvendigvis følger. I tillegg stiller noen spørsmålet; trenger vi relevanskriterier i det hele tatt. Hva med å slutte lage “regler”. Det fine med wikipedia er at det skal ikke være regler uten man skal diskutere seg frem til et bra resultat ved hjelp av konsensus i diskusjonstrådene.
Så slettediskusjoner. En gammel slettediskusjon mener jeg aldri skal kunne brukes for å slette en annen side. Det finnes ikke 2 sider man kan sammenligne på den måten, i tillegg er disse slettediskusjonene kanskje både gamle og med få deltakere. Hva 3-4 personer stemte for i en gammel slettediskusjon er uinteressant i en ny slettediskusjon.
I tillegg er det alt for få deltakere i slettediskusjoner, og stort sett de samme hele tiden. En grunn er selvsagt at mange ikke liker “tonen” i disse diskusjonene og ikke minst at man på en måte må “stå til svars” for at man vil beholde en artikkel, og helst skrive en hel avhandling rundt dette, mens slettenominereren bare viser til en eller annen gammel slettediskusjon eller noen rådgivende gamle relevanskriterier.
Det naturlige vil jo være at det er slettenominereren sin oppgave å komme med meget gode argumenter for å ville slette en side noen har brukt tid på å lage, og også vise til at man lagt ned en del jobb i et forsøk på å oppdatere siden.
En annen grunn til at det er lite deltakelse i slettediskusjonene kan være at mange ikke kjenner til disse diskusjonene i det hele tatt. De burde vart mer synlig, en eller annen plass, for å få flere deltakere.
Vi bør også ta en blikk på “søte bror”, en mye mye større wiki, og se hva de gjør. Her på nowiki legges det ut vanvittig mye sider til slettediskusjon og hver gang jeg har sjekket i Sverige ligger det kun noen få sider til slettenominering. Der står blant annet: “Anmäl inte artiklar enbart om de är bristfälliga eller korta. Sådana artiklar kan förbättras och deras existens utgör en viktig grund för Wikipedias kontinuerliga tillväxt. De artiklarna bör istället kvalitetskontrolleras eller utökas”. Videre vil man, på svwiki, at man først å fremst prøver å nå konsensus på diskusjonssiden til artikkelen. Når jeg nå sjekket ligger det to (2) side for slettenominasjon på svwiki. Systemet de bruker fungerer altså bra. Mvh Colosseum (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 14:52 (CEST)
- Jeg er med tanke på Erik d.y.s utsagn ovenfor usikker på hva naming og shaming betyr, men det er nok noe negativt. Noen ganger er det galt å nevne navn og andre ganger riktig. Denne gangen fant jeg det riktig. Jeg er ganske direkte og taler uten omsvøp. «Hastverk er lastverk», og når man forklarer sin arbeidsmetode som hastverk, vil jeg kunne si at da blir det det fort lastverk. Det mener jeg dessuten å ha sett noen eksempler på den siste tiden. Men, dersom det sukrer pillen vil jeg gjerne tilføye at lastverk ikke er det som preger Eriks arbeid ellers på Wikipedia, slik jeg kan bedømme det. Det preges av grundighet og nøkternhet. Men dette viser for meg at det dreier seg om et ulikt personlig syn på hva som er best for Wikipedia, hos forskjellige, navngitte mennesker. Det dreier seg om hvorvidt dei små spirene skal få stå, eller ikke. Jeg tror de er en livsbetingelse for Wikipedia at de får stå. Uten at vi er litt frynsete i kanten, vil vi bli en arena for akademikere, og dø langsomt ut. Jeg har selv embetseksamen, og dessuten undervist litt her og der, så jeg er jo en slags akademiker - milevidt fra noen professorspire! Mitt anliggende er at dersom dette ikke blir en folkedugnad, der noe åpenbart er litt dårligere enn artikkelen om egg, blir dette borte. Jeg skulle ønske noen ville undersøke historien om hvorfor Wikipedia på dansk ble så mye dårligere enn den på norsk. Jeg mener å ha hørt at man ved en anledning strøk alle referanseløse artikler. Wpda ble visstnok aldri den samme siden. Folks motivasjon forsvant. Er det en myte? Jeg ønsker i hvert fall ikke at det skal skje på Wp på norsk, men at alle små spireartikler blir ivaretatt som om de var - ja, spirer. Søk konsensus. Et langt skritt på veien dit vil være å dokumentere grundige undersøkelser som viser at her er det intet mer å hente - spiren er død! Trygve Nodeland (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 16:44 (CEST)
- Når jeg leser denne diskusjonene med de siste innleggene så får jeg litt assosiasjoner til teksten i Karoline Krügers Rosen og gresset (youtube-video) fra albumet En gang i alles liv. Den evige kampen kampen mellom få og mange og hvordan dele tilværelsen. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 17. apr. 2022 kl. 17:30 (CEST)
- Det er jo ingen hemmelighet at undertegnede står bak mange slettenominasjoner og jeg har aldri lagt skjul på at jeg mener den slags ryddearbeid er viktig. Men du skriver: "Jeg tror ikke at hverken JOestby eller Erik d.y. vil høre på de som ber dem om å stanse dette ville rittet. At det ikke er konsensus for denne praksis, får åpenbart ingen betydning. Men det forstyrrer Wikipedia.etc" Her legges det altså til grunn at de to nevnte bidragsyterne har en slags karakterbrist. Det er en type personangrep som jeg håper du slutter med. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. apr. 2022 kl. 17:43 (CEST)
- Ingen karakterbrist, himmel og hav! Men vurderingen av at det foreligger en dyptliggende meningsforskjell. Jeg oppfatter at dette er er et vilt ritt. Jeg tror ikke at det er noe som vil få dere to til å endre mening. For hva skulle det i så fall være? Det er ikke behov for ryddearbeid, slik jeg ser det. Derimot er det behov for å hyppe. Ellers må jeg jo respektere andres oppfatning, for viktigere er saken ikke. Men jeg mener jo at deres syn er skadelig. Det har jeg lov til å si. Trygve Nodeland (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 20:22 (CEST)
- Hvorfor snakkes det om rydding? Hva er behovet for det? Hvorfor kan ikke de som slettenominerer gi til kjenne at de IKKE har googlet, sjekket på NB.no eller i Retriver. Hvorfor ikke ta opp relevanskriterier eller tvil med siste bruker, eller merke artikkelen med relevansmal? Hvorfor fortsette og ikke bøye litt av og diskutere i stedet for å kaste fram relevanskrav på en ekskluderende måte og kaste rundt seg med fremmendgjørende begrep som saksbehandling? Hvilken utgliding er man redd for? Man forstyrrer Wikipedia også med ha uvilje til å jenke seg og bare kjøre på slettenomerasjoner. Bidra positivt, løft artikler, bruk tilgjengelige midler. Store viktikge artikler finner ikke på Wikipedia. Brukere med fartstid på Wikipedia er en ikke-betegnelse og ekskluderende på wikipedia på norsk. Alle emner og artikler er like viktige noen er bedre enn andre. Løft de. Sellvsagt er reklame og egenpromotering ikke relevant. --77.16.39.220 17. apr. 2022 kl. 21:03 (CEST)
- Godt skrevet. Wikipedia har fått en selvoppnevnt klasse som lager byråkrati av ingenting, istedenfor å brette opp ermene og jobbe med benytter de slettesiden til å kalle folket ut til Arbeidtjeneste under trussel av at "ellers slettes det, jeg er for sletting så jeg skal ikke gjøre noe med artikkelen!" 213.236.222.243 17. apr. 2022 kl. 23:43 (CEST)
- Hvorfor snakkes det om rydding? Hva er behovet for det? Hvorfor kan ikke de som slettenominerer gi til kjenne at de IKKE har googlet, sjekket på NB.no eller i Retriver. Hvorfor ikke ta opp relevanskriterier eller tvil med siste bruker, eller merke artikkelen med relevansmal? Hvorfor fortsette og ikke bøye litt av og diskutere i stedet for å kaste fram relevanskrav på en ekskluderende måte og kaste rundt seg med fremmendgjørende begrep som saksbehandling? Hvilken utgliding er man redd for? Man forstyrrer Wikipedia også med ha uvilje til å jenke seg og bare kjøre på slettenomerasjoner. Bidra positivt, løft artikler, bruk tilgjengelige midler. Store viktikge artikler finner ikke på Wikipedia. Brukere med fartstid på Wikipedia er en ikke-betegnelse og ekskluderende på wikipedia på norsk. Alle emner og artikler er like viktige noen er bedre enn andre. Løft de. Sellvsagt er reklame og egenpromotering ikke relevant. --77.16.39.220 17. apr. 2022 kl. 21:03 (CEST)
- Ingen karakterbrist, himmel og hav! Men vurderingen av at det foreligger en dyptliggende meningsforskjell. Jeg oppfatter at dette er er et vilt ritt. Jeg tror ikke at det er noe som vil få dere to til å endre mening. For hva skulle det i så fall være? Det er ikke behov for ryddearbeid, slik jeg ser det. Derimot er det behov for å hyppe. Ellers må jeg jo respektere andres oppfatning, for viktigere er saken ikke. Men jeg mener jo at deres syn er skadelig. Det har jeg lov til å si. Trygve Nodeland (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 20:22 (CEST)
- Jeg er med tanke på Erik d.y.s utsagn ovenfor usikker på hva naming og shaming betyr, men det er nok noe negativt. Noen ganger er det galt å nevne navn og andre ganger riktig. Denne gangen fant jeg det riktig. Jeg er ganske direkte og taler uten omsvøp. «Hastverk er lastverk», og når man forklarer sin arbeidsmetode som hastverk, vil jeg kunne si at da blir det det fort lastverk. Det mener jeg dessuten å ha sett noen eksempler på den siste tiden. Men, dersom det sukrer pillen vil jeg gjerne tilføye at lastverk ikke er det som preger Eriks arbeid ellers på Wikipedia, slik jeg kan bedømme det. Det preges av grundighet og nøkternhet. Men dette viser for meg at det dreier seg om et ulikt personlig syn på hva som er best for Wikipedia, hos forskjellige, navngitte mennesker. Det dreier seg om hvorvidt dei små spirene skal få stå, eller ikke. Jeg tror de er en livsbetingelse for Wikipedia at de får stå. Uten at vi er litt frynsete i kanten, vil vi bli en arena for akademikere, og dø langsomt ut. Jeg har selv embetseksamen, og dessuten undervist litt her og der, så jeg er jo en slags akademiker - milevidt fra noen professorspire! Mitt anliggende er at dersom dette ikke blir en folkedugnad, der noe åpenbart er litt dårligere enn artikkelen om egg, blir dette borte. Jeg skulle ønske noen ville undersøke historien om hvorfor Wikipedia på dansk ble så mye dårligere enn den på norsk. Jeg mener å ha hørt at man ved en anledning strøk alle referanseløse artikler. Wpda ble visstnok aldri den samme siden. Folks motivasjon forsvant. Er det en myte? Jeg ønsker i hvert fall ikke at det skal skje på Wp på norsk, men at alle små spireartikler blir ivaretatt som om de var - ja, spirer. Søk konsensus. Et langt skritt på veien dit vil være å dokumentere grundige undersøkelser som viser at her er det intet mer å hente - spiren er død! Trygve Nodeland (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 16:44 (CEST)
Får håpe denne lange tråden ikke bare er en i rekken av diskusjonstråder rundt dette uten at det leder til en eller annen forbedring, og gjerne en avstemming, siden mange mener at det er ting vi må forbedre hva gjelder dette med sletting/relevans.
Vi har jo allerede råd og eksempel på hvor sletting ofte ikke er nødvendig, f. eks. “Artikkelen er ikke på norsk, Kort artikkel med potensial, Artikkelen trenger opprydning, Artikkelen er subjektivt skrevet, Uverifisert informasjon, Faktafeil” med flere. De rådene fungerer dårlig. Her må det til bestemte krav for at man skal kunne slettenominere en side.
