Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2023 kl. 08:26 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Jeg gjetter at den første vil være mest hands-on, bl.a. med leder for WMFs forskningsavdeling. Den andre dreies kanskje mer inn på overordnede spørsmål, med bl.a. Jim Wales. Bare å melde seg på for å delta digitalt, eller så kan man se de fleste økter på Wikimanias YouTube-kanal i etterkant. Hilsen Elisabeth Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 4. aug. 2023 kl. 12:11 (CEST)
Til Autokefal Dialytiker: Kanskje de unnlater å legge inn en omdirigering, fordi de både har hørt om, og forstått, fenomenet Wikipedia? At ansatte i ulike statlige etater bidrar her er vel stort sett et gode, alternativet er vel neppe en mengde knallgode artikler skrevet av andre bidragsytere, men lite eller ikke noe.
Og intet stopper vel hverken deg eller andre i å endre, utvide eller på annen måte redigere artikkelen om Helfo?
I denne sammenheng kan det være interessant å vise til Wikipedia på dansk. Det er som kjent om lag like mange som behersker dansk, som norsk, men den danskspråklig utgaven av Wikipedia har rundt halvparten antall artikler av hva Wikipedia på norsk bokmål har. Noe av grunnen til det kan være at danskene har et ganske rigid syn mht. hva man kan skrive om, en ansatt i en virksomhet kan typisk ikke bidra. Det mener jeg er feil, og at det er bra for Wikipedia på norsk bokmål at vi ikke har en slik snever forståelse av hvem som kan - eller ikke kan - redigere artikler. Ulflarsen (diskusjon) 3. aug. 2023 kl. 14:07 (CEST)
Til Telaneo: Som mitt foregående innlegg viser så ser jeg mulige interessekonflikter som et mindre problem, og håndterbart.
Den større utfordringen er alt vi ikke har dekket av ulike tema, eller dekket svært dårlig. Skal vi følge den linjen jeg oppfatter våre danske venner står for (som jeg viser til i foregående innlegg, og som du muligens støtter) vil vi for eksempel måtte nekte ansatte ved den svenske ambassaden å skrive om Sveriges historie. Det mener jeg hadde vært et tap for våre lesere. Ulflarsen (diskusjon) 4. aug. 2023 kl. 17:07 (CEST)
Jeg er uenig i den betraktningen. Vi har lenge hatt artikler om diverse bedrifter som åpenbart er skrevet av noen interne og biografier som åpenbart er skrevet av barn eller andre i nære forhold, og disse artiklene har konsekvent en skjevhet som bryter med WP:NPOV. Med mindre du vil trekke eksempelet ditt ut i det urimelige slik og koblingen blir meget fjern (for eksempel at en professor ansatt på museum sponset over skatteseddelen), så mener jeg det ikke er urimelig å forvente at noen direkte knyttet til artikkelsubjektet ikke skal ha noe særlig å gjøre med en Wikipedia-artikkel å gjøre. En på ambassaden burde faktisk vite bedre enn å ikke holde seg unna artikler tilknyttet staten de arbeider for, men eksempler slik som det dukker opp regelmessig, og selv om vi har blitt bedre på å håndtere det, forblir det ofte en skjevhet som følge av at slike brukere las redigere innenfor interessekonfliktområdet over tid. Telaneo (Diskusjonsside) 5. aug. 2023 kl. 01:07 (CEST)
Jeg tror vi alle fall kan si at den som er nært knytt til artikkelens tema (slik at det kan være interesser og POV inne i bildet) ikke bør bidra eller i det minste bør være tilbakeholden. Å være tilbakeholden vil feks bety å ikke pushe vinklinger eller opplysninger i strid med erfarne (og nøytrale) bidragsytere. Vi har feks hatt lange diskusjoner med godt voksne barn av (til dels fremstående) personer som feks ønsker å tone ned kritikkverdige saker eller som ønsker å pushe lite relevante og kildeløse opplysninger. Generelt er det altså en dårlig ide å skrive om seg selv, familiemedlemmer, sin egen bedrift etc.
Forbud? Tja. Forvaltningsloven har noen absolutte inhabilitetsregler som ville felt en god del bidragsytere på WP (Ola Borten Moe og Trettebergstuen har vi hørt om...). Uansett kunne det være fint å fortelle ivrige (inhabile) bidragsytere: "Ja fint, nå har du kommet med noen opplysninger, men du er veldig involvert så kanskje best at du lar nøytrale bidragsytere ta over nå" eller noe i den duren. Hilsen Erik d.y.5. aug. 2023 kl. 18:41 (CEST)
Til Telaneo: Jeg brukte artikkel om Sveriges historie som et eksempel, og om jeg forstår ditt svar rett, så mener du at det ville være feil om en ansatt på den svenske ambassaden redigerte på den artikkelen. Jeg valgte det eksemplet, fordi det er om historien til vårt naboland, som vi har vært i union med, og generelt har svært mye å gjøre med. Følgelig bør det være svært nyttig for mange av våre lesere at den artikkelen er på et rimelig nivå. Det er den ikke, om vi ser på historikken så har det i praksis ikke skjedd noe med den de siste 15 årene.
Artikkel om Sveriges historie er neppe et unntak, og jeg mener at det er en utfordring av en helt annen størrelsesorden at den, og mange tilsvarende artikler, er dårlige, med lite eller tilnærmet intet innhold, enn at at noen som har en viss kobling til emnet, bidrar til å skrive om det. Ulflarsen (diskusjon) 5. aug. 2023 kl. 19:30 (CEST)
Vel, antagelig må bildene lastes opp på enWP som tillater fair use siden kunsten på bilen er beskyttet av opphavsrett og Norge ikke har panoramafrihet for annet enn bygninger (og noWP har ikke en EDP slik som enWP har). Xover (diskusjon) 5. aug. 2023 kl. 11:35 (CEST)
Hei! Jeg har bilder av aktivisten Masih Alinejad fra seremonien da bilen ble avduket, som jeg kan laste opp. Jeg kan velge et bilde hvor hun er hovedmotivet, og deler av bilen synes i bakgrunnen. Jeg hadde presseakkreditering til arrangementet, så bruk av bildene bør være helt innafor. EliCarrera (diskusjon) 5. aug. 2023 kl. 15:47 (CEST)
Hei hei! Jeg har et ønske om å oversette artikkelen «LGBT rights by country or territory» fra enwiki til norsk. Jeg ser at den engelskspråklige artikkelen er delt opp i flere tabeller som er hentet fra maler. Jeg lurte på om det var noen formening om det er gunstigere å ha tabellene på selve siden eller om det er bedre å beholde dem i malnavnerommene for artikler som benytter særdeles mange, store tabeller. Jeg ser at det kan ta lang tid å laste inn sider med mange tabeller, spesielt når de skal redigeres, men jeg lurer på om det kan omgås ved å ha dem i malnavnerommet. Noen innveiinger? EdoAug (diskusjon) 5. aug. 2023 kl. 14:59 (CEST)
Jeg tror den eneste grunnen de gjør det der borte er av praktiske grunner, altså at etterhvert så blir det rett og slett for mye tekst for editoren å laste inn innen rimelig tid, men dette er ikke noe som skjer utenom i særdeles store artikler eller med meget lange lister, så behovet er relativt smått, men der det er, er det åpenbart. Hvis du har tenkt til å oversette hele greia, er det nok lurt å ikke finne opp hjulet på nytt. Hvis det derimot finnes en fornuftig måte og forkorte ned nok til at behovet ikke er der, kan man nok ha tabellen rett i artikkelen. Om det er praktisk mulig eller lurt blir en annen sak. Telaneo (Diskusjonsside) 5. aug. 2023 kl. 22:04 (CEST)
Jeg ville forsøkt å komprimere tabellene, feks sløyfe de mest kompliserte kolonnene, celler med mye tekst. Tabellene er så store at de er vanskelig å lese også. Hilsen Erik d.y.6. aug. 2023 kl. 11:03 (CEST)
Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. aug. 2023 kl. 09:21 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Dear fellow Wikimedia enthusiasts, we are excited to introduce the Adiutor Project, an initiative aimed at enhancing the Wikipedia editing experience! Adiutor is a user-friendly gadget designed to simplify various tasks for Wikipedia editors, making editing easier, faster, and more enjoyable. From creating deletion requests to conducting copyright checks, Adiutor streamlines repetitive processes, giving you more time to focus on creating valuable content for the community. If you're interested in using Adiutor on your local wiki, we'd love to hear from you! Drop us a message here or reach out to us with your Wikimedia community details. Let's collaborate to bring Adiutor to your language and wiki! Join the Adiutor Project, and together, let's make Wikipedia editing a more efficient and rewarding experience! For any questions or to express your interest in bringing Adiutor to your local wiki, feel free to contact us, you can also join our telegram group - we're here to support and work together with you! Looking forward to your enthusiastic participation! Vikipolimer (diskusjon) 6. aug. 2023 kl. 12:11 (CEST)
Hvor har det blitt av IMDb i eksterne lenker ?[rediger kilde]
Jeg legger merke til at IMDb er borte fra flere filmartikler selv om det er innlagt på wikidata. De er blitt helt borte fra infoboksen og delvis borte under eksterne lenker (på en del artikler). Isteden er infoboksens lenkeseksjon blitt fylt med andre filmnettesteder (tidligere var det kun IMDb her). Det har vært slik siden i går. F.eks. i artikelen om The Blues Brothers hvor IMDb har forsvunnet både under eksterne lenker og i infoboks. Flere andre filmnettsteder later også til å ha forsvunnet under eksterne lenker. Problemet må ligge i denne wikien siden alt ser ut til å være ved det normale på den danske Blues Brothers-artikkelen (som også henter dette fra wikidata). Ezzex (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 13:57 (CEST)
Det er nok denne endringen som er årsaken til dette. Jeg har revertert den, og da har bla IMDB kommet tilbake, men de andre som var der, har igjen forsvunnet. Vet ikke om det er noen av de som egentlig skulle vært med? TommyG (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 14:07 (CEST)
Eh, altså, det jeg her skal beskrive, begynte med at jeg oppdaget, og korrigerte, et par lenker som skulle vise til øya Basse-Terre i Guadeloupe, men faktisk lenket til byen Basse-Terre, som ligger på øya. Derefter fant jeg ut at jeg enklest kunne sjekke for flere sånne feil ved å gå inn på artikkelen om byen og be om å få listet opp "lenker hit"... Joda, det fikk jeg, inklusive et antall artikler som kun hadde lenke til byen på grunn av at byen er prefektur for et departement og en region, og derfor nevnes i to maler, som så er brukt i et antall artikler... Så den vrien jeg tenker å muligens bruke for sånne situasjoner, vil i tilfelle være å endre malene, slik at lenkene viser noe annet, så kjøre "lenker hit" i en separat leser-tab, og så fjerne redigeringen fra malene. Men før jeg gjør dette, tenkte jeg at det kan være greit om folk fikk lese om dette, dels som et tips, dels for eventuelle reaksjoner... Altså: Har noen en kommentar her ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 15:33 (CEST)
I artiklene om planetene, som gjennomgående er utmerkede, finner man info om «Rektascensjon ved Nordpolen» og «Deklinasjon ved Nordpolen». Det er neppe opplagt for mange hva det betyr, og utmerkede artikler bør jo ikke forvirre. Jeg la derfor inn et endringsforslag, men det ser ut til å ha gått under radaren.
