Wikipedia:Torget/Arkiv/2013/desember
Studentoppgaver fra Nordland[rediger kilde]
Det er tydeligvis gitt studentoppgaver som går ut på å skrive artikler på Wikipedia på en eller annen høyskole i Bodø nå. Se blant annet bidragene på Svartisen, Nordlandsbryggeriet, News On Request, Lofotprodukt, Johan Arnt Strøm og Nordland Musikkfestuke og sikkert noen fler. Om man googler noen av bidragsyterne er de alle unge og bosatt/studenter i Bodø i følge FaceBook-sidene deres. Se også innlegg på Brukerdiskusjon:Orland. Dette bør håndteres på ett eller annet vis, siden studentene kan risikere at arbeidet blir slettet om de har fått i oppgave å skrive om noe som ikke blir ansett som relevant for Wikipedia. Artiklene kan også bli fullstendig omskrevet og endret av andre wikipedianere, noe som antagelig vil skape problemer for den som skal karaktersette disse (selv om det er mulig å se hvem som har gjort hva i historikken). Det hadde vært en fordel om brukerne hadde presentert seg på sine brukersider og fortalt hva de driver med, ideelt burde det også vært gitt en forelesning av en erfaren wikipedianer før de begynte med dette, for det er mye rart å se. Blant annet ser det ut til at både artikklen om Nordlandsbryggeriet og Strøm er basert på intervjuer gjort av brukerne selv, evt. publisert på Google Docs - mer originalforskning får det vel knapt blitt. Slike misforståelser om hvordan Wikipedia fungerer burde vært ryddet av veien før de begynte. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 11:26 (CET)
- Mener å huske at Svinøya Rorbuer er en del av dette også. Og sikkert Stormen, Kulturkvartalet i Bodø uten at jeg vet dette. Noen skulle ha hatt en informasjonsrunde med læreren som har gitt disse oppgavene. Slik det er nå er dette på mange måter problematisk for Wikipedia, men med litt samtale før man satte igang kunne dette lett ha blitt en kjemperessurs for Wikipedia og studentene ville nok ha hatt et mye bedre møte med wikisamfunnet. 3s (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 11:36 (CET)
- Tror kanskje også det gjelder Vømmølfestivalen, Midnattsolrittet, VM i skreifiske og Eie eiendomsmegling. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 11:41 (CET)
- Fram kino også, ser det ut til. Mye bra i de fleste, men mye jobb før de holder WP-normene... Kimsaka (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 12:09 (CET)
- Hvis det er store problemer med noen av disse artiklene, bør de flyttes til egne undersider til brukerne og gi tilbakemelding om wikifisering og lignende. --Finn Bjørklid (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 12:22 (CET)
- Vil det være en ide å lage en standardtekst om at «denne artikkelen er en elevoppgave som foreløpig ikke vurderes i forhold til Wikipedias normer». Så får vi heller finne oss i at de står en stund. Skribentene bør be oppgaveutdeleren om å kontakte en administrator for å oppnå enighet om videre framgangsmåte. Det kan jo være at reaksjoner, hjelpsomhet m.m. er en del av prosjektet. Jeg opplever et par temaer som mindre relevante, men har styrt unna i håp om bedring. --Bjørn som tegner (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 13:46 (CET)
- Vi var borti en lignende sak for noen år siden der vi også besøkte klassen. Hjelp:Studentoppgave i mediefag ved Langhaugen skole. Jeg vet det var frustrerende for elever og lærer i begynnelsen, men i kjølvannet ble det også en Holberpris og omtale i ettertid. --Nina (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 14:39 (CET)
- Tror gjerne det gjelder bidrag fra Iktbjo på Bodø Jazz Open (<- ps. ukategorisert siden opprettelsen 25. september 2013 med 2 forskjellige bidragsytere) samt Iktgruppe på Arctic Race of Norway også ? Mvh Migrant (diskusjon) 1. nov. 2013 kl. 16:40 (CET)
- Det gjelder nok også utvidelser av Snapchat, som ser ganske bra ut, samt forsøk på å opprette en artikkel om det lokale bandet Government som nå ligger på Bruker:Mdahle92. Såvidt jeg har skjønt avsluttes dette på mandag så vi får vel rydde opp etterpå. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. nov. 2013 kl. 17:38 (CET)
- Tror gjerne det gjelder bidrag fra Iktbjo på Bodø Jazz Open (<- ps. ukategorisert siden opprettelsen 25. september 2013 med 2 forskjellige bidragsytere) samt Iktgruppe på Arctic Race of Norway også ? Mvh Migrant (diskusjon) 1. nov. 2013 kl. 16:40 (CET)
- Vi var borti en lignende sak for noen år siden der vi også besøkte klassen. Hjelp:Studentoppgave i mediefag ved Langhaugen skole. Jeg vet det var frustrerende for elever og lærer i begynnelsen, men i kjølvannet ble det også en Holberpris og omtale i ettertid. --Nina (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 14:39 (CET)
- Vil det være en ide å lage en standardtekst om at «denne artikkelen er en elevoppgave som foreløpig ikke vurderes i forhold til Wikipedias normer». Så får vi heller finne oss i at de står en stund. Skribentene bør be oppgaveutdeleren om å kontakte en administrator for å oppnå enighet om videre framgangsmåte. Det kan jo være at reaksjoner, hjelpsomhet m.m. er en del av prosjektet. Jeg opplever et par temaer som mindre relevante, men har styrt unna i håp om bedring. --Bjørn som tegner (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 13:46 (CET)
- Hvis det er store problemer med noen av disse artiklene, bør de flyttes til egne undersider til brukerne og gi tilbakemelding om wikifisering og lignende. --Finn Bjørklid (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 12:22 (CET)
- Fram kino også, ser det ut til. Mye bra i de fleste, men mye jobb før de holder WP-normene... Kimsaka (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 12:09 (CET)
- Tror kanskje også det gjelder Vømmølfestivalen, Midnattsolrittet, VM i skreifiske og Eie eiendomsmegling. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 11:41 (CET)
Heisann. Det er jeg som har gitt denne oppgaven til studenter ved Universitetet i Nordland. Jeg har relativt god oversikt over hvordan Wikipedia fungerer, har hatt en forelesning om dette og gir fortløpende vegledning. Det har imidlertid helt svært vanskelig å forutse alt som kan gå galt. Har litt bedre oversikt nå og regner med at dette går greiere når jeg gjentar det neste høst.
Jeg ønsker ikke at studentene skal bli tatt på med silkehansker når de skriver artikler, men tar gjerne i mot tips til hvordan de, på lik linje med alle andre, kan få en myk start.
Ellers må jeg si at dere som administratorer gjør en bra jobb. Selv om noen av studentene litt skremt i starten, ble de fort tryggere når de oppdaget at de ble møtt med saklige argument og vegledning.
Mht. original forskning så har jeg oppfordret dem til å gjennomføre seriøse utredninger med navngitte forfattere når de har manglet referanser til artiklene. Det har heller ikke vært så enkelt å få til for alle, men når dette blir gjort skikkelig, mener jeg det må kunne fungere like bra som avisartikler ol. Henrik Dvergsdal (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 19:16 (CET)
- Foreslår at man for det første setter på malen {{Studentoppgave}} på toppen av artiklene det gjelder; dernest at brukerne skriver på sine egne brukersider at de holder på med et studentprosjekt og hvilken artikkel det gjelder. Begge deler gjør det enklere for oss som patruljerer nye endringer. Deretter tar vi diskusjonen om hva som må rettes på hver enkelt artikkels diskusjonsside. Akkurat når det gjelder å gjøre egne intervjuer og bruke disse som referanser så går ikke det; det er hva vi kaller original forskning og er definitivt ikke akseptabelt. De må nok gå på biblioteket, få tilgang til gamle avisartikler osv. Det er ikke noe krav at kilder skal være på nett, men de må kunne etterprøves om nødvendig. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 20:36 (CET)
- Det å bruke {{Studentoppgave}} høres veldig fornuftig ut, i alle fall når man starter en ny artikkel. Jeg mener imidlertid at du tar feil når det gjelder bruk av egne undersøkelser som kilder. Original forskning er å påstå ting i Wikipedia-artikler som det ikke finnes pålitelig belegg for. Såvidt jeg vet er det ikke forbudt å referere til egne forskningsarbeid og utredninger, forutsatt at disse er relevante, nøytrale og gjennomført på en seriøs måte. Henrik Dvergsdal (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 21:57 (CET)
- @Henrik Dvergsdal: Når det gjelder å bruke egne undersøkelser som kilder, må det vel være et krav at de er publisert slik at det er mulig å etterprøve innholdet i artikler for andre. En måte å løse saken på kan selvsagt være å opprette en blogg eller noe og publisere de egne undersøkelsene der, men det vil nok regnes som mindre pålitelige kilder og dermed være problematisk. For øvrig er det flott at UiN vil bidra med stoff til Wikipedia, jeg har sett det har kommet mye bra ut av et slikt prosjekt tidligere (jeg tenker på helsepsykologistudenter ved UiO). Imidlertid skulle jeg vel personlig ønske meg litt mer fagbegrepsbidrag, men det er en annen sak. --Karlh1802 (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 22:16 (CET)
- Helt enig! Henrik Dvergsdal (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 22:21 (CET)
- Hyggelig at dere to er enige, men det blir nok ikke noen endring av Wikipedias prinsipper om originalforskning av den grunn. Les WP:OR. Prinsippet er at en kilde må være publisert i en pålitelig publikasjon hvor det har foregått en redaksjonell vurdering. Glem derfor å gjøre egne intervjuer og «utgi» det på en blogg eller via Google Docs. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 23:02 (CET)
- @Apple farmer: Jeg har da heller ikke foreslått å endre prinsippene for original forskning. Imidlertid mener jeg at prinsippene kan tolkes ulikt og litt firkantet innimellom slik at det blir vanskelig å skrive artikler, men det får bli en annen sak. --Karlh1802 (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 23:27 (CET)
- @Apple farmer: Det står "pålitelig kilde", ikke "redaksjonell vurdering", også i den engelske versjonen. Det finnes mange mange gode kilder som ikke er redaksjonelt vurdert, men som allikevel kan anses som pålitelige, f.eks. offentlige dokument, lovverk, statistikk osv. Det finnes også mange dårlige kilder som er redaksjonelt vurdert, f.eks. nyheter på hjemmesiden til en bedrift. Ta en kikk på disse referansene: [1]. Hvor mange av dem er redaksjonelt vurdert? Henrik Dvergsdal (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 23:38 (CET)
- Hyggelig at dere to er enige, men det blir nok ikke noen endring av Wikipedias prinsipper om originalforskning av den grunn. Les WP:OR. Prinsippet er at en kilde må være publisert i en pålitelig publikasjon hvor det har foregått en redaksjonell vurdering. Glem derfor å gjøre egne intervjuer og «utgi» det på en blogg eller via Google Docs. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 23:02 (CET)
- Joda, vi skiller litt mellom allment kjente fakta og kilder for info som kan true med å bli «out of mind» etter noen år.
- Det jeg etterhvert selv har veket unna for, er å skrive om hendinger jeg selv har overvært, så lenge de ikke var bekreftbare via kilder. Begrepet polpakke fra min oppvekst ble reddet av at noen fant Vinmonopolets fraktregler fra Anno Dazumal som langt på vei bekreftet historien. Uten en slik referanse hadde jeg bare fått enda en av mine meritter fjernet for godt.
- Egne intervjuer holder normalt ikke. Kilder bør helst være offisielt utgitte publikasjoner (det hender av og til at lokalavisen er OK) - eller i det minste offentlig tilgjengelige sådanne, og når det gjelder eventuelle konklusjoner og meninger, er det vel bare et begrenset antall slike som veier. Prosjektet i seg selv er bare positivt, men altså - - -. (;--$P)) --Bjørn som tegner (diskusjon) 1. nov. 2013 kl. 00:39 (CET)
- Helt enig! Henrik Dvergsdal (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 22:21 (CET)
- @Henrik Dvergsdal: Når det gjelder å bruke egne undersøkelser som kilder, må det vel være et krav at de er publisert slik at det er mulig å etterprøve innholdet i artikler for andre. En måte å løse saken på kan selvsagt være å opprette en blogg eller noe og publisere de egne undersøkelsene der, men det vil nok regnes som mindre pålitelige kilder og dermed være problematisk. For øvrig er det flott at UiN vil bidra med stoff til Wikipedia, jeg har sett det har kommet mye bra ut av et slikt prosjekt tidligere (jeg tenker på helsepsykologistudenter ved UiO). Imidlertid skulle jeg vel personlig ønske meg litt mer fagbegrepsbidrag, men det er en annen sak. --Karlh1802 (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 22:16 (CET)
- Det å bruke {{Studentoppgave}} høres veldig fornuftig ut, i alle fall når man starter en ny artikkel. Jeg mener imidlertid at du tar feil når det gjelder bruk av egne undersøkelser som kilder. Original forskning er å påstå ting i Wikipedia-artikler som det ikke finnes pålitelig belegg for. Såvidt jeg vet er det ikke forbudt å referere til egne forskningsarbeid og utredninger, forutsatt at disse er relevante, nøytrale og gjennomført på en seriøs måte. Henrik Dvergsdal (diskusjon) 31. okt. 2013 kl. 21:57 (CET)
- Titta litt på noen sider og kort og greit dette går ikke! Problemet er ikke hverken studentene eller veileder, problemet er oss. Jeg skrev tidligere at det kan se ut som om deler av fallet i bidragsytere har stoppet opp, men det betyr ikke at situasjonen er lystig. Vi trenger nye skribenter, men vi vet ikke hvordan vi skal håndtere dem. Det er nok ingen tvil om at deler av stoffet slik det blir presentert tøyer våre rammer, men jeg tror helt bestemt at vi bør få nesa opp av skyttergravene og se hva vi kan gjøre for å få dette til å fungere. Dette er nye skribenter, hva kan vi gjøre for å hjelpe dem til rette slik at de finner ut hvordan de bidrar. Sagt på en annen måte så er dette nettopp den gruppen nye brukere som vi ikke vil jage fra oss, så hvrdan beholder vi dem? Sender en dreven kursholder til Universitetet i Nordland? Dette er en mulighet, hvordan får vi dette på skinner? — Jeblad 3. nov. 2013 kl. 00:50 (CET)
- Her er nok ikke problemet Wikipedia, men det er et generelt problem for alle lærere på universiteter og høyskoler som skal lære studentene å skrive oppgave og referere. Det blir fort et problem for Wikipedia (som ovenstående viser) når studentene skriver oppgavene sine på et offentlig nettsted som er ett av Norges mest besøkte og som i grunnen ikke er konstruert for å gi studenter undervisning. -- ツツ Dyveldi ☯ 3. nov. 2013 kl. 22:16 (CET)
- Det er ikke behagelig å innrømme dette, men jeg tror at Jeblad har rett. Vi er mye tøffere mot slike grupper av studenter enn vi er mot andre nybegynnere, og selv kunne jeg utvilsomt vært mykere. Noe av forklaringen på motstanden er at Wikipedia ikke liker å «bli brukt», verken av bedrifter eller utdanningsinstitusjoner. Denne motstanden forsterkes når prosjektene ikke blir varslet på forhånd, og når det ikke er dokumentert noen opplæring i f.eks. kildebruk. Men på den annen side er dette studenter som jobber med en eller få artikler over tid, og det er mer sannsynlig at sluttresultatet blir bra på denne måten enn etter dagskurs. Det er også sannsynlig at positive erfaringer fra slike studentoppgaver kan skape varige bidragsytere.