Mye av denne problematikken bunner jo i at det er 2 ulike syn på hva wikipedia skal være; noen virker mene nowiki skal være en slags kopi av SNL eller kanskje tom. de gamla papirleksikonen vi hadde? De kjører steinhardt en slik profil. De kaller ting “døgnfluer” eller “alt for ferskt” eller “alt for smått” eller “ hen har god tid på seg og bli mer berømt” mm. Selv blir jeg opprørt og skremt av en del kommentarer rundt “små” sider og modernere fenomen.
Andre mener dette leksikonet på nett skal ha plass til det meste så fremst det er seriøse referansbelagte sider. Det skal være plass til nyere ting i tiden, nye artister, nye matretter, unge internettfenomener, den lille bedriften ”halve Norge” sett reportasje rundt på TV osv. Det er hvor aktuell en sak er vi må se på. Hvor mange treff en side kan få. Vi må tenke, er dette noe folk vil se etter på nowiki, der må vi legge fokuset på relevans, og ikke på noen slags gammel formening rundt hva vi mener er godt nok eller seriøst nok. Vi kan ikke styre eller bestemme hva folk skal få lov å finne her, det skal etterspørselen gjøre.
Når en 16 år gammel jente blir rikskjent på en blogg og “alle” diskuterer henne, så skal man selvsagt, snarest mulig, lage en side på henne sånn at folk finner henne her.
Når en artist selv gir ut en plate på Spotify, og den suser opp på både streaming og lister, så skal man selvsagt finne en artikkel på artisten her. Vi kan ikke bestemme at artisten må gi ut platen på et seriøst selskap for at vi skal ta med artikkelen på nowiki. Publikum avgjør dette. Hvis artisten/bedriften er kjent, og kan forventes å få treff her, så er det den relevansen vi trenger.
Det er jo ikke noen hemmelighet at jeg synes vi skal ta med det folk spør etter og kan tenkes søke etter. Hvis vi ikke henger med i utviklinga vil den oppvoksende generasjon bruke andre kanaler for å finne det de søker etter. Hvorfor skal de bruke nowiki når prosjektet ligger mange år etter øvrige informasjonskanaler? Derfor er det veldig viktig og få inn yngre brukere på nowiki, ikke minst kvinner, sånn at vi får jevna ut litt på både kjønn og aldersfordelinga.
Mvh Colosseum (diskusjon) 24. apr. 2022 kl. 21:55 (CEST)
- Ingen veldig uenighet, et sideblikk, mest på observasjonen - "at det er 2 ulike syn på hva wikipedia skal være; noen virker mene nowiki skal være en slags kopi av SNL eller kanskje tom. de gamla papirleksikonen vi hadde?"
- Artikkelen begynte med hva wikipedia er (som da aktivt linker til hva wikipedia ikke er):
|
|
Wikipedia er en encyklopedi som behandler emner fra generelle encyklopedier, spesialiserte encyklopedier, leksika og almanakker. Wikipedia er ikke en ordbok, en propagandamaskin, en avis, en markedsplass, et annonsemarked, en bedriftskatalog, et eksperiment i anarki eller demokrati eller en samling lenker (hverken interne eller eksterne). |
- I det ligger det en normativ påstand eller pålegg om hva wikipedia ikke skal være. Utbrodert til at Wikipedia er ikke et papirleksikon. "Det betyr at det ikke er noen praktisk grense for antallet temaer vi kan dekke, utover de punktene som er gitt ellers på denne siden." Dengang papirleksikon på avbetaling ble pushet av omreisende kolportører var kunnskap en tung økonomisk og fysisk bør å bære for den som gikk på limpinnen. Hva som var verdige tema og hva som ble regnet som anathema var det opp til han i døra å bestemme. Hva som havnet på papiret handlet om hva som var verdig omtale. (Et verdivalg.) Og hva som dro opp vekta uten at betalingsviljen steg tilsvarende. Og med det satte kiloprisen under press.
- Sånn er det ikke lenger. Den som vil printe ut WP har et tullete praktisk og økonomisk problem. EN:WP's 100GB (?) med bilder lastet til et rimelig lagringsmedie koster båndbredden og 25.- kr for plassen (med denne). Under 200.- for en usb-pinne. Datamaskin og skjerm drar prisen opp.
- Når - "Wikipedia er en encyklopedi som behandler emner fra generelle encyklopedier, spesialiserte encyklopedier, leksika og almanakker" - og dette var skrevet i en tid hvor de nevnte mediene kom trykt på døde trær - så har forløperne med seg begrensninger som gjør de til problematiske forbilder. WP tømmer ikke lommebøker (i samme omfang), er ikke lenger en investering i ytre tegn til hyllemeter med kulturell kapital. Hva som er "verdig omtale" framstår da som mer entydige verdivalg som både kan og bør problematiseres.
- Hva wikipedia er, sånn sett bortifra selvforståelsen. Det er en Hypertekst. Som all tekst og tale er hyper. Ved å refere til allerede utsagte utsagn og spille på de. Uten konteksten er teksten meningsløs. Dette bygges i WP enten ved at en tar for gitt hva leseren allerede vet, som om det bare er sånn. Eller at det ideelt skal lenkes til andre påstander som underbygger det WP påstår. Denne måten hvor artikler blir "Objekter (...) er basis for modularitet, en av kvalitetene man prøver å oppnå."
- Noe er det mer av, noe har blitt noe annet enn forløperne. En leksikonartikkel er ikke hva det var. Stoffet må ikke slåss om plassen på papiret som en begrenset og begrensende ressurs. Redaktørene spaserer ikke til arbeidet i forlagshusene. Wikipedia er ikke en bransje i det korporative samfunnet. Og da går det ann å lese endel verdivalg som reaksjoner på hva som har skjedd.
- Er det en bortkastet vår? Tanken har streifet meg.--Andrez1 (diskusjon) 25. apr. 2022 kl. 21:37 (CEST)
Så lenge vi ikke har noen peer-review på nye artikler må vi tåle at forholdsvis mange artikler bør vurderes slettet. For meg virker det som om noen opplever det som et personangrep om en artikkel de har bidratt til slettenomineres, og de som rydder oppleves feilaktig som "fiender" og ikke som velmenende kritikere. Artikler som slettenomineres ender ofte med å bli forbedret, men dersom ingen bidrar til å løfte artikler til et akseptabelt nivå, så tenker jeg at å formidle upålitelig informasjon er verre enn ingen informasjon. Så, jeg vil gjerne takke de som tar den noe utakknemlige jobben med å slettenominere, og samtidig gi en takk til de som redder artikler som er slettenominert men fortjener å bli stående. Det finnes ingen enhetlig løsning på dette for hvordan kriteriene skal vektes må vurderes fra artikkel til artikkel, og som det poengteres over har vi forskjellige syn på om Wikipedia skal ha som ambisjon å være leksikalsk basis for det norske språk, eller en slags oversikt over hva vi til en hver tid synes var/er viktig og relevant. Markuswestermoen (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 14:13 (CEST)
- Takk til Markus for gode refleksjoner og viktige poeng. Vi har ingen redaktør eller fagfeller som forhåndsvurderer artikler. Dermed ender vi opp med å slette artikler etter at de er opprettet og endog stått en stund. Ufullstendige relevanskriterier og bruk av ad-hoc-kriterier gjør at det blir mange diskusjoner om tema i grenseland. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2022 kl. 19:21 (CEST)
Om hurtigslett[rediger kilde]
For å forsøke å få noe konkret ut av diskusjonen (så vi ikke bare diskuterer for å diskutere) har jeg sett gjennom de 50 artikler som pr. 17. april ligger til sletting. Av de mener jeg følgende kunne vært hurtigslettet: Nora Collective, Marte Sharond Gammelsrød, Dødssymbolikk, Grytting (selskap), Spillhaug fyllplass, Validert læring, Bicycle, Dovrehallen (Oppdal), altså 8 av 50 artikler (artikkelen Rosenlund & Co allerede slettet, så ikke vurdert). Resten burde etter min mening, som argumentert over, ikke blitt nominert.
Vedrørende hurtigsletting mener jeg artiklene over er godt innenfor dagens kriterier, se Wikipedia:Retningslinjer_for_sletting#Hurtigsletting.
Dersom vi hurtigsletter mer, og ellers unngår slettediskusjoner, er min påstand at vi både vil få mer tid til å forbedre artikler, og over tid flere bidragsytere. Ulflarsen (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 18:55 (CEST)
- Problemet med hurtigslett er at vi har ikke så mange relevanskriterier. Har vi ikke relevanskriterier har man jo heller ingen hurtigslettskriterie å slette etter, eller hvilket kriterie tenker du på? Den ene av artiklene der har stått i 14 år, og selv om det ikke nødvendigvis ikke er et argument for sletting, har jo flere etablerte brukere vært innom artiklen(e) uten å finne grunn til hurtigsletting. Spør du meg er mer hurtigsletting feil vei å gå, for det handler om respekt for brukeren som har satt seg ned å opprettet artikkelen.
