Tettegrasslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tettegrasslekta
Pinguicula macroceras
Pinguicula macroceras
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pinguicula
L., 1753
Norsk(e) navn: tettegrasslekta
Hører til: blærerotfamilien,
Lamiales,
Asteridae
Antall arter: Norge: 3
Verden: ca. 70
Habitat: på land, på fuktige steder.
Utbredelse: alle kontinenter unntatt Antarktis
Delgrupper:

Tettegrasslekta (Pinguicula) er en planteslekt med tre norske arter. Plantene i slekta fanger mindre dyr, særlig (insekter), ved at de festner på de klebrige bladene. Bladene skiller ut enzymer som gjør planta i stand til å ta opp næringsstoffer fra dyret. Dette utgjør trolig et viktig tilskudd av nitrogen på de næringsfattige områdene der plantene vokser. Det finnes ca. 70 arter i verden, de fleste i Mexico og Sør Amerika.

Tettegras

Utseende[rediger | rediger kilde]

Tettegras har en rosett av klebrige blad, som insektene og andre små dyr setter seg fast på. Den zygomorfe blomsten sitter på en stengel som går ut fra sentrum av bladrosetten.

Levested[rediger | rediger kilde]

De fleste arter trives på fuktige steder. Norske arter finnes mest på myrområder. Hos noen arter folder bladene seg sakte igjen over dyret, som sitter fast på bladet. Tettegraset tar til seg næringstilskuddet smådyrene gir, som særlig er nitrogen og fosfor.

Tettemelk[rediger | rediger kilde]

Bladene inneholder enzymer som i gamle dager ifølge noen kilder skal ha blitt brukt til å lage en tykk kulturmelk (tettemelk) (se diskusjon under tettemelk). Dette skal ha gitt planten dens norske navn.

Inndeling norske arter[rediger | rediger kilde]

I Norge har vi tre arter tettegras:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Pinguicula – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Pinguicula – detaljert artsinformasjon


botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.