Studentenes lærere har ikke noen plikt til å ta ansvar for Wikipedias langsiktige velvære, selv om vi gjerne kunne ønske oss at de tenkte slik. Lærernes plikt bør være at både studentene og wikisamfunnet er forberedt når oppgavene kommer. Våre forpliktelser som wikipedianere (i den grad man kan snakke om det) er først og fremst overfor leksikonet, ikke overfor læringsutbyttet ved UIN. Men vårt ansvar for leksikonets utvikling og rekruttering bør få oss til å møte studentene på en bedre måte. Rådet fra Jeblad bør følges opp. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2013 kl. 09:03 (CET)
- Det er ikke behagelig å innrømme dette, men jeg tror at Jeblad har rett. Vi er mye tøffere mot slike grupper av studenter enn vi er mot andre nybegynnere, og selv kunne jeg utvilsomt vært mykere. Noe av forklaringen på motstanden er at Wikipedia ikke liker å «bli brukt», verken av bedrifter eller utdanningsinstitusjoner. Denne motstanden forsterkes når prosjektene ikke blir varslet på forhånd, og når det ikke er dokumentert noen opplæring i f.eks. kildebruk. Men på den annen side er dette studenter som jobber med en eller få artikler over tid, og det er mer sannsynlig at sluttresultatet blir bra på denne måten enn etter dagskurs. Det er også sannsynlig at positive erfaringer fra slike studentoppgaver kan skape varige bidragsytere.
- Her er nok ikke problemet Wikipedia, men det er et generelt problem for alle lærere på universiteter og høyskoler som skal lære studentene å skrive oppgave og referere. Det blir fort et problem for Wikipedia (som ovenstående viser) når studentene skriver oppgavene sine på et offentlig nettsted som er ett av Norges mest besøkte og som i grunnen ikke er konstruert for å gi studenter undervisning. -- ツツ Dyveldi ☯ 3. nov. 2013 kl. 22:16 (CET)
Problemet her er at dette er studenter som ikke har lært å skrive og referere slik man skal vitenskapelig. Her er veldig mye gode ansatser til god skriving, men det svikter en del på fullføring og på hvordan referere. Det kan være særdeles ugreit å være fersk student og ikke lenger kunne skrive slik det gjøres på videregående skole. Jeg er absolutt i avdelingen for å anbefale en bok:
- Martin G. Erikson: "Riktig kildebruk. Kunsten å referere og sitere". Gyldendal 2010 ISBN 978 82 05 39860 3.
Det er en liten del av boka som er interessant. Det koker ned til under 40 sider ren tekst, så sideprisen for de interessante sidene kan bli høy. Det han skriver om kunsten å referere er imidlertid det beste jeg har funnet. Han skriver i innledningen: bl.a. *«Det å kunne skrive en akademisk rapport, det være seg en studentoppgae på fem-seks sider eller en doktoravhandling, er en form for håndverk. Ulike fag har ulike kriterier for hvordan dette skal gjøres, men felles for alle fag er at et av de viktigste aspektene av dette akademiske håndverket er å kunne refererere til den litteraturen man har lest, på en korrekt måte. (side 11) » ..... «Jeg vil hevde at det første skrittet for å bli flnk til å referere å forstå hvilken funksjon referansene har i teksten. Det andre er å kunne velge og vurdere de kildene vi vil bruke som referanser. Det tredje skrittet handler om formalia - å kunne stille opp referansene korrekt, men også å vite hvordan vi kan utnytte dette for å formidle poenget vårt på best mulig måte. (side 12-13). »
De aktuelle delene er ikke veldig omfattende. Det er særlig de tre første kapitlene som er aktuelle.
- Kapitlet Referansenes funksjoner og formål ss 15-29 er det viktigste, hvorfor refererer vi og hvordan bruke det i en diskurs.
- Kapitlet Å velge sine kilder ss 29-43 Han sier en del om primær- og sekundærkilder som er interessant. Det er veldig aktuelt for denne diskusjonstråden å lese side 35. «Her kan det være verdt å huske på at vi i forbindelse med kildekritikk iblant snakker om primær-, sekundær- og tertiærkilder. Da mener vi med primærkilder slike ting som intervjuer, enkéter eller andre forskningsunderlag som vi benytter som kilde i forskningsprosesset. Det er en annen betydning av begrepet primærkilde og tilsvarer det som i atferdsvitenskapen vanligvis kalles data. » Det er denne forståelsen av sekundærkilder Wikipedia bruker. Dette henger tett sammen med den offisielle retningslinjen til Wikipeida Wikipedia:Original forskning. Hva som er original forskning og hva som er andres forskning er særdeles viktig for studenter å være tydelig på når de skriver oppgaver.
- Kapitlet Å formidle det man har lest, på en reflekterende måte ss 43-59 er også nyttig, mest i forbindelse med hvordan unngå å plagiere og fuske, dvs hvordan håndtere kildene riktig.
Disse kapitlene er generelle for all faglig skriving. Det er uavhengige av fag og valg av referansestil. Resten av boka går han mer grundig inn i APA-manualen (Publication Manual of the American Psychological Association) og viser til Harvard-systemet. Deretter går han mer i detalj og det er nyttig hvis du har tenkt å bruke APA som referansestil. Den bruker som hovedregel ikke noter slik det gjøres i Wikipedia så på Wikipedia er den ikke så nyttig.
UiO har en side om referansestiler (alle disse stilene bruker ikke noter slik det gjøres i Wikipedia). Det kan det jo hende Bodø også har en slik side, det er vel noe alle høyskoler og universitet har. Dette må alle studenter lære for å lage gode oppgaver og gjøre det godt til eksamen. En lenke til referansestiler som bruker noter finnes her.
Når det gjelder vurdering av kilder kan jeg anbefale: Bertnes og Tuseth: faglig informasjon på internett - kvalitet og kildekritikk. 3.utg. 2012, ISBN 978 82 7935 327 0. Den gir en veldig grundig gjennomgang av forskjellige typer kilder på internett og hele boka er nyttig hvis man skal henvise til internettkilder og det gjør disse artiklene og i en del tilfelle litt lite kritisk.
Jeg håper virkelig disse studentene ikke forlater oppgavene sine for her er som sagt veldig mye bra, men det er ikke ferdig. Det er også ergerlig for de som skriver og leser Wikipedia at artikler blir forlatt før de er ferdige. Noen andre må da etterhvert plukke opp stumpene. Jeg håper de går i gang med først og fremst få orden på kildehenvisningene sine. Hvis vi andre vet hvor de har stoffet fra (hvilken side i hvilken bok, navn og dato på avisartikler, ikke bare en url-adresse osv) så er det langt enklere å veilede. ツツ Dyveldi ☯ 3. nov. 2013 kl. 22:16 (CET)
Heisann. Faglærer her
For det første: Takk for alle gode innspill. De bil bidra til å gjøre kurset mye bedre neste høst.
For det andre: Jeg kommer til å ta for meg alle artiklene og "plukke opp stumpene" som du sier.
Den viktigste årsaken til problemene er at studentene ofte velger å skrive om arrangement, bedrifter ol som de har et forhold til. De velger slike temaer fordi det blir morsomt, fordi de har tilgang informasjon og fordi de føler at de kan gjøre noe viktig. Jeg tenker at hvis de skal bli "tent" på Wikipedia må de må få lov til det. Selvfølgelig blir konsekvensen at resultatet av og til grenser det opp mote reklame, enten fordi de har et for tett forhold til det de skriver om, eller fordi de bruker et litt for rikt og uformelt språk. Dette kan imidlertid lukes ut med veiledning og oppfølging (forutsatt at studentene responderer på det). Det jeg opplever som mest utfordrende er når seriøse studenter får tak i troverdig og relevant informasjon fra utenforstående, insidere, hjemmesider osv. som de ikke uten videre kan referere til. Dette kan typisk handle om saklig informasjon som eierstruktur, økonomi, virksomhetsområder, historie osv. Viktig info som bør frem i lyset og som gjør virksomhetene mer transparente. Hvis de ikke kan referere til egne utredninger, hvordan bør jeg håndtere slike situasjoner? Henrik Dvergsdal (diskusjon) 4. nov. 2013 kl. 09:32 (CET)
- Det første som slår meg, er at elevene ikke bør gies inntrykk av at det er 100% fritt fram, uansett tema og -behandlingsmåte. Ting må kunne gis referanser, og da er innsendte (Brønnøysund) årsberetninger m.m. sannsynligvis vederheftige. Ditto for avhandlinger/publiserte (også på nett) eksamensoppgaver som er vurdert og funnet bra av overordnede instanser.
- Der er også noe med detaljnivå som kan lage krøll. En bidragsyter har laget en stor oversikt over alle utesteder i Bodø, inklusive åpningstider osv. Mye av dette kommer til å gi personen liten glede, etterhvert som gule-siderpreget blir avdempet.
- Jeg tror ikke på at det er noen grei måte å introdusere studenter til WP på, bare å slippe hopen løs. Noen av temaene blir da umulige å beholde og da er det gjerne hjerteblodet som tappes. Kommer den personen til å skrive mere? Kanskje på facebook og blogger, men ikke WP, er min anelse. Svært mange må omarbeides de luxe, med ønske om referanser som studenten hadde bedre forutsetninger for å rote fram der og da, enn oss som ikke bor og vandrer i Bodø.
- Det koker for meg ned til at introen for en slik oppgave må gå via en time om hva er et leksikon (sjanger, formkrav, m.m.) og hvordan håndterer vi det - inklusive hva er egnet stoff og ikke.
- En god grunn for å gjøre det slik, er at antallet hjelpere er begrenset, og de har gjerne andre ting de vil gjøre utenom å hjelpe ørten nye skribenter på en gang.
- Vi har alle startet som noobies, og har nok fått våre begynnerfeil grundig korrigert, men jeg tror prosjektet var lettere å forholde seg til da det var lite, og der ikke var så mye som skjedde på en gang. --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. nov. 2013 kl. 12:12 (CET)
- Dette må en kalle en høyst absurd diskusjon. Studenter, professorer, arbeidere og alle andre skriveføre må vite at Wikipedia er for alle og at ingen selvutnevnt elite med mange fartsår som skribenter har noensomhelst rett til å definere hva som er standard spesielt gjeldende for denne gruppen nye studenter. Foundation har utgitt styrende regelverk og det lokale norske Wikipediasamfunnet har publisert rettledninger. Det holder, - altså ingen grunn til særbehandling her. Særlig når det gjelder kildebruk har de som mener seg en del av eliten lite å være stolt av, og er ikke verdig som forbilder for akademikere. Skal kildebruk i artikler tas på alvor skal polpakke slettes straks sammen med mer enn 100 000 andre artikler uten kildeangivelse. Det at en eller annen utgir seg som garantist for kilder til polpakke har null verdi, artikkelen er kildeløs. En stor del av de mer enn 100 000 artikler uten referanser her er plagieringsarbeid, i 8-9 år har stoff blir stjålet fra andre nettsider og fra bøker, eller oversatt uten angivelse av opphavet. Dette er selve problemet, ikke at nye skribenter kommer til. --Znoll (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 19:27 (CET)
- Det er de enkelte nettsamfunnene som lager regelverk, Wikimedia Foundation vil kun gi noen overordnede føringer. Det er forøvrig ingen som er garantist for artikler på Wikipedia, innhold i artikler skal være verifiserbart gjennom referanser og andre henvisninger til kilder. Hvis du mener å ha funnet plagiering i artikler så bør du melde fra, slikt blir slettet. — Jeblad 20. nov. 2013 kl. 10:23 (CET)
- «Han som tegner» gikk god for polpakken lengere opp i tråden, ellers goddagmannøkseskaft. Den harde kjernen av skribenter har hatt flere år på å rydde opp i uvesenet med referanseløse artikler, det vil aldri skje så lenge nåværende holdninger rår, som du også er en eksponent for. Nå tok noen tak i polpakken, vanskeligere er det ikke. Om dere fortsetter artikkel for artikkel vil det meste av oppspinn, avskrift, plagiering forsvinne. Du kunne selv lage lister over artiklene det gjelder, hvis du var oppriktig interessert i å lage en pålitelig Wikipedia, ca. en av tre artikler er referanseløs. --Znoll (diskusjon) 25. nov. 2013 kl. 10:25 (CET)
- Har du noe kildebelegg for påstandene dine om oppspinn, avskrift og plagiering? Blue Elf (diskusjon) 25. nov. 2013 kl. 11:01 (CET)