- Åpenbare hurtigslettskandidater pga. relevans er noe annet, det samme med reklamepregede artikler. Samtidig ble jo en artikkel som var reklamepreget nettopp reddet, så da er det kanskje verdt en slettediskusjon uansett? --- Løken (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 19:07 (CEST)
- Jeg tror noe mer bruk av hurtigslett kan være bra blant annet for å avlaste den ordinære slettesiden. HS brukes vel mest på ferske artikler som bare er tull. Her snakker vi om HS av artikler som har stått en stund og dermed fått sjanse. En mulig prosess for slike artikler som ikke er rent søppel:
- Artikkelen bør ha vært merket "relevans" i minst X uker for å gi tid til utbedring/fremvising av relevans
- Den som nominerer til HS bør begrunne litt grundigere enn vanlig
- Admin kan vurdere andre tiltak feks ordinær sletteprosess, fletting, omdirigering eller flytting til brukerside (og naturligvis behold dersom HS er skivebom)
- Ellers tror jeg vi generelt kan gjøre (mye) mer bruk av fletting/omdirigering og flytting til brukerside uten å gå omveien om slettesiden. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2022 kl. 13:51 (CEST)
- Jeg er helt enig med Løken. Hurtigslett er løsningen på et akutt problem, og må forbeholdes de åpenbare tilfellene. Det må ikke vannes ut. Relevansmerking er en fremgangsmåte jeg liker dårlig. Forut for den ligger kanskje et enda dårligere arbeid enn det vi ser for enkelte slettenominasjoner. Samtidig er artikkelen svekket, med tanke på et senere sletteforslag. Det eneste som hjelper er arbeid, arbeid og arbeid - m.m. (les:googling, bokhylla og retriever - m.m.). Forslag om flytting er uendelig mye bedre enn sletting. Det krever nemlig gymnastikk av de små grå! Man må i hvert fall tenke over hvor opplysningene nå skal lagres. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. apr. 2022 kl. 09:01 (CEST)
- Om vi ikke får klart konsensus om utvidet bruk av hurtigsletting så mener jeg at fletting/omdirigering ofte er en god løsning. Jeg synes kan være flittig med bruk av fletting/omdirigering. Små/marginale artikler kan da settes inn i en kontekst der opplysningene gjør mer nytte for seg. Ved fletting/omdirigering går ingen informasjon tapt og det er lett å reversere. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. apr. 2022 kl. 17:09 (CEST)
- Fletting og omdirigering er helt klart gode alternativ, hurtigslett bør brukes med forsiktighet. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 24. apr. 2022 kl. 13:20 (CEST)
- Om vi ikke får klart konsensus om utvidet bruk av hurtigsletting så mener jeg at fletting/omdirigering ofte er en god løsning. Jeg synes kan være flittig med bruk av fletting/omdirigering. Små/marginale artikler kan da settes inn i en kontekst der opplysningene gjør mer nytte for seg. Ved fletting/omdirigering går ingen informasjon tapt og det er lett å reversere. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. apr. 2022 kl. 17:09 (CEST)
- Jeg er helt enig med Løken. Hurtigslett er løsningen på et akutt problem, og må forbeholdes de åpenbare tilfellene. Det må ikke vannes ut. Relevansmerking er en fremgangsmåte jeg liker dårlig. Forut for den ligger kanskje et enda dårligere arbeid enn det vi ser for enkelte slettenominasjoner. Samtidig er artikkelen svekket, med tanke på et senere sletteforslag. Det eneste som hjelper er arbeid, arbeid og arbeid - m.m. (les:googling, bokhylla og retriever - m.m.). Forslag om flytting er uendelig mye bedre enn sletting. Det krever nemlig gymnastikk av de små grå! Man må i hvert fall tenke over hvor opplysningene nå skal lagres. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. apr. 2022 kl. 09:01 (CEST)
- Jeg tror noe mer bruk av hurtigslett kan være bra blant annet for å avlaste den ordinære slettesiden. HS brukes vel mest på ferske artikler som bare er tull. Her snakker vi om HS av artikler som har stått en stund og dermed fått sjanse. En mulig prosess for slike artikler som ikke er rent søppel:
Gjeldende retningslinjer åpner jo for at administrator kan hurtigslette slikt som er åpenbart ikke relevant. Dersom admin er i tvil så kan artikkelen uansett sendes til ordinær slettediskusjon (evt flettes/omdirigeres) i stedet. Jeg skal forsøke å bruke HS litt flittigere. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. apr. 2022 kl. 15:11 (CEST)
- Jeg gjør nå alvor av dette og sender til HS enkelte saker som ellers ville gått til full diskusjon. Fint om admin følger opp. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mai 2022 kl. 22:25 (CEST)
- Siden med Annelise Ofstad Aar er ikke en hurtigslettside. Tvert imot, den burde faktisk beholdes. Har man vart sanger i Lumsk er det relevans nok for meg. Dette blir totalt feil bruk av hurtigslett, Erik. Sider til hurtigslett skal være soleklare for å slettes for absolutt alle brukere her inne. Mvh Colosseum (diskusjon) 6. mai 2022 kl. 10:29 (CEST)
- Det er dessuten uttrykk for en svært udemokratisk holdning. Det skal sendes saker til HS for å unngå diskusjon. Vi ser jo at flere av diskusjonene fører til at artikkelen blir beholdt. Det skyldes gjerne at forslagsstillerne og flere andre svært ofte gjør et mangelfullt forarbeid. Samtidig forstyrrer det administratorene som blir påført et ekstraarbeid, og dermed blir også Wikipedia forstyrret. Forslaget til Ulflarsen ovenfor er svært uhensiktsmessig og Erik d.y.s holdning til sine kollegers preferanser og meninger beklagelig. Trygve Nodeland (diskusjon) 6. mai 2022 kl. 12:24 (CEST)
- Den andre siden på HS "Noa liljefors" er derimot en typisk HS side. Slike sider skal gå direkte til hurtigslett. Men å legge Ofstad Aar til HS er ikke bare beklagelig, det kan virke svært provoserende på andre brukere at en person tar seg den friheten. Siden bør snareste fjernes fra hurtigslettsiden. Mvh Colosseum (diskusjon) 6. mai 2022 kl. 13:37 (CEST)
- PS."Noa liljefors" er tydeligvis allerede slettet. Mvh Colosseum (diskusjon) 6. mai 2022 kl. 13:56 (CEST)
- Det var upresist formulert, det er for ikke å belaste slettesiden med opplagte saker. Bakgrunnen er at vi har noen eksempler som det var unødvendig å ta via ordinær slettediskusjon. Admin har alltid hatt anledning til å slette opplagte tilfeller og forslaget går ut på å gjøre mer bruk av denne. Dersom admin mener den ikke er opplagt sendes den til ordinær sletting. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. mai 2022 kl. 15:12 (CEST)
- Det du kan bruke som en ledetråd er at du tagger noe som HS når du finner det åpenbart at det ikke vil bli noen diskusjon. Du bør ikke merke noen for HS for å unngå diskusjon, det vil være illojalt. At det har funnet sted en diskusjon, men artikkelen er blitt slettet, er ikke ensbetydende med at diskusjonen var unødvendig. Trygve Nodeland (diskusjon) 6. mai 2022 kl. 15:43 (CEST)
- Den andre siden på HS "Noa liljefors" er derimot en typisk HS side. Slike sider skal gå direkte til hurtigslett. Men å legge Ofstad Aar til HS er ikke bare beklagelig, det kan virke svært provoserende på andre brukere at en person tar seg den friheten. Siden bør snareste fjernes fra hurtigslettsiden. Mvh Colosseum (diskusjon) 6. mai 2022 kl. 13:37 (CEST)
- Det er dessuten uttrykk for en svært udemokratisk holdning. Det skal sendes saker til HS for å unngå diskusjon. Vi ser jo at flere av diskusjonene fører til at artikkelen blir beholdt. Det skyldes gjerne at forslagsstillerne og flere andre svært ofte gjør et mangelfullt forarbeid. Samtidig forstyrrer det administratorene som blir påført et ekstraarbeid, og dermed blir også Wikipedia forstyrret. Forslaget til Ulflarsen ovenfor er svært uhensiktsmessig og Erik d.y.s holdning til sine kollegers preferanser og meninger beklagelig. Trygve Nodeland (diskusjon) 6. mai 2022 kl. 12:24 (CEST)
- Siden med Annelise Ofstad Aar er ikke en hurtigslettside. Tvert imot, den burde faktisk beholdes. Har man vart sanger i Lumsk er det relevans nok for meg. Dette blir totalt feil bruk av hurtigslett, Erik. Sider til hurtigslett skal være soleklare for å slettes for absolutt alle brukere her inne. Mvh Colosseum (diskusjon) 6. mai 2022 kl. 10:29 (CEST)
- Hvis man skulle kommer over en artikkel og er uenig i en hurtigslettegrunn som er oppgitt og ikke selv er admin, hva er det nest best å gjøre da ? Det beste er jo alltid å utbedre med referanser som sier noe om inkluderingskriterier som gjør en artikkel om artikkeltemaet relevant. Slik jeg gjorde med artikkelen om veddeløpshesten Bicycle, som heldigvis ble reddet som artikkel etter slettenominasjon (Wikipedia:Sletting/Bicycle). Med en kommentar fra undertegnede om «Dette er slettenominering på noe som ser ut som et ukjent artikkel-tema fra nominator. Litt søk på på enten nett/bokhylla.no eller retriever ville funnet dette og heller utvidet istedenfor å slettenominere !» Det bør også henvises til hvilket eller hvilke hurtigslettekriterier man skal hurtigslette etter ifølge denne Wikipedia:Retningslinjer for sletting#Hurtigsletting-listen. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 6. mai 2022 kl. 23:09 (CEST)
- For det første, det finnes jo klare retningslinjer for hurtigsletting. Hurtigsletting brukes ikke på en seriøs side, kun på tull og tøys. En annen sak er at det burde være en slags tidsfrist fra en side blir lagt til HS til den kan slettes av en av administratorene. Ellers rekker ikke andre brukere se, og reagere, hvis det skjer misbruk av hurtigslettmuligheten. Mvh Colosseum (diskusjon) 7. mai 2022 kl. 11:12 (CEST)
- Å la artikler som skal hurtigslettes stå slik at andre kan lese dem? Nei, det er en dårlig ide. Det er tilfeller hvor artiklene helst ikke skal få leve så lenge som et minutt. Administratorer kan imidlertid se hva det er som ble slettet hvis de vil. --Haros (diskusjon) 7. mai 2022 kl. 13:12 (CEST)
- For det første, det finnes jo klare retningslinjer for hurtigsletting. Hurtigsletting brukes ikke på en seriøs side, kun på tull og tøys. En annen sak er at det burde være en slags tidsfrist fra en side blir lagt til HS til den kan slettes av en av administratorene. Ellers rekker ikke andre brukere se, og reagere, hvis det skjer misbruk av hurtigslettmuligheten. Mvh Colosseum (diskusjon) 7. mai 2022 kl. 11:12 (CEST)
Haros Hmmm.... Jeg tenkte at når en side legges til hurtigslett så ser man den ikke på sin vanlige plass, men sånn er det vel ikke. Den ligger vel kvar der. Men kan den ikke fjernes, å kun ligge kvar på hurtigslettsiden f. eks. et døgn, eller 2, sånn at flere kan se den? Det er jo en side de færreste sjekker allikevel.
Ellers kan jo en side slettes på minutter uten at noen ser det, og det vil jo være veldig feil hvis det skulle være en side det kan være uenigheter rundt. Det skal jo ikke skje, men alle kan gjøre feil i en litt stresset hverdag. Mvh Colosseum (diskusjon) 7. mai 2022 kl. 13:57 (CEST)
- Jeg kan bare si at vi har åpenbart vært flinke nok til å fjerne det værste søppelet slik at du ikke har sett det. Forhåpentligvis ofte også tilstrekkelig raskt til at fx. mobbing av klassekammerat ikke sees av mobeofferet. Nei, hurtigslett er noe som ikke skal ligge. --Haros (diskusjon) 7. mai 2022 kl. 15:58 (CEST)
- Joda Haros, jeg har nok sett en god del, men jeg vet ikke, kanskje jeg uttrykker meg uklart, eller vi snakker litt forbi hverandre. Jeg er helt enig i at søppel skal fjernes fort, sånn at det ikke vises for "vanlige" brukere, men det jeg mente var, kan den ikke fjernes, å kun ligge kvar på hurtigslettsiden f. eks. et døgn, eller 2, sånn at flere av administratorene og registrerte brukere kan se den?
- En side kan faktisk bli lagt til HS når den egentlig ikke skal være der. Derfor mener jeg det bør være innsyn i disse sidene sånn at de ikke slettes momentant. Dette har jo med sikkerheten og tryggheten å gjøre for alle, ikke minst for administratorene. Hele wiki bygger på innsyn og åpenhet. Mvh Colosseum (diskusjon) 7. mai 2022 kl. 17:33 (CEST)
- Haros Du kan jo bare se hva slags sider det nå begynner ramle inn på hurtigslettsiden. Dette er ikke greit! Det er kun spam og tull man legger der, aldri seriøst lagde wikipediasider av brukere med et ønske å forbedre nowiki. Mvh Colosseum (diskusjon) 7. mai 2022 kl. 20:12 (CEST)
- Om noe merkes som hurtigslett, så sletter en administrator det etter å ha vurdert om dette skal hurtigslettes. Er det noe å diskutere omkring dette, skal det ikke slettes. Merking med hurtigslett skal selvfølgelig ikke automatisk lede til sletting.
- Det er forøvrig ikke noen side for hurtigslett, det er en kategori. Så siden er autoomatisk med når den merkes, og automatisk borte når den er slettet. Så det som du ønsker deg, hvis jeg forstår det riktig, er ikke mulig. Og å lage en tyngre prosess av dette er heller ikke lurt.
- Men det som er hurtigslett skal slettes så raskt som mulig. Nå ser jeg at noen har fjernet fra siste endringer siden antallet i hurtigslettekategorien. Det gjør merkingen mindre effektivt, hvilket er synd. --Haros (diskusjon) 7. mai 2022 kl. 23:08 (CEST)
- Så at en administrator tok grep da en bruker misbrukte {{hs}} istedenfor å nominere artikler for sletting. Det var en lettelse. Som det har blitt påpekt i tråden ser slettesiden ut til å ha blitt et forum der en helst ikke skal motsi dem som nominerer. "Diskusjonene" går fra artikkelfokus til beskyldninger og personkarakteristikker, noe som for meg ser ut som forsøk på å "vinne" diskusjonen og få nominert artikkel slettet fortest mulig. Hvordan kan dette løses? 2A01:799:BE2:5E00:D828:38C1:810:66DF 17. mai 2022 kl. 07:29 (CEST)
- Her er det klar en misforståelse: Det er admin som avgjør HS og da er det ikke "misbruk" av HS-nominering når den er godt begrunnet.