Man kan merke seg at for Solen heter det «av Nordpolen», som er noe bedre. Man skal bare vite at det verken er Solens eller Jordas nordpol det gjelder, men Solens nordpol på Himmelhvelvingen, altså punktet hvor solens akse mot nord skjærer himmelhvelvingen. Men hvem vet det? AMR (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 15:46 (CEST)
Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 22:46 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Nødvarsel på mobil – skjermbilde ønskes[rediger kilde]
Jeg fikk følgende melding ved et forsøk på å tilbakestille gammel vandalisme: Redigeringen kunne ikke omgjøres på grunn av konflikterende etterfølgende redigeringer. Etter min mening er konfliktere ikke et verb som kan brukes på norsk og følgelig konflikterende heller ikke et brukandes partisipp. Foreslår at det endres f.eks. til kolliderende hvis man vil ha et partisipp eller eventuelt omformuleres helt. Hvordan oversettes denne systemmeldingen til f.eks. nynorsk, dansk, svensk eller tysk? 2A02:586:C43A:CB4:F5E9:1E1:E1F3:70C98. aug. 2023 kl. 19:32 (CEST)
Sprøtt. Navnet blir akkurat det samme hvis man oversetter. Og hvis den engelske er en underkategori av den norske så burde det være enda en på engelsk med et lignende navn.--Ezzex (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 21:28 (CEST)
Commons skiller mellom Category:Births in Jiangsu og Category:People of Jiangsu, og det oversettes jo litt forskjellig :) Wikidata-elementene beskrives henholdsvis som place of birth og person related to this place.
Jeg har tenkt litt mer og jeg tror kanskje det mest logiske for vår del er å beholde koblingen som den står; for vi favner jo litt mer enn fødsler i vår kategori. (Men det hadde jo ikke vært helt ulogisk å opprette en underkategori Fødsler i Jiangsu heller, men det blir et mye større spørsmål som helt sikkert bør diskuteres først ihvertfall.) Mewasul (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 22:32 (CEST)
Enig - dette behllder vi som det er. Det er ikke vi (som vel var blant dem som var først ute) som har skapt problemet, men andre språks administratormiljøers som har funnet ut å koble sammen ikke-helt-kompatible kategoriseringer.
Det styrende for vår (føde- eller oppvekststed) er at dette er statisk. Personer fra 0 til ca 19 år. Informasjonen ernyttig og relevant, og man trenger ikke å gjøre det umulige - som å overvåke Marco Polo på hans ferd, eller å la kategorisystemet i deres regelproduksjon vanligvis ikke skal forholde seg til fødested, eller oppvekststed. Vårt system fritar oss for utforskning og skjønnsavgjørelser. Da kan man gjøre jobben, unngå tidsspille merd diskusjoner om hva som var viktig nok -- fordi vi ønsker at lesere skal forholde seg wikipedias artikler for sunn vurdering av hva som er viktig å ta med seg.
Av grunner som tysk wikipedia såvidt jeg kan se ikke har fått med seg andre på, er etter å årevis ha kategorisert nettopp etter fødested plutselig vedtok å omforme selvsamme kategori til noe annet. (Dass eine Person in der Gemeinde geboren oder gestorben ist, reicht nicht aus.) Det de dermed har skapt, er behovet for en voldsomt skjønnsområde med administratorer som overveldes av potensielle skjønnsavgjørelser. (Regelen deres burde strengt tatt ikke tillate å gjengi i kategori Adolf Hitler -> (født eller oppvokst i) Braunau. De har imidlertid selv skjønt at det blir for dumt, så de har utviklet en begrunnelse til å kategorisere det slik likevel.) Ctande (diskusjon) 10. aug. 2023 kl. 11:18 (CEST)
Noe av grunnen der, ligger antagelig i at vi har en gammel vane med å sammenstille fødested med hvor folk "er fra" – dette stemte til omtrent hundre prosent dengang alle var hjemmefødte, men i mellomtiden har utviklingen gått, og i våre dager er altså fødested svært sjelden synonymt med de første års bopel. Personlig mener jeg vi bør holde på føde- og dødssted for våre lister og referanser, og så behandle spørsmål om personlig tilknytning i personenes egne biografier. Med andre ord vil Liv Ullmann fremdeles betegnes som født i Tokyo, og artikkelen hennes vil så forklare omstendighetene rundt at hun ikke er japansk... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 10. aug. 2023 kl. 11:41 (CEST)
Hei! Er det mulighet til å skape en artikkel rundt fotballspilleren Silvia Neid. Dette er en spiller som har betydd mye i internasjonal fotball hun er tre ganger europamester og også tidligere VM-finalist. Hun tilhører blant de 125 beste spillerne i verden. 80.212.168.11012. aug. 2023 kl. 22:35 (CEST)
Dette er et frivillig prosjekt og jeg skylder ingenting av dere heller. Dette er et dugnadsprosjekt en kan legge til artikler over tid. 80.212.168.11012. aug. 2023 kl. 22:59 (CEST)
Men hvorfor ber du oss om å opprette haugevis av artikler, dersom du vet at "en kan legge til artikler over tid"? Og at du fint kan gjøre det selv? Mvh. 90sveped (diskusjon) 12. aug. 2023 kl. 23:06 (CEST)
Jeg kan jo det. Men jeg vet at det krever tid og ressurser. Man kan hjelpe hverandre så ikke en står alene om alt. Takk på forhånd.- 80.212.168.11012. aug. 2023 kl. 23:47 (CEST)
(Jeg brukte lenger tid enn deg, @90sveped, på å utforme ''mitt'' svar - jeg skrev en hel masse mer som jeg slettet igjen før jeg postet, og derfor endte jeg opp med i bunn og grunn å svare akkurat det samme som deg, bare tolv minutter senere. Det ser følgelig skrekkelig dumt ut om man ser på klokkeslettene for de to svarene, men vi er i alle fall tydeligvis dønn enige! ;) Annelingua (diskusjon) 13. aug. 2023 kl. 00:07 (CEST)
(Hehe, sånt som skjer, men godt at vi er enige! Du brukte tiden godt da, for likte ditt svar bedre enn det jeg kom opp med. Skulle gjerne likt hva du opprinnelig hadde skrevet.) Mvh. 90sveped (diskusjon) 13. aug. 2023 kl. 00:14 (CEST)
Hei! Er det mulighet til å skape en artikkel om Martina Voss-Tecklenburg?. Hun har vært både europamester og VM-finalist og også olympisk medaljør og senere trener. 80.212.168.11012. aug. 2023 kl. 22:36 (CEST)
Jeg vil overlate det til dem som kan denne informasjonen. En kan jo ta disse tingene videre på en forslagsliste på torget eller noe der 80.212.168.11012. aug. 2023 kl. 22:40 (CEST)
Det virker som du har mye informasjon om disse spillerene. Hvis ikke, så kan jo du oversette artikkelen om henne fra wikipedia på engelsk, dansk, svensk osv. Mvh 90sveped (diskusjon) 12. aug. 2023 kl. 22:41 (CEST)
Men du kan helt fint klare å opprette noen av disse artiklene. Er jo ikke verre enn å gi det et forsøk. Jeg har troen på at du kan klare det. Mvh. 90sveped (diskusjon) 12. aug. 2023 kl. 23:08 (CEST)
Hei! Er det mulighet til å skape en artikkel om Brandi Chastain. Hun har vært verdensmester i fotball og også olympisk mester to ganger. Hun huskes jo spesielt for den spesielle feiringen hun hadde i forbindelse med VM-gullet i 1999 etter straffesparkonkkuransen mot Kina. 80.212.168.11012. aug. 2023 kl. 22:38 (CEST)
En kan jo legge disse artiklene inn på ønskelisten. Jeg har lagt flere spillere inn der tidligere. Så man kan se på de spillerne også. 80.212.168.11012. aug. 2023 kl. 22:48 (CEST)
Som du gjorde for to minutter siden?
Uansett, det går fint an å opprette artikler uten å måtte spørre kreti og pleti om å opprette artikler for deg. Hvis man ikke prøver, så kommer du selvsagt ikke til å bli bedre på det. Så gi det et forsøk. Det blir mye lettere å lage artikler om folk og ting når man har gjort det noen ganger. Mvh. 90sveped (diskusjon) 12. aug. 2023 kl. 22:54 (CEST)
@Orf3us: Det går fint an å legge til flere parametre som kan passe bedre til andre situasjoner.
@Erik den yngre: har oppdatert med land. Og fikk lyst til å legge til motiv (P180) som kvalifikator til bildet på De lange knivers natt og oppdatert den modulen til å hente det i tillegg til evt bildetekst.
Forøvrig - nå legges det til språk etikett er hentet fra når det ikke er definert noen for nb. (Gjeller alle manglende etiketter via WikidataListe.) Haros (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 11:59 (CEST)
Burde denne {{Valgresultat kommune}}-malen utvides litt til for å få med eventuelle utbytter av ordfører og varaordfører og deres respektive partitilhørighet i løpet av perioden eller er dette kun for det statiske valget ved valgtidspunktet ? Selv mener jeg at denne godt kan brukes for å beskrive hele den aktuelle valgperioden, og hvis det blir endringer i løpet av den fastsatte valgperioden så burde det inkluderes i denne malen, men da mangler det slike muligheter som jeg har beskrevet tidligere i dette innlegget. Noen kommentarer/tilbakemeldinger ? ... og kan noen eventuelt oppdatere malen med disse ønskene etter avklaring om dette er ønskelig utvidelse av malen ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 9. aug. 2023 kl. 14:56 (CEST) Utvider tekst og bedre avsluttende innlegg. Migrant (disk. – bid.) 9. aug. 2023 kl. 18:32 (CEST)
Og siden vi snakker om valg: Jeg tar en reprise på en sak jeg tok opp i 2019, 2015, 2011 og 2007. Ordførere skal velges av kommunestyret! (Ikke av avisredaksjoner, ikke av forhandlingsmøter mellom partier eller av anonyme bidragsytere til Wikipedia). Derfor venter vi med å ajourføre og oppdatere artiklene (både biografier, (infobokser i) kommuneartikler og ordførerlister) og Wikidata inntil valget er gjort. Enig!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. aug. 2023 kl. 21:39 (CEST)
Selvfølgelig kan ikke valgresultatet oppdateres før valget er gjort og stadfestet. Men hva gjør vi med gamle valg? Vi kan ikke ha lag på lag av historiske kommunevalg liggende i en kommuneartikkel. Krg (diskusjon) 12. aug. 2023 kl. 18:36 (CEST)
Svar til @Krg: Historiske kommunevalg kan legges samlet i artikler med artikkelnavn: Politikk i xx kommune. Eventuelt som Kommunestyrevalg i Bodø Så utifra svaret til KRG så skal slike oppdateringer for aktuell valgperiode merkes med f.eks. stjernetegn og note under tabellen for utbytting av person i rolle som enten ordfører eller varaordfører med referanse da eller ? Alternativt som her Kommunestyrevalg i Bodø#1947 ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 12. aug. 2023 kl. 19:05 (CEST)
Enig med Migrant. Historiske valgresultater bør legges i egen artikkel slik at det ikke overbelaster kommuneartikkelen. Her bør det også tas høyde for kommunesammenslåinger slik at det er tydelig hva som gjelder gammel og ny kommune. Hilsen Erik d.y.13. aug. 2023 kl. 13:55 (CEST)
Kostel Nanebevzetí Panny Marie a svatého Jana Křtitele[rediger kilde]
er oversatt til engelsk som Church of the Assumption of Our Lady and Saint John the Baptist, til tysk som Klosterkirche Mariä Himmelfahrt og til fransk som Église de l'Assomption de Sedlec. Hva bør bli oversettelse til norsk? Vår frues kirke, fremstår som litt gammeldags, men kanskje bør det være det? Det er i Kutná Hora, dette. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 11:11 (CEST)
Er dette for en artikkeltittel eller for innhold? Om det ikke finnes et etablert, norskoversatt navn, så hadde jeg forventet å lese noe i form av Navn på originalt språk (språk, «egen oversettelse til norsk»). Jeg mener å huske det var noe om det i diverse stilmanualer, men jeg finner det ikke umiddelbart i skrivende stund. EdoAug (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 12:57 (CEST)
Enig med EdoAug. Dersom det ikke finnes noen autorisert/etabler oversettelse til norsk bør originalspråkets navn brukes, iallefall som tittel og innledningsvis men med norskspråklig forklaring av navnet. Så er det jo spørsmål om kirkenavn skal regnes som egennavn jfr Wikipedia:Torget/Arkiv/2023/mars#kirke_vs._kyrkje. Hilsen Erik d.y.8. aug. 2023 kl. 13:54 (CEST)
Jeg er uenig her, siden navnene på sånne kirker ikke er egentlige egennavn, men kortform av en beskrivelse: "Denne kirken er viet Jomfru Maria og Johannes Døperen"... Joda, man kan gjerne ta med det lokale sprogets beskrivelse i parentes, men dette er ikke som bynavn, hvor det faktisk er et egennavn; dette er navn som sier hvem kirken er viet til, tilsvarende som at "Pont Neuf" i Paris ikke egentlig ER et navn på brua; det var bare "Nybrua", da den VAR nybygd... Forøvrig: Tenker man å skrive en egen artikkel om den kirken, eller er det bare at den bør nevnes i artikkelen om byen ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 14:38 (CEST)
Jeg hadde tenkt dette for artikkeltittelen (etiketten), men ser nok ikke helt at det løses annerledes i teksten.