- Znoll har mista et poeng. Polpakke ble i sin tid beholdt fordi flere hadde diskutert det og visste at fenomentet eksisterte. Den baserte seg slett ikke bare på Bjørn som tegner sitt gode ord. Jeg fikset referanser fordi jeg også husket det som stod i artikkelen og da var det et spørsmål om å finne kilder. Znoll har til nå bidratt med to innlegg i Wikipedia og de står ovenfor. Hvis Znoll mener at det bør lages lister her så får han/hun selv sette seg ned og merke de artiklene han mener dette gjelder for. Det er ikke slettegrunn at en artikkel er kildeløs, det som da skal gjøres er å merke den med "kildeløs", så enkelt. Det pågår et kontinuerlig arbeid med å merke artikler som av en eller annen grunn mangler noe og ikke er gode nok. I tillegg pågår det et kontinuerlig arbeid med å få gjort noe med disse vedlikeholdsmerkede artiklene og Znoll er velkommen til å bidra i dette arbeidet. Brukeren vil lære mye om leksikonskriving ved å forsøke seg på skrivegenren. Leksikon må læres som alt annet. En av de tingene som gir autoritet er når en bruker viser frem at han/hun har forstått hva Wikipedia er og hva Wikipedia ikke er (for eksempel at Wikimedia ikke har som oppgave å skrive leksikon eller lage retningslinjer for Wikipedia, det gjør Wikipedianerne selv). Det er ikke tvil om at studenter som får til oppgave å skrive elevøvelsene sine på Wikipedia er en særskilt utfordring, de skal skrive leksikon og ikke bedrive forskning. Det er veldig ønskelig at studenter er med å bidrar, lærer seg verktøyene og fortsetter å bidra. Nye brukere forsøkes tatt i mot med vennlighet og veiledning, men det er all grunn til å særbehandle studentene, dvs legge veiledningen til rette slik at de forstår forskjellen på å forske og publisere vitenskapelig og å skrive en leksikonartikkel som henviser til andres forskning. Studenter som får som eksamensoppgave å skrive i Wikipedia byr på spesielle utfordringer når det gjelder veiledning, men det har jeg tenkt å skrive om senere, blant annet fordi jeg har lest i mvh Kjersti L. sine tips til studentveiledning nedenfor, de tipsene er veldig gode. ツツ Dyveldi ☯ 25. nov. 2013 kl. 12:41 (CET)
- Synes det var veldig mye å påstå at ca. 1 av 3 artikler er referanseløse, når denne wikipedia-versjonen allerede har over 400 tusen artikler, skulle bli drøye 133 tusen artikler som er referanseløse det da. Det tviler jeg meget sterkt på er tilfelle. Mvh Migrant (diskusjon) 25. nov. 2013 kl. 12:49 (CET)
- Znoll har mista et poeng. Polpakke ble i sin tid beholdt fordi flere hadde diskutert det og visste at fenomentet eksisterte. Den baserte seg slett ikke bare på Bjørn som tegner sitt gode ord. Jeg fikset referanser fordi jeg også husket det som stod i artikkelen og da var det et spørsmål om å finne kilder. Znoll har til nå bidratt med to innlegg i Wikipedia og de står ovenfor. Hvis Znoll mener at det bør lages lister her så får han/hun selv sette seg ned og merke de artiklene han mener dette gjelder for. Det er ikke slettegrunn at en artikkel er kildeløs, det som da skal gjøres er å merke den med "kildeløs", så enkelt. Det pågår et kontinuerlig arbeid med å merke artikler som av en eller annen grunn mangler noe og ikke er gode nok. I tillegg pågår det et kontinuerlig arbeid med å få gjort noe med disse vedlikeholdsmerkede artiklene og Znoll er velkommen til å bidra i dette arbeidet. Brukeren vil lære mye om leksikonskriving ved å forsøke seg på skrivegenren. Leksikon må læres som alt annet. En av de tingene som gir autoritet er når en bruker viser frem at han/hun har forstått hva Wikipedia er og hva Wikipedia ikke er (for eksempel at Wikimedia ikke har som oppgave å skrive leksikon eller lage retningslinjer for Wikipedia, det gjør Wikipedianerne selv). Det er ikke tvil om at studenter som får til oppgave å skrive elevøvelsene sine på Wikipedia er en særskilt utfordring, de skal skrive leksikon og ikke bedrive forskning. Det er veldig ønskelig at studenter er med å bidrar, lærer seg verktøyene og fortsetter å bidra. Nye brukere forsøkes tatt i mot med vennlighet og veiledning, men det er all grunn til å særbehandle studentene, dvs legge veiledningen til rette slik at de forstår forskjellen på å forske og publisere vitenskapelig og å skrive en leksikonartikkel som henviser til andres forskning. Studenter som får som eksamensoppgave å skrive i Wikipedia byr på spesielle utfordringer når det gjelder veiledning, men det har jeg tenkt å skrive om senere, blant annet fordi jeg har lest i mvh Kjersti L. sine tips til studentveiledning nedenfor, de tipsene er veldig gode. ツツ Dyveldi ☯ 25. nov. 2013 kl. 12:41 (CET)
- Har du noe kildebelegg for påstandene dine om oppspinn, avskrift og plagiering? Blue Elf (diskusjon) 25. nov. 2013 kl. 11:01 (CET)
- «Han som tegner» gikk god for polpakken lengere opp i tråden, ellers goddagmannøkseskaft. Den harde kjernen av skribenter har hatt flere år på å rydde opp i uvesenet med referanseløse artikler, det vil aldri skje så lenge nåværende holdninger rår, som du også er en eksponent for. Nå tok noen tak i polpakken, vanskeligere er det ikke. Om dere fortsetter artikkel for artikkel vil det meste av oppspinn, avskrift, plagiering forsvinne. Du kunne selv lage lister over artiklene det gjelder, hvis du var oppriktig interessert i å lage en pålitelig Wikipedia, ca. en av tre artikler er referanseløs. --Znoll (diskusjon) 25. nov. 2013 kl. 10:25 (CET)
- Det er de enkelte nettsamfunnene som lager regelverk, Wikimedia Foundation vil kun gi noen overordnede føringer. Det er forøvrig ingen som er garantist for artikler på Wikipedia, innhold i artikler skal være verifiserbart gjennom referanser og andre henvisninger til kilder. Hvis du mener å ha funnet plagiering i artikler så bør du melde fra, slikt blir slettet. — Jeblad 20. nov. 2013 kl. 10:23 (CET)
- Dette må en kalle en høyst absurd diskusjon. Studenter, professorer, arbeidere og alle andre skriveføre må vite at Wikipedia er for alle og at ingen selvutnevnt elite med mange fartsår som skribenter har noensomhelst rett til å definere hva som er standard spesielt gjeldende for denne gruppen nye studenter. Foundation har utgitt styrende regelverk og det lokale norske Wikipediasamfunnet har publisert rettledninger. Det holder, - altså ingen grunn til særbehandling her. Særlig når det gjelder kildebruk har de som mener seg en del av eliten lite å være stolt av, og er ikke verdig som forbilder for akademikere. Skal kildebruk i artikler tas på alvor skal polpakke slettes straks sammen med mer enn 100 000 andre artikler uten kildeangivelse. Det at en eller annen utgir seg som garantist for kilder til polpakke har null verdi, artikkelen er kildeløs. En stor del av de mer enn 100 000 artikler uten referanser her er plagieringsarbeid, i 8-9 år har stoff blir stjålet fra andre nettsider og fra bøker, eller oversatt uten angivelse av opphavet. Dette er selve problemet, ikke at nye skribenter kommer til. --Znoll (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 19:27 (CET)
- Man kan si meget om veteraner og rekrutter, men jeg sitter av og til med en følelse av at Søren Kierkegaard får siste ord, når han konstaterer at «Mennesket af Natur er en Vrøvler» (fritt sitert etter tertiærkilde.)
- I noWikipedias tidligere tider er det rett at mye ble tatt for god fisk siden det dreide seg om datidig allmenkjennskap. Senere er vi kommet til at slikt har det med å gå ut på dato, og bør kildebelegges jo før jo heller. Dermed er der blitt liggende artikler som med fordel kan utbedres i så måte. Å påstå slik en bruker lengre oppe i avsnittet at alt dette skyldes «oppspinn, avskrift, plagiering» tror jeg faller på egen urimelighet. Der kan være ting som kan slettes, men jeg tror nok det meste bare mangler at noen søker i dertil egnede arkiver og får det på plass her.
- Derimot er det et faktum at svært mye med fordel kan oppgraderes og revideres. Mye blir gjort, og all ære til de som jobber med det. Men her er mange feller som også autoriteter kan tråkke i. Jeg husker en forelesning fra midten av 60-årene. Tema: Psykologi. Spørsmål: «Hva er det, da?» Svar: «Vi holder oss til Schielderups lærebok (Pensun til forberedende)». Kommentar: «Greit, men hva da med hans bruk av ordet i læreboken? Bare på de første 25 gangene ordet blir brukt, kan jeg finne flere forskjelige definisjoner ut fra en analyse av bruksmåten». (Språkvitenskapen gjør ikke ting enklere). Jeg regner med der er behov for finpuss i mange artikler - spesielt fordi alle skribenter oppfordres til å bruke egne ord og setninger for å unngå copyvio. Nye skribenter skal vite at det er et betydelig antall artikler som er slettet som «klipp og lim». Siden der fortsatt er et antall bidrag som ikke er patruljert, kan ingen garantere for at alt er rent som nyfallen snø - men noe stort antall tror jeg ikke på. Vrøvl blir enten slettet, tilbakestilt eller, hvis det finnes verdig. flyttet til sludderkategorien vår. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. nov. 2013 kl. 14:11 (CET)
- Takk for svar, til dere som svarte, og spesielt til Bjørn som forstår og forklarer bakgrunnen for situasjonen med opphavsrettbrudd her. Jeg kjenner sjangeren etter å ha begått hundrevis av leksikonsartikler på flere språk, kjenner WF og det opphavsrettslige ved leksikonet. Har ikke mistet poenget. Som ventet er det ingen holdningsendring i sikte blant de faste traverne som skriver her. Funksjonen i «tilfeldig side» er brukt til å anslå omtrentlig antall referanseløse artikler, «stort» utvalg, men kanskje ikke metodisk holbart for statistikere, flere tester med noen måneders mellomrom viser samme tendens. Teller ikke med korte artikler som ikke nødvendigvis skal ha kilder. Bruker flere nettjenester for å finne plagiering, og bare i utvalget av referanseløse, siler bort og unngår flere typer feiltolkinker og teller bare plagiering fra kilder beviselig eldre enn artikkelen her. Nei, jeg gir ikke eksempler her, og gjør ikke ryddearbeid for dere. Det er faktisk alt for enkelt å finne slike artikler. Hvis jeg vil publisere noe rundt dette blir det for et annet publikum i andre kanaler. Forbehold: hvis dere har tatt et kjempetak siste 2-4 måneder er situasjonen kanskje ikke håpløs akkurat nå. --Znoll (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 03:04 (CET)
- Nysgjerrige på påstandene gjorde jeg et forsøk på trekning av 100 artikler, men uten å gå videre til betalingstjenester for plagieringssøk. Resultat:
- I et tilfeldig utvalg på 100 artikler trukket ut i dag, er mer enn 33 % av alle artikler helt referanseløse, andre har uklar bruk av eksterne lenker eller oppramsing av litteratur. De som også er regnekyndige kan skalere og estimere omtrentlig tall for kildeløse artikler på Wikipedia. I utvalget på 100 er dette artiklene uten sikker kilde, eller med kilder som ikke er oppgitte: Adam Ludwig Lewenhaupt; Al Di Meola; Alun; Anlegg & Transport; Arne Laudal, litteratur, uklart om det er kilden; Bernhard Salzmann - en synsing; Bildeling - en synsing; Billy Bremner; Blodpannekake - publisering av privat matoppskrift; Boeing F/A-18E/F Super Hornet; Charles O'Neal; Crans-Montana; Den Beste Sykkel; Forhjulsdrift; Francis Savio Lu Xinping; George Abel; Glassverket Idrettsforening; Have a Nice Day; HMS «Liverpool» (D92); Isolerende språk; Itaguaí, eksterne lenker, uklart om det er kilden; Jack Dearlove; Jefferson Farfán; Joseph Joffre, kilder/ref, men ikke oppgitt at forfatterne er på svensk wikipedia, aka plagiering; Kaldstart; Kamla Persad-Bissessar; Karl av Portugal; Lang Ree; Live/1975–85; Lotfi Zadeh; Mangfoldsåret 2008, en synsing; NATT&DAG, eksterne lenker, uklart om det er kilden; Otto Seeck; Paavo Nurmi; Petriskål; Ponte (Roma); Rødhalevarsler; Sandy Lyle; Schack von Staffeldt; Slaget ved Hattin; Slaget ved Nola (214 f.Kr.); Stewart Houston; Tjøtafossen, eksterne lenker, men ikke oppgitt at forfatterne er på nynorsk wikipedia, aka plagiering; Valget i Tyskland 1919; Vestre Baray, Litteratur, men ikke oppgitt at forfatterne er på engelsk wikipedia, aka plagiering; Zhongnanhai, eksterne lenker, uklart om det er kilden.