- Og dessuten en veldig skjev fremstilling: Hvorfor er det bare de som ønsker sletting som beskyldes for å være mest opptatt av å "vinne" diskusjoner? Min opplevelse er like mye omvendt. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mai 2022 kl. 13:47 (CEST)
- Det kan gjøres flere grep for å "løse" dette, men jeg tror mange av de ikke vil tas godt i mot. Én mulig løsning kunne for eksempel vert å midlertidig pause slettediskusjoner som sporer av, men det fører ikke med seg mye bra, annet enn at personkarakteristikkene muligens hadde flyttet seg til andre sider, eller startet på nytt når diskusjonene igjen ble åpnet. En kunne også sett på muligheten for å stenge ute dem som bare lager bråk, som en slags "blokkering", men ser sjelden tilfeller der det hadde vært aktuelt på slettediskusjonene, og er dessuten ikke særlig demokratisk. Det enkleste vil nok være å etablere en etikette i hva som skal diskuteres, og hva som skal unngås i en slettediskusjon. Dersom to personer har lyst å krangle med hverandre, kan dette foregå på e-post, da det virker forstyrrende for Wikipedia. Det finnes sikkert flere tiltak, men som sagt, kanskje få som faktisk har stor effekt. Det beste er nok å prøve å bidra saklig i slettediskusjonene, ofte smitter det over. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 18. mai 2022 kl. 12:49 (CEST)
- For meg handler saklighet om å være mest mulig konkret (hvilke momenter i artikkelen vektlegges) og spesifikk (hvilke kriterier kommer til anvendelse). Da er det i de fleste tilfeller ikke behov for særlig diskusjon (et tydelig unntak er denne saken som ikke er clear cut). Men usakligheter som er mer eller mindre kamuflerte personangrep finner jeg meg aldri i, aldri, og da svarer jeg tilbake, det kommer jeg til fortsette med. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mai 2022 kl. 14:16 (CEST)
- Så at en administrator tok grep da en bruker misbrukte {{hs}} istedenfor å nominere artikler for sletting. Det var en lettelse. Som det har blitt påpekt i tråden ser slettesiden ut til å ha blitt et forum der en helst ikke skal motsi dem som nominerer. "Diskusjonene" går fra artikkelfokus til beskyldninger og personkarakteristikker, noe som for meg ser ut som forsøk på å "vinne" diskusjonen og få nominert artikkel slettet fortest mulig. Hvordan kan dette løses? 2A01:799:BE2:5E00:D828:38C1:810:66DF 17. mai 2022 kl. 07:29 (CEST)
- Haros Du kan jo bare se hva slags sider det nå begynner ramle inn på hurtigslettsiden. Dette er ikke greit! Det er kun spam og tull man legger der, aldri seriøst lagde wikipediasider av brukere med et ønske å forbedre nowiki. Mvh Colosseum (diskusjon) 7. mai 2022 kl. 20:12 (CEST)
Det finne mange problemer. Det slettenomineres for mye, man bør heller ordne artikkelen selv hvis man ser at det mangler noe i den i stedet for å legge den til slettediskusjon og få andre å ordne den. Det hadde vart betydelig enklere for alle og spart oss for en masse slettediskusjoner.
Så har vi nå nettopp sett eksempel på at man hurtigslettnominerer seriøse artikler. De ble tom. slettede. Dette er skremmende. Her er det for dårlige rutiner.
Jeg oppfattet det slik at mange mener vi skal være veldig forsiktig med å slettenominere sider. Vi skal heller prøve å få dem bedre. Allikevel fortsetter alle slettenomineringer på sider i grenseland, hvor man godt kunne forbedret siden isteden for å slettenominere.
Jada, noen av sidene er helt klart sider vi ikke skal ha, men mange sider blir beholdt og på mange sider er det nok så jevn fordeling av stemmer.
Jeg er sikker på at dette jager bort brukere vi ellers kunne ha god nytte av. Det innvirker negativt på hele nowiki når seriøse relevante sider blir prøvd slettet, en etter en. Vi brukere går lei av å prøve å "redde" sider når man ser at det bare blir mer og mer slettenominasjoner.
Igjen, hvorfor har man i Sverige minimalt med slettediskusjoner? Svwiki er betydelig større. Her har de tydeligvis klart å knekke koden for at slippe alt dette maset med slettediskusjoner. De tar vare på sidene og utbedrer dem, sånn at det etter hvert blir bra sider. Sånn skal wikipedia fungere.
Relevanskriteriene er laget for å gjøre det litt enklere, men faktum er at det blir motsatt. Det skaper helt håpløse diskusjoner og krangler hele tiden. Sånn kan man ikke ha det i et seriøst leksikon. Relevanskriteriene er kun råd og jeg mener de ikke skal kunne brukes i slettediskusjoner for å få artikler slettet.
Det samme gjelder gamle slettediskusjoner. En slettenominering er ferskvare og gamle slettediskusjoner er utgådd på dato for lang tid siden og kan ikke brukes i en fersk slettediskusjon.
Det er kun noen svært få brukere vi ser i disse slettediskusjonene. 90% av administratorene og 99% av andre brukere er aldri med og sier sin mening. Ville vart interessant å få vite hva den store mengden av brukere egentlig mener i disse slettespørsmålene. Mvh Colosseum (diskusjon) 18. mai 2022 kl. 14:02 (CEST)
- Sletting handler i utgangspunktet ikke om kvalitet på artikkelen (selv om det kan være et tilleggsmoment i spesielle tilfeller). Sletting handler primært om minstemål av relevans for artikkelens tema. At artikkelen er godt skrevet og med nøytral fremstilling (antar det er det du mener med seriøs) gjør ikke temaet relevant (selv om det blir lettere å forstå om temaet er relevant). Med andre ord: Dersom temaet ikke er relevant hjelper det ikke å skrive artikkelen bedre. Tilføyelse av nye, avgjørende opplysninger kan imidlertid endre konklusjon fra slett til behold. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mai 2022 kl. 13:59 (CEST)
- Selvsagt Erik d.y., det jeg mener er at seriøse sider skal ikke gå til HS, de skal gå til vanlig slettediskusjon så får vi diskutere relevans der. Det vi nå har sett med disse bryggeriene synes jeg er skremmende ..... fine seriøse sider gikk til HS og noen ble også slettet. I slettediskusjonene viser det seg også at mange vil beholde disse sidene. For meg er det veldig alvorlig at disse sidene kunne gå til HS og slett. En stor glipp og dårlige rutiner.
- Det er relevansen all denne uenigheten kommer av. Relevansekriteriene er kun rådgivende og meget mangelfull og jeg mener de har store feil, er umoderne, favoriserer noen og er alt for streng mot noen bransjer og personer. Derfor mener jeg de ikke kan brukes for å få slettet artikler.
- Det er ikke sånn at jeg mener at alt av relevans er for strengt på nowiki. For eksempel mener jeg at relevanskriteriene for fotballspillere er latterlig lav. Jeg er meget interessert i fotball men mener trass det at det burde vart krav til minimum 1 landskamp eller minimum 50 seriekamper på øverste klubbnivå i Norge.
- I de store ligaene i Europa tenker jeg det holder med 10 seriekamper og i de aller største klubbene holder det å være i klubben, mener jeg. Så bør vi selvsagt ha de samme kriteriene for alle andre idretter og sporter.
- Men hva gjelder for eksempel artister er det motsatt, der synes jeg kravene er alt for streng. Her mener jeg en artist med en hit på topplisten i landet er relevant, også en artist listet på spillelister på radio mener jeg er relevant for en artikkel her hos oss.
- Hva jeg kan skjønne er det slik med artister i Sverige og hvorfor skulle relevanskriteriene være strengere i Norge?
- Hva gjelder utgivelser så skjer det er rasende utvikling. At et selskap gir ut et album er jo ikke noen garanti for at den er mer relevant eller “bedre” på noen måte. Dette med musikk er en smakssak. Noen digger Beatles eller Mozart, andre digger Matoma eller Ruben. Publikumsinteressen skaper relevans. Mvh Colosseum (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 15:27 (CEST)
- Det er riktig at de kodifiserte relevanskriteriene er ufullstendige, samtidig har vi gjennom over 15 års praksis innarbeidet en nokså klar forståelse av både konkrete og mer generelle kriterier. Mer fullstendige og skarpere formulerte relevanskriterier ville gjort hurtigsletting enklere. Det er helt legitimt å nominere til HS og dersom saken ikke er opplagt trenger ikke admin ta å forslaget til følge. Det er også helt leigitimt å ønske endringer i konkrete relevanskriterier eller mer fundamentale endringer, men det er en egen diskusjon som du bør ta på Tinget. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mai 2022 kl. 16:53 (CEST)
- Det finnes klare retningslinjer for hva man kan hurtigslette, Erik. Da nominerer man kun den typen sider til hurtigslett, ikke vanlige seriøse sider siden de skal til vanlig slettediskusjon. Å nominere vanlige sider til hurtigslett ser jeg alvorlig på siden det da trenges kun en person for å slette siden. Det skjedde nå og det skal ikke skje. Skulle ønske noen av admistratorene kom på banen med en løsning på dette sånn at det ikke skjer en gang til. Her har brukere lagt ned en jobb på å lage en side, da fortjener de å bli behandlet med respekt å ikke slettet av et par brukere i full fart. Mvh Colosseum (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 17:20 (CEST)
- Nei, det er normalt to brukere involvert i HS: En som nominerer (hvemsomhelst) og en som avgjør (admin). Retningslinjene sier eksplisitt: "Dessuten hurtigsletter administratorene sider uten indikasjon på relevans, sider som mangler nøytralitet og sider som framstår som reklame for noe hvis relevans ikke framgår av artikkelen." (min utheving) Artikler om bedrifter har ofte reklamepreg. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mai 2022 kl. 17:35 (CEST)
- Det finnes klare retningslinjer for hva man kan hurtigslette, Erik. Da nominerer man kun den typen sider til hurtigslett, ikke vanlige seriøse sider siden de skal til vanlig slettediskusjon. Å nominere vanlige sider til hurtigslett ser jeg alvorlig på siden det da trenges kun en person for å slette siden. Det skjedde nå og det skal ikke skje. Skulle ønske noen av admistratorene kom på banen med en løsning på dette sånn at det ikke skjer en gang til. Her har brukere lagt ned en jobb på å lage en side, da fortjener de å bli behandlet med respekt å ikke slettet av et par brukere i full fart. Mvh Colosseum (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 17:20 (CEST)
- Det er riktig at de kodifiserte relevanskriteriene er ufullstendige, samtidig har vi gjennom over 15 års praksis innarbeidet en nokså klar forståelse av både konkrete og mer generelle kriterier. Mer fullstendige og skarpere formulerte relevanskriterier ville gjort hurtigsletting enklere. Det er helt legitimt å nominere til HS og dersom saken ikke er opplagt trenger ikke admin ta å forslaget til følge. Det er også helt leigitimt å ønske endringer i konkrete relevanskriterier eller mer fundamentale endringer, men det er en egen diskusjon som du bør ta på Tinget. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mai 2022 kl. 16:53 (CEST)
- Hva gjelder utgivelser så skjer det er rasende utvikling. At et selskap gir ut et album er jo ikke noen garanti for at den er mer relevant eller “bedre” på noen måte. Dette med musikk er en smakssak. Noen digger Beatles eller Mozart, andre digger Matoma eller Ruben. Publikumsinteressen skaper relevans. Mvh Colosseum (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 15:27 (CEST)
