Bruker:Orland

Litteraturdatabaser

• SAMBOK, Samkatalog for bøker utmerket kilde til forfatteres verk, fødsels- og dødsår og -dato, og oversettelser
• NORART er et register over artikler i 450 norske tidsskrift: Mer om basen her
• LITTFORSK for Bøker og artikler om norske forfattere
• Kunsthistorisk bibliografi for litteratur om kunst m.m.
• Greske og latinske navneformer inntil år 1500, fra Univbibl Oslo

(Bibsys er grei nok, men alt fra Bibsys finnes i Sambok; søkebildene i Sambok er enklere, og tilfanget der er større)

Veiledninger

Takk Hvem er kunstner? Hvordan skrive om bøker? Stimanual/land Wikipedia:Stilmanual/Tettsteder Wikipedia:Stilmanual/Kommuner Mal:Tettstedopprydning Bruker:Orland/Stilmanual for gamle høgskoler Wikipedia:Stilmanual/Politikere Stilmanual Hvordan man redigerer Referanser Kandidatsider Maler Stjernebrigaden Kategori-tre mest lest på no:wp Fargekoder Bildetest Gays should not be allowed... (humoristisk)

– ( – )

{{subst:regtestvelkommen}} ~~~~

{{høgskolehistoriestubb}}

{{reflistramme}}

<ref name="unikt navn">teksten inni ref-taggen</ref> og <ref name="unikt navn"/>

Innsamling av bilder

• Kommunebrev

Redigeringstips

1. Å «fornorske» litteraturlister er noe av en kjepphest for meg her på WP. Med det mener jeg at det er viktigst og riktigst å føre opp norskspråklig litteratur i litteraturlistene i artiklene. Da gjenspeiler vi norsk forskning som våre lesere kan gå videre med, og/eller kontrollere våre opplysninger mot.
2. Jeg leste følgende eksempel om god sitatskikk en gang: Hvis du skriver at Gerhardsen gikk av som statsminister i 1951, så trenger du ikke belegge det med en referanse; men dersom du gjengir en teori om hvorfor han gikk av, så vil det være riktig å belegge teorien med kilder.
3. Er navnet på. Vi har kanskje over 1000 artikler (google-søk) som begynner a la Montreal er navnet på en by i Canada. Tenk etter om hvorvidt Montreal er en by, eller om det er navnet på en by. Som hovedregel kan du fjerne uttrykket "er navnet på", og forbedre språket i artikkelen.
4. «Artikkelopprettelsessyndromet». Unngå å lage korte artikler som ikke gjør annet enn å peke tilbake til den eneste artikkelen som lenker til den. Skriv heller det du har å si i den første artikkelen.
5. Vi har en eksplisitt politikk om å ikke skape lister eller kategorier over «Kjente personer som støtter saken»; dette er blant annet kommunisert i Kategoridiskusjon:LHB, Diskusjon:Naturisme, Diskusjon:Antroposofi og flere andre steder.
6. Hovedartikkel for store fag: (det følgende ble skrevet i en diskusjon om utvidelse av artikkelen botanikk, men er antagelig generelt relevant). Vi har ingen åpenbar presedens for hva som er naturlig hoveddisposisjon i en hovedartikkel for et fag, men både spansk og engelsk har et avsnitt om «Scope and importance of botany», det tror jeg er et viktig perspektiv. Ellers: Noe om fagets objekter, hovedproblemstillinger, historie, virkemidler, institusjoner. Og dessuten gjøre om «Se også»-avsnittet til et avsnitt kalt «noen underdisipliner», med 2-3 korte linjer om hver av disse delemnenes «scope and importance».

Pålitelighet? Lesetrening!

Vanligvis er vi vant til å vurdere tekster etter deres vertskap og kontekst: en tekst i Aftenposten er mer pålitelig enn en i en lokalavis, og en tekst av en professor er mer kompetent enn en av en student.

Wikipedias utfordring er at alle typer tekster finnes innenfor samme struktur og vertskap: dårlige redigerte tekster, briljante tekster og mulig usanne tekster. Da blir kravene til leserens vurderingsevne ekstra tydelige: er denne enkeltteksten pålitelig i seg selv? Er den nøytral? Skrytende? Helhetlig og gjennomarbeidet? Finnes det udokumenterte påstander? Stemmer den med det jeg vet fra før?

Og den lærdommen om kildekritisk holdning som vi på denne måten lærer av wikipedia kan vi siden bruke aktivt på alle andre tekster også. Og da vil vi kunne avsløre hvilke grep i teksten som øker eller reduserer vår tillit til en hvilkensomhelst artikkel uansett kontekst.

Vi trenger nye artikkelmerker: «Helhetlig», eller «Et forsøk»

Jeg har en økende fornemmelse av at vi trenger en ny type artikkelmerker som er annerledes enn dagens {{stubb}}/ikke-stubb. Jeg tror at vi kan vinne på en ordning hvor den som skriver kan avslutte teksten med en av to "segl":

• enten { jeg har etter beste evne og overbeivsning forsøkt å skrive en helhetlig tekst som jeg mener dekker dette emnet }
• eller { jeg har skrevet så langt som jeg forstår dette emnet, men kan ikke garantere at det er en fullstendig presentasjon av emnet }

Noen eksempler fra mine egne artikler: Jeg er rimelig trygg på at artiklene jeg har skrevet (det meste av) om f.eks. Andreas Aubert og Austråttborgen er helhetlige, balanserte og dekkende, mens jeg ikke tør å innestå for det samme når det gjelder Kirkene i Lalibela eller Risto Ryti. Og taggen bør selvsagt utformes slik at den knyttes til én bestemt versjon av artikkelen, som utvikleren innestår for.

Eget fyndord, for dager da man føler at dette prosjektet knirker i sammenføyningene: jeg har etterhvert begynt å lure på om wikipedias bidragsytere kan deles inn i tre grupper:

• teknokrater, som behandler kollektiv redigering som en utelukkende rasjonell prosess, uavhengig av menneskers følelser.
• dissidenter, som drives av en redsel for at deres anliggender skal bli skadelidende, og mener at "noen" har snakket sammen og har en usynlig agenda.
• humanister, som ønsker å fremme kunnskap på en måte som ivaretar menneskelig verdighet.