Galina Ulanova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Galina Ulanova i 1968
Galina Ulanova på russisk frimerke fra 2000

Galina Sergejevna Ulanova (russisk: Галина Сергеевна Уланова, født 26. desember 1909jul./ 8. januar 1910greg., død 21. mars 1998) var en sovjetisk danser og pedagog, født i St. Petersburg. Hun var datter av ballettregissøren Sergej Ulanov og danseren og pedagogen Maria Romanova. Ulanova studerte i fire år fra 1919 hos sin mor, deretter med Vaganova ved Petrograd Statsballettskole og ble uteksaminert i 1928. Hun sluttet seg til GATOB (Gosudarstvenny Academischkij Teatr Oprij i Baleta) - Statens akademiske teater for opera og ballett, og danset snart ballerinarollene på det tradisjonelle repertoaret, og ble meget beundret for sin poetiske og dramatiske utstråling.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 1930 opptrådte hun også i roller fra det samtidige, sovjetiske repertoaret. Hennes første større rolle var Zakharov's Kilden i Bakhisaray (1933). Hun begynte å danse ved Bolshoiballetten i 1935. Skapte Coralie i Zakharov's Tapte illusjoner (1935) og Julia i Lavrovskij's Romeo og Julie (1940). Evakuerte til Perm/Molotov med Kirovballetten. Sluttet seg til Bolshoiballetten i 1944. Her skapte hun Tao Hoa i Lavrovskij's nye versjon av Røde Poppy (1949) og Katharina i hans Steinblomsten (1954), men ikke som ofte påstått, tittelrollen i Zakharov's Askepott (1945) – dette var Lipinskaja. I 1945 gjorde hun sin første opptreden i vest, i Wien. Hun besøkte da Roma, Firenze og Venezia (1951). Danset med Bolshoiballetten siden 1956. New York 1959. Hun var universelt beundret som "prima ballerina assoluta" av Sovjetunionen. I 1959 begynte hun å redusere antallet opptredener og ga sin avskjedsforestilling i 1962.

Imidlertid arbeidet hun ennå med Bolshoi som ballettmester (1987) og trener for unge ballerinaer. Som ballerina er hun en av de store ballettpersonlighetene i balletthistorien. Hennes rolletolkninger var spesielt kjennetegnet av hennes varme og strålende menneskelighet. Hun hadde den sjeldne gave å kunne ikke bare trollbinde sitt publikum, men også bevege det til tårer. Noen filmer har bevart disse enestående egenskapene – for eksempel Trio Ballett.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • The Concise Oxford Dictionary of Ballet, Horst Koegler ( 14. okt. 1982) (Oxford Paperback Reference).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]