Ja, jeg skrev det, Erik. En nominerer og så trenges det kun en for å slette. Derfor er det alvorlig å nominere seriøse sider til hurtigslett, de skal til vanlig slettediskusjon. Uten indikasjon på relevans er tullsider, ikke seriøse artikler, og reklame trenger ofte diskuteres siden noen synes det er reklame og noen ikke. Fakta eller reklame kan være en hårfin balansegang og derfor må det (hvis det nå ikke er 100% reklame) selvsagt til vanlig slettediskusjon. Mvh Colosseum (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 17:55 (CEST)
Bro eller bru?[rediger kilde]
Altså, det vi kaller for «bridge» på engelsk. Er det noe enighet om hvilken skrivemåte som er standard på norsk Wikipedia? Ordnerud (diskusjon) 20. mai 2022 kl. 20:54 (CEST)
- Nei, begge deler er gangbar bokmål og dermed tillatt på nowp. - 4ing (diskusjon) 20. mai 2022 kl. 21:19 (CEST)
- Det er vel naturlig å holde seg til en variant innenfor en enkelt artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. mai 2022 kl. 21:50 (CEST)
- Litt uvanlig kjapp, der, Erik? Bridge kan også være et norsk ord, som i kortspill for fire personer, eller mellomspill? Men det er vel naturlig å si at veien til helvete er brolagt til med gode forsetter. Jeg stoler vanligvis mest på NOAB som sier at det norrøne egentlig er brú. Det er ikke så lett i en leksikonartikkel, men jeg ville gjerne kunnet skifte naturlig mellom å beskrive våren i bjerkeskogen, uttrykke at noe er langt inn i granskauen tåpelig, og deretter vandre med min kjære i bøkeskoven. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mai 2022 kl. 22:33 (CEST)
- Enig i konsekvens innen artikkel, se på dette: «Svinesundsbrua er en motorveibro over sundet Svinesund på riksgrensen mellom Norge og Sverige. Brua eksisterer side om side med Gamle Svinesundsbrua.» Og ellers bruker denne bru. Mitt syn på dette er at det ikke er noe i veien for noen av dem, men at artikler skal være konsekvente. Brukes bru, som er et hunkjønnsord, skal artikkel være konsekvent med artikkel ei og a-endelser. Brukes bro, som er et hunkjønnsord, skal artikkel være konsekvent med artikkel en og en-endelsen. Kronny (diskusjon) 20. mai 2022 kl. 22:46 (CEST) Kan føye til at det kan gjelde egne regler når det er snakk om navn på broer eller betegnelsær, som nevnte Svinesundsbrua eller Brobyggerprisen. Kronny (diskusjon) 20. mai 2022 kl. 22:51 (CEST)
- Vil bare legge til at sånn generelt heter det seg at hvis man bruker ei bru, skal egentlig man bruke samme bøyningsform og bestemt artikkel på alle hunkjønsord i artikkelen. «Sola sto opp over brua», og ikke «Solen sto opp over brua». Mvh --TorbjørnS (ʦ) 21. mai 2022 kl. 00:24 (CEST)
- @Kronny: På bokmål er det full valfrihet mellom hankjønnsbøyong og hunkjønnsbøying av både bro og bru (broen, broa, bruen, brua), og for hunkjønnsformen kan man bruke både en og ei som ubestemt artikkel (ei bru - brua, en bru - brua, osv) ([3]) . - 4ing (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 07:37 (CEST)
- Det kan være utfordrende å være konsekvent når infoboksen henter etiketter fra Wikidata. - 4ing (diskusjon) 20. mai 2022 kl. 23:17 (CEST)
- Vil bare legge til at sånn generelt heter det seg at hvis man bruker ei bru, skal egentlig man bruke samme bøyningsform og bestemt artikkel på alle hunkjønsord i artikkelen. «Sola sto opp over brua», og ikke «Solen sto opp over brua». Mvh --TorbjørnS (ʦ) 21. mai 2022 kl. 00:24 (CEST)
- Enig i konsekvens innen artikkel, se på dette: «Svinesundsbrua er en motorveibro over sundet Svinesund på riksgrensen mellom Norge og Sverige. Brua eksisterer side om side med Gamle Svinesundsbrua.» Og ellers bruker denne bru. Mitt syn på dette er at det ikke er noe i veien for noen av dem, men at artikler skal være konsekvente. Brukes bru, som er et hunkjønnsord, skal artikkel være konsekvent med artikkel ei og a-endelser. Brukes bro, som er et hunkjønnsord, skal artikkel være konsekvent med artikkel en og en-endelsen. Kronny (diskusjon) 20. mai 2022 kl. 22:46 (CEST) Kan føye til at det kan gjelde egne regler når det er snakk om navn på broer eller betegnelsær, som nevnte Svinesundsbrua eller Brobyggerprisen. Kronny (diskusjon) 20. mai 2022 kl. 22:51 (CEST)
- Litt uvanlig kjapp, der, Erik? Bridge kan også være et norsk ord, som i kortspill for fire personer, eller mellomspill? Men det er vel naturlig å si at veien til helvete er brolagt til med gode forsetter. Jeg stoler vanligvis mest på NOAB som sier at det norrøne egentlig er brú. Det er ikke så lett i en leksikonartikkel, men jeg ville gjerne kunnet skifte naturlig mellom å beskrive våren i bjerkeskogen, uttrykke at noe er langt inn i granskauen tåpelig, og deretter vandre med min kjære i bøkeskoven. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mai 2022 kl. 22:33 (CEST)
AI skal skrive WP?[rediger kilde]
Til ettertanke: Aftenposten skriver om Wikipedias framtid... «Ideen er at vi en dag skal kunne bruke AI til å justere kjønnsmessig ubalanse i det biografiske innholdet på Wikipedia». Kimsaka (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 16:17 (CEST)
- Takk for tips! Dette er interessant og viktig. Noe av dette kan greit gjøre noe med blant annet: "Artikler om kvinner er kortere, men inneholder likevel oftere personlige detaljer som skilsmisse." Jeg oppfordrer alle til å ha i bakhodet. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mai 2022 kl. 17:14 (CEST)
- Jeg leste artikkelen da den kom, og stusset over innholdet. Det er ikke nødvendig med høy intelligens for å bidra på Wikipedia, det kan jeg underskrive på. Men selv om man måtte ha ønske om å tilføre mer intelligens, er jeg usikker på om den bør være kunstig. Wikipedia er et direkte demokrati, der alle kan bidra. Så er noen misfornøyd med at biografier om kvinner er annerledes enn de om menn. Korte biografier er bra synes jeg. Skilsmisser og samliv har historisk betydd mer for kvinner enn for menn, så jeg vet ikke riktig hva man er misfornøyd med. Jeg har selv bidratt ganske sterkt til å skrive biografier om kvinner, med blant annet Amalie Struve, Helene Lange, Anita Augspurg, Emma Ihrer, Lida Gustava Heymann og en god del andre. Svært få av disse artiklene kunne vært skrevet uten å gå inn på ulikhetene mellom kvinner og menn knyttet til samliv og skilsmisse. Skilsmisse for en mann har ikke vært noe av stor betydning - for ham. Men noe er sikkert i ubalanse, her som ellers, og det må vi få en orden på. Jeg er imidlertid svært skeptisk til å erstatte den manglende intelligens med en robot, styrt fra Wikimedia Foundation. Noen må jo snakke sammen for å definere ubalansen og få alt i «balanse». Det jeg ser for meg, er at det da blir de politiske vindene i USA som sentralstyrer Wikipedia. Det direkte demokratiet er forsvunnet som dugg for solen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 18:20 (CEST)
Bør vi skrote px-angivelser?[rediger kilde]
I «gamle dager» - for ti-tyve år siden - satt de fleste som brukte Wikipedia med en stasjonær PC og standard dataskjerm. I dag flyr de fleste rundt med mobiler, nettbrett eller andre dingser.
I «gamle dager» kunne vi forvente at det vi bidragsytere kreerte på på våre skjermer var om lag det samme brukerne så på sine skjermer. I dag er det ikke lenger slik. I dag må vi forlite oss på at wiki-programvaren klarer å dandere stoffet vårt vettugt på alskens skjermer, fra de bittesmå til de grandiose.
Dette gjør vel strengt tatt at det blir mer og mer meningsløst å angi fast px-størrelse på bilder og illustrasjoner? Ofte opplever jeg at angivelse av faste px-størrelser er direkte ødeleggende.
Selv på nettbrettet mitt (Ipad) tyter noen ganger sidene utover skjermen fordi noen har angitt høye px-verdier.
Den åpenbare konklusjonen er selvsagt at vi bør unngå px-angivelse i nye artikler, og fjerne det der vi finner det skjemmende. Men jeg har også grublet på om vi ikke bør gå mer drastisk til verks, og bot-slette rund baut?
Det er mulig det fins gode argumenter for faste px-størrelser, argumenter jeg ikke har tenkt på? Der er også mulig programvaren har eller vil få muligheter til å takle dette bedre slik at problemet forsvinner? Foreløpig ser jeg mer ulemper enn fordeler ved px-registreringene våre. Kimsaka (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 07:28 (CEST)
- Vi har over 50000 artikler somm inneholder angivelse av fast pikslestørrelse. Langt fra alle disse tåler å få slettet angivelsen - pikselangivelsen varierer fra énsifret (f.eks. 6px i Aline (Oklahoma)) til firesifret (1500px i Tokyo). Vi har ca. 10000 artikler der pikselstørrelsen er angitt til mellom 200 og 250 piksler, og de fleste av disse kan nok få fjernet angivelsen. Men jeg er skeptisk til å gjøre det automatisk uten å gjøre en grundig vurdering av konsekvensene. Det kan f.eks. være at en del av dem bør angis som "upright". - 4ing (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 09:26 (CEST)
- Det er imponerende hvordan du umiddelbart drar frem "statistikk" av ulike forekomster av ord og kildekode på Wikipedia! Jeg foreslår å begynne i det små, med å fjerne faste størrelser på bilder som ikke er en del av tabeller eller andre visuelle presentasjoner, men står ved siden av teksten i artikler, og enkelt kan merkes med for eksempel
|miniatyr, uten at det endrer totalt på artikkelens utseende. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 09:55 (CEST)- Ved mange tilfeller så har jeg lagt til piktogrammer og slike små ikon-bilder i medaljetabellboks under biografi-infobokser og disse har jo liten størrelse (få piksler) siden de ligger på en linje. dette har jeg gjort for lettere å koble til riktig idrett og type arrangementsmedalje (OL, VM, flagg for nasjonale mesterskap). Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 16. mai 2022 kl. 14:49 (CEST)
- La meg ile til og si meg enig i både 4ings og Migrants argumenter. Små illustrasjoner som ikoner, flagg ol. vil jo aldri lage de store problemene, ei heller på små skjermer. Men kanskje kan vi klare å rydde - også bot-rydde - på et fornuftige vis der px-angivelsene skaper problemer, noe slik Vasmar1 antyder? Kimsaka (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 14:56 (CEST)
- Ved mange tilfeller så har jeg lagt til piktogrammer og slike små ikon-bilder i medaljetabellboks under biografi-infobokser og disse har jo liten størrelse (få piksler) siden de ligger på en linje. dette har jeg gjort for lettere å koble til riktig idrett og type arrangementsmedalje (OL, VM, flagg for nasjonale mesterskap). Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 16. mai 2022 kl. 14:49 (CEST)
- Det er imponerende hvordan du umiddelbart drar frem "statistikk" av ulike forekomster av ord og kildekode på Wikipedia! Jeg foreslår å begynne i det små, med å fjerne faste størrelser på bilder som ikke er en del av tabeller eller andre visuelle presentasjoner, men står ved siden av teksten i artikler, og enkelt kan merkes med for eksempel
- Til Kimsaka: Når jeg kommer over faste størrelser, så fjerner jeg de så godt som konsekvent, da jeg har forstått det slik at vi bør unngå de. Om vi bør fjerne alle ved bruk av bot-sletting er jeg usikker på, det beste er vel kanskje å starte med sterk henstilling om å unngå faste størrelser og sørge for at det er tatt inn i ulike veiledninger på hjelpesiden. Så kan vi heller gå mer drastisk til verks over tid. Ulflarsen (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 14:57 (CEST)
Enig i intensjonen om å rydde opp og generelt unngå hardkoding av bildestørrelse. I infobokser og brødtekst kan vi trygt fjerne konsekvent som Ulf sier. Men har vi noen alternativer til fast størrelse i tabeller og maler/navbokser? Mulig å angi relativ størrelse? Vennlig hilsen Erik d.y. 16. mai 2022 kl. 17:09 (CEST)