- I Wikipedia-samfunnet gikk det tidlig sport i å skjule kilder for lettere å plagiere. Det er det vi fortsatt ser resultater av. Situasjonen er ikke stort bedre for nye artikler, de er i regelen kildeløse. Wikipedia kan med rette også kalles for omtrentligpedia og synsopedia. Kokettering med Kierkegaard, konspirativ argumentering og andre hersketeknikker kan fortsatt fungere for å skremme vekk folk som stiller spørsmål med vedtatte sannheter, men det tjener ikke Wikipedia hvis målet er respekt og aktelse. --2.150.134.245 8. des. 2013 kl. 20:28 (CET)
- Vel når 2.150.134.245 har tatt seg bryderiet å finne disse artiklene så hvorfor ikke registrere seg og gjøre noe med dem. De fleste var representanter for gamle synder. Wikipedia er fri enten den er på norsk, engelsk eller nynorsk så å hente stoff fra andre språk er ikke plagiering. Imidlertid ikke noen grunn til å ikke gjøre noe. 2.150.134.245 utfordres til å plukke opp hansken, registrere seg og bli med å gjøre noe med artikler som bør utbedres. Vi er alle klare over at slike artikler finnes og arbeider sammen for å gjøre noe med dem. ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 21:30 (CET)
- Det kommer nok ikke til å si, erfaring sier meg at 2.150 er en gammel erfaren bruker som velger å ta ut tidligere konflikter på nytt. Se andre eksempler fra samme ip-serien. Demotiverene fra ende til annen dessvere. Profoss (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 22:59 (CET)
- Vel når 2.150.134.245 har tatt seg bryderiet å finne disse artiklene så hvorfor ikke registrere seg og gjøre noe med dem. De fleste var representanter for gamle synder. Wikipedia er fri enten den er på norsk, engelsk eller nynorsk så å hente stoff fra andre språk er ikke plagiering. Imidlertid ikke noen grunn til å ikke gjøre noe. 2.150.134.245 utfordres til å plukke opp hansken, registrere seg og bli med å gjøre noe med artikler som bør utbedres. Vi er alle klare over at slike artikler finnes og arbeider sammen for å gjøre noe med dem. ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 21:30 (CET)
- Beklager 2.150.134.245 men du har nok misforstått hva som ligger i kravet til kreditering. Slik dette er formulert så vil kravet til kildehenvisning være oppfylt når innhold oversettes mellom språkversjoner på Wikipedia. Sjekk «Through hyperlink (where possible) or URL to the article to which you contributed (since each article has a history page that lists all authors and editors)», som du finner på Foundation:Terms of Use#7. Licensing of Content under punkt g og underpunkt i. Krav om lenke til kilde vil være oppfylt gjennom språklenker til de aktuelle versjonene. — Jeblad 9. des. 2013 kl. 00:37 (CET)
- Takk til Profoss for meget interessant konstatering. Det er åpenbart noe særlig tiltrekkende for enkelte å diskutere på Wikipedia og se om det ikke går an å skrive noe som kan ergre andre brukere nok til å provosere frem et svar. Det synes nesten som en slags bittelite mindretalls sport. Vel de får avgjøre selv hvordan de ønsker å fremstå. Heldigvis få som gjør slike valg. Noen klarer vel å snu på flisa, registrere seg og velger å bidra får vi vel også tro. ツツ Dyveldi ☯ 9. des. 2013 kl. 21:05 (CET)
- Typo Jeblad? «Through hyperlink (where possible) or URL to the page or pages that you are re-using (since each page has a history page that lists all authors and editors);» Lar den seg lese som at dersom en wikimedia-artikkel er kildebelagt i en språkversjon, så er alle wikipediartikler som omhandler emnet og linkes til andre språkversjoner til venstre å regne som kildebelagte? Er ikke det å dra det for langt? Andrez1 (diskusjon) 9. des. 2013 kl. 22:06 (CET)
- Nysgjerrige på påstandene gjorde jeg et forsøk på trekning av 100 artikler, men uten å gå videre til betalingstjenester for plagieringssøk. Resultat:
hjelp for lærere som vil gi Wikipedia-oppgaver[rediger kilde]
På konferansen EduWiki 2013 som ble arrangert i Cardiff, Wales 1. & 2. november, snakket bl.a. Rod Dunican fra Wikimedia en del om hjelp til lærere som vil gi elever og studenter i oppgave å redigere Wikipedia-artikler, eller på annet vis bidra til - og lære av - leksikonet. Her er mange gode brosjyrer og hjelpemidler, som jeg håper noen oversetter til norsk etterhvert: Wikipedia: Training, for educators (med fare for at jeg har oversett at noe lignende finnes på norsk). mvh Kjersti L. (diskusjon) 5. nov. 2013 kl. 20:42 (CET)
Wiki-heder i stedet for Wiki-love?[rediger kilde]
Ved bruk av mal for å legge igjen en anerkjennende melding så kommer følgende i redigeringsforklaringen:
«En stjerne til deg!: ny WikiLove-melding»
Det er vel tatt ganske rett over fra engelsk, foreslår at vi fullfører oversettelsen og erstatter det med følgende:
«En stjerne til deg!: ny Wikiheder-melding»
Det gir en mer dekkende beskrivelse av hva det er, en anerkjennelse til en bidragsyter fra en annen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. nov. 2013 kl. 18:20 (CET)
- Liker! mvh Kjersti L. (diskusjon) 18. nov. 2013 kl. 19:14 (CET)
- Tiltredes. På vegne av ego et superego meum (Id står i skammekroken) --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. nov. 2013 kl. 19:42 (CET)
- Yessss. Eller WikiRos-melding (eller WikiRose). Litt mer moderne norsk?. Må det være stjerne, kan det være «Æresbevisning til deg!: ny WikiRos-melding» ???? Og så fylle på med flere forslag til gode bilder å gi bort ved givne anledninger? ツツ Dyveldi ☯ 18. nov. 2013 kl. 22:44 (CET)
- Neeei! Grrr! Å stable en stor bokStav midt inni et ord er ikke god norsk! Ei heller i et sammenSatt ord. Kimsaka (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 00:41 (CET)
- Er dette den takkefunksjonen som er kommet når noen finner en skrivefeil i den artikkelen som jeg har skrevet? Da er det kanskje nærliggende å kalle det Wiki-takk eller Wikitakk eller wikitakk, alt avhengig av hva de mange norsklærere blant brukerne måtte finne mest korrekt. Jeg takker for bistand med ortografien og korrekturen, men jeg roser ikke. For å rose noen må jeg har forstand på sakene og det har jeg jo med min skrivefeil nettopp vist at jeg ikke har. «Snartakk» er et norsk alternativ oppfunnet akkurat nå, men det må kanskje innarbeides først. Store bokstaver inne i ordene må vi unngå, det er jeg enig i. --Trygve N. 19. nov. 2013 kl. 09:13 (CET)
- Neeei! Grrr! Å stable en stor bokStav midt inni et ord er ikke god norsk! Ei heller i et sammenSatt ord. Kimsaka (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 00:41 (CET)
- Yessss. Eller WikiRos-melding (eller WikiRose). Litt mer moderne norsk?. Må det være stjerne, kan det være «Æresbevisning til deg!: ny WikiRos-melding» ???? Og så fylle på med flere forslag til gode bilder å gi bort ved givne anledninger? ツツ Dyveldi ☯ 18. nov. 2013 kl. 22:44 (CET)
- Jeg har brukt det i denne redigeringen. Funksjonen kan sikkert brukes på mange måter, men jeg har altså brukt det for å gi en anerkjennende tilbakemelding til en som har lagt ned mye arbeid i en artikkel som nå blir mye lest. For dette formålet synes jeg Wikiheder passer best, med liten bokstav i heder, selvfølgelig. Ulf Larsen (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 12:40 (CET)
- Ut fra det som er fremkommet her, tror jeg at det er behov for to grener:
- «Wikiheder» når det synes rett, og
- «Wikitakk» når en vil vise at en setter pris på hjelp eller av andre årsaker til takksemd.
- «Nokon kallar det kjærleik - eg veit ikkje kva det er». "Love" på engelsk er tynnere (ordinflasjon) og mere spredt i bruksområder enn norske uttrykk, og dekker engelske behov, men altså ikke norske. --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 13:52 (CET)
- Dersom det er mulig så må det gjerne lages to tekster, hvis ikke så synes jeg Wikitakk er helt ok. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 14:06 (CET)
- Enig i at dette bør oversettes til norsk. (Hva med wiki-ros, forresten? Det overlapper litt med takk, og litt med heder.) Angående skrivemåte syns jeg også at ethvert ord som er sammensatt av et norsk og et hawaiisk ledd, bør ha bindestrek mellom leddene. - Soulkeeper (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 15:53 (CET)
- Legger meg flat skal aldri noensinne forsøke å skrive en stor bokstav midt inne i et norsk ord, vær så snill å ikke skyv meg under teppet. Soulkeeper foreslår wiki-ros, mye bedre. Jeg liker forlaget veldig godt, men hadde litt motforestillinger mot hederordet. Det er litt gammeldags og veldig høytidelig. Ros passer bedre med hjerteknappen og vi skrver jo hva vi vil og velger bilde selv så det kan (og bør) så noe personlig og kanskje ikke skrekkelig høytidelig i meldingen, men ærlig ment. Takk har vi allerede et annet sted. Jeg har nå noen ganger brukt den selv om det er litt komplisert. Takkemeldingen finnes når vi henter frem en historikkliste eller ser på en diff. Etter teksten (Fjern denne endringen) står det (Takk). Når det klikkes på takk så kommer en mulighet til å sende en epost til brukeren. Det jeg ikke er helt fornøyd med her er at jeg ikke få bestemme hva som står i eposten, si noe om hvor lykkelig jeg er for at noen gidder å lese korrektur på mine slurvestavefeil for eksempel. Jeg liker også bedre at det er offentlig og synlig på diskusjonssiden til brukeren. Men at vi trenger noe norsk her har jo Ulf Larsen inderlig rett i. ツツ Dyveldi ☯ 19. nov. 2013 kl. 21:14 (CET)
- Tusen takk til Kimsaka som sendte meg en takkemelding for ovenstående. Nå vet jeg hvordan det ser ut (og så var det jo hyggelig med en takk da). Nå er det sikkert mange som har funnet ut av dette, men for alle andre som i likhet med meg ikke har oppdaget dette en "kort" beskrivelse av hva som skjer: Aller aller øverst i skjermbildet står en rad med liten skrift: Dyveldi 0 Min diskusjonsside Innstillinger Overvåkningsliste Bidrag Logg ut. Mellom brukernavnet og Min diskusjonsside står en firkant. Den er grå med en null i når det ikke er noen nye varslinger, men hvis du har fått en varsling du ikke har sett på så er firkanten rød med et tall i. Når du klikker på firkanten får du se alle varslingene dine. Her står i venstre kolonne et symbol for type varsling og for takkemeldinger er dette en hyggelig grønn firkant med et godt smil i. Teksten ved siden av symbolet er: «Kimsaka takket deg for redigeringen din på Wikipedia: Torget.» og under med litt mindre bokstaver står: «for 20 timer siden | vis redigering» og vis redigering er klikkbar og du kommer frem til den diffen som du ble takka for. Takkemeldingen dukker ikke opp på diskusjonssiden, men den blir liggende i varslinger så du kan se den om og om igjen hvis du har lyst. Dette synes ikke for andre brukere såvidt jeg kan se, det er litt mer avdempet enn heder-ros-love Wikimeldingene som jo synes veldig godt på brukerens diskusjonsside og som folk kan kopiere og samle opp på brukersiden sin. Muligheten er litt klønete å finne synes jeg, men det går vel over nå som jeg etter mye leiting tror jeg har skjønt hvordan jeg finner den. Jeg tror jeg nok går for at Wiki-love ikke oversettes til takk, det blir for lett å forveksle. Det ser jo ut til at veldig mange har lyst til å gi Wiki-love et annet navn og så langt så har vi vel Wiki-heder og Wiki-ros eller har vi flere mulige oversettelser? Hjertesymbolet er vel ok? Muligheten dukker jo bare opp når du står på en brukerside eller en brukerdiskusjonsside og teksten Wikilove er tross alt bare en del av bruksanvisningen, så enhver står jo fritt til å lage egen overskrift og personlig melding. (Selve meldingen som kommer frem bruker ikke Wiki-love såvidt jeg kan se, for eksempel her). ツツ Dyveldi ☯ 20. nov. 2013 kl. 19:43 (CET)
- Legger meg flat skal aldri noensinne forsøke å skrive en stor bokstav midt inne i et norsk ord, vær så snill å ikke skyv meg under teppet. Soulkeeper foreslår wiki-ros, mye bedre. Jeg liker forlaget veldig godt, men hadde litt motforestillinger mot hederordet. Det er litt gammeldags og veldig høytidelig. Ros passer bedre med hjerteknappen og vi skrver jo hva vi vil og velger bilde selv så det kan (og bør) så noe personlig og kanskje ikke skrekkelig høytidelig i meldingen, men ærlig ment. Takk har vi allerede et annet sted. Jeg har nå noen ganger brukt den selv om det er litt komplisert. Takkemeldingen finnes når vi henter frem en historikkliste eller ser på en diff. Etter teksten (Fjern denne endringen) står det (Takk). Når det klikkes på takk så kommer en mulighet til å sende en epost til brukeren. Det jeg ikke er helt fornøyd med her er at jeg ikke få bestemme hva som står i eposten, si noe om hvor lykkelig jeg er for at noen gidder å lese korrektur på mine slurvestavefeil for eksempel. Jeg liker også bedre at det er offentlig og synlig på diskusjonssiden til brukeren. Men at vi trenger noe norsk her har jo Ulf Larsen inderlig rett i. ツツ Dyveldi ☯ 19. nov. 2013 kl. 21:14 (CET)
- Enig i at dette bør oversettes til norsk. (Hva med wiki-ros, forresten? Det overlapper litt med takk, og litt med heder.) Angående skrivemåte syns jeg også at ethvert ord som er sammensatt av et norsk og et hawaiisk ledd, bør ha bindestrek mellom leddene. - Soulkeeper (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 15:53 (CET)