Du tenker kanskje på navnekonvensjoner. Det er en anbefaling, og ikke en gang vedtatt, så her kan vi gjøre som vi vil! Et av avsnittene i navnekonvensjonen er likevel knyttet til navnet på organisasjoner, men det er mulig at den forutsetter at navnet allerede er oversatt i pressen.
Til innvendingene fra @Erik den yngre er blant annet det å si at navnet på kirken er som jeg har vist, uten unntak oversatt, og det i samtlige av de språkversjoner som finnes på Wikipedia. Det finnes ingen andre enn den tsjekkiske versjonen som skriver navnet på tsjekkisk. Jeg mener nok at da kan kan man gjøre det forståelig for norske lesere også. På tysk ville den hett Kirche Mariä Himmelfahrt, og det er kanskje litt mer forståelig for norske lesere. I artikkelen Mariä Himmelfahrt Kirche (Pettneu) er tysk språk brukt. Det vil nok mange forstå, men man kunne nok også brukt en oversatt etikett.
Jeg oppfatter at det dreier seg om egennavn, men kanskje like meget uttrykk for en funksjon, en benevnelse eller beskrivelse, slik @Autokefal Dialytiker er inne på. Det finnes utallige Peter und Paul-Kirchen, og Peter and Paul-Churches, men vi kan med god samvittighet oversette dette til Peter og Paul-kirken på norsk. Det er nå mitt syn. Navnet, eller skal vi si benevnelsen, må selvsagt komme også på tsjekkisk. Det gjelder i artikkelen så vel som på omdirigeringssiden. SNL bruker en engelsk variant, antakelig for å gjøre navnet forståelig, men det synes jeg ikke er en god løsning.
Jeg har nylig skrevet en artikkel om St. Barbara-kirken samme sted, men uten å kalle den ved sitt tsjekkiske navn Chrám svaté Barbory. Det tilsier alminnelig husmorvett!
Det jeg egentlig tenkte på var hvilken oversettelse som var korrekt, språklig, tradisjonelt og teologisk. Kanskje vet @Ctande noe om det? I artikkelen er det anvendt en versjon av begrepet Vår Frue kirke (slik jo Oslo domkirke en gang het). Men for det første: er dette begrepet egentlig knyttet til Jomfru Marias opptagelse i himmelen? Og hva med Johannes døperen (Jana Křtitele)? Den tyske varianten Mariä Himmelfahrt kunne man brukt - til og med på tysk - ettersom man nokså umiddelbart forstår hva som sies. Men det gjelder ikke for dette tsjekkiske navnet/betegnelsen. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 14:39 (CEST)
I dagligtale sier vi at kirker "heter" f.eks Oslo Domkirke, men strengt tatt ER det en beskrivelse som gjør tjeneste som egennavn, ikke omvendt... Morsomhetene begynner når sånne "navn" oppfattes som navn av andre, slik at ankringsplassen blir navnet på byen den ligger ved, som med Anchorage i Alaska, eller at havna blir navnet på byen, som i Le Havre (som er betegnelse på en naturhavn)... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 15:02 (CEST)
Jeg har forstått at du er tilbakeholden om regler og lignende, men jeg ville heller peke til informasjonen som veiledende når det kommer til greier som ikke finnes med etablert norsk oversettelse. Jeg ser ikke problemet med å bruke tsjekkisk som tittel. Jeg anser også kirkenavn som egennavn, men det er noe jeg ikke har satt meg så dypt inn i. EdoAug (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 15:04 (CEST)
Jeg mener nok at kirkenavn har preg av egennavn (altså ikke bare ord som beskriver tingen) og derfor ikke kan oversettes uten videre. Selv om det ikke er entydig at kirkenavn er egennavn, mener jeg vi skal være veldig tilbakeholdne med å introdusere våre egne oversettelser som ikke har kildebelegg. Så kildebelegg tror jeg er stikkord her. Så min konklusjon er den samme som EdoAug. Hilsen Erik d.y.8. aug. 2023 kl. 15:18 (CEST)
Ja. Kildebelegg på hvordan denne kirken omtales på norsk, i det minste dersom det skal brukes som artikkeltittel, også gjerne et eller annet form for kildebelegg for selve oversettelsen i en beskrivende fremstilling. Hilsen Erik d.y.8. aug. 2023 kl. 15:57 (CEST)
Problemet med en tsjekkisk tittel er at ingen som leser Wikipedia på norsk forstår hva tittelen betyr. Det er et problem når man skal drive med folkeopplysning. Jeg postet en gang Landesparlament, og fikk kritikk for det. Og jeg forstår den bedre nå.
Navnet på mange kirker har klare generiske trekk. Ishavskatedralen kunne man tenkt seg dannet et unntak i så måte. Men det blir altså oversatt som Arctic Cathedral. For en slik oversettelse ville jeg nok krevd en kilde. For Eismeerkatedrale også. Kanskje har de hatt det.
Jeg tar nok gjerne veiledning eller anbefaling, men navnekonvensjonene våre gir meg denne gang intet svar. Under overskriften Norsk form benyttes finnes noe for enhver smak. Vi skal ikke lage nye navn, men bruke de som vanligvis er i bruk. I bruk hvor? Andre europeere oversetter slike navn glatt.
Samtidig skal vi når vi har en kombinasjon av et geografisk egennavn og et fellesnavn-substantiv, velge en oversettelse. Når vi da etter slike overveielser velger Polens nasjonalbank, er det ikke et spørsmål om å lene seg på kilder, men om oversettelse når forutsetningene er til stede.
Maria - Johannes døperen - kirke, kanskje også katedral. Kombinasjonen går igjen mange steder - eller? Jeg søker kunnskap om oversettelsestradisjonen, tror jeg. Gjerne kilder også. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2023 kl. 19:31 (CEST)
Ikke forbud mot oversettelse!
Men oversettelse av titler, direkte sitat og poesi er vanskelig. Gjengivelse av meningsinnhold er uproblematisk. Dette er WP på norsk og vi skriver fortrinnsvis på norsk, men sitat på nynorsk oversetter jeg ikke og noen få direkte sitat likeså (fra engelsk), denne feks (oversettelse bare i note):
Mr. Cohen (...) was a writer and musician whose muse sang most strongly when he transformed the incidents of ordinary lives into poetic tales of legendary proportions. His art was personal, aggrandizing and often dark, but it echoed widely through the world from which he habitually recoiled.
I prinsippet forskjellsbehandler vi ikke andre språk, dvs engelsk, tysk og tsjekkisk bør behandles likt, men Trygve har helt i rett i at det praktiske (veldig få kan tsjekkisk, mange kan engelsk jfr uoversatt sitat).
Denne konkrete saken koker ned til om navn på kirker er å anse som egennavn. Jeg mener det er egennavn som ikke bør oversettes uten at navnet har kildebelegg på norsk. Selv om det strengt tatt ikke er 100 % egennavn står vi ikke fritt til lage en oversettelse "etter eget hode" for et område som det kirkelige med en innarbeidet og nøye terminologi. Hilsen Erik d.y.9. aug. 2023 kl. 18:45 (CEST)
Flere problemstillinger knadd sammei i ett spørsmål, dette.
1/ Valg av språk: Noen ganger er et innarbeidet norsk navn så - innarbeidet - at det er best å føye seg, og vice versa et lettoversatt opphavslands-språklig navn så svakt etablert i Norge at det er best å skrive på utenlandsk. Eksempel: I Roma kaller vi de fire største kirkene Peterskirken, Laterankirken, Sankt Paul utenfor murene, og ... Santa Maria Maggiore. Inkonsekvent, men klokt. La en sunn pragmatisme råde. Notre-Dame viser til én spesiell kirke, og vi benytter Notre Dame nokså konsekvent om alle Vår Frue-kirker i franske språkområder, hva enden de er kjendiser (katedralen) eller doldiser (Notre-Dame de Bonne-Nouvelle som også er i Paris), antagelig fordi vi nordmenn har et forhold til og Notre Dame og vet betydningen. Pragmatisme igjen: Vi tenderer å beholde engelsk om kirker i engelsktalende land. Vi oversetter raskt til norsk når det er andre språk, eller knudrete (lange eller sammensatte navn som for eksempel vi godt kan gjøre tsjekkiske kirker dediserte til flere.
2/ Når tyskere språklig med Himmelfahrt ofte slår i hardtkorn det ord som omhandler Kristi Himmelfart (Ascensio' Domini') og det for Maria himmelopptagelse (Assumptio Mariae) så skyldes det at man ikke var så pirkete at man ville gjenskape den distinksjon som teologisk ligger i det (selv] å stige opp/fare opp, og det å ble hentet opp. Men på tsjekkisk skjelnes det. Derfor er det lurt å oversette med himmelopptagelse (ikke himmelfart).
3/ At navnet er sammensatt ved det at kirken har tittel til flere enn en, er et problem. Noen ganger er det rett å være nøye (Peter- og Pauluskatedralen både for å være korrekt, passe med historisk motiv, og innarbeidet sedvane), andre ganger er det praktisk å blåse i det.
Takk for utfyllende svar på mange spørsmål. Dette var interessant. Distinksjonen mellom Ascensio og Assumptio fremgår ikke av artikkelen om Maria himmelopptagelse, men dit kunne den kanskje komme? Jeg planlegger å dra til kirken neste år, så derfor dette hastverk. Som de fleste av mine artikler, er denne del av reiseforberedelsene for en sykkeltur. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. aug. 2023 kl. 09:32 (CEST)
@Ctande, Erik den yngre:Oversettelse av referansebelagte artikler på Wikipedia er anerkjent øvelse, men den har sine sider. I dette tilfellet er kirkens navn på tsjekkisk - hvordan det nå skal klassifiseres - oversatt til engelsk på den samme måten som Ctande har oversatt den på til norsk. «Vår» er kanskje litt mer nøyaktig. Oversettelsen følges av en lang og grundig begrunnelse, solid festet i katolsk-teologisk kunnskap. At saksbehandlingen er «på sparket», vil jeg derfor protestere mot. Benevnelsen på tsjekkisk kan vi ikke bruke som etikett, og det har også 17 andre språkversjoner lagt til grunn.
Ellers er det min oppfatning at all tekst på utenlandsk språk bør oversettes til norsk. Dersom det ikke finnes en kilde, kan vi markere oversettelsen som en meningsoversettelse. Det markerer på en klar og redelig måte at det hefter en usikkerhet til oversettelsen. Det er ikke annerledes enn å forklare innholdet i en kilde på et fremmed språk. Det gjør vi alltid når vi møter språk som for eksempel russisk og belarusisk, men bør gjøre det også for engelsk, tysk, fransk, dansk og svensk.
Tilbake til kirkens navn så inneholder det ny kunnskap. Jeg tror det er der det ligger, så vi kan ile langsomt. Det finnes også andre måter å løse dette på enn å bruke den lange benevnelsen. Takk igjen til Ctande for bidraget. Dersom han kan gi tips til en termdatabase for katolske oversettelser til norsk kan han gjerne tipse meg om det, eventuelt på min brukerside. Deichmann har en egen avdeling for religiøs litteratur, så jeg skal nok også ta meg en tur dit.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. aug. 2023 kl. 09:36 (CEST)
@Trygve W Nodeland: Jeg tror den nye kunnskapen du sikter til, er om hvordan man kan skjelne mellom himmelfart og himmelopptagelse. Jeg kunne ha utdypet det.