- Med argumentet «frameless» vil man få bilder som har samme relative størrelse som de bildene som har «thumb»/«miniatyr», men uten ramme. Kan også kombineres med (det litt misvisende) argumentet «upright» for å skalere opp/ned. Eks:
[[Fil:Flag of Nepal.svg|frameless|upright=0.5]]. Et forslag til det 4ing kommenterer ovenfor kan jo f.eks. være å fjerne pikselangivelsene der bildet allerede har «thumb», og pikselverdien er mellom 200 og 250. Jon Harald Søby (diskusjon) 20. mai 2022 kl. 21:01 (CEST)- Forstår jeg deg rett Jon Harald så kan "frameless" og "upright" også brukes i navbokser og tabeller? Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mai 2022 kl. 15:01 (CEST)
Jeg testet ut ulike løsninger for bildeformat for lenge siden, på denne testsiden: bruker:Orland/bildetest. I første runde, i 2008, var det en diskusjon om px eller ikke. For to år siden la jeg også inn en testversjon med bruk av upright med gradering. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 16:09 (CEST)
- Laget en test av frameless og upright i tabell her: Bruker:Erik den yngre/Tabelltest. Ser ut til å funke bra! Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mai 2022 kl. 19:45 (CEST)
- Kanskje man kunne lage en teknisk variant der angitt px kun virker på PC. Eller at det popper opp en hurtigtast øverst på mobilskjerm der leseren lett kan slå av funksjonen?--Ezzex (diskusjon) 22. mai 2022 kl. 20:01 (CEST)
U2-flyet/Powers[rediger kilde]
På den norske siden om dette temaet står det: «Den 1. oktober 1960 tok det amerikanske spionflyet U-2 av fra Peshawar» – det skal vel være «1. mai»?M.N. Thaler (diskusjon) 22. mai 2022 kl. 20:54 (CEST)
- Takk, godt observert. Ja 1. mai. Jeg rettet. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mai 2022 kl. 21:36 (CEST)
Sletting og behold (igjen) - et hjertesukk[rediger kilde]
Det har igjen dukket opp noen vanskelige slettediskusjoner, se feks Wikipedia:Sletting/Balder Brygg. Det er en rad saker om såkalte mikrobryggerier. Vi har hatt en klar standard at småbedrifter ikke er relevante bare i kraft av at de eksisterer, det må være noe spesielt i historien eller omtale i offentligheten. Jeg mener vi gjør en klar feil om vi beholder disse minibedriftene fordi det vil avvike veldig fra den standarden vi har satt. Skal disse minibedriftene beholdes bør det være grunnlaget for relevans være spesifikt og fremgå klart av artikkelen, noe som ikke er tilfelle feks for Balder Brygg. Balder Brygg har/hadde 2 ansatte og Norge har flere hundre tusen bedrifter i denne størrelsesorden. Det blir en påfallende forskjellsbehandling av bryggerier sammenlignet med andre bransjer. Jeg mener vi er på ville veier om vi åpner døren for slike minibedrifter. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2022 kl. 15:09 (CEST)
- Jeg er enig. Til slike mindre bedrifter har vi Lokalhistoriewiki.no. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 18. mai 2022 kl. 15:12 (CEST)
- Hva med å samle alle disse artiklene i en artikkel om mikrobryggerier? Jeg har sett litt på dem og syns de inneholder en del informasjon som er nyttig. Ønsket er jo at Wikipedia skal inneholde all verdens kunnskap. - AI (diskusjon) 18. mai 2022 kl. 23:29 (CEST)
- Ja det er best og flere har har foreslått å flette til Liste over norske bryggerier og det er også aktuelt å utvide Mikrobryggeri med historie om mikrobryggeriboomen. Disse små artiklene og veldig små bryggeribedrifter mangler kontekst som sier noe om presumptiv relevans basert på del av historien om boomen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. mai 2022 kl. 11:43 (CEST)
- Støtter Anonymikons ide fremfor en lettvint abortus provokatus på en liten, men veldig interessant bransje. Hva feiler det dere "wikipedianere", hvorfor er det så om å gjøre å få sletta mest mulig? Har dere virkelig ikke noe bedre å drive med enn å mate slettesida? 2A01:799:BE2:5E00:58D3:83B:FEA0:3591 19. mai 2022 kl. 02:56 (CEST)
- Ja vi forsøker å slette mest mulig av artikler som ikke hører hjemme på Wikipedia. Vi har både litt generelle og mer spesifikke relevanskriterier som innebærer at Wikipedia ikke skal ha artikler om alt mulig. Sletting er et ledd i å opprettholde denne standarden for hva vi omtaler i egne artikler. I sletteprosessene er dessuten likebehandling et viktig moment, like saker skal behandles likt. Etter mitt syn vil "behold" for mange av disse minibryggeriene (der det ikke er synlig relevans i artikkelen) undergrave bestrebelsen på opprettholde en standard (blant annet vil vi bli møtt med "other stuff exists" argumenter) og det vil undergrave Wikipedias seriøsitet. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. mai 2022 kl. 11:43 (CEST)
- Det dreier seg om konkurrerende idealer. Og det er ikke farlig. For noen ganske få artiklers del hersker det uenighet om at vi kan forlate for eksempel hovedregelen om at Wikipedia ikke er en bedriftskatalog. Det vi, som er et annet vi enn det vi du representerer, anser at dersom Wikipedia ikke skal stivne som et gammelt skinninnbundet leksikon i bokhylla, må det inneholde informasjon som ikke er relevant for alle. Noe av skjønnheten med det samme Wikipedia er at vi ikke behandler alle like saker likt. Det skyldes at et bryggeri og en advokatforretning nok er to bedrifter, men at vi forholder oss annerledes til bryggeriet enn til nesten alle andre virksomheter. Men kommer vi til noen som vil poste artikler om alle regnskapsfirmaene i kongeriket, er vi tilbake til normalen. Vi - igjen er det mitt vi - er ikke engstelige for at mangfoldet vil undergrave noe som helst. Tvert i mot er vi engstelige for å gjenta Wikipedia som et papirleksikon, stivnet i formen. Og vi synes Wikipedia er et vidunderlig sted der man med støtte i de høyeste prinsipper, av og til kan si at på Wikipedia skal man ignorere alle regler. Og frykt ikke: det vil alltid finnes et argument for å behandle like tilfeller ulikt, altså egentlig vise at de er ulike. Vi lager for eksempel ikke biografier over hunder, så en liste over pudler på Smestad ville blitt slettet. Men det finnes unntak som for eksempel dette. Det som kanskje er dumt at noen ergrer seg over dette, for hvorfor skal man ergre seg over et sted der friheten eksisterer, når den til nå har vært så vanskelig å finne? Ha en riktig god wikikveld! Trygve Nodeland (diskusjon) 19. mai 2022 kl. 17:03 (CEST)
- Takk Trygve! Tror ditt "vi" er langt nærmere sannheten enn Eriks. 2A01:799:BE2:5E00:58D3:83B:FEA0:3591 19. mai 2022 kl. 17:08 (CEST)
- Helt OK å ha artikler om bedrifter, men for slike småbedrifter bør det være noe mer enn det vi kan lese ut av Brønnøysundregisteret. Feks artikkelen om Balder Brygg lister opp addresse, produkter og motiv på etikett. Det er null om kontekst, det er ikke noe i artikkelen som sier hvorfor den er inkludert i et leksikon. Av all de slettediskusjoner jeg har vært involvert i er denne serien om mikrobryggeriene trolig den største behold-bommerten. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. mai 2022 kl. 19:17 (CEST)
- Så flott at du ser mangler, går ut fra at du er med på dugnaden som wikipedia er og dermed retter opp i artikkelen, Erik? 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 20. mai 2022 kl. 13:15 (CEST)
- Det er nok ikke så mye uavhengig omtale å finne om disse bryggeriene, det beste tipset er å sjekke lokalavisene (krever vanligvis abonnement). - 4ing (diskusjon) 20. mai 2022 kl. 13:27 (CEST)
- Det har du nok rett i, men når Erik har tatt initiativet og gjort undersøkelser er det jo håp om (snarlige?) forbedringer, tror du ikke? 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 20. mai 2022 kl. 14:09 (CEST)
- Hvem som helst kan bidra til å forbedre artikler, inkludert "IPer" (uinnloggede). Men jeg forbedrer naturligvis ikke artikler jeg mener bør slettes. Forøvrig er ikke det poenget i denne tråden her på Torget. Jeg forbedrer tusenvis av artikler som jeg mener hører hjemme på Wikipedia. Jeg anbefaler 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 å sjekke historikken min før h*n slenger med leppa. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. mai 2022 kl. 15:42 (CEST)
- Din "anbefaling" og forelesning var foreldet før du skrev den, Erik. Balansen mellom unødvendige slettenominasjoner med ditto meterlange tråder veier ikke opp det du har "forbedret". Ikke gå ut fra at IPer er analfabeter og dumme, Erik. Det er en grov feil. Trolig bør din mening om hva som hører hjemme på wikipedia revideres og oppdateres, se Trygve Nodelands innlegg tidligere i denne tråden. Det er bekymringsverdig slik slettesiden pepres med forslag og andre pålegges av deg å gjøre en jobb du like gjerne kan delta i. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 20. mai 2022 kl. 20:47 (CEST)
- Jeg forholder meg til kodifiserte relevanskriterier og konsensus opparbeidet over 15+ år. Det er ikke min "mening". Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mai 2022 kl. 19:06 (CEST)
- Forøvrig total skivebom å påstå at jeg skriver meterlange tråder i slettediskusjoner. Jeg skriver stort kort fordi jeg mener det ikke er nødvendig dersom man går rett på sak. Jeg har opprettet drøssevis av artikler, redigert 35.000 artikler, etcetc., sletting er altså en liten del av det jeg gjør. Jeg anbefaler IP-en å sjekke fakta før personangrep innledes. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mai 2022 kl. 19:17 (CEST)
- Din "anbefaling" og forelesning var foreldet før du skrev den, Erik. Balansen mellom unødvendige slettenominasjoner med ditto meterlange tråder veier ikke opp det du har "forbedret". Ikke gå ut fra at IPer er analfabeter og dumme, Erik. Det er en grov feil. Trolig bør din mening om hva som hører hjemme på wikipedia revideres og oppdateres, se Trygve Nodelands innlegg tidligere i denne tråden. Det er bekymringsverdig slik slettesiden pepres med forslag og andre pålegges av deg å gjøre en jobb du like gjerne kan delta i. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 20. mai 2022 kl. 20:47 (CEST)
- Hvem som helst kan bidra til å forbedre artikler, inkludert "IPer" (uinnloggede). Men jeg forbedrer naturligvis ikke artikler jeg mener bør slettes. Forøvrig er ikke det poenget i denne tråden her på Torget. Jeg forbedrer tusenvis av artikler som jeg mener hører hjemme på Wikipedia. Jeg anbefaler 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 å sjekke historikken min før h*n slenger med leppa. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. mai 2022 kl. 15:42 (CEST)
- Det har du nok rett i, men når Erik har tatt initiativet og gjort undersøkelser er det jo håp om (snarlige?) forbedringer, tror du ikke? 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 20. mai 2022 kl. 14:09 (CEST)
- Det er nok ikke så mye uavhengig omtale å finne om disse bryggeriene, det beste tipset er å sjekke lokalavisene (krever vanligvis abonnement). - 4ing (diskusjon) 20. mai 2022 kl. 13:27 (CEST)
- Så flott at du ser mangler, går ut fra at du er med på dugnaden som wikipedia er og dermed retter opp i artikkelen, Erik? 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 20. mai 2022 kl. 13:15 (CEST)