- Dersom det er mulig så må det gjerne lages to tekster, hvis ikke så synes jeg Wikitakk er helt ok. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 14:06 (CET)
- Godt forslag å oversette det til Wikiheder! Har oppdatert på TranslateWiki, så blir det antakelig synlig i løpet av noen timer. Tyskerne bruker forresten Wertschätzung så jeg der. Ellers har vi også siden Wikipedia:Wikikjærlighet.. som virker veldig oversatt, men den tror jeg vi bare må la være som den er, hvis ikke noen har en smart idé :) – Danmichaelo (δ) 27. nov. 2013 kl. 00:15 (CET)
- Wikivennskap eller wikivennlighet kanskje, selvom det ikke klinger like godt som nynorsk wikivensemd. Synes kjærlighet er litt i sterkeste laget :-) --Wikijens (diskusjon) 27. nov. 2013 kl. 00:49 (CET)
- Ja, det er akkurat i sterkeste laget det er, men jeg vet sannelig ikke hvordan det skal løses :) Fra interwikilenkene ser det i det minste ut som mange andre har samme problem :) – Danmichaelo (δ) 27. nov. 2013 kl. 20:54 (CET)
Snapphane[rediger kilde]
Fikk spørsmål om etymologien for ordet snapphane, og det sies at begrepet muligens skyldes at de brukte snapphanegeværer. Denne låskassetypen brukte en hane som slo oppover i motsetning til flintlåsens hane, og dette ble vist kalt «schnappen». Jeg har muligens noe om dette i en bok om antikke våpen, men den har jeg ikke tilgjengelig nå. Kanskje noen vet noe om dette? — Jeblad 19. nov. 2013 kl. 16:03 (CET)
- Det står noe om (mulig) etymologi i den tyske artikkelen, som henviser bl.a. til Nordisk familjebok. --Wikijens (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 16:52 (CET)
- Takk for et ordentlig artigord. Noen ganger er verden omvendt og oppned, snapphanegeværet er oppkalt etter snapphanene. I flg. Falk og Torp (se side 781 (kun norske IP-addresser: «i ældre tid om landeveisrøver eller fribytter i krig.. i ældre dansk også "en slags bøsse", svensk snapphane.» Videre er ordet lånt inn til fransk og heter da chenapan som betyr døgenigt. Ordet hane har her en lignende billedlig anvendelse som i tysk: Kampfhahn, Streithahn, Haupthahn og schnappen har betydningen "rapse, plyndre". I betydningen "gevær" er ordet en forkortelse av Schnapphanhnenrohr og svenskene har altså laget ordet snapphanelås. Se forøvrig også den tyske autoritative ordboka med etymologi (dessverre for tyskspråklige). Her fremgår at engelskmennene har lånt det inn i snap og snapshot. -- ツツ Dyveldi ☯ 19. nov. 2013 kl. 20:46 (CET) Og så må ingen tro at jeg kunne dette fra før, jeg starta i fugleboka for dette måtte jo være et fjærkre. (ikke le veldig høyt rett i ansiktet på meg). Det viste seg å være helt feil prosedyre, men fant altså etter litt leting etterhvert litt brukbarere kilder og de var jo artige nok. (nå er det lov å le). -- ツツ Dyveldi ☯ 19. nov. 2013 kl. 22:01 (CET)
- Hvis noen vil opdatere så feel free! Jeg sitter på jobb og bør gjøre jobb-ting… I alle fall bør jeg gi inntrykk av å jobbe. ;) — Jeblad 20. nov. 2013 kl. 09:40 (CET)
- Jeg siterer fra min innkjøpte bok av Yann de Caprona (som Hegge nylig forsvarte i sin spalte mot gretne akademikere ved at han, Yann, var morsom i motsetning til dem):
- snapphane: gevær av en type som ble brukt på 1500- og 1600-tallet; medlem av skånske partisaner på 1600-tallet (på dansk side mot Sverige); fribytter. Av middellavtysk snaphane «fribytter, røver», som bygger på snappen (se ordet snappe i kapitlet Lov og forbrytelser, s. 1004) + hane (se dette ordet i kapitlet Fugler, s. 382) (Ernby) [Yann de Caprona (2013): Norsk etymologisk ordbok, Kagge forlag, s. 1096]
- Formidler: --Finn Bjørklid (diskusjon) 20. nov. 2013 kl. 23:48 (CET)
- Takk. Og så har jeg tråkla meg gjennom også Oxford English Dictionary OED (beklager betalordbok). Svenska Akademien sin ordbok, Ordbog over det danske sprog og diverse Wikipediaartikler på engelsk, tysk, svensk og dansk og har ikke overskudd til å lenke til alt, det blir bare et lenkerot. Det jeg ikke klarer å finne noen sikre kilder til er om snapphanene (stratenrøverne) og snapphanegevær er kalt opp etterhverandre eller har oppstått uavhengig av hverandre. Engelsk har for eksempel Snapdragon hvor OED oppgir første eksempel på 1500-tallet. Så snapp-ord kan det jo ha oppstått helt uavhengig av hverandre. Det ser ut til at de fleste kilder har sine eldste eksempler snapphane som stratenrøver fra 1500-tallet mens det ser ut til at geværet (eller geværlåsnavnet dukker opp på 1600-tallet. Stratenrøvere har vi jo hatt til alle tider og Schnapphahn ser ut til å være en ganske vanlig betegnelse. Det spesielle her er den svensk-danske snapphanekrigen i Skåne som ser ut til å ha gått temmelig brutalt for seg og snapphanene ble av svenskene utsatt for avlivningsmetoder som vi får håpe er heller sjeldne i dag. Dermed har snapphane om stratenrøver/partisan fått et særlig fotfeste i Sverige og Danmark. Snapphane om stratenrøver ser ut til å være veletablert "World wide" dvs sannsynligheten for at de danske snapphanene er kalt opp etter geværet er kanskje ikke så stor, men om geværet er kalt opp etter snapphanene er slett ikke sikkert. Her trengs nok litt original forskning fra noen etymologer som kan tråkle seg gjennom norsk, svensk, dansk, tysk, engelsk, nederlandsk osv. Jeg fant et par bøker om geværet, og her finnes en teori om en hanekylling som snapper korn. Uansett så fantes det gode beskrivelser av tennmekanismen, her og her. Det ser ut til at låsen har snappet nedover og det ser ut til å være en tidlig form for flintlås. Det ser ut til at ingen helt vet nøyaktig når eller i hvilket land låsen oppstod og da kan det jo også bli vanskelig med navnet. Nå tror jeg at jeg sier schnippschnapp snute. -- ツツ Dyveldi ☯ 22. nov. 2013 kl. 14:10 (CET)
- Hvis noen vil opdatere så feel free! Jeg sitter på jobb og bør gjøre jobb-ting… I alle fall bør jeg gi inntrykk av å jobbe. ;) — Jeblad 20. nov. 2013 kl. 09:40 (CET)
- Takk for et ordentlig artigord. Noen ganger er verden omvendt og oppned, snapphanegeværet er oppkalt etter snapphanene. I flg. Falk og Torp (se side 781 (kun norske IP-addresser: «i ældre tid om landeveisrøver eller fribytter i krig.. i ældre dansk også "en slags bøsse", svensk snapphane.» Videre er ordet lånt inn til fransk og heter da chenapan som betyr døgenigt. Ordet hane har her en lignende billedlig anvendelse som i tysk: Kampfhahn, Streithahn, Haupthahn og schnappen har betydningen "rapse, plyndre". I betydningen "gevær" er ordet en forkortelse av Schnapphanhnenrohr og svenskene har altså laget ordet snapphanelås. Se forøvrig også den tyske autoritative ordboka med etymologi (dessverre for tyskspråklige). Her fremgår at engelskmennene har lånt det inn i snap og snapshot. -- ツツ Dyveldi ☯ 19. nov. 2013 kl. 20:46 (CET) Og så må ingen tro at jeg kunne dette fra før, jeg starta i fugleboka for dette måtte jo være et fjærkre. (ikke le veldig høyt rett i ansiktet på meg). Det viste seg å være helt feil prosedyre, men fant altså etter litt leting etterhvert litt brukbarere kilder og de var jo artige nok. (nå er det lov å le). -- ツツ Dyveldi ☯ 19. nov. 2013 kl. 22:01 (CET)
VM i sjakk 2013[rediger kilde]
Selv om mye nå ser ut til å være siste kampdag i Sjakk-VM, regner jeg med at det ennå noen dager vil bli gjort søk på artiklene om Carlsen, og om mesterskapsturneringen. Men i sistnevnte artikkel mangler noe data.
Ved å klikke på [vis] under avsnittet Resultatoversikt for kandidatturneringen får vi fram resultater av alle kampene i turneringen, untatt den aller siste runden i turneringen, 14. runde – 1. april 2013.
Jeg har klikket på lenken som er angitt for kilde ( http://chess-results.com ) uten å finne disse sisterundekampene. Har noen tilgang til dataene for å supplere artikkelen?
+ Litt i etterhånd forsøkte jeg å finne opphavsperson til artikkelen om kandidatturneringen, og fant følgende dialog på diskusjonssiden til den sannsynlige opphavsmann. Her går det fram at vedkommende ikke akkurat er oppfordret til å ferdigstille tabellen. Bør ikke det nå likevel gjøres?
TorSch (diskusjon) 22. nov. 2013 kl. 08:04 (CET)
- All grunn til å følge oppfordringen om å ha skikkelig Magnus-dekning. Etter VM-seieren smalt han rett inn på forsida på alskens WP-er world-wide. Bare minutter etter at tittelen var i boks fant jeg ham med forside/bilde på tysk WP, russisk, dansk... Kimsaka (diskusjon) 22. nov. 2013 kl. 15:54 (CET)
Wiki-PR[rediger kilde]
Kranglingen rundt Wiki-PR har tatt en ny twist; Wikimedia Foundation sends cease and desist letter to WikiPR og bla annet Digi: Wikipedia truer med søksmål. Uansett hva en mener om saken så kan en nok ikke si at dette er godt håndverk fra noen av partene (sjekk for eksempel hva terms of use sier om sokkedukker – nada), men det er nå min mening. — Jeblad 22. nov. 2013 kl. 09:52 (CET)
CC-BY-SA på Wikipedia[rediger kilde]
Hm. Siden alt som legges inn på Wikipedia lisenseres under CC-BY-SA, betyr ikke det egentlig at hver gang media siterer Wikipedia, så må de egentlig ta med hele historikken av brukere som har redigert artikkelen? ;) (Ja, dette er mer en morsom digresjon enn et faktisk spørsmål.) Mvh Kenneaal (diskusjon) 23. nov. 2013 kl. 17:48 (CET)
- Nei, i følge CC-BY-SA kan rettighetshaver selv velge hvordan det skal siteres, og i bruksvilkårene du godkjente da du registrerte deg, står det blant annet at du aksepterer at navngivelsen kan skje på følgende vis:
- Through hyperlink (where possible) or URL to the page or pages that you are re-using (since each page has a history page that lists all authors and editors)
- Dette betyr jo også at når f.eks. nettaviser skriver «Kilde: Wikipedia» uten å lenke til siden, så bryter de lisensen. Dermed forekommer nok brudd på lisensen veldig ofte. Men man trenger altså ikke liste alle bidragsyterne når du bruker innhold fra Wikipedia (selv om man kan hvis man vil). –Mathias-S 24. nov. 2013 kl. 13:22 (CET)
- Dette havner vanligvis under punkt III «Through a list of all authors» men merk at å kreditere forfatterne betyr ihht Åndsverksloven å kreditere etter god skikk, som i henhold til sedvane i Norge betyr å navngi leksikonet. Problemet med de to første punktene (I og II) er tatt opp med Foundation tidligere. Jeg flagget da et ønske om å bruke URN og dermed ville «Wikipedia: Norge» være tilstrekkelig istedenfor det mer tekniske «http://no.wikipedia.org/wiki/Norge». Merk at dette gjelder de tilfellene hvor innhold gjengis utover sitatretten, under sitatretten så vil det i praksis være vanskelg å kreve noe mer enn at leksikonet navngis. — Jeblad 24. nov. 2013 kl. 21:28 (CET)
Språk i EU[rediger kilde]
«På andre språk»-lenkene skal jo forene artikler med likt innhold, men forskjellige språk. Bokmål har artikkelen Den europeiske unions offisielle språk og den er lenket til blant andre dansk, tysk, fransk. Nynorsk har artikkelen med samme innhold, med navnet nn:Språk i Den europeiske unionen og er lenket til blant andre engelsk, nederlandsk og finsk. Kan jeg få hjelp til å forene disse to gruppene? Jeg har tydeligvis ikke rettighetene selv. Magne Flåten (diskusjon) 23. nov. 2013 kl. 20:27 (CET)
- Det kan virke som "problemet" er fransk, som har både fr:Langues officielles de l'Union européenne og fr:Langues dans l'Union européenne. Dermed må de andre språkene være knyttet enten til den ene eller til den andre. Hvis du mener noen av de andre språkene er feillenket, kan du gå inn på wikidata (henholdsvis d:Q13639115 og d:Q11150) og legge til/fjerne. Eventuelt foreslå på en av de franske diskusjonssidene at de fletter artiklene, hvis du mener det er unødvendig med to artikler. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 23. nov. 2013 kl. 21:43 (CET)
- Også esperanto ser ut til å ha to artikler. --Wikijens (diskusjon) 23. nov. 2013 kl. 21:45 (CET)
- Mange takk, da vet jeg fremgangsmåten til senere. Men jeg tror jeg skal la det ligge nå. Jeg ser at det allerede er forslag om fletting på esperanto. Men kanskje viktigere er at jeg etterhvert ser at det er en liten nyanse i innhold i de to gruppene: Den ene tar for seg hvilke som er de 24 offisielle språkene, mens den andre gruppen ser på hvilke språk som snakkes hvor i EU-området. Magne Flåten (diskusjon) 24. nov. 2013 kl. 18:21 (CET)
24. november[rediger kilde]
Kan noen med rettigheter flytte bildehenvisningen i Mal:November 24 fra etter Darwins navn til etter Artenes opprinnelse?
Arrestasjonen av jødiske kvinner og barn i 1942 er kanskje riktigere plassert på 25. november. Artikkelen det lenkes til, Norge under andre verdenskrig, oppgir denne datoen. Ordren ser av noen kilder ut til å ha kommet kvelden før. – Ordensherre (diskusjon) 24. nov. 2013 kl. 12:04 (CET)
Gjort begge deler. Haakon K (diskusjon) 24. nov. 2013 kl. 19:00 (CET)
Grunnloven 200 år i 2014[rediger kilde]
Neste år er det 200 år siden Grunnloven (denne artikkelen kan vel forbedres/utvides) ble vedtatt og det er fra «det offisielle Norge» planlagt stor markering, som seg hør og bør. Wikipedia ligger imidlertid ikke på latsiden og vi har vårt eget prosjekt, Grunnlovsjubileet 2014. Det er skrevet en god del artikler, en av de er Cuba-saken, men det er fremdeles en rekke artikler som bør skrives.