På tsjekkisk snakker man i den katolske kirke om Kristi [[Svátek Nanebevstoupení Páně «Nanebevstoupení» (ascensio) , men om MARIA [«Nanebevzetí» (Assumptio)].
Teologisk er det antagelig klart nok, også for tyske katolikker. Den tyske bruk som ofte ikke bryr seg om å gjenskape distinksjonen i (eldre) kirkers innarbeidede navn er et sær«problem»: Men ordet Fahrt har jo strengt ikke innebygget i seg noe som indikerer hvorfor, hvordan, av hvem forårsaket. (Den er forsåvidt noe mer komplisert enn min kortversjon i forrige innlegg, men det blit for omfattende å gi teologiens mer nerdete detaljer. Les denne tyske drøftingen, og denne. Bruker tyskerne om sine egne kirker Mariä Himmelfahrt, er det unødvendig å tvangsoversette det som Maria himmelopptagelse. La M. h-fart stå.
Det med kirker som har en rekke dedikasjoner, er det nok ikke så lett å finne ut av når men må/bør respektere, og når man kan tillate seg å avkorte en lang tittel. Noen helgener kan utgjøre naturlige «helgenpar» og kan dermed ende opp som lange navn på kirker (Peter og Paul, Kosmas og Damian) eller trioer osv. («Proculus, Eutychius og Acutius av Pozzuoli»). Da kan det klø i fingrene etter å avkorte det på wikipedia - men med en parentes i artikkelen som har med helle rekken. Men det trenges spesialinnsikt. Vi ville smile nedlatende om de tre ikke eksisterende norske helgener Per, Pål og Espen Askeladd ble omtalt avkortet på den kaudervelske språkversjon av wikipedia. En pekepinn kan være om dette er genuine par, eller navneoppramsingen er oppstått av annen grunn. En ressurs kunne være katolsk.no, som har en skrekkelig stor underavdeling for helgener ( https://www.katolsk.no/biografier/historisk/helgener ) og der lete seg frem: La os si at du vil finne ut om du kan avkorte «Proculus, Eutychius og Acutius av Pozzuoli» -- Et søk på "proculus" ville etterhvert føre til https://www.katolsk.no/biografier/historisk/pro5pozzu og da skjønner man at de tre er i en gruppe, videre at det nok er smartest å gjengi fullt ut ettersom forkortelse dessuten skaper fortvekslingsfare (det er 16 andre hellige Proculus'er..)
Men så er det også tilfeller der det er temmelig åpenbart at det er "unaturlige" navnekombinasjoner. Det kan typisk skyldes at det i byområder som har hatt demografiske endringer (utflytting til fortstyedene, området blir forretningsområde) blir overskudd av menighetskirker. Eller kirker i falleferdige 'inner cities' forfaller hinsides det biskopen har råd til å fikse på (og man konsoliderer i én stor on ny). Ha kan den gjenværende, eller den nye, sognekirken, ende opp med å bære med seg navn fra den/de nedlagte kirkene. Jeg var en tid prest ved Holy_Comforter St._Cyprian på Capitol Hill. I dagligtale kalles den hviskende Holy Comforter, men nåde den som i formell sammenheng slurver og forkorter. Er kommer raserelasjoner inn i bildet. Men det kan jo ikke en wikipedianer i utlandet forventes å vite, og ingen «termdatabase» vil bli detaljert nok til forklare det. Og navnet «Holy Comforter» er ikke særlig lett å begripe seg på. Ingen helgen har navnet "Comfort..." og det vil være overmodig å bare gjette hva man gjør med det slik at det blir treffende nortsk. Verken å skrive 'Holy Comforter' alene, eller 'Den hellige Trøsterens og Den hellige Kyprians kirke', gir den grad av gjenkjennelse som gis ved å rett og slett bruke det engelske fulle navn. Hedde det derimot ikke vært noe fnugg av raseproblematikk ville man nok nå etter snart hundre år ha kunnet sluppet unna med å forenkle... Konklusjon: When in Rome, do as the Romans. Ctande (diskusjon) 10. aug. 2023 kl. 10:41 (CEST)
Fikk tatt en dagstur til Braskereidfoss i løpet av søndagen. Knipset noen bilder med mobilen som alt er lastet opp til Category:Braskereidfoss kraftverk etter kollapsen i august 2023 på Commons. Tok også masse bilder med ordentlig kamera som blir lastet opp til samme kategori etterhvert som jeg rekker det. TommyG (diskusjon)
Ønsker til artikkelen om ekstremværet Hans[rediger kilde]
Det hadde vært berikende om Wikipedia kunne gitt leserne noe mer om ekstremværet Hans en kun en gjengivelse av konsekvenser omtalt i mediene. Kjenner noen f.eks. til kilder (eller wikipedia-brukere) som kan tilføre noe meteorologi-kunnskap, f.eks. om hva slags værsystem dette er? Hvor, når og hvordan oppsto det? Jeg finner f.eks. bare nyhetskilder som sier at uværet gikk over Baltikum før det kom hit (og medførte tap av et menneskeliv), men oppsto dette i Baltikum, eller kom det inn over Baltikum fra et annet sted? Lennochmore (diskusjon) 9. aug. 2023 kl. 09:39 (CEST)
Takk for godt initiativ @Lennochmore. Jeg kan ikke fagtermene i meteorlogi så gjengir bare det jeg klarte fra aviser etc.
En annen ting: Er kart etc fra MET.no public domain slik at vi kan laste opp på commons? Eksempel. Metrologisk institutt er vel en offentlig myndighet som publiseres disse ikke-kommersielt? Det ser ut til at avisene bruker illustrasjonen. Figurer og tabelle fra SSB og plankart fra Vegvesenet kan brukes såvidt jeg forstår. Hilsen Erik d.y.12. aug. 2023 kl. 21:32 (CEST)
«Data» nevnes i lisensiereingsinformasjonen på sidene til Meteorologisk institutt. Om kartet er data er jeg ikke hundre prosent sikker må, men vil egentlig tro det er omfattet av lisensene.
Det er mulig data fra met.no er fritt under lisensen, men hvorvidt det også omfatter kartet de bruker som underlag er nok mer usikkert. Om de bruker kart fra kartverket, så ble vel de også sluppet under en fri lisens for noen år tilbake, men jeg vet ikke om det er helt rett fram å svare ja eller nei på om de kan brukes. TommyG (diskusjon) 13. aug. 2023 kl. 18:07 (CEST)
Merkelig teknisk greie ved søk som inkluderer kolon[rediger kilde]
Når jeg skriver en tittel som starter med Zu: i søkefeltet så blir jeg automatisk sendt over til wikipedia på Zulu når jeg klikker på Gå (men ikke når jeg trykker på søk). Zu uten kolon går imidlertid greit. Mulige dette blir tolket som en av de gamle interwikiene som vi hadde for en del år siden (før wikidata tok over denne jobben). Ezzex (diskusjon) 12. aug. 2023 kl. 12:57 (CEST)
Det høres faktisk ganske logisk ut... Prøv eventuelt å skrive med tegnet '\' foran kolon; det er mulig at det kan hjelpe. (Tegnet '\' brukes svært ofte som et generelt "unntakstegn"; når man bruker det, sier man at "neste tegn skal ikke ha sin funksjon her"; som en logisk følge av dette, er det i en del tilfeller faktisk nødvendig å skrive det tegnet to ganger, for å få gjengitt ett eksemplar av det i en tekst...) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 12. aug. 2023 kl. 14:37 (CEST)
Nå når jeg har sett hvorfor du spurte om dette, vil jeg legge til at kolon i artikkelnavn ifølge informasjon jeg fikk ved en anledning jeg spurte om det, IKKE vil legge den artikkelen til et annet navnerom, med mindre det navnerommet eksisterer. Hvordan det sistnevnte problemet kan unngåes, vet jeg ikke. Hva sånne artikkelnavn ellers angår, vil jeg her legge inn et par eksempler der jeg skriver det artikkelnavnet sånn som det skal skrives ifølge din artikkel: Første forsøk ser sånn ut: . Hvis det var vellykket, skulle vi foran denne setningen se, i rødt, ordene "lenke til ikke-eksisterende artikkel"; og hvis vi IKKE ser det, betyr det at dette artikkelnavnet oppfattes som på en eller annen måte ulovlig... Andre forsøk er med malen ikkerød, og settes inn her: lenke til en artikkel som altså ikke eksisterer Teksten som i tilfelle skal stå foran denne setningen, skal være "lenke til en artikkel som altså ikke eksisterer". De åpenbare spørsmålene er åpenbare, så jeg skal ikke gjenta dem her; jeg vil bare avslutte med å si at jeg tror dette er et heller marginalt problem, men kanskje av en viss faglig interesse for de som programmerer våre systemer... Det er også en referanse til den evige problemstillingen om forutsetninger man kanskje ikke tenker nok igjennom, eller av andre grunner overser... Jeg forventeringen løsning på dette, men jeg synes faktisk selv at dette er såpass teknisk interessant at jeg (som en noe studert røver i faget/aktiviteten programmering) er interessert i debatten som muligens kan komme fra dette utgangspunktet... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 12. aug. 2023 kl. 17:07 (CEST)
Ok. Jeg har også forsøkt å flytte, både her og den på engelsk wikipedia, men det gikk ikke. På egelsk fikk jeg følgende beskjed: «Interwiki link is not a valid target for page move». På norsk fikk jeg lignende beskjed. Dette tolkes tydeligvis som en interwiki (slik vi hadde før Wikidata). --Ezzex (diskusjon) 12. aug. 2023 kl. 18:37 (CEST)
Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. aug. 2023 kl. 22:56 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Hei! Kan du legge til artikler vedrørende disse spillerne. En kan jo føre disse forslagene videre til ei forslagliste over kandidatartikler og ønskede artikler. 80.212.168.11012. aug. 2023 kl. 22:45 (CEST)
Et enkelt punkt: Vi blir litt lettere medgjørlige dersom den som foreslår også er med på dugnaden... HUSK: Ingen av oss (med to-tre mulige unntak; ikke flere...) arbeider gratis og på vår egen tid her, så ... Velkommen ombord! Autokefal Dialytiker (diskusjon) 12. aug. 2023 kl. 22:51 (CEST)
Det forstår jeg. Jeg skjønner at tre av dere får betalt for arbeidet her. Resten er dugnadsbasert. Dette er et brukersamfunn hvor alle bidrar. 80.212.168.11012. aug. 2023 kl. 23:32 (CEST)
Ingen steder; det er en eller to (eller tre) som poster med fullt navn og er ansatt av noe sånt som Wikimedia Norge; jeg husker ikke navn nå, men jeg har lest farvel-hilsener fra to av de når de sluttet i jobben. Hvordan man får en sånn jobb, og hva den går ut på, har jeg ikke oversikt over. Utenom dette har selvfølgelig noen lønnet jobb med å drifte datasentralene våre, med alt fra selve maskinene til informasjonssystemene våre. Dette foregår såvidt meg bekjent i Florida, og hvem (etc.) aner jeg ikke; man kan regne med at vedkommende ikke har vanlige brukerkonti rundtomkring rett og slett fordi de ikke har tid til å jobbe på vårt plan. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 13. aug. 2023 kl. 19:51 (CEST)
Videre kommentar: Det er mulig at byråkrat-funksjonen er en sånn bit; vi har et par typer som har tilgang til å kunne endre tilgangsnivåer for andre brukerkonti; det er disse som gir nye adminer og patruljører tilgang til funksjonene, og fjerner tilsvarende for utgående adminer (og enkelte patruljører, mens patruljører generelt altså ikke er på åremål). Logisk sett må der også være noen grunnleggende konti som har med å i det hele tatt kunne omstarte systemer dersom de av en eller annen grunn går ned; logikken i dette inkluderer da også noen basale passord og krypto-sammenhenger. Noe av bildet på disse må også være at ingen enkeltpersoner kan være totalt uunnværlige; våre systemer må kunne fortsette selv om en sentral byråkrat/administrator plutselig (f.eks) får en takstein i hodet... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 13. aug. 2023 kl. 20:03 (CEST)