- Det dreier seg om konkurrerende idealer. Og det er ikke farlig. For noen ganske få artiklers del hersker det uenighet om at vi kan forlate for eksempel hovedregelen om at Wikipedia ikke er en bedriftskatalog. Det vi, som er et annet vi enn det vi du representerer, anser at dersom Wikipedia ikke skal stivne som et gammelt skinninnbundet leksikon i bokhylla, må det inneholde informasjon som ikke er relevant for alle. Noe av skjønnheten med det samme Wikipedia er at vi ikke behandler alle like saker likt. Det skyldes at et bryggeri og en advokatforretning nok er to bedrifter, men at vi forholder oss annerledes til bryggeriet enn til nesten alle andre virksomheter. Men kommer vi til noen som vil poste artikler om alle regnskapsfirmaene i kongeriket, er vi tilbake til normalen. Vi - igjen er det mitt vi - er ikke engstelige for at mangfoldet vil undergrave noe som helst. Tvert i mot er vi engstelige for å gjenta Wikipedia som et papirleksikon, stivnet i formen. Og vi synes Wikipedia er et vidunderlig sted der man med støtte i de høyeste prinsipper, av og til kan si at på Wikipedia skal man ignorere alle regler. Og frykt ikke: det vil alltid finnes et argument for å behandle like tilfeller ulikt, altså egentlig vise at de er ulike. Vi lager for eksempel ikke biografier over hunder, så en liste over pudler på Smestad ville blitt slettet. Men det finnes unntak som for eksempel dette. Det som kanskje er dumt at noen ergrer seg over dette, for hvorfor skal man ergre seg over et sted der friheten eksisterer, når den til nå har vært så vanskelig å finne? Ha en riktig god wikikveld! Trygve Nodeland (diskusjon) 19. mai 2022 kl. 17:03 (CEST)
- Ja vi forsøker å slette mest mulig av artikler som ikke hører hjemme på Wikipedia. Vi har både litt generelle og mer spesifikke relevanskriterier som innebærer at Wikipedia ikke skal ha artikler om alt mulig. Sletting er et ledd i å opprettholde denne standarden for hva vi omtaler i egne artikler. I sletteprosessene er dessuten likebehandling et viktig moment, like saker skal behandles likt. Etter mitt syn vil "behold" for mange av disse minibryggeriene (der det ikke er synlig relevans i artikkelen) undergrave bestrebelsen på opprettholde en standard (blant annet vil vi bli møtt med "other stuff exists" argumenter) og det vil undergrave Wikipedias seriøsitet. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. mai 2022 kl. 11:43 (CEST)
- Hva med å samle alle disse artiklene i en artikkel om mikrobryggerier? Jeg har sett litt på dem og syns de inneholder en del informasjon som er nyttig. Ønsket er jo at Wikipedia skal inneholde all verdens kunnskap. - AI (diskusjon) 18. mai 2022 kl. 23:29 (CEST)
Ser at Erik tyr til skjuling av uønskede kommentarer under flagget "avsporing". Skulle gjerne hørt fra f.eks. 4ing, Haros eller Haugen om dette er god kutyme i en tråd en selv deltar i. Sett fra sidelinjen virker denne oppførselen merkelig, og årsaken til opptredenen vekker undring. Avventer svar. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 21. mai 2022 kl. 14:51 (CEST)
- Jeg tror i utgangspunktet at vi bør stoppe avsporinger og personangrep på diskusjonssidene våre i større grad enn det vi vanligvis gjør per i dag. Men jeg oppfatter ikke det aktuelle tilfellet som en avsporing. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. mai 2022 kl. 15:46 (CEST)
- IP-en forsøker å vri det over til persondiskusjon, det er en velkjent avsporings-dynamikk. Replikken ovenfor er også dårlig skjult personangrep med kommentar som "denne oppførselen merkelig, og årsaken til opptredenen vekker undring". IP-en påstår at det er "sett fra sidelinjen" noe som er åpenbart feil når IP-en selv satte i gang avsporingen. For å slippe disse ørkesløse meta-avsporinger fra tilfeldig forbipasserende IP-er så satte jeg det inn i et eget vindu hvor det er lett tilgjengelig for den som orker å lese dette. Kan vi please prøve å fokusere på sak? Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mai 2022 kl. 19:04 (CEST)
- Siden du kommer med antagelser og kommentarer om meg ser jeg meg tvunget til å svare. Vil sette pris på at du avstår fra å kreativt finne opp motiv og tillegge meg dem, og i tillegg bruke nedlatende / nedsettende karakteristikker på andre. For meg var dette faktisk en uvanlig oppførsel som vakte undring, spesielt siden en som selv er veldig aktiv foretar en slik handling. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 23. mai 2022 kl. 15:14 (CEST)
- Det er fantastisk flott å se at mange vil beholde disse fine små artiklene rundt mikrobryggeriene. Det gir håp. Vi må vurdere hver eneste artikkel, i hver eneste slettediskusjon, individuelt, og ikke sammenligne med gamle slettediskusjoner, og ikke minst slutte å dra frem disse mangelfulle relevanskriteriene.
- Her finnes mye man kan gjøre for å forbedre rutinene og for å få mindre slettediskusjoner. Det brukes alt for mye tid på slettenominering og slettediskusjoner. Hovedfokus må jo selvsagt være at man ønsker alle artikler velkommen. Hvis de har mangler forbedrer man dem selv, retter språk, legger til eventuelt manglende referanser, og mye annet. Hvis man er usikker på relevans sendes de til vanlig slettediskusjon.
- De dårlige referansekriteriene vi har, og gamle slettediskusjoner, mener jeg det ikke skal være lov å bruke for å få artikler slettet. Vi må få slettediskusjoner med fokus på den aktuelle artikkelen det gjelder, og på dagens situasjon, og ikke på gamle kriterier og slettediskusjoner.
- Dette vil føre til et mer oppdatert og tidsriktig leksikon mener jeg, og det er jo det wikipedia skal være. Mvh Colosseum (diskusjon) 22. mai 2022 kl. 20:07 (CEST)
- Jeg bryr meg ikke om disse ubetydelige mikrobryggeriene og den enkelte sak er jeg egentlig ikke interessert i, men jeg er veldig opptatt av det systematiske og systemiske. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mai 2022 kl. 19:54 (CEST)
- Siden du kommer med antagelser og kommentarer om meg ser jeg meg tvunget til å svare. Vil sette pris på at du avstår fra å kreativt finne opp motiv og tillegge meg dem, og i tillegg bruke nedlatende / nedsettende karakteristikker på andre. For meg var dette faktisk en uvanlig oppførsel som vakte undring, spesielt siden en som selv er veldig aktiv foretar en slik handling. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 23. mai 2022 kl. 15:14 (CEST)
- IP-en forsøker å vri det over til persondiskusjon, det er en velkjent avsporings-dynamikk. Replikken ovenfor er også dårlig skjult personangrep med kommentar som "denne oppførselen merkelig, og årsaken til opptredenen vekker undring". IP-en påstår at det er "sett fra sidelinjen" noe som er åpenbart feil når IP-en selv satte i gang avsporingen. For å slippe disse ørkesløse meta-avsporinger fra tilfeldig forbipasserende IP-er så satte jeg det inn i et eget vindu hvor det er lett tilgjengelig for den som orker å lese dette. Kan vi please prøve å fokusere på sak? Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mai 2022 kl. 19:04 (CEST)
Bua (elv)[rediger kilde]
Vi har fått en ny og fin artikkel om Bua (elv). Jeg sliter med å få infoboksen til å vise en rød strek langs elvens løp, slik den gjør for eksempel for Irpin (elv). Det må hentes fra Wikidata. Noen ideer? --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 11:15 (CEST)
- @Trygve W Nodeland: Mja, disse hentes faktisk fra OpenStreetMap (OSM). Jeg har lagt inn Wikidata-ID-en for elva i OSM, så når neste dataimport skjer (men jeg usikker på hvor ofte det skjer – ukentlig kanksje?) så vil det forhåpentligvis dukke opp en strek i artikkelen også. Slo for øvrig sammen Wikidata-elementet med det eksisterende elementet for elva fra Wikipedia på cebuano. Jon Harald Søby (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 16:37 (CEST)
- Så det du sier er at koordinatene jeg la inn på Wikidata ikke fører til noe resultat i infoboksen, eller bare litt? Må man gjøre noe mer, og hvor? (Og for nye lesere kan vi opplyse at cebuano er et språk for verdens mest opplyste folk. De visste selvsagt om Bua-elva!) Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 16:46 (CEST)
- Koordinater på Wikidata vil brukes til å legge inn en markør i kartet i infoboksene, men de røde strekene er avhengig av at noen legger inn forbindelsen mellom OSM og Wikidata. Og deretter er det avhengig av at ting skjer i serverne for kart på Wikimedia. --Haros (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 17:42 (CEST)
- Det er utenkelig at forbindelsen mellom OSM og Wikidata kan bli lagt inn manuelt. For det første vil det være vanskelig for Hvermannsen å lære, og for det andre vil det ta for lang tid, selv for et ungt menneske på 65, til at vi rekker det før støvet innhenter oss. Dette er en flott visualisering av hvor elva går. Finnes det en automatisk løsning på dette? Trygve Nodeland (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 07:33 (CEST)
- Nei vel. Ikke elven, men landkapsvernområdet, Budalen landskapsvernområde (Q108113661), den renner gjennom ble lagt inn manuelt ca et halvt døgn før du startet denne tråden av undertegnede. Hvor raskt det blir plukket opp av kartserverene våre er en annen sak. Denne siden vil vise det når så skjer for landskapsverneområdet. Jeg skulle gjerne sett at vi kunne plukket opp og tegnet streker på kartet gitt navn hos OSM, men det er ikke laget noen løsning som gjør det mulig. (Den ville hatt flusst med problemer riktignok) --Haros (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 09:44 (CEST)
- Det er utenkelig at forbindelsen mellom OSM og Wikidata kan bli lagt inn manuelt. For det første vil det være vanskelig for Hvermannsen å lære, og for det andre vil det ta for lang tid, selv for et ungt menneske på 65, til at vi rekker det før støvet innhenter oss. Dette er en flott visualisering av hvor elva går. Finnes det en automatisk løsning på dette? Trygve Nodeland (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 07:33 (CEST)
- Koordinater på Wikidata vil brukes til å legge inn en markør i kartet i infoboksene, men de røde strekene er avhengig av at noen legger inn forbindelsen mellom OSM og Wikidata. Og deretter er det avhengig av at ting skjer i serverne for kart på Wikimedia. --Haros (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 17:42 (CEST)
- Så det du sier er at koordinatene jeg la inn på Wikidata ikke fører til noe resultat i infoboksen, eller bare litt? Må man gjøre noe mer, og hvor? (Og for nye lesere kan vi opplyse at cebuano er et språk for verdens mest opplyste folk. De visste selvsagt om Bua-elva!) Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 16:46 (CEST)
Forsidens bredde ?[rediger kilde]
Hvorfor har den blitt så bred. Den har vært slik en 2-3 dager nå.--Ezzex (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 11:11 (CEST)
- @Ezzex: Den ser vanlig ut for meg. Kan du laste opp et skjermbilde av hvordan den ser ut hos deg (f.eks. på https://imgur.com/)? Jon Harald Søby (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 11:51 (CEST)
- Har skjedd noe rart her ja. Virker som forsiden har fått fast minimumsbredde. --Trurl (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 12:34 (CEST)
- Vil ikke oppføre seg pent hos meg heller. Blir altfor bred. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mai 2022 kl. 17:47 (CEST)
- Edge for øyeblikket. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mai 2022 kl. 22:19 (CEST)
- Samme her. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 18:35 (CEST)
- Føler alltid den har vært så bred, men den skalerer og fungerer som vanlig hos meg også! (Google Chrome, forøvrig!) EdoAug (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 18:37 (CEST)
- EdoAug, det utsagnet sa meg svært lite - er forsiden bredere enn skjermen din ?