Så om noen har lyst og interesse er det bare å kaste seg utpå, alt fra rettferdighet til valgbarhet, regjeringsskifte, monarkens ansvarsfrihet, konsulatstriden osv. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov. 2013 kl. 12:22 (CET)
- Hjelp gjerne til med portalen også – Portal:Norge i 1814 – jeg har ikke fått dreisen på den, ser ikke bra ut. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 25. nov. 2013 kl. 13:59 (CET)
- Støtter Anne-Sophie Ofrim, ta en kikk på portalen, gjør noe med alt og alle som var noe og alt som skjedde i 1814. Jeg har tenkt å se om jeg kan få gjort noe og laget artiklene 17. mai Grunnloven og November-grunnloven. Begge er fra 1814 og veldig relevante for jublileet. (Bilder av novembergrunnloven finnes nesten nederst i nåværende artikkel om Grunnloven. Vi har lett for å glemme at den første grunnloven bare varte omtrent 6 måneder. Jeg har gjort et fremstøt og spurt Stortinget om lov til å laste ned bildene av 17. mai Grunnloven fra nettstedet deres, men fikk til svar: «Det er fint at du rettar ein førespurnad før du evt tek bileta i bruk. Bileta av Grunnlova av 17. mai 1814 kan nyttast som illustrasjon til artiklar og liknande. Hugs å oppgje stortingsarkivet som kjelde til bileta. Eg gjer samstundes merksam på at bileta ikkje skal nyttast i kommersiell verksemd eller som reklame for ulike produkt. Send gjerne ei lenke til kvar du tenkjer å bruke bileta. Helsing Egil Borlaug stortingsarkivar». Jeg forsøkte å forklare dem Commons, men gjorde sikkert en dårlig jobb. Dette er et offentlig dokument, men er bildene/fotografiene av dokumentet offentlige eller eid av Stortinget? Kan noen som har greie på lisenser kontakte dem og finne ut om hele 17. mai Grunnloven er lov å laste ned fra dette nettstedet (gjerne både 17. mai og novembergrl.)? Det er nå 17. mai Grunnloven som er kjernen i hele jublieet og den vi feirer. Ulf beklager men hvis noen oppretter en artikkel om rettferdighet så er det ikke relevant for hele jubileet og i utgangspunktet så hører ordet hjemme i Wiktionary. Initiativet er bra men det bør konsentreres om 1814. Det skjedde en hel masse i 1814 og her ligger en lenke til alle 1814 Eidsvollsmennene. Wikipedia bør vel gå over alle artiklene om dem som var med å vedta 17. mai Grunnloven? I denne boka står det om tilblivelsen og her finnes sikkert også en masse tips til hva som er relevant for 17. mai 1814. Stå på det er ikke stor mer enn en måned til 2014 om enn litt lenger til 17. mai 2014!!! ツツ Dyveldi ☯ 25. nov. 2013 kl. 15:47 (CET)
- Jeg er klar over at det nå er kort tid til Grunnlovsjubileet starter. Selve prosjektet har vært i gang i snart to år her på WP, selve underprosjektet opprettet jeg etter initiativ av Ulf i februar 2012. Etter det har jeg - og mange andre - gjort en god del med det. Det er opprettet artikler om alle Eidsvollmennene i den grad vi ikke hadde artikler- både her og på nynorsk og noen er etter hvert blitt utvidet. Jeg har lastet opp bilder av alle eidsvollmennene det finnes portretter av til Commons, de er i svært lav oppløsning da jeg "tok dem" fra DigitaltMuseum. Bildene er satt inn i artiklene her og på nn og etter hvert skal alle Eidsvollmennene få infobokser. Nå nylig har jeg sett at Eidsvoll 1814 har lagt ut bildene jeg har lastet opp med høyere oppløsning og med PD-lisens, men jeg har ikke fått gjort noe med så mange av dem ennå. Det er egen kategori for Eidsvollmennene på Commons; Category:Fathers of the Constitution of Norway. Mange av artiklene om Eidsvollmennene er korte og kan sikkert utvides med evt. info fra lokalhistoriske bøker el.lign. Hoveddelen av informasjonen som står i dem nå kommer fra Tallak Lindstøl: Stortinget og statsrådet, 1814-1914, B. 1 D. 1 : Biografier A-K og B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø, PolSys og Eidsvoll 1814. Jeg har også opprettet en mal Mal:Norge i 1814; det er bare til å legge til/endre i den om noe mangler. Den er også laget på nynorsk, jeg bidrar noe der. Vi burde antagelig også ha en oversiktsartikkel, engelsk WP har en som heter Norway in 1814, se også 1814 – Det selvstendige Norges fødsel av Francis Sejersted i Store norske leksikon. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 25. nov. 2013 kl. 16:35 (CET)
- Kan også nevne at det neste år er 100 år siden utbruddet av Første verdenskrig. Og 20 år siden Lillehammer-OL.--Ezzex (diskusjon) 25. nov. 2013 kl. 17:53 (CET)
- Da skal Anne-Sophie Ofrim for det første ha takk, veldig mange store takker, og så kan jo flere hjelpe, ikke minst til å gå over artiklene om Eidsvollsmennene og sikkert en hel del andre 1814-ting som også kan utvides. Det er sikkert flere som også har jobbet med dette, men nå er det sikkert lurt med flere. Hun viser frem en del viderearbeidsområder ovenfor. Jeg kan gå løs på selve 1814-grunnlovene (om en ukes tid), men det blir nok grunnlov og ikke så mye riksforsamling som Anne-Sophie Ofrim etterlyser Jeg snubla også tilfeldigvis over "forfatteren" til 17. mai Grunnloven, men en svale gjør ingen sommer. Kanskje ikke så lurt å forsøke å skrive artikkelen til Sejersted i Wikipediaform (han er en kjent historiker og kan skrive en masse vurderinger, det er ikke så kurant på wikipedia), men snl har en fin kronologi som fint går an å bygge ut og bygge artikler ut fra? eller? Ferdig blir det jo aldri (wikipedia blir aldri ferdig), men utvides kan det. (og som Ezzex skriver jubileumene står i kø, men 200 år er nå svært da. -- ツツ Dyveldi ☯ 25. nov. 2013 kl. 17:56 (CET)
Problemer med interwiki[rediger kilde]
Har prøvd å koble Tarmgrønske med hva som tilsynelatende er tilsvarende på engelsk, men det fungerer ikke og jeg forstår ikke feilmeldingen, antar det er kun for profesjonelle. Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov. 2013 kl. 15:43 (CET)
- Fiksa det. Det norske navnet var alt kobla til en annen wikidata-enhet, måtte slettes derfra først... Kimsaka (diskusjon) 25. nov. 2013 kl. 15:52 (CET)
Den er god, jeg har flere... :-( Ut fra manglende interwiki synes det som Vold i nære relasjoner kun er noe som forekommer i Norge, bra for resten av verden tenkte jeg, men... Wikipedia på engelsk har Domestic violence men da jeg forsøkte å koble de to sammen ble det stopp, igjen, selv om en av de som er listet som lenkende til den er den svenske Våld i nära relationer. Om noen WikiDataKyndige kan se på dette er bra. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. nov. 2013 kl. 06:40 (CET)
- Dette problemet opptrer forholdsvis ofte, så her ville det kanskje være på sin plass med en automatisk flytting av wikidatalenka, med en «Er du sikker?»-boks først. Manuell sletting av den gamle lenka krever diverse ekstra klikk og er derfor litt tidkrevende. Mvh BjørnN (diskusjon) 26. nov. 2013 kl. 10:08 (CET)
- Det finnes et move-verktøy på Wikidat, men det kan ikke brukes rett fra Wikipedia. — Jeblad 26. nov. 2013 kl. 11:44 (CET)
100 år siden start på første verdenskrig[rediger kilde]
Neste år er det 100 år siden starten på første verdenskrig og som en lett ser så er vår artikkel om dette veldig viktige emnet dårlig og trenger sårt forbedring.
Det enkleste er vel å få en total omskriving av artikkelen og med enten den tyskspråklige eller den engelskspråklige som grunnlag. Er det noen som føler seg kallet? I så fall synes jeg det er greit om den som er interessert melder seg her, så vi unngår bortkastet dobbeltarbeid. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov. 2013 kl. 20:42 (CET)
- Tillater meg å være uenig med Ulf. At artikkelen kan forbedres betyr ikke at dette er noen dårlig artikkel eller at den sårt trenger forbedring. Artikkelen har en del veldig sterke sider. Den er beundringsverdig akkurat passe lang. Den er lang men ikke så lang at leseren faller av. Den engelske artikkelen blir på 55 sider hvis jeg skriver den ut og den tyske blir på 61 sider. Den norske artikkelen er på 12 sider. Dette temaet er veldig stort og artikkelen kan nok utvides litt, men jeg er ikke tilhenger av artikler på over 15-20 sider. Jeg synes ikke et er noen god idé å ha artikler på over 50 sider. Den norske artikkelen har konsise og velskrevne avsnitt som lenker videre til en rekke utdypende artikler om de forskjellige temaene. En rask gjennomlesning avslører et godt språk. Det artikkelen mangler er noter, den har pt bare 6 av dem. At den har lite noter er ikke det samme som at den er dårlig, men det betyr at det er vanskelig å se hvilke kilder stoffet kommer fra. Her synes jeg at eventuelle manglende fakta kunne tas opp på artikkelens diskusjonsside. Her synes jeg hovedbidragsyter Bruker:PaulVIF (og de andre bidragsyterne også) så avgjort fortjener ros for godt språk, for med et veldig stort stoff å ha klart å lage en konsis og lesverdig artikkel. Ros for å ha vært veldig flink til å henvise til utdypende artikler og å holde artikkelen fokusert på det mer overordna. At det i forbindelse med 100-års jubiléet er grunn til å ha et godt øye til artikler om første verdenskrig er jeg imidlertid enig med Ulf i. ツツ Dyveldi ☯ 28. nov. 2013 kl. 18:23 (CET)
- Fint, da er den saken parkert. Ulf Larsen (diskusjon) 28. nov. 2013 kl. 18:40 (CET)
- Det er rundt 2 uker siden jeg stilte spørsmål om oppdatering av artikkelen. Så langt ser ingen ut til å være interessert i noen oversettelse, ei heller i å legge inn referanser. Betyr det at jeg kan fjerne merket for trenger referanser?
- Alternativt, dersom det er bred stemning for en oversettelse av tilsvarende artikkel på engelsk, men ingen andre har tid eller ork, så kan jeg gjøre det. Hvis ikke så får den bare stå som den er. Ulf Larsen (diskusjon) 6. des. 2013 kl. 20:42 (CET)
- Vent litt.... så ikke denne før nå... Jeg vil være med. :) Bruk artikkelen som den er disponert og korriger og forsterk... La folk melde seg på for å revidere :: avsnitt for avsnitt og ev. deloversette relevante deler. Det er jo en artikkel som har blitt skap av Norsk ::WP og da er det vel ikke helt rett bare å si at det ikke er bra nok for så å dumpe den. mvh --Pmt (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 16:47 (CET)
- Støtter Pmt. Det er rom for forbedringer, men som jeg sa ovenfor så liker jeg oppsettet i artikkelen godt. Det at det systematisk lenkes til utdypende artikler gjør at avsnittene kan holdes forholdsvis korte, men den interesserte leseren kommer videre allikevel. Artikkelen er per nå på litt over 39 000 byte. Den engelske er på over 214 000. Engelsk Wikipedia opererer med en standard på at artikler over 100 000 byte «Almost certainly should be divided». Ingen grunn til å kaste en norsk artikkel som tåler å utvides litt og erstatte den med en artikkel som klart er alt for lang. ツツ Dyveldi ☯ 7. des. 2013 kl. 21:35 (CET)
- Vent litt.... så ikke denne før nå... Jeg vil være med. :) Bruk artikkelen som den er disponert og korriger og forsterk... La folk melde seg på for å revidere :: avsnitt for avsnitt og ev. deloversette relevante deler. Det er jo en artikkel som har blitt skap av Norsk ::WP og da er det vel ikke helt rett bare å si at det ikke er bra nok for så å dumpe den. mvh --Pmt (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 16:47 (CET)
Om å oversette fra engelsk - bare peanøtter?[rediger kilde]
Mange av oss oversetter fra engelske Wikipedia, og da møter vi ofte utfordringer i en del faste engelske eller amerikanske uttrykk som ikke nødvendigvis går an å oversette direkte til norsk. Eksempler: deliver a baby – «levere en baby» = føde en baby; out of the question – «ute av spørsmål» = uaktuell; off the top of my head – «fra toppen av hodet mitt» = Det jeg kommer på i farten; realize – «realisere» = Innse. Og mange andre «priseløse» eksempler. Det er Helene Uri som nevner disse, og andre, i en kronikk i Aftenposten: «Nice, fælt eller scary?» Vel verd å lese før Aftenposten plasserer artikkelen bak en betalingsmur. --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. nov. 2013 kl. 15:24 (CET)
- Morsom artikkel og Uri har lykkes med å demonstrere hvor vanskelig dette er. «To deliver a baby» er noe som i de fleste utviklede land utføres av en jordmor eller en lege (se side 119 her) og vi snakker da som regel om å ta i mot en baby. Den engelske forklaringen er: a. To disburden (a woman) of the fœtus, to bring to childbirth; in pass., to give birth to a child or offspring. Rarely said of beasts. (The active is late and chiefly in obstetrical use.) Hvis en den fødende kvinnen gjør det kan det for eksempel hete The queen..was in due time safely delivered of a prince og det er ganske høytidelig og ikke så vanlig å skrive. Dette i henhold til Oxford English Dictionary. Om å føde som regelmessig gjøres av en kvinne i barsel heter det: «to give birth to». Jeg har hatt noen engelske ord jeg har lurt på som «masterplanning» og «span» og et søk i Nasjonalbiblioteket sin Bokhylla kan anbefales. Ord og uttrykk finnes ikke alltid i ordbøker. Det er veldig ofte sånn at det finnes en norsk bok hvor ordet eller uttrykket er brukt og forklart på norsk. Å oversette fra norsk til engelsk byr på akkurat de samme problemene. Bare prøv å oversette hyggelig med mindre enn to hele setninger. Ordet finnes ikke på engelsk som ett enkelt ord og det er jo ganske hyggelig å ha flere ord på norsk som ikke finnes på engelsk? Noen som har gode forslag til hvordan oversette: «ein noko uppblanda gammelnorsk sau» slik at det fortsatt fremstår som et sitat med dialektpreg? -- ツツ Dyveldi ☯ 28. nov. 2013 kl. 17:35 (CET)
- Der oppdaget jeg denne! Jeg synes ikke det er nødvendig å få frem at det har "dialektpreg". Statskonsulent Sæland skrev vel et akseptert "riksnorsk", han, så det må holde lenge med en "normaloversettelse" :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 2. des. 2013 kl. 18:39 (CET)
- Jeg likte leseropplevelsen i teksten til mvh Kjersti L. når et sitat ble flettet inn på denne måten. Jeg trenger for eksempel å finne noe som gir meg litt det samme på engelsk. "Uppblanda" er ikke helt det samme som bastardisert. Men det hjelper på tanken å spørre hva andre tenker. Jeg tror noko uppblanda her kan oversettes med somewhat diluted? Går det er ett problem løst. Takk for tenkehjelpen. ツツ Dyveldi ☯ 7. des. 2013 kl. 21:59 (CET)
Betafunksjoner[rediger kilde]
Jeg ser det har dukka opp et menyvalg med betafunksjoner. De ser spennende ut, men hvordan aktiverer man dem egentlig? Når jeg klikker på de store avkryssingsboksene, skjer det ingen verdens ting. Jeg ville forventa at det dukker opp et kryss eller et annet slags merke. Eller er det ingen andre som opplever det samme problemet? Det står at så og så mange har aktivert de ulike funksjonene, så noen må ha fått det til. Haakon K (diskusjon) 26. nov. 2013 kl. 20:30 (CET)
- Kommer merke hos meg, men det ser ikke ut til at «i nærheten av»-funksjonen fungerer. Bildevisningen fungerer imidlertid bra. Haros (diskusjon) 26. nov. 2013 kl. 21:11 (CET)
- Mulig jeg husker feil, men mener at «i nærheten av» forutsetter bruk av en spesiell parserfunksjon i maler som angir geografisk posisjon. — Jeblad 26. nov. 2013 kl. 21:19 (CET)
Kursiv i artikkeltittel[rediger kilde]
Hjeelp! Jeg skal - kanskje - opprette en artikkel om en publikasjon, og jeg ser jo at slike artikler har tittelen i kursiv, men jeg er for dum til å finne ut hvordan det er gjort. Denne, f.eks.: Arkitekturleksikon (1999) er midt i blinken, med både skråstilt og rettstilt skrift. mvh Kjersti L. (diskusjon) 27. nov. 2013 kl. 15:24 (CET)
- Visste heller ikke hvordan man gjør det, men hvis tar opp redigeringsvinduet, og ser helt nederst (under kategorien) ligger en mal som heter noe sånt som DISPLAYTITLE hvor tittelordet er skrevet med to anførselstegn foran og bak. TorbjørnS (ʦ) 27. nov. 2013 kl. 15:32 (CET)
- Det enkleste er å skrive {{kursiv tittel}} et sted nederst i artikkelen.
- Denne kursiv-malen funker også i tilfeller der publikasjonens navn skal kursiveres, men ikke en eventuell parantes brukt i tittelen.