Byråkrater stiller til valg på samme linje adminer og er ikke utpekt fra oven, og er ikke betalt. Hakket over der igjen er forvalterne på Meta. De har globale og (mer eller mindre?) universale rettigheter, men disse er også valgt. Det finnes også enda et hakk over der igjen, Staff, og disse er de som er faktisk betalt av WMF og driver med vedlikehold på et eller annet vis. Uten at jeg har helt kontroll på om de har ytteligere rettigheter over forvaltere (jeg tror ikke det). Uansett spiller det liten rolle, siden de har en veldig hands-off approach. Jeg har bare sett dem drive med håndheving av globale blokkeringer og lignende, siden hvis de gjør noe de ikke burde, så blir det bråk hostsuperprotecthost. Telaneo (Diskusjonsside) 13. aug. 2023 kl. 20:23 (CEST)
(Skrevet parallelt med Telaneos epistel:)Takk for informasjonen; da vil jeg tro at det muligens er de som kan endre dine rettigheter som vil være i kjernen. Om det var humoristisk ment, har jeg faktisk ikke vurdert; jeg tok bare for gitt at det var et ekte spørsmål, om enn noe undrende, primært fordi jeg ønsker å holde enkelte linjer, og få folk til å forstå enkelte vesentlige ting. Infrastruktur er muligens et kjedelig tema, men den dag den går ned, oppdager vi hvorfor vi foretrekker at den fungerer... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 13. aug. 2023 kl. 20:28 (CEST)
Jeg begynte med å ta Carla Overbeck – med to VM-gull og ett OL-gull er hun i alle fall opplagt relevant for Wikipedia. Har noen lyst til å fortsette stafetten ved å ta en av de andre? Mvh. Kjetil_r13. aug. 2023 kl. 20:50 (CEST)
Hei hei! Jeg ser at det er (blir?) svært vanlig med mange navigasjonsmaler for idrettsutøvere, slik som på bunnen av blant annet artiklene for Dzsenifer Marozsán, Sakina Karchaoui og Fran Kirby. Jeg syntes disse kan være litt overveldende og usiktlige, og vil gjerne sammenligne det med de samme navigasjonsmalsløsningene på enwiki (en:Dzsenifer Marozsán, en:Sakina Karchaoui, en:Fran Kirby), der lignende navigasjonsmaler (her bl.a. landsbaserte) grupperes sammen til en kollapset navigasjonsmal. Er dette noe vi har/bør ha på nowiki? Jeg tror det ville sett litt ryddigere ut, i alle fall. EdoAug (diskusjon) 17. aug. 2023 kl. 22:42 (CEST)
Det er en konstruktiv tanke. Jeg ville - gjerne i tillegg - hatt en som kunne plasseres oppe i høyre hjørne, slik som her: History of the European Union. Brukt riktig kan en slik kollapserende(?)/kollaberende mal bidra til å forkorte artiklene. Vi kan da få klynger av artikler satt inn i en tematisk sammenheng, og presentert i artikkelen på et iøyenfallende sted. Jeg har nevnt behovet for noen tidligere, men "noen" er så opptatt med revolusjonere Wikipedias kartløsning at noen ikke har hatt tid. Kanskje er det slik at man må betale folk for å gjøre det som ikke så mange kan gjøre eller ønsker å holde på med, men som ville vært nyttig for så mange. Hadde vi enda hatt en støtteforening som interesserte seg for slikt, kunne den kanskje hatt et budsjett for det. Trygve Nodeland (diskusjon) 18. aug. 2023 kl. 09:09 (CEST)
Dette er et ganske stort kategorikompleks, så jeg tar det opp her i stedet for i en slettediskusjon. Kategorien ble imidlertid slettenominert allerede i mars 2020, dvs. da covid var nytt og man trodde vi var i ferd med å gjennomleve svartedauden igjen: Wikipedia:Sletting/Kategori:Dødsfall relatert til Covid-19. Den gang var det et overveldende flertall som mente kategorien burde slettes, men ettersom det var noen få rutinerte brukere som argumenterte for «behold», var det ikke konsensus for sletting og den ble beholdt. Nå som blodtåka har lagt seg, ber jeg om at de som den gang argumenterte for behold gjør en ny vurdering. Jeg vil ikke slettenominere igjen umiddelbart, da det fort kan ende med en lang gjentagende diskusjon, men i første omgang bare sende ut en føler om det er noen av de tidligere behold-stemmene som kan ha endret mening. Jeg gjentar heller ikke argumentasjonen fra forrige slettediskusjon, den kan leses av alle interesserte, men kan nevne at jeg havnet i dette kategorikomplekset via to personer jeg leste om med kort mellomrom, på henholdsvis 100 og 92 år, hvor jeg stusset på at de var kategorisert etter dødsårsak. --2A02:586:C43A:CA2:4577:4F13:693D:109517. aug. 2023 kl. 08:52 (CEST)
Du har rett i at omkamper sjeldent fører godt med seg, og derfor jeg ikke ville slettenominere umiddelbart, men stemningen viste en overvekt i størrelsesorden 4:1 blant etablerte brukere for «slett» allerede på det tidspunktet, og det var altså på et tidspunkt hvor man trodde verden var ved å gå under (vi hadde satt hele wikipedias forside i svart). Blant «behold»-argumentene var det også noen som antydet at normalt bør vi ikke kategorisere folk etter helseopplysninger, men at dette var en såpass spesiell situasjon at vi kunne gjøre unntak. Kanskje oppfattes det ikke som et like klart unntak nå som vi har fått litt avstand? Jeg ønsker altså ikke en omkamp, men vil høre konkret med de etablerte som den gang stemte behold (@Løken:, @Jpfagerback:, @Ctande:) om de kan ha endret mening. --2A02:586:C43A:CA2:4577:4F13:693D:109517. aug. 2023 kl. 10:07 (CEST)
Nei takk til omkamp. Den anonyme omkjemper forstyrrer wikipedia. Blodtåke er fornærmende. Det er denslags er ikke nyttig språk. Jeg har imidlertid et forslag som jeg vil la ligge inntil WHO erklærer pandemien over (man har kun erklært, men lar det ligge til da. Ctande (diskusjon) 17. aug. 2023 kl. 10:17 (CEST)
Beklager uttrykket «blodtåka» hvis det ble oppfattet fornærmende. Syntes definisjonen i vår artikkel passet godt til situasjonen da corona stod på: «Blodtåka er en tenkt effekt, som kan oppstå når mange store avis- og medieredaksjonene dekker en sak som de opplever som særlig interessant, viktig eller aktuell.» og siktet med det til samfunnet/tidsånden i sin helhet (meg selv inkludert) og ikke meningsmotstandere eller andre enkeltpersoner. --2A02:586:C43A:CA2:4577:4F13:693D:109517. aug. 2023 kl. 10:24 (CEST)
Verdt å merke seg at de fleste i kategorien har blitt oversatt til norsk i etterkant av at de døde av covid-19. Et lite mindretall hadde artikkel på nowiki før de døde. Kronny (diskusjon) 18. aug. 2023 kl. 18:51 (CEST)
Godt poeng, og man kan også merke seg at dette var en tid da merkelappen «død av covid» satt veldig løst (jf. 92- og 100-åringen), og også folk som f.eks. Naïma Ababsa (den første jeg trykket meg inn på i den første kontinent->landkategorien (Algerie), som ifølge referansen i vår artikkel døde «des suites d’une longue maladie», altså «etter lang tids sykdom» uten at det egentlig fremgår (så langt min fransk rekker) at hun døde av covid. Hvis dette er representativt for innholdet i disse kategoriene, er det i mine øyne en helt meningsløs kategorisering. Men ser poenget i at man kanskje må la slikt ligge for å beholde arbeidsfreden på prosjektet. --2A02:586:C43A:CA2:4D0D:EC3C:F896:BCA519. aug. 2023 kl. 16:23 (CEST)
Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. aug. 2023 kl. 23:37 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. aug. 2023 kl. 23:37 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Organisering av informasjon/artikler om familier[rediger kilde]
Mitt utgangspunkt ville være spørsmålet: I hvilken grad er det i det hele tatt relevant for oss at disse personene har en nær (biologisk) familierelasjon ? For Baldwin-brødrene ser jeg ikke poenget i å nevne sånt andre steds enn i en bisetning i hver av de enkelte personenes artikkel... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 22:42 (CEST) PS: Ok, jeg ser at det svaret er litt på siden av spørsmålet; men jeg tror faktisk det kan inneholde en nøkkel til svaret, nemlig: Er dette interessant nok til å ha en egen artikkel om slektskapet som sådant ? Eller kan vi bare ta det med (f.eks) kategori: "XXX-brødrene" ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 21. aug. 2023 kl. 22:45 (CEST)
Det gjelder i tilfelle primært den egne familien, altså kandidatens ektefelle og felles barn... Hva de andre familie-mulighetene angår, finnes det faktisk ikke så få eksempler; hvis vi begynner med den utløsende søskenflokken, så har vi altså "Brødrene Baldwin"; derefter har jeg i tankene "the Sullivans", som var fem, men som naturlig passer sammen i en enkelt artikkel (pluss enkeltartikler for hver av båtene som er oppkalt etter de brødrene), og siden noen ville være politiske, hva med "Kennedy-brødrene", Joseph, John, Robert, Edward (og det de ellers måtte ha av søsken...) ? Så spørsmålet er faktisk ikke så dumt, men jeg tror altså at svaret må tilpasses spørsmålet om den konkrete familiesammenhengen... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. aug. 2023 kl. 00:28 (CEST)
Eller kanskje ikke ? Poenget mitt er i allefall her at jeg ikke kan se at vi kan ha en enkelt anbefaling for alle sånne tilfeller; det vil nødvendigvis komme an på hva slags variant vi har: Eksempelvis har det særdeles liten hensikt å beskrive hver enkelt av de fem Sullivan-brødrene, siden poenget nettopp er at de var sammen ombord på en båt, og samtlige gikk tapt i løpet av toktet (sammen med båten). På den andre siden ser jeg liten grunn til å beskrive Baldwin-brødrene samlet, siden de har individuelle karrierer, og siden jeg aldri har hørt noe om at deres felles opplevelser har hatt nevneverdig innvirkning på dem... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. aug. 2023 kl. 00:48 (CEST)
Artikkelen bør etter min vurdering flyttes til Baldwin-familien og interwikilenkes med artikkelen på engelsk. (Det finnes søstre i denne familien også). Spørsmålet om relevans må vel for det første avgjøres ved en subjektiv vurdering av om dette interesserer noen. Svaret er nok bekreftende. Det andre vil være om det kun dreier seg om helt trivielle opplysninger som fremkommer. Svaret på det er vel nei, ettersom det dels dreier seg om verdensstjerner. (Så den ene av dem i Mission Impossible forleden. Spilte grassat bra, men døde likevel.) Det tredje blir å finne kilder som bekrefter familieforholdet, og de finnes vel også. Måten å fremstille det på finnes det et eksempel på her: Sinding-Larsen. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. aug. 2023 kl. 08:42 (CEST)
Eh, det originale spørsmålet her var bare med utgangspunkt i brødrene Baldwin (og jeg lurer fremdeles på hvorfor deres slektskap har noen form for relevans...). Det Erik F.d.y. spør om, er hvordan sånne familievarianter bør behandles generelt. Min mening i den sammenheng, er at det kan vi ikke sette noen anbefalinger om, siden det koker ned til spørsmålet om hvorvidt og hvordan det slektskapet i tilfelle har relevans... Forøvrig skulle det ha vært interessant å få en forklaring på følgende sitat: "Det andre vil være om det kun dreier seg om helt trivielle opplysninger som fremkommer. Svaret på det er vel nei, ettersom det dels dreier seg om verdensstjerner." Eh, vil det si at trivialiteter ikke er trivialiteter, bare noen er "kjendis" nok ? Altså, at i det øyeblikk en person ER kjendis, er det plutselig interessant at vedkommende HAR søsken, eller bor i et hus ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. aug. 2023 kl. 10:59 (CEST)