- Forøvrig: Mine beskrivelser og observasjoner står på forsidens diskusjonsside. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 20:34 (CEST)
- Alt innhold på forsiden vises som det alltid har gjort for meg. Jeg føler forsiden alltid har vært bred. Trenger du en tydeligere forklaring? EdoAug (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 23:32 (CEST)
- Jeg har også problemer med bredden. Siden var bredere enn skjermen min, så jeg måtte redusere skrift- og billedstørrelsen. Firefox på Linux her. Asav (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 20:36 (CEST)
- Kan det være ugrei min- og max-width? Mediawiki har andre breakpoints for skjermstørrelser. – Mvh. Wkee4ager👨🏼💻💬 23. mai 2022 kl. 22:51 (CEST)
- @Jon Harald Søby: Skjermbilde av forsiden som viser for bredt innhold. Hos meg skjer det både i Firefox, Safari og Chrome på OSX. Vises når jeg har nettleserbredde fra ca. 1030px (mindre enn dette går det over til 1 kolonne med innhold) og opptil ca. 1550px. Tholme (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 23:06 (CEST)
- @Tholme: Takk for skjermbilde! Det gjør det enklere å vite hva slags feil man ser etter.
- Jeg tror jeg har fiksa det nå, det ser greit ut igjen hos meg i både Firefox og Edge med liten størrelse på skjermen. Feilen lå i sportsseksjonen i Mal:Aktuelt, som hadde
overalt, noe som tvang bredden på den boksen til å bli større enn den skulle være siden det ikke var noen plass for nettleseren å sette inn linjeskift. Jon Harald Søby (diskusjon) 24. mai 2022 kl. 10:27 (CEST)- Hva er grunnen til at dette tegnet brukes?--Ezzex (diskusjon) 24. mai 2022 kl. 12:01 (CEST)
- Hardt mellomrom. Tegnet brukes for å unngå at tall og andre ting havner på forskjellige linjer, slik som her; 44
- 500, når det egentlig skal være 44 500. < Her bruker jeg Mal:Nowrap, men det er tilstrekkelig å bruke nbsp mellom 44 og 5 for å unngå at tall "faller fra hverandre". I visual editor kan man trykke CTRL + SHIFT + MELLOMROM på Windows. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 24. mai 2022 kl. 12:43 (CEST)
- For slike tall og tusenskille-mellomrom er det vel egentlig bedre å bruke
{{Formatnum:44500}}så det blir slik: 44 500 vel, istedenfor {{Nowrap}} ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 24. mai 2022 kl. 23:12 (CEST)- Migrant har rett i det. Bruk formatnum til tall. --Haros (diskusjon) 24. mai 2022 kl. 23:23 (CEST)
- Ja, {{formatnum}} er veien å gå. Men dersom det er et desimaltall, må brøkdelen plasseres utenfor parentesene, ellers blir det krøll, siden {{formatnum}} oppfatter komma som tusenskilletegn på amerikansk vis.
{{formatnum:44500}},55for eksempel. Asav (diskusjon) 25. mai 2022 kl. 09:01 (CEST)- Ja, {{formatnum}} er nok best til tall, hadde glemt den.
Mvh Vasmar1 (diskusjon) 25. mai 2022 kl. 09:07 (CEST)
- For desimaltall kan man bruke punktum som desimaltegn mot formatnum, i stedet for å legge komma utenom parantesene. På nowiki vil dette skrives ut med komma. Feks gir
{{formatnum:44500.55}}dette tallet: 44 500,55. Tholme (diskusjon) 26. mai 2022 kl. 10:59 (CEST)
- For desimaltall kan man bruke punktum som desimaltegn mot formatnum, i stedet for å legge komma utenom parantesene. På nowiki vil dette skrives ut med komma. Feks gir
- Ja, {{formatnum}} er nok best til tall, hadde glemt den.
- Ja, {{formatnum}} er veien å gå. Men dersom det er et desimaltall, må brøkdelen plasseres utenfor parentesene, ellers blir det krøll, siden {{formatnum}} oppfatter komma som tusenskilletegn på amerikansk vis.
- Migrant har rett i det. Bruk formatnum til tall. --Haros (diskusjon) 24. mai 2022 kl. 23:23 (CEST)
- For slike tall og tusenskille-mellomrom er det vel egentlig bedre å bruke
- Hva er grunnen til at dette tegnet brukes?--Ezzex (diskusjon) 24. mai 2022 kl. 12:01 (CEST)
Nye kandidatartikler: Eurovision Song Contest 2014 og 2015[rediger kilde]
Artikkelen Eurovision Song Contest 2014 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2014.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 14:05 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Artikkelen Eurovision Song Contest 2015 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2015.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 14:05 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Nye kandidatartikler: Valdresrose og Wanda Heger[rediger kilde]
Artikkelen Valdresrose er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Valdresrose.
Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. mai 2022 kl. 18:24 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Artikkelen Wanda Heger er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Wanda Heger.
Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. mai 2022 kl. 18:24 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Nye kandidatartikler: Pokémon Red og Blue[rediger kilde]
Artikkelen Pokémon Red og Blue er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Pokémon Red og Blue.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. mai 2022 kl. 10:24 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Cappelen[rediger kilde]
Kanskje stikker jeg hånda inn i et vepsebol med dette innlegget. Hans Cappelen er en nyttig og dyktig bidragsyter for Wikipedia. Vi kan heller ikke underslå at han er «innafor», altså notabel nok for egen artikkel. Men for meg ser det ut som om han selv redigerer sin artikkel som en hjemmeside. Jeg har sett i historikken at andre enn ham selv har foretatt enkelte innstramminger i teksten, for eksempel en revisjon for nesten to år siden.
Vi har hatt diskusjoner om hvor langt brukere skal ha eiendomsrett til egne endringer i artikler om egen person, og jeg mener det er litt touchy å påpeke sånt. Så derfor ber jeg om at den som føler for å stramme inn litt igjen, gjør dette. Og på en måte som ikke kaster den dyktige skribenten ut over sidelinjen. TorSch (diskusjon) 25. mai 2022 kl. 18:57 (CEST)
- I slik saker vil en sjelden være alene om synspunktene sine. Det er vel her som ellers bare et spørsmål om å være modig? Man kan kanskje begynne å stryke det man finner mest perifert, og deretter begrunne dette på diskusjonssiden. Navneoppkallinger, konas slektsmessige tilknytning, etc. Er slike opplysninger relevante i alle biografier, eller bare i de over kongelige? Noe å tenke på. Trygve Nodeland (diskusjon) 26. mai 2022 kl. 09:46 (CEST)
Etterlysning[rediger kilde]
Under kandidatprosessen vedrørende Wanda Heger er det avdekket store hull i vår felles kunnskap om danske og svenske ordener - fra Røde Kors. Heger mottok i 1945 Sveriges Røde Kors' fortjensttegn, slik Aftenposten beskriver det, i 1945. SNL omtaler dette som Sveriges Røde Kors Hedersmedalje, men oppgir ingen kilde for sin begrepsbruk. SNL skriver videre at hun fikk Danmarks Røde Kors Hedersmedalje, men jeg ser ikke at det finnes noe slikt. Antakelig fikk hun i 1945 eventuelt Dansk Røde Kors Hæderstegn innstiftet i 1916. Se Orders, decorations, and medals of Denmark. Vi hadde nok funnet løsningen i Lars Stevnsborg's bok Kongeriget Danmarks Medaljer, Ordner og Hæderstegn, men den finnes hverken på nb.no eller Deichman. Jeg synes det er litt rart. Det jeg føler meg helt trygg på er at flere wikipedianere er innehavere av boken og kan hjelpe til med å lage artikler om dette, og kanskje også bekrefte at Heger fikk medaljene. --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. mai 2022 kl. 07:47 (CEST)
- Mulig at bidragsyter Ordensherre kan opplyse dette spørsmålet. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 14:11 (CEST)
ID-problemer for Nasjonalt skoleregister[rediger kilde]
Lenkene for Nasjonalt skoleregister i Autoritetsdatamalen vår har sluttet å fungere. Såvidt jeg kan se har NSR skiftet ID-ene i registerpostenes nettadresser (URL-ene).
For Bolteløkka skole ser det for eksempel slik ut:
- Tidligere nsr-URL: https://nsr.udir.no/enhet/1005424
- Ny nsr-URL: https://nsr.udir.no/enhet/974589702
Jeg skjærer tenner når offentlige registre ikke sørger for stabile URL-er og (formodentlig uforvarende) skaper slike problemer, men i dette tilfellet er det ihvertfall et visst system i galskapen. Den nye ID-en som fungerer i dag er skolens Organisasjonsnummer (Brønnøysund).
Siden vi er så heldige at lenkene våre hentes fra Wikidata går det formodentlig an å redde situasjonen uten for omfattende innsats? WD har jo også registrert organisasjonsnummeret... (ihvertfall for mange av skolene). Ved botkjøring på WD eller på annet vis burde vel lenkene kunne vekkes til live igjen? Kimsaka (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 14:13 (CEST)
- De færreste skolene har registrert org.nr på Wikidata. Se diskusjpn på d:User_talk:Infrastruktur#Nasjonalt_skoleregister. Jeg tror det er nødvendig med en del manuelt arbeid. - 4ing (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 14:49 (CEST)
- Jeg har en del steder lagt inn organisasjonsnummer, men regnet det snarere som litt luksus å legge det inn også. Men, til problemet. Kan det tenkes at vi her kan benytte oss av metodene rundt min'n match til å få oppdatert noe her? --Haros (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 20:03 (CEST)
2022 WMF Board of Trustees Call for Candidates closed[rediger kilde]
The 2022 Board of Trustees election Call for Candidates has now closed. The Call led 12 candidates from the community to submit their applications. Learn more about the 2022 Board of Trustees candidates.
The Analysis Committee will now consider the candidates’ applications with the skills and criteria provided by the Board. The trustees seek certain skills and competencies to improve the capacity of the Board. After the Analysis Committee completes their review, the ratings of each candidate will be published. These ratings are for informational purposes only.
For more information about the 2022 Board election, you may find the timeline, voting information and other ways to get involved on Meta-wiki. DBarthel (WMF) (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 16:18 (CEST)
Fire nye kandidatartikler: Renessanse og reformasjon i Europa, Ledemotiv, Bløggebåt, Liste over norske TV-programmer 1990–1999[rediger kilde]
Artikkelen Renessanse og reformasjon i Europa er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Renessanse og reformasjon i Europa.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 21:28 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Artikkelen Ledemotiv er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Ledemotiv.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 21:28 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Artikkelen Bløggebåt er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Bløggebåt.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 21:28 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Artikkelen Liste over norske TV-programmer 1990–1999 er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over norske TV-programmer 1990–1999.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 21:28 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
- Jeg innser at noen synes det blir mye med fire nye kandidatartikler på én gang, når det allerede er fem som er under vurdering. Det ser imidlertid ut som om alle de fem som står der nå, er ukompliserte/ukontroversielle kandidater, og to av dem avsluttes i morgen. Så jeg har tenkt gjennom det, og konkludert med at det går bra. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 21:28 (CEST)
Konkurranse?[rediger kilde]
Det ble visst ingen konkurranse i mai. Nå er straks juni. Hva med Hviterussland (aka Belarus) og evt Russland som tema? --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. mai 2022 kl. 21:01 (CEST)
- Lagt til nå. --- Løken (diskusjon) 31. mai 2022 kl. 01:40 (CEST)
Takk! Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mai 2022 kl. 16:00 (CEST)
Next steps on the Universal Code of Conduct (UCoC) Enforcement Guidelines[rediger kilde]
Hello all,
I’d like to share an update on the work on the Enforcement Guidelines for the Universal Code of Conduct.
In 2022 May, the Universal Code of Conduct (UCoC) project team completed a report on the 2022 March ratification vote about the guidelines. Voters cast votes from at least 137 communities. At least 650 participants added comments with their vote. A report is available on Meta-Wiki. (See full announcement)
Following the vote, the Community Affairs committee (CAC) of the Wikimedia Foundation Board of Trustees asked that several areas be reviewed for improvements. A Revision Drafting Committee will refine the enforcement guidelines based on community feedback.
To help the Revisions committee, input from the community is requested. Visit the Meta-wiki pages (Enforcement Guidelines revision discussions, Policy text revision discussions) to provide thoughts for the new drafting committee. (See full announcement)
Let me know if you have any questions about these next steps. DBarthel (WMF) (diskusjon) 31. mai 2022 kl. 15:22 (CEST)