- En eller annen av de glupe her (var det Jeblad?) skrev en gang at mye malkodegraps i begynnelsen av artikler kunne ødelegge for søkemotorer. Etter å ha lest det begynte jeg å legge kursiv-malen nederst, rett over kategoriangivelser. Kimsaka (diskusjon) 27. nov. 2013 kl. 15:53 (CET)
- Takk! Dette er noe av det beste med WP! Hjelp å få når jeg trenger det! :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 27. nov. 2013 kl. 15:58 (CET)
- Nå fant jeg dette nederst i Arkitekturleksikon-artikkelen: {{DISPLAYTITLE:''Arkitekturleksikon'' (1999)}}. Ser ut som det gir samme resultat? Noe jeg bør/ikke bør velge av dette - eller gir det ikke samme resultat? mvh Kjersti L. (diskusjon) 27. nov. 2013 kl. 16:01 (CET)
- Beklager, Torbjørn S. NÅ først så jeg at du hadde svart! mvh Kjersti L. (diskusjon) 27. nov. 2013 kl. 16:02 (CET)
- Nå fant jeg dette nederst i Arkitekturleksikon-artikkelen: {{DISPLAYTITLE:''Arkitekturleksikon'' (1999)}}. Ser ut som det gir samme resultat? Noe jeg bør/ikke bør velge av dette - eller gir det ikke samme resultat? mvh Kjersti L. (diskusjon) 27. nov. 2013 kl. 16:01 (CET)
- Takk! Dette er noe av det beste med WP! Hjelp å få når jeg trenger det! :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 27. nov. 2013 kl. 15:58 (CET)
Klikker man på den svenske artikkelen om Durian, finnes denne (tilsynelatende) ikke på norsk. Men det gjør den jo: https://no.wikipedia.org/wiki/Durian Fra den norske artikkelen lenkes man til den svenske, men altså ikke motsatt vei. Kan noen fikse dette? Mvh Thuen (diskusjon) 27. nov. 2013 kl. 20:32 (CET)
- Ser ut som Kaitil har fiksa det. – Danmichaelo (δ) 27. nov. 2013 kl. 20:56 (CET)
- Det er to sett med lenker til Durian, slekten og arten Durio zibethinus, dvs sv:Stinkfrukt som artikkelen Durian bør linkes til, siden no-artikkelen omhandler arten, eller egentlig bare artens frukt. Kaitil (diskusjon) 27. nov. 2013 kl. 20:59 (CET)
- Det er faktisk hele fire kategorier av temaet, noe som gir seg uttrykk i en illeluktende iw-salat: fruktene fra ulike arter av slekten (en:Durian), stinkfrukten fra Durio zibethinus (Durian), selve treet Durio zibethinus (de:Durian) og slekten (de:Durianbäume). Fra no-siden tror jeg Durian linker dit den skal nå. Kaitil (diskusjon) 27. nov. 2013 kl. 21:18 (CET)
- Det er to sett med lenker til Durian, slekten og arten Durio zibethinus, dvs sv:Stinkfrukt som artikkelen Durian bør linkes til, siden no-artikkelen omhandler arten, eller egentlig bare artens frukt. Kaitil (diskusjon) 27. nov. 2013 kl. 20:59 (CET)
Nasjonalmuseet og Googles Art Project[rediger kilde]
For de som ikke har sett det; Nasjonalmuseet har blitt med i Googles Art Project Fra penselstrøk til gigapixel og det ligger nå 199 bilder derfra på prosjektet. Bildene er lastet opp til Commons av en bot i disse dager og ligger i kategorien Google Art Project works in The National Museum of Art, Architecture and Design, Norway. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 28. nov. 2013 kl. 22:14 (CET)
Kulturer[rediger kilde]
Vi har mange artikler om såkalte «kulturer», for eksempel Båtøkskulturen, Baodunkulturen, Cloviskulturen, osv. Jeg har i dag satt inn en disclaimer i alle disse artiklene: Vær oppmerksom på at det innen historiefaget er omstridt hva ordet «kultur» innebærer i den forhistoriske historieforskningen, og at det generelt er uklart hva som gjør grupper eller geografiske samfunnsdannelser til en «kultur». Enkelte historikere avviser et slikt begrep overhodet når det knyttes til spesielle material- eller kunstformer i områders fortidslevninger.
Eksistensen av såkalte «kulturer» i forhistorien er uhyre tvilsom. De store europeiske kulturene i bronsealderen, som traktbeger-, corded ware, og så videre, er sannsynligvis rene fiksjoner. Tanken om slike kulturer som hadde noe til felles fordi man fant like artefakter blant dem (båtøkser, traktbegere, osv) oppstod blant tyske og nordiske historikere og filologer, særlig Oskar Montelius og Gustav Kosinna, på 1800-tallet. Deres forestillinger om at europeisk forhistorie var preget av slike kulturer eller «folk» (båtøksfolket...) har vært seiglivete, men moderne historieforskning er etter hvert ganske unisont avvisende til kulturtanken
For en drøfting av dette, se for eksempel Kristian Kristiansen, Europe Before History, Cambridge University Press 2000, innledningen. Tanken om en båtøkskultur eller båndkeramikk-kultur hviler på at man i et større område fant slike gjenstander, og så trodde man at eierne av gjenstandene hadde hatt noe til felles. Moderne debattanter i historieforskningen bringer her ofte en morsom analogi: Om tusen år vil mitt trehus og her Yamotos rispapir-hus i Kyoto begge være råtnet og borte for lengst, men våre Toyota'er vil fortsatt finnes, om enn i rusten form. Dermed vil vi begge grupperes i «Toyotakulturen», en kultur som kjennetegntes av at man hadde Toyota. Dette Toyotafolket snakket sikkert også samme språk, eller de må i alle fall ha hatt en rekke ting til felles siden de begge brukte store ressurser på å erverve en Toyota. Og siden de eldste Toyota'ene ble funnet i Japan, men siden spredte seg vestover gjennom Asia og Europa, må dette ha tydet på en voldsom folkevandring hvor Toyotafolket la under seg stadig nye og større områder.
Vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 29. nov. 2013 kl. 01:07 (CET)
- En interessant artikkel som viser hvordan det tenkes i moderne historieforskning finnes her. For de som ikke vil lese hele artikkelen er kortversjonen at det kan gjenfinnes trekk fra mykensk bronsealder helt opp til nordgrensen for Nordens bronsealder (omtrent ved Helgeland). Tanken er da at det er ideene som vandret nordover og at en utvalgt del av disse ideene ble tatt opp av mennesker som bodde andre steder. Artikkelen viser dette ved hjelp av en type enegget barberkniv som er utbredt både i Norden og i det egeeiske området, men som ikke finnes i Mellom-Europa sør for Nord-Tyskland. Kaitil (diskusjon) 29. nov. 2013 kl. 11:09 (CET)
- Så interessant, Bjoertvedt! - og Kaitil. Takk for opplysning, med morsomme eksempler! mvh Kjersti L. (diskusjon) 29. nov. 2013 kl. 12:09 (CET)
- Jeg klippet ut store deler av Bjoertvedt-teksten og limte inn som status på min fb-side. Begeistring der også, fra nå opplyste venner. En av dem, en tidligere wikipedianer, foreslo en avklaringsartikkel om kulturbegrepet. God idé, synes jeg. Bjoertvedt, tar du oppfordringen? Han skrev også "En kultur defineres gjennom sin profil av definerende elementer." uten at jeg heeelt forsto, men det ser riktig ut. mvh Kjersti L. (diskusjon) 29. nov. 2013 kl. 14:21 (CET)
- En tekst om dette hører hjemme i en artikkel om kulturer generelt, da med referanser til hvem som mener hva og hvorfor de mener det, og ikke som en gjentagende referanseløs tekst i hver artikkel. Slik den nå står er teksten ikke noe annet enn en påstand. Tror igrunnen at de innsatte kopiene bør merkes med {{tr}}. — Jeblad 30. nov. 2013 kl. 10:57 (CET)
- Enig med Jeblad, dette kan istedet inkorporeres i artikkelen om kultur. Beagle84 1. des. 2013 kl. 11:57 (CET)
- En tekst om dette hører hjemme i en artikkel om kulturer generelt, da med referanser til hvem som mener hva og hvorfor de mener det, og ikke som en gjentagende referanseløs tekst i hver artikkel. Slik den nå står er teksten ikke noe annet enn en påstand. Tror igrunnen at de innsatte kopiene bør merkes med {{tr}}. — Jeblad 30. nov. 2013 kl. 10:57 (CET)
- Likte Toyaotakulturen, godt bilde. Her tror jeg det ligger an til en del skriving og omskriving. Kultur er et høyst mangslunget begrep og jeg tror nok at Kulturartikkelen trenger å ta litt mer høyde for det. Det Bjoertvedt beskriver er såvidt jeg kan forstå i alle fall om arkeologenes forståelse av hva som er en kultur. Spørsmålet blir da om historikerne deler denne forståelsen (f. eks. Mykensk kultur). Videre skal vi ikke ta som en selvfølge at antropologene, sosiologene og sosialantropologene har samme forståelse av hva en kultur er, og da har jeg ikke begynt å tenke på hva kunst- og kulturvitenskapene måtte mene. I Kulturartikkelen står det nå en del om kulturrelativisme og det burde vel kanskje ha en egen artikkel. For så å vise bredden så vil jeg tillate meg å trekke frem det utvidede kulturbegrep som slo til i Norge på 1980-tallet og som har ført til at idrett har blitt inkludert i kulturbegrepet. Tillater meg å peke på at Alm Svarten fikk Gran kommune sin kulturpris på 1980-tallet. Jeg tror vel at det kan ligge an til flere artikler som f. eks. Kultur (historie), Kultur (antropologi) hvor hver enkelt kan gi en skikkelig forståelse av kulturbegrepet i ett fag. Her vil den debatten og de fortidens misstag som Bjoertvedt peker på kunne vises frem. Så kan selve Kulturartikkelen ta et litt mer overordna grep og si litt mer om de enkelte kulturbegrep og forståelser av hva kultur er og vise videre til mer utdypende artikler.-- ツツ Dyveldi ☯ 1. des. 2013 kl. 16:42 (CET)
- Godt innlegg av Bjoertvedt. Et problem er at Wikipedia ikke alltid ligger i forkant, men noe i etterkant av utviklingen, noe som i og for seg naturlig nok. Det er flere problematiske historiebegreper. Vikinger benyttes som om det er en egen etnisk gruppe, og et plussord som kan settes på nær hva som helst, vikingskip, vikinghund og kanskje også vikingmus. Problemet her er at begrepet er så innarbeidet i alt fra populærkultur til turistmarkedsføring at det er umulig å unngå. Keltere er et nyord som ble funnet opp på slutten av 1700-tallet, og som stadig flere britiske forskere, særlig arkeologer, mener er lite dekkende og tildels meningsløst. Problemet er at begrepet er så knyttet til britisk politikk at eksempelvis den engelske artikkelen er blitt en kamparena og lite egnet til oversettelse. Begrepet «kultur» på norsk er såpass rundt at det fanger inn mye rart, og er da kanskje ikke så ille i seg selv. Det må gjerne komme et tillegg i artikkelen om kultur, men det som trengs er en egen artikkel som tar opp Bjoertvedts problemstilling, noe Dyveldi antyder, deretter trengs en standardformulering med lenke til denne artikkelen som kan benyttes innledningsvis i disse steinalder-«kulturene». Hvordan vi skal få sammenheng i alle disse «kulturene» er et annet spørsmål. --Finn Bjørklid (diskusjon) 3. des. 2013 kl. 09:54 (CET)
- Likte Toyaotakulturen, godt bilde. Her tror jeg det ligger an til en del skriving og omskriving. Kultur er et høyst mangslunget begrep og jeg tror nok at Kulturartikkelen trenger å ta litt mer høyde for det. Det Bjoertvedt beskriver er såvidt jeg kan forstå i alle fall om arkeologenes forståelse av hva som er en kultur. Spørsmålet blir da om historikerne deler denne forståelsen (f. eks. Mykensk kultur). Videre skal vi ikke ta som en selvfølge at antropologene, sosiologene og sosialantropologene har samme forståelse av hva en kultur er, og da har jeg ikke begynt å tenke på hva kunst- og kulturvitenskapene måtte mene. I Kulturartikkelen står det nå en del om kulturrelativisme og det burde vel kanskje ha en egen artikkel. For så å vise bredden så vil jeg tillate meg å trekke frem det utvidede kulturbegrep som slo til i Norge på 1980-tallet og som har ført til at idrett har blitt inkludert i kulturbegrepet. Tillater meg å peke på at Alm Svarten fikk Gran kommune sin kulturpris på 1980-tallet. Jeg tror vel at det kan ligge an til flere artikler som f. eks. Kultur (historie), Kultur (antropologi) hvor hver enkelt kan gi en skikkelig forståelse av kulturbegrepet i ett fag. Her vil den debatten og de fortidens misstag som Bjoertvedt peker på kunne vises frem. Så kan selve Kulturartikkelen ta et litt mer overordna grep og si litt mer om de enkelte kulturbegrep og forståelser av hva kultur er og vise videre til mer utdypende artikler.-- ツツ Dyveldi ☯ 1. des. 2013 kl. 16:42 (CET)
Fjerning av overskrift[rediger kilde]
Jeg sitter her og jobber med noen artige design på Wikipedia, men det jeg ikke finner ut, er hvordan jeg kan formatere/fjerne/endre overskriften på en side. Er det noen her som vet hvordan? Mener å ha sett det før --MarlinMr (diskusjon) 29. nov. 2013 kl. 22:33 (CET)
- Jeg aner at du er på jakt etter den bortgjemte flyttefunksjonen. Den finnes når pekeren settes på den lille grå nedoverpila like til venstre for søkefeltet, hvis du har det til høyre over redigeringsfeltet/artikkelrommet. Mediawikistaben gjør sitt beste for å gjøre redigeringsutformingen universell og brukervennlig. Vi som fikk det på gamlemåten får dermed litt nylæringsproblemer. Jeg regner med at eventuelle savnede funksjoner vil dukke opp etterhvert. --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 12:56 (CET)
- Det var egentlig ikke den jeg så etter. Jeg ser etter en som kan påvirke overskriften på siden tyoe {{ingen tittel}} og så blir det ingen tittel på siden. --MarlinMr (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 16:26 (CET)
- Den eneste jeg vet om, er å krysse av i flyttemeldingen at der ikke skal lages omdirigering. Så får man noen (med verktøy til det, les administratorer) til å slette feil tittel dersom den ikke forsvant. Å lage en artikkel uten tittel tviler jeg på at er laseggjørlig, siden den da blir umulig å gjenfinne. --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 16:53 (CET)
- Det er nok ingen innebygget funksjon, men du kan skjule overskiften på en side kun for deg selv ved å legge inn egen stilarkkode på siden Special:Mypage/common.css. For eksempel, hvis du vil skjule overskriften på egen brukerside, skriver du følgende inn på common.css-siden din:
- Den eneste jeg vet om, er å krysse av i flyttemeldingen at der ikke skal lages omdirigering. Så får man noen (med verktøy til det, les administratorer) til å slette feil tittel dersom den ikke forsvant. Å lage en artikkel uten tittel tviler jeg på at er laseggjørlig, siden den da blir umulig å gjenfinne. --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 16:53 (CET)
- Det var egentlig ikke den jeg så etter. Jeg ser etter en som kan påvirke overskriften på siden tyoe {{ingen tittel}} og så blir det ingen tittel på siden. --MarlinMr (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 16:26 (CET)
body.page-Bruker_MarlinMr h1.firstHeading {
display: none !important;
}
- Erstatt "Bruker__MarlinMr" med navnet på siden. Mellomrom og andre tegn byttes ut med understreking (_). Husk at disse endringene kun er synlige for deg selv. –Mathias-S 30. nov. 2013 kl. 17:14 (CET)
- På enkelte sider fjernes overskriften slik Mathias-S skriver, men da via styling som får gjennomslag for alle brukere. På andre sider endres tittelen med en parserfunksjon {{DISPLAYTITLE:sidenavn}}. Parserfunksjonen kan kun endre mellom stor og liten forbokstav her på Wikipedia, men programvaren kan settes opp til å tillate mer radikale endringer. Grunnen til at kun forbokstaven kan endres er at tittelen til siden skal kunne brukes til å lage en ny URL via cut and paste. — Jeblad 30. nov. 2013 kl. 22:13 (CET)
Lenge siden jeg var her sist...[rediger kilde]
Det er nå en god stund siden jeg var på Wikipedia aktivt... Det jeg merker er at det er en god del ting som er annerledes, og jeg lurte på om noen kunne forklare meg enkelte ting?