Jeg tror vi er ganske enige (trivialiteter = trivialiteter uansett graden av berømmelse + hvorvidt det trenges/er ønskelig med en "metaløsning" i tillegg til enkeltbiografier, må vurderes i hvert enkelt tilfelle). Vil bare tilføye at nettopp det at en enkeltperson tilhører en bestemt familie/har visse kjente slektninger, kan være svært relevant informasjon. Vi skjønner jo at om man er medlem av et politisk dynasti, innebærer det at man har (tilgang til) et nettverk som andre ikke automatisk har - med de fordeler og forsåvidt ulemper som dét kan medføre. Slikt er det relevant å kunne lese seg opp på. Dersom man er født inn i en familie der det er tjoka fullt av kunstnere, er det sannsynligvis enklere å tenke at "jeg skal bli kunstner", og så faktisk både gjennomføre planen og klare å leve av kunsten. De miljøene - familier er også miljøer - en person er en del av, vil prege personen videre i livet. Personlig synes jeg historie er veldig interessant, og biografier bidrar til å gi meg "knagger" å henge historiske opplysninger på - det er lettere å se for meg en verdensbegivenhet, dersom jeg kan forestille meg personene som var en del av begivenheten, eller i alle fall levde i dens samtid. (Ble livet deres påvirket av verdensbegivenheten? Eller levde de som om ingenting var skjedd? Begge deler er interessant!) Og når jeg iblant oppdager at Aha! Så X hadde faktisk en søster Y som var gift med Z, og ettersom Z ble sendemann i Spania i 1888, er det mer forståelig hvorfor X plutselig dukker opp som hoffmusiker ved det spanske hoffet noen år senere. Tulleeksempel, dette er ikke personer som har eksistert i virkeligheten - men altså: Forbindelseslinjer av denne typen gjør det mulig å finne spor til større innsikt. (For det var jo faktisk slik at X fikk en nøkkelrolle som informant i forbindelse med at Spania mistet Cuba til USA i 1898. Og hvordan i all verden klarte han å posisjonere seg slik at han hadde tilgang på nøkkelopplysninger?) (Også dette er tøys, så klart.) Annelingua (diskusjon) 22. aug. 2023 kl. 16:33 (CEST)
Takk for gode refleksjoner Annelingua. Jeg har også for vane å skrive biografier (og andre artikler) med vesentlig innslag av personrelasjoner, primært familierelasjoner men også nettverk mer generelt. Tradisjonelle leksikon med sin knappe form har ofte ikke den type info og dessuten gir hypertext en veldig effektiv form for å beskrive relasjoner. Eksempel: Benjamin Ferencz var aktor i Nürnberg, så viste det seg ved nærmere ettersyn at en av hans professorer ved Harvard, Sheldon Glueck, hadde vært involvert i forarbeidet til Nürnberg, Glueck hadde i 1944 gitt ut et verk om rettsoppgjør med krigsforbrytere, den unge Ferencz var hans assistent i arbeidet. Tilfeldig? Neppe. Dette kan minne om konspirasjonsteori, men slike relasjoner, familie og ikke-familie, er et aspekt ved hvordan verden fungerer. Hilsen Erik d.y.22. aug. 2023 kl. 16:59 (CEST)
) Har ingenting med konspirasjonsteorier å gjøre, e.m.m. (og det skjønner jeg at du heller ikke synes), da er det nærmere å trekke en forbindelseslinje til six degrees of separation-teorien.;) For øvrig morsomt at du trekker frem Ferencz og Glueck, for det dro jeg kjensel på takket være at det finnes en Wikipedia-artikkel om Ferencz som du har vært en sentral bidragsyter til, @Erik den yngre. Jeg har i alle fall vært inne og flikket litt på den ved et einstaka tilfelle, og det er derfor jeg umiddelbart gjenkjente eksempelet ditt. Det er nettopp dét som er hovedmotivasjonen min for å bruke så mye tid på Wikipedia - jeg lærer så utrolig mye om ting som jeg aldri hadde hørt om om det ikke var for at jeg snublet inn på emnet via Wikipedia. :D Annelingua (diskusjon) 23. aug. 2023 kl. 22:13 (CEST)
Generelt mener jeg det bør være en grunn til å ha egen artikkel om en familie. At familierelasjoner mellom X antall søstre, brødre etc er kjent og dokumentert med kilder er bare et minstekrav per verifiserbarhet. Etter mitt syn bør kildene helst omtale familien som sådann eller omtale brødrene som gruppe, det bør altså være noe å skrive om. Er det mange i samme familie/samme etternavn og med samme yrke kan en pekerside være en enkel løsning. --Hilsen Erik d.y.22. aug. 2023 kl. 11:11 (CEST)
D'Accord! Og det er på grunn av den sammenhengen at jeg mener at vi ikke kan foreskrive formatvalg for en familie, siden det altså kommer an på hva relevansen kan sies å gå ut på... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. aug. 2023 kl. 11:42 (CEST)
Jeg tror vi her må spørre hva det er leserne har interesse for. Hvilken informasjon er det de søker. Det avgjør for oss, bortsett fra at vi setter en grense ved det banale. I et tilfelle som dette er informasjonen etter sin natur ikke innholdsrik. På engelsk står det: "The Baldwin family is an American family of professional performers, including the four acting siblings Alec, Daniel, William, and Stephen, who are known collectively as the Baldwin brothers." Det holder (og er altså ikke regnet som banalt) - på 8 språk. Selve slektstreet er informasjonen. Hvorfor er norsk bokmål annerledes? Trygve Nodeland (diskusjon) 22. aug. 2023 kl. 12:53 (CEST)
Jeg synes at Baldwin-eksempelet er noe tynt, men la gå. De fire Kennedy-brødrene er det kanskje mer å si om, ettersom de samarbeidet for å oppnå sine mål, men jeg ser heller en artikkel om den amerikanske Kennedy-slekten for å vise innflytelsen over flere generasjoner. Jeg tror heller ikke det må være én måte å skrive slike artikler på. Kennedy ville jeg ha beskrevet med løpende tekst. Da jeg skrev om Trondheims gamle handelsslekter, som Horneman (10 generasjoner), la jeg større vekt på slektstreet. Erik F.22. aug. 2023 kl. 13:15 (CEST)
Baldwin-eksempelet er ikke noe tynt; det er syltynt. Det var liksom poenget, da, at jeg kom med tre eksempler på brødresamlinger som rent faktisk bør behandles forskjellig, i forhold til grad og form av eventuell relevans... For Baldwin-brødrene ser jeg ikke relevans for kategori engang, selv om det ville være den minst irriterende formen... For Sullivan-brødrene tenker jeg en felles artikkel for brødrene (og/eller skipet de gjorde tjeneste ombord på), samt en artikkel pr skip som har blitt oppkalt etter de (to eller tre amerikanske marinebåter). Og for Kennedy-helgenene, eh, -brødrene, så kan det antagelig være mere aktuelt med en "Kennedy-familie" artikkel, muligens til og med en egen genealogisk artikkel som kun inneholder stamtre...— Dette usignerte innlegget ble skrevet avAutokefal Dialytiker (diskusjon · bidrag) 2023-08-22T14:16:40 (Husk å signere dine innlegg!)
Jeg har laget Mal:KohtogSkard, Mal:Familien Løken, Mal:Familien Bragstad, Mal:Wergelands familie og flere av de andre i Kategori:Norske navigasjonsmaler biografier. Formålet har vært det samme hver gang: det er nødvendig/naturlig (og i tråd med vår politikk) å lenke mellom biografier hvor det er et slektskapsforhold. Ved å bruke en navigasjonsmal, blir stoffet presentert enhetlig, kortfattet og ryddig, uten å ta opp urimelig mye plass i brødteksten i den enkelte biografien. Jeg har ikke lyst til å gå tilbake til hvordan artiklene var før disse boksene ble etablert. Og jeg tror at disse boksene sparer oss for å ta stilling til hvem som er sentralpunktet i en storfamilie. Se for eksempel hvordan Mal:Wergelands familie likestiller de to forfattersøsknene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. aug. 2023 kl. 14:07 (CEST)
Enig. Familien Koht/Skard har såpass mange familiemedlemmer med betydelig virke i offentligheten at navboks er på sin plass, samtidig ikke uten videre naturlig å skrive egen artikkel om familien. Wergeland-likeså. I mal:Familien Sars/Nansen er interessant nok Maren angitt som hovedperson (ikke Fridtjov). Hilsen Erik d.y.22. aug. 2023 kl. 15:46 (CEST)
Mitt tips, @Erik: Malen om familien Sars hadde trolig blitt ryddigere hvis Maren og Johan hadde blitt oppført som likeverdige hovedpersoner i familien. Som i Wergeland-malen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. aug. 2023 kl. 16:55 (CEST)
Hehe. Oppdaget nå at det faktisk var jeg som laget malen, det hadde jeg glemt, eheemmm. Maren Sars hadde ingen formell rolle, men var nok familiens midtpunkt i realiteten (sjekk bildet) og spilte en viktig rolle i det intellektuelle selskapslivet. Hilsen Erik d.y.22. aug. 2023 kl. 17:03 (CEST)
Hei hei! Kanskje litt teit å bruke energi på, men jeg syntes det ser penest ut når ting på samme side er konsekvente. På forsida, så framkommer det ofte bilder som raskt beskrives med parentes i tilhørende tekst. For øyeblikket ser vi «(bildet)» (kursivt innhold) og «(bildet)» (hel-kursiv) på samme side, noe som jeg mener er en uting. Begge formene er også støttet gjennom tilhørende dokumenteringer til de vedkommende malene. Er det noen «fasit» på hva som er mest riktig? I henhold til det Korrekturavdelingen formidler, forventer jeg kursivt innhold med ukursiverte parenteser («(bildet)»), men jeg har problemer med å finne tydelige tekster fra Språkrådet, Norske Akademi og Riksmålsforbundet. Er det noen som har noen formening om dette? EdoAug (diskusjon) 22. aug. 2023 kl. 21:24 (CEST)
Emner om generelle saker uten forekomst i norske ordbøker[rediger kilde]
Hei hei! Jeg lurte litt på hvordan en bør håndtere ord som ikke finnes i norske ordbøker i artikler og artikkeltitler. Jeg tenker på slikt som f.eks. artikler om utenlandske begreper som color-field painting, associate professorabove the fold, d’oh!, steampunk og hakuna matata. Hva skal kursiveres? Skal noe kursiveres? Jeg opplever at det er ukonsekvent mellom artiklene. Jeg trodde det stod noe spesifikt i Stilmanualen, men jeg finner ikke fram til det i skrivende stund, men det er vel kanskje dekket av «Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk. En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv.»? Med «Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk første gang de brukes», betyr det at kun første forekomst skal kursiveres, eller skal alle forekomstene (inkl. tittel) kursiveres? Jeg spør om generelle saker, altså ikke egennavn eller lignende. EdoAug (diskusjon) 22. aug. 2023 kl. 22:48 (CEST)
Det er fint å ha en korrekturleser på huset! Jeg oppfatter "korrekturpraksis" slik at svaret på ditt spørsmål må bli et ja. Vi kursiverer første gang, men ikke siden. Det er kanskje mest for å vise at vi er klar over at vi ikke skriver på engelsk? Jeg synes imidlertid at slike begreper ikke bør få kursiv hverken i artikkeltittel (etikett) eller første gang det nevnes i ingressen. Vi bør spare denne kursiveringen til for eksempel navn på aviser. Kursivering i tittel og første setning i tillegg til store fonter og uthevet skrift, vil innebære en overveldende bruk av grafiske virkemidler, tror jeg. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. aug. 2023 kl. 09:22 (CEST)
Tror selv det stemmer, men er enig i at det bør være bedre kilder. For øvrig en interessant case for fremtidige studier dette Wagner, som i løpet av et par døgn gikk fra å være terrorister til frihetskjempere og tilbake til terrorister. Har jo hatt lignende skifter f.eks. med diverse islamistgrupper i Syria, men vel neppe frem og tilbake i løpet av så kort tid? --2A02:586:C43A:CA2:5487:C24C:26DC:DCA23. aug. 2023 kl. 21:42 (CEST)
Flyulykker og slikt: Autoritetsdata ?[rediger kilde]
Med denne nyheten om en transport-hendelse, så tenkte jeg at vi må få tilgang til flere atomagiske eksterne kilder om slikt enten som egen lenkemal ala {{Skipslenker}} (med disse lenkene: Modul:External links/conf/Skip) eller som et avsnitt i {{Autoritetsdata}}. Det finnes jo en wikidata-egenskap som Aviation Safety Network Wikibase Occurrence (P1760) som burde vært inkludert et sted tenker jeg, og det er sikkert flere også som kunne vært inkludert uten å ha sett noe mer inn på akkurat hvilke WD-egenskaper som er aktuelle ? Er det noen som vil ta opp tråden på dette temaet ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 24. aug. 2023 kl. 22:20 (CEST)
Jeg vet dette har vært diskutert – og muligens avklart – her inne: Skal enkeltkunstverks tittel skrives i kursiv eller med anførselstegn på hver side? Kjersti L. (diskusjon) 24. aug. 2023 kl. 13:50 (CEST)
Der ser man! Jeg har jo omtalt kunstverk mange ganger tidligere – og hadde (selvsagt) vært innom Stilmanualen – uten å finne akkurat dette. Min gamle hukommelse er som en sil … Takk, EdoAug! Kjersti L. (diskusjon) 24. aug. 2023 kl. 14:44 (CEST)
Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2023 kl. 23:05 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Vi hadde for tre år siden (før Covid-dødsfall utløste en del biografiproduksjon) basert på min meningsytring om at vi bør unngå pseudo-biografier. Denne artikkelen som slettediskuteres er en slik pseudo-biografi. Fornyet oppfordring: Lag biografiartikler basert på personens hovedbeskjeftigelse (eller mer generelt vesentlige virke i offentligheten). Lag artikkel om saken eller hendelsen dersom den er vesentlig, ikke om personen. Det er min ærlige mening. Hilsen Erik d.y.24. aug. 2023 kl. 21:39 (CEST)
Klin umulig for «nye» å laste opp et bilde[rediger kilde]
Jeg har forsøkt - etter beste evne å legge inn et bedre bilde av Bekkenstenveien enn motorveien som lå som illustrasjonsbilde tidligere, men det er klin umulig å få lasta det opp og vist det på sida. Dette er mitt eget verk, og viser Bekkenstenveien slik 90 prosent av den er, ikke de ti prosentene som ligger nedafor avkjøringen fra Østre Aker vei. Hvis noen klarer å få til dette uten å ha doktorgrad i geometri, er jeg takknemlig for hjelp. Bhhovde (diskusjon) 27. aug. 2023 kl. 02:37 (CEST)
Hei @Bhhovde. Jeg tok meg frihet å legge inn et litt beskåret bilde slik at bilene ikke dominerer forgrunnen (og bilnummer ikke vises). Jeg la også inn mest mulig spesifikk kategori. Hilsen Erik d.y.27. aug. 2023 kl. 13:34 (CEST)
Uforståelige røde streker under norske ord - over mange år ?[rediger kilde]
Når jeg skriver her settes røde streker automatisk under en del norske ord som jeg vet er korrekt og som finnes i Det Norske Akademis ordbok. Dette gjelder blant annet ord som uspesifikk, noe, noen. Det har vært slik i årevis og jeg har med tiden blitt så vant til det at jeg nesten ikke reagerer lenger - men det er til tider irriterende. Jeg vet ikke om andre har det slik og jeg har aldri registret at noen har tatt det opp. Jeg mener å huske at jeg tok opp dette for en del år tilbake, men tror ikke jeg fikk noe klart svar den gang. Ezzex (diskusjon) 27. aug. 2023 kl. 14:34 (CEST)
Personlig undres jeg på om den funksjonaliteten er på serverne her, eller om den er i nettleseren din (og i tilfelle min...). Kan noen si noe nærmere - men altså, ærlig talt, skulle den funksjonen være innlagt i serveren og gi utslag helt umiddelbart i din/min nettleser... jeg undres på hva slags kommunikasjonsmuligheter den rutinen i det hele tatt ville ha trengt for å greie noe sånt... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 27. aug. 2023 kl. 15:24 (CEST)
Det høres ut som det er en stavekontroll på din enhet som løper løpsk? Jeg har hatt tilsvarende problemer i andre forbindelser (som at forsøk på å skrive UD ble rettet til DU), og da var kuren å lokalisere stavekontrollen og stenge den av. Har du forsøkt noe slikt? Mvh Annelingua (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 15:09 (CEST)
Det er Norsk bokmål ordliste av Håvar Henriksen for Mozilla Firefox, Mozilla Thunderbird og SeaMonkey. Prøvde å slå den av og på igjen, men jeg får de samme problemene med ord som noen og noe. Trodde dette ville ordne seg over tid, men det er ikke tilfellet. Nå har det gått mange år.--Ezzex (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 15:24 (CEST)
Nå bare tipper jeg her, basert på egne erfaringer: på mine enheter kan man selv legge til ord/termer i de ordlistene som man er satt opp med. Jeg irriterer meg voldsomt over at SMS-appen på min iPhone har lagt til feilskrivinger jeg har gjort, slik at jeg alltid får opp forslag om å "rette" når jeg skriver inn visse ord. Og jeg har ikke orket å gå i dybden for å finne ut hvordan jeg utraderer "vranglæren" som har festet seg i min egen mobil - men jeg er ganske sikker på at det er på min mobil jeg må ta tak i problemet. Så jeg lurer på om det er noe tilsvarende som kan ha skjedd hos deg? At du kan ha foretatt noen tekstendringer der du har angret på ord som har vært helt riktig skrevet (eksempelvis "spesifikk"), men det var feil ord i konteksten på et gitt tidspunkt - og så har ordlisteprogrammet oppfattet det som at du har registrert en feilstaving? Igjen: vill gjetting fra min side, men kanskje det kan være til hjelp? Mvh Annelingua (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 15:33 (CEST)
Det var også slik på min forrige pc. Jeg bruker programmet kun når jeg skriver på wikipedia. Kan ikke huske siste jeg brukte word og har heller ikke dette programmet på pc lenger. For orden skyld så kommer ikke programmet med retteforslag eller lignende. Den markerer kun de ordene den mener er feilstavet (rød bølgete understrekning).--Ezzex (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 15:55 (CEST)
Jeg har sjekket litt mer på Firefox og det later til at det er flere som har samme problem som meg - og flere nevner ord som noe og noen. Jeg ser at enkelte omtaler det som en «utrolig dårlig ordliste» [2]--Ezzex (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 16:03 (CEST)
Du har kanskje svart på om det er på din pc, men likevel: Jeg gikk inn på inn på Innstillinger og skrev "stavekontroll" i søkerubrikken. Da fikk jeg et valg som het "Se etter stavefeil når du skriver inn tekst på nettsider". En sånn skyvedings. Det sto av hos meg, men jeg skrudde den på, og da kom de røde strekene med en gang. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 16:45 (CEST)
Kategori:Veier i Oslo har 2500 oppføringer. Når det blir så mange har ikke kategorien noen direkte nytte mht oppslag. Legge i kategori for bydel så langt som mulig? Det er også en del dobbelkategorisering, altså både "veier i Oslo" og "veier i Grorud (bydel)". Hilsen Erik d.y.27. aug. 2023 kl. 13:55 (CEST)
Slik dobbeltkategorisering og artikler med 20+ kategorier av varierende nytte og relevans dukker opp over alt. Har tidligere foreslått en måte HotCat kan oppdage dobbeltkategorisering på, håper det kommer på plass i fremtiden, om det i det hele tatt er mulig. Tror kategorier oppleves vanskelig, spesielt for nybegynnere. Det er lett å tenke at mest mulig kategorier er best, da havner kanskje Kategori:Veier i Norge, Kategori:Veier i Oslo og Kategori:Veier i bydel Grorud i samme artikkel. Kanskje det har en sammenheng med emneknagger i sosiale medier, der flest mulig ofte er best? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 27. aug. 2023 kl. 21:09 (CEST)
Sant. Noen kjappe stikkprøver viser at flertallet artikler er oppført på minst 2 nivåer i kategorihierarkiet. Hilsen Erik d.y.27. aug. 2023 kl. 21:30 (CEST)
Petscan bør kunne brukes enkelt til å finne de som er i både en bydelskategori og toppkategorien. Her er en kjøring som finner 60 for bydel Bjerke.
Men ettersom en del veier nok befinner seg i flere bydeler bør vi kanskje vurdere om det ikke gjør at kanskje det kan være nyttig for de av våre lesere som benytter seg av kategorisystemet å ha veiene der i tillegg til underkategorien selv om vi kaller det overkategorisering. Jeg vet faktisk ikke sikkert. Haros (diskusjon) 27. aug. 2023 kl. 22:13 (CEST)
Ja, bør nok sjekkes manuelt om veien går over i flere bydeler. Feks: Akersgata (Oslo) hadde feks flusst med kategorier og det fremgår av beskrivelsen i teksten at den bare går innenfor sentrum. Hilsen Erik d.y.28. aug. 2023 kl. 00:00 (CEST)
Jeg er enig med Haros. Oslo har 15 bydeler, og i tillegg Marka og Sentrum. Hver av bydelene har offisielle delbydeler, og i tillegg uoffisielle «strøk». Det siste kan være et høydedrag (Vettakollen), et dalføre (Skulleruddumpa) eller et sentrum (Holtet). Vi vet hvilken by vi bor i, og hvilket strøk vi tilhører, men hvilken bydel eller delbydel, nei det er nok ikke så klart for alle. Grensene mellom bydeler og delbydeler er ikke markert med skilter. Dersom noen skal begynne å lete, vil de lete i kategorien veier i Oslo, finne veien - og deretter se hvilke bydeler og delbydeler den passerer igjennom. Også det er interessant. Det dreier seg derfor ikke om overkategorisering i egentlig forstand, men et godt navigasjonssystem. Kategori:Veier i Oslo har stor nytte og må beholdes intakt, med alle gateartiklene. De øvrige kategoriene må også beholdes, de bør utvikles og det bør bli flere av dem.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 08:36 (CEST)
Jeg tror jeg må si meg litt uenig, Trygve :) For meg er en kategori for 2500 gater for stor til å ha nytteverdi, og jeg ville delt den opp. Det må da også være mange gater som finnes i én eller bare et par bydeler? (Holder meg til offisielle inndelinger, strøk blir et annet tema.) Et av problemene med å ha 2500 artikler og dobbelkategorisering er at det er vanskelig å se hvor kategoriseringen er ukonsekvent. Et tilfeldig eksempel fra første side er at Arnljot Gellines vei (Oslo) ikke er kategorisert under Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo (eller i noen annen bydels-kategori), det kunne vært unngått om alle gater hadde blitt fordelt.
Men det er et relevant spørsmål hvordan kategorien har nytteverdi, og her er jeg faktisk ganske blank. De er åpenbart nyttige for meg som Wikipedianer, som i å se hvilke artikler som ligner på hverandre og bør formateres likt og eventuelt om det ser ut som om noen mangler. Jeg kan se for meg at noen (et fåtall) lesere benytter seg av systemet for å finne frem til artikler innenfor lignende temaer, og at noen bruker de for å finne frem til temaer der de har glemt oppslagsordet, men vet at det hører sammen med et annet tema. Men er det eventuelle andre innfallsvinkler vi bør ta med oss? Mewasul (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 09:46 (CEST)
Det fine ved denne kategorien er at den allerede er oppdelt, nemlig alfabetisk. Man spør: - hva heter nå denne veien, noe på E? El.., Es..., jo Ekebergveien! Det kan man komme til ved å bruke oversikten over de 2500. Så finner man ut hvilke bydeler, delbydeler og eventuelt strøk (som for eksempel Kvadraturen), den går igjennom.
Du holder deg til de offisielle delbynavnene, men det tror jeg kanskje ikke så mange gjør av de som bor her i byen. Dersom de 2500 overføres til delbydelenes kategorier, vil man ikke finne nåla i høystakken. Ikke fordi nåla er liten, men fordi man ikke vet hvilken høystakk (kategori) man skal lete i! Det praktiske behovet er derfor min innfallsvinkel.
Det er kanskje ikke så mange lesere som bruker kategoriene på denne måten, men så er det kanskje ikke så mange som bruker dem i det hele tatt. Jeg tror nok uansett at bruken vil av disse kategoriene vil uansett bli vesentlig mindre, dersom veiene flyttes til kategorier ingen vet hvor er. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 10:09 (CEST)
Den enkle og uproblematiske løsningen på veier som går gjennom flere bydeler/strøk/hva-nå-enn-annet er å bruke flere underkategorier, alt etter hvilke geografiske enheter de befinner seg i, ikke dobbeltkategorisering. Dobbeltkategorisering fører bare til at kategorien blir for stor til å praktisk kunne navigeres (med mindre man vil bruke Petscan til å finne frem, men da er vi langt, langt forbi hva man kan forvente av leseren). Telaneo (Diskusjonsside) 28. aug. 2023 kl. 09:54 (CEST)
Hvis leseren leter etter en gate i Oslo som begynner på T, men ikke husker hva den heter eller vet hvilken bydel, strøk elle rdelområde den ligger i, kan vedkommende trykke på bokstaven T i navigeringsmenyen i Kategori:Veier i Oslo. I et slikt tilfelle er ikke antall artikler i kategorien noe problem - veier som begynner på T får plass på én side. - 4ing (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 10:08 (CEST)
Jeg har etter å ha tenkt litt mer på dette, kommet til at det at en kategori er for stor til at man finner noe der egentlig ikke er et spesielt godt argument for å ikke ha den. Er det for mange artikler i en stor kategori, så kan man la være å lete i den, men bruke underkategoriene uansett. De kategoriene finnes jo.
Det er foresten nesten dobbelt så mange personer fra Oslo som det er veier i Oslo. (Deriblant Peter Christen Asbjørnsen, som vel neppe noengang gikk noen gate som lå i Oslo.) Der finnes ikke underoppdeling i bydeler. Heldigvis.
Det viktigste er kanskje at det er et behov for å kunne orientere seg på Oslo-nivå når det gjelder veier. Underkategoriene er for ukjente til å kunne fylle dette behovet. Det er til sammenlikning kanskje ikke behov for å ha alle veiene i Viken i Kategori:Veier i Viken? Det vil være det faktiske informasjonsbehovet som i alle fall avgjør hvilke valg vi tar. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 14:00 (CEST)
Nytte er en ting (4ing har godt poeng at alfabetisert kan en veldig stor kategori også ha nytte), men generelt er det vel ønskelig å unngå dobbelkategorisering (altså i kategorisering på flere nivåer). Samtidig har vi alfabetisert Liste over Oslos gater Hilsen Erik d.y.28. aug. 2023 kl. 15:22 (CEST)
Vi har en liste over Oslos gater, og en kategori:veier i Oslo. Det er ikke uvanlig, og begge er nyttige. Listen kan videreutvikles i det uendelige, med fotografier og koordinater.
Det kan også være nyttig med underkategorier til kategori:veier i Oslo. I den grad det lages slike underkategorier, tilsier imidlertid behovet i dette tilfellet at man beholder artiklene i hovedkategorien, altså aktivt tilstreber dobbeltkategorisering. Det skyldes konkret at det etter vår antagelse vil innebære et tap å tømme hovedkategorien i takt med underkategoriseringen, som for øvrig kan være nyttig. Lesernes muligheter til å navigere blir nemlig svekket. Vi kan sikre oss mot dette tapet ved å skrive inn i kategori:veier i Oslo for eksempel at Ikke fjern artikkelen fra denne kategorien når du lager underkategorier.
Dersom vi lager en parallell kategori Veier i Oslo etter navn, får vi for det første et ytterligere vedlikeholdsbehov. For det andre kan vi ikke unngå at det blir laget underkategorier også til denne, for eksempel kategorien Veier i Oslo etter navn (Bøler).
Frykt ikke: Den praktiske hovedregel vil være at vi på Wikipedia ikke foretar dobbeltkategorisering! Men noen ganger kan det være på sin plass å si ja takk, begge deler. Det vil være når vi har praktisk bruk for begge deler, men ikke ellers. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. aug. 2023 kl. 10:44 (CEST)
Hvordan skiller veier i Oslo seg fra andre artikler vi kategoriserer? Ta f.eks. Kategori:Fjell i Norge, som igjen er inndelt etter fylker, og dermed følger standard oppsett. Kan man ikke på samme måte som «en gate i Oslo som var noe sånt som ... E ...» prøve å finne «et fjell i Norge som var noe sånt som ... E...»? Eventuelt «en by i Tyskland som var noe sånt som ... E ...»? Jeg synes også nytte-argumentet med at det er alfabetisk faller litt bort når vi faktisk har en liste; er det ikke like greit for leseren å lete der?
Jeg tror vi som hovedregel bør unngå dobbelkategorisering og primært bruke mest mulig spesifikk kategori. Særlig for de mindre erfarne bidragsyterne kan være vanskelig å holde rede på slikt. Hilsen Erik d.y.29. aug. 2023 kl. 17:40 (CEST)
En praktisk forskjell er at Norge er større enn Oslo. At man tømmer Kategori:Fjell i Norge skaper ingen vanskeligheter for å finne frem til et mindre, men fortsatt hensiktsmessig geografisk område og begynne å lete der. Kategori:Fjell i Oslo og Kategori:Fjell i Troms og Finnmark er greie utgangspunkter. Det vil imidlertid ikke være hensiktsmessig å lage kategori:Fjell i Lillomarka for at noen skal finne frem til Granberget. Vi vet nok i hvilken himmelretning Lillomarka ligger, men kjenner ikke særlig godt til hvor grensene går. En slik kategori blir et kartotek når vi har funnet frem til artikkelen, og viser oss en geografisk plassering, men ikke et hjelpemiddel for å finne den.
Det blir på samme måten for kategori:veier i Oslo. Alle vet omtrent hvor Vestre Aker ligger, men ikke mange vil kunne bestemme hvilke nabobydeler denne bydelen har. Det stiller seg som vi vet helt annerledes med et norsk fylke. Men motsatt: det er moro og interessant å se hvilke gater som passerer gjennom Vestre Aker, så vi kan godt ha den kategorien også. Men skulle jeg måtte velge mellom kategori:veier i Oslo og underkategoriene, ville jeg slettet underkategoriene, alle som en. De er helt ubrukelige å lete i, når man ikke husker hva veien heter.
Kan vi så ikke bare klare oss med listen, når vi har den? Vel, det er mye som ikke er nødvendig i ordets egentlige forstand. Men en liste er jo et helt annet medium enn en kategori. Den nærmer seg en artikkel og er ikke en ren objektiv klassifisering uten kommentarer. Kategorier og lister er helt forskjellige pedagogiske virkemidler som ikke bør utelukke hverandre. Kategorisystemet bygges opp med hovedprinsipper og unntak, alt etter hvilket behov som er til stede. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. aug. 2023 kl. 18:37 (CEST)
Det finnes en artikkel med tittelen Rør-i-rør systemet, som bør flyttes til Rør-i-rør-system, fordi det er DET som er korrekt norsk rettskrivning - ikke tittelen med særskrivning. (Tittelen/oppslagsordet bør heller ikke ha bestemt form.) Problemet er at noen i sted opprettet en artikkel med det korrekte navnet, og den må vel slettes før det kan skje en flytting? Kan noen hjelpe til med dette? Mvh Annelingua (diskusjon) 29. aug. 2023 kl. 12:41 (CEST)
Mange artikler har behov for omstokking og oppdeling av tekstblokker for klarhet og lesbarhet. Dette er viktige konstruktive bidrag til WPs kvalitet. Men pass da på at koblingen til kildehenvisning ikke blir brutt. Se feks denne endringen. Jeg følger en uskreven regel om at kildehenvisning gjelder fra der henvisning står og "bakover" til foregående referanse eller til brudd i teksten (feks avsnitt/luft eller overskrift). Settes det inn blank linje (avsnittsskift) så brytes i mitt hode forbindelsen til referansen. Hilsen Erik d.y.30. aug. 2023 kl. 09:30 (CEST)
Tiltres, men når det er sagt, anbefales det at referanser på triviell informasjon av typen fødselsdato legges på wikidata (og hentes derfra til infoboks) og ikke i artikkelen. Dette skaper et ryddigere inntrykk i artikkelen og sikrer at den referansen forblir knyttet direkte til den konkrete enkeltopplysningen også etter omstokking og oppdeling. --2A02:586:C43A:C0C:4043:2EB3:79B2:9C1A30. aug. 2023 kl. 10:00 (CEST)
Ja og nei. WD er nyttig og effektivt, men fødselsdato og iallefall ikke dødsdato er ikke trivielt. Det er dessverre en del rusk på WD. I dette eksempelet måtte jeg lete litt for å finne bekreftelse på at personen faktisk er død og når. I lange biografier skriver jeg bare (1923-2012) i ingressens første linje for å gjøre kort og pent, mens detaljer med kilder legger jeg i seksjon om familie og oppvekst. Hilsen Erik d.y.30. aug. 2023 kl. 10:06 (CEST)
Jeg mener ikke trivielt i betydningen uviktig, men i betydningen (stort sett) entydig (ikke-drøftende) og ukontroversielt og dermed egnet for en database. Man må selvfølgelig være kritisk til referanser på Wikidata, men hvis man først har funnet en god referanse på noens fødselsdato, er det mye mer hensiktsmessig at man legger denne inn på Wikidata enn i artikkelteksten. Vi er nok ganske på linje her, bare vektlegger ting litt ulikt. --2A02:586:C43A:C0C:4043:2EB3:79B2:9C1A30. aug. 2023 kl. 10:25 (CEST)
Nå har jeg lagt inn kilden for dødstidspunktet P570 (vi kjenner ikke datoen) publisert i (P1433) Tønsbergs Blad. Det er utgaven publisert (P577) 31.05.12. Det er såvidt jeg kan se, det beste oppbevaringssted for presise referanser. Der skal de ikke en gang slettes når de er uriktige, bare markeres som uriktige, slik at andre ikke tar feil. Til nå har WD hentet det aktuelle dødstidspunktet fra Wikipedia på bokmål, med tre mulige kilder som opphav. Som et lite apropos til trådens innledning. Fødselsdatoen 18. mai finner jeg ikke, men den finnes kanskje i masteroppgaven. Det kan skrives inn i Wikidata. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. aug. 2023 kl. 11:25 (CEST)
Og kildene har jeg funnet i nb.no, ved å logge meg inn med bank-id og be om utvidet tilgang til pliktinnlevert materiale. Etter fem minutter kommer tilgangen. Strålende service!--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. aug. 2023 kl. 11:30 (CEST)
Kommentar: Har alltid trodd det var en mer omfattende prosess å få utvidet tilgang, og at det til og med kanskje bare var forbeholdt visse personer (som historikere, lærere eller noe). Tusen takk for nyttig opplysning. Har mang en gang søkt etter info/fakta og finner f.eks. aviser som jeg ikke får tilgang til, men som hadde vært til stor hjelp. Mvh TorbjørnS (ʦ) 30. aug. 2023 kl. 20:55 (CEST)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
For Ja, det virker som en enkel og korrekt formulering. Endringen til TommyGs forslag kan vel bare gjennomføres, så kan det eventuelt endres igjen hvis det dukker opp enda bedre forslag. --2A02:586:C43A:CB4:F5E9:1E1:E1F3:70C9 9. aug. 2023 kl. 09:23 (CEST)
Fikset av @Telaneo! Hilsen Erik d.y. 16. aug. 2023 kl. 14:13 (CEST)
--2A02:586:C43A:C0C:4043:2EB3:79B2:9C1A 30. aug. 2023 kl. 13:10 (CEST)