- Hvorfor oppdateres ikke torget, med arkivering av gamle tråder?
- Når jeg opretter en artikkel om en skapning, men ikke putter noe særlig inn i taksoboksen, så fylles den ut med bilde og latin uansett, hvorfor?
- Hva har skjedd med lenkene til de utenlandske versjonene av en artikkel?
- Noe annet du kommer på som er nytt og jeg ikke har fått med meg enda?
--MarlinMr (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 12:33 (CET)
- Hei! Forsøk på svar om det jeg vet noe om.
- Hverken Torget, Tinget eller andre som abonnerte på arkivering hos Zorroll får arkivert av boten hans ettersom han ikke har anledning til å oppdatere den lenger. Han har gitt beskjed om det.
- Skapning i infoboks vet jeg dessverre ikke noe om.
- Vi gikk over til Wikidata i våres, interwikilenkene skal dit og ikke direkte i den enkelte artikkel lokalt. Du kan lese om det her Wikipedia:Wikidata. Jeg regner med at du har en SUL-konto, det kan du se i innstillingene dine. Når du skal legge til en artikkel går du f.eks. til Norge på engelsk wp. Nederst til venstre i margen ser du et avsnitt hvor det står Languages med en liten blyant og Edit links. Du klikker på den og legger til norsk artikkel ved å skrive no og navnet på artikkelen. Det er selvforklarende, bare prøv deg frem. Jeg har en egen underside hos meg som heter https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Anne-Sophie_Ofrim/common.js Koden her gjør at jeg ser et felt øverst til venstre på alle artikler om de er på Wikidata eller ikke. Jeg har lagt inn koden som underside på dansk, engelsk og svensk wp også, jeg synes det er en enklere måte å legge til artikler i Wikidata; da kan du klikke direkte på Wikidatakoden. Du kan gjerne kopiere koden om du vil og legge den på: https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:MarlinMr/common.js Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 12:55 (CET)
- Ad nr 2: Bilder og annen informasjon som dukker opp uten at det legges inn i infoboks/taksoboks hentes fra wikidata via en Modul – se feks. her 109.189.104.61 30. nov. 2013 kl. 13:13 (CET)
- Er det slik at man ikke trenger å legge inn informasjon i boksene lengre? Kan jeg bare la de stå tomme? --MarlinMr (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 13:27 (CET)
- Ad nr 2: Bilder og annen informasjon som dukker opp uten at det legges inn i infoboks/taksoboks hentes fra wikidata via en Modul – se feks. her 109.189.104.61 30. nov. 2013 kl. 13:13 (CET)
- Om infoboksene: det er ingen kode i dem, men bilder dukker opp alikavel, og det er rette bilder.
- Ang Wikidata, er det fremdles slik at jeg kan legge til en liten iw nede i sidens kode, så kommer det en bot og fikser resten? --MarlinMr (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 13:25 (CET)
- Nei. Du må legge inn no på Wikidata. Når du har gjort det vil artikkelen bli oppdatert med alle språkversjoner. Det skal ikke ligge interwiki lokalt her. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 13:42 (CET)
- Legger du inn [[en:Artikkelnavn]] på en artikkel skal en bot klare å legge den inn på wikidata. Heldigvis. --- Løken (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 14:41 (CET)
- ASO, gjelder dette også for brukersider? Prøvde for noen uker siden å legge brukersidelenkene på wikidata, uten at jeg fikk det til. TorbjørnS (ʦ) 30. nov. 2013 kl. 14:37 (CET)
- En enkel tilnærming til Wikidata: Gå til Innstillinger > Tilleggsfunksjoner > Verktøy > og huk av for Wikidata: Legg til en lenke til Wikidata under artikkelnavnet.. Denne lenkinga har i hvert fall jeg hatt glede av! Kimsaka (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 16:50 (CET)
- Takk til Kimsaka, jeg hadde ikke fått med meg at det var lagt under tilleggsfunksjoner nå. Til Torbjørn; vi skal ikke legge de på Wokidata, muligens at det er lagt til en funksjon der som gjør at det ikke går. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 17:02 (CET)
- Legg lenker på Wikidata, hvis det legges til lenker lokalt så overstyrer de det som kommer fra sentrallageret. — Jeblad 30. nov. 2013 kl. 22:18 (CET)
- Takk til Kimsaka, jeg hadde ikke fått med meg at det var lagt under tilleggsfunksjoner nå. Til Torbjørn; vi skal ikke legge de på Wokidata, muligens at det er lagt til en funksjon der som gjør at det ikke går. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 17:02 (CET)
- En enkel tilnærming til Wikidata: Gå til Innstillinger > Tilleggsfunksjoner > Verktøy > og huk av for Wikidata: Legg til en lenke til Wikidata under artikkelnavnet.. Denne lenkinga har i hvert fall jeg hatt glede av! Kimsaka (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 16:50 (CET)
- ASO, gjelder dette også for brukersider? Prøvde for noen uker siden å legge brukersidelenkene på wikidata, uten at jeg fikk det til. TorbjørnS (ʦ) 30. nov. 2013 kl. 14:37 (CET)
Flytte Frans Josefs land til Frans Josef Land[rediger kilde]
Ettersom det ikke skal være genitivs-s i stedsnavn og at det skal være stor bokstav i alle ord, kfr. Dronning Maud Land. --Eivindgh 30. nov. 2013 kl. 15:00 (CET)
- Om dette er en generell regel, vet jeg ikke, men det er i hvert fall riktig at det ikke skal være genitivs-s i dette tilfellet. Dette både i følge det norske Cappelens verdensatlas ISBN 82-02-23064-0 og det anerkjente tyske Diercke Weltatlas ISBN 3-14-100500-1. Den omdirigeringen som ble gjort i 2006 er feil. Hvem kan fikse? Hebue (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 15:20 (CET)
- Norsk Polarinstitutt har det offisielle ansvaret for å fastsette og registrere stedsnavn i de norske polarområdene (se artikkelen Stedsnavn i Antarktis). Polarinstituttes stedsnavnkomtite har vedtatt å holde på den gamle, innarbeidede skrivemåten av navn som Dronning Maud Land, Kronprins Olav Kyst og så videre. Frans Josefs land faller utenfor Polarinstituttes ansvarsområde, og er dermed heller ikke inkludert i Polarinstituttets database Stadnamn i norske polarområde. Språkrådet er på kollisjonskurs med Polarinstituttets og mener at norsk rettskriving må følges. I Språkrådets liste over geografiske navn oppføres Frans Josefs land. Jeg mener den mest nøytrale løsningen er å beholde artikkelen med nåværende skrivemåte, men gjerne påføre alternative skrivemåter (med referanse). - mvh 4ing (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 18:24 (CET)
- Jeg vet ikke om det russerne selv bruker har noe å si, men mitt russiske atlas (utgitt Moskva 1990) angir «Земӆя Франча-ИосuФа». Jeg har ytterst begrensede kunnskaper i russisk, men hvis jeg har lest og gjengitt dette riktig, blir det «Semlja Fransa-Josefa». Og en amatørmessig antakelse er at a-en på slutten av nanvene angir en slags genitiv (kfr. kvinners etternavn; Gorbatsjova = «som tilhører Gorbatsjov»). Noen med russiskkunnskaper som kan si om det jeg tror er rett? Hebue (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 19:20 (CET)
- Skjønt; det er vel like sannsynlig at a-endelsen kommer av at «semlja» er hunkjønnsord? Hebue (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 19:28 (CET)
- Jeg tror jeg holder en knapp på 4ings salomoniske løsning og kanskje inkludere et par omdirigeringer til alternative stavemåter. En liten meningsmåling i Bokhylla til Nasjonalbiblioteket ga ikke noe avgjørende svar på faktisk bruk av genitivs s i navneformen i norske bøker: Frants Josefs land 48 treff (bøker og annet) - Frans Josefs land 404 treff - Frans Josef land 377 treff - Franz Josef land 292 treff (men det så ut til å være mange engelskspråklige) - Franz Josefs land 293 treff (også mye engelskspråklig) - Frantz Josefs land 79 treff. Jeg har ikke forsøkt å sortere treffene i gamle og nye bøker så det kan jo hende noe er mer moderne enn noe annet. En ting er jeg rimelig sikker på, her er ikke stavemåten særlig konsekvent verken med hensyn på genitivs s eller stavemåten til fran/t/s/z. Men skal Land skrives med stor eller liten l/L i dette navnet? -- ツツ Dyveldi ☯ 30. nov. 2013 kl. 20:05 (CET)
- «Frans Josefs land» med liten l, av samme grunn som det er liten r i Den dominikanske republikk. Haakon K (diskusjon) 3. des. 2013 kl. 18:34 (CET)
- Takk for oppklaring. Da skal artikkelen som overskriften antyder i alle fall ikke flyttes til Frans Josef Land. Den omdirigeringen er per ovenstående flyttet. ツツ Dyveldi ☯ 7. des. 2013 kl. 22:12 (CET)
- «Frans Josefs land» med liten l, av samme grunn som det er liten r i Den dominikanske republikk. Haakon K (diskusjon) 3. des. 2013 kl. 18:34 (CET)
- Jeg tror jeg holder en knapp på 4ings salomoniske løsning og kanskje inkludere et par omdirigeringer til alternative stavemåter. En liten meningsmåling i Bokhylla til Nasjonalbiblioteket ga ikke noe avgjørende svar på faktisk bruk av genitivs s i navneformen i norske bøker: Frants Josefs land 48 treff (bøker og annet) - Frans Josefs land 404 treff - Frans Josef land 377 treff - Franz Josef land 292 treff (men det så ut til å være mange engelskspråklige) - Franz Josefs land 293 treff (også mye engelskspråklig) - Frantz Josefs land 79 treff. Jeg har ikke forsøkt å sortere treffene i gamle og nye bøker så det kan jo hende noe er mer moderne enn noe annet. En ting er jeg rimelig sikker på, her er ikke stavemåten særlig konsekvent verken med hensyn på genitivs s eller stavemåten til fran/t/s/z. Men skal Land skrives med stor eller liten l/L i dette navnet? -- ツツ Dyveldi ☯ 30. nov. 2013 kl. 20:05 (CET)
- Norsk Polarinstitutt har det offisielle ansvaret for å fastsette og registrere stedsnavn i de norske polarområdene (se artikkelen Stedsnavn i Antarktis). Polarinstituttes stedsnavnkomtite har vedtatt å holde på den gamle, innarbeidede skrivemåten av navn som Dronning Maud Land, Kronprins Olav Kyst og så videre. Frans Josefs land faller utenfor Polarinstituttes ansvarsområde, og er dermed heller ikke inkludert i Polarinstituttets database Stadnamn i norske polarområde. Språkrådet er på kollisjonskurs med Polarinstituttets og mener at norsk rettskriving må følges. I Språkrådets liste over geografiske navn oppføres Frans Josefs land. Jeg mener den mest nøytrale løsningen er å beholde artikkelen med nåværende skrivemåte, men gjerne påføre alternative skrivemåter (med referanse). - mvh 4ing (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 18:24 (CET)
Konvertere tall[rediger kilde]
Noen her som vet hvordan man konverterer tall, spesifikt fra feks 2 013 til 2013 ? --MarlinMr (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 16:17 (CET)
- Det finnes en parserfunksjon formatnum, se under mw:Help:Magic words#Formatting. — Jeblad 30. nov. 2013 kl. 22:20 (CET)
Dine varsler ?[rediger kilde]
Jeg lurer på en del ting vedrørende den nye funksjonen Dine varsler. Hvordan bruker man den overfor andre ?--Ezzex (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 19:14 (CET)
- Litt usikker på akkurat hva du mener, men du kan skrive bruker:Ezzex (lenke til brukernavnet) så får vedkommene varsel. Profoss (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 21:13 (CET)
- Fikk nettopp en melding der det stod at «xx takket deg for din melding på Tinget». Hvordan gjør man dette ?--Ezzex (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 21:20 (CET)
- Du kan for eksempel gå i redigeringshistorikken, så klikker du den lille "knappen" i blått som det står takk på bakerst (stort sett) i redigeringsforklaringen. Tror det er den enkleste måten å takke på - men usikker på om det er den eneste måten å gjøre det på. I enkelte tilfeller kan kanskje også slike "takker" være en litt "lettvint" måte å uttrykke enighet på også. TorbjørnS (ʦ) 30. nov. 2013 kl. 21:28 (CET)
- Og som andre logger her ligger den åpen slik at andre kan se; takkeloggen. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 22:13 (CET)
- Du kan for eksempel gå i redigeringshistorikken, så klikker du den lille "knappen" i blått som det står takk på bakerst (stort sett) i redigeringsforklaringen. Tror det er den enkleste måten å takke på - men usikker på om det er den eneste måten å gjøre det på. I enkelte tilfeller kan kanskje også slike "takker" være en litt "lettvint" måte å uttrykke enighet på også. TorbjørnS (ʦ) 30. nov. 2013 kl. 21:28 (CET)
- Fikk nettopp en melding der det stod at «xx takket deg for din melding på Tinget». Hvordan gjør man dette ?--Ezzex (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 21:20 (CET)
Takker alle for hjelpa.--Ezzex (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 22:19 (CET)
- Man kan også få varsler på at andre internlenker opp en artikkel du selv har opprettet. Innstillinger og lenke til Alle varsler for dine varsler finner du nederst i listen over dine varsler. Mvh Migrant (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 22:52 (CET)
- Smart. All ære til de som har utviklet dette.--Ezzex (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 23:05 (CET)
Forsvarets overkommando omdirigert til Forsvarets Overkommando[rediger kilde]
Denne artikkelen er omdirigert fra Forsvarets overkommando til Forsvarets Overkommando. Rett skrivemåte tilsier vel overkommando med liten o. Er det mulig å omdirigere tilbake ? mvh --Pmt (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 19:40 (CET)
Aktuelt - 30. november - Cities for life[rediger kilde]
Denne burde kanskje få bli med på forsiden i dag? Jeg oppdaget litt sent at den ikke var der: Cities for Life. mvh Kjersti L. (diskusjon) 30. nov. 2013 kl. 20:18 (CET)
Hei folkens!
Da jeg knapt har benyttet meg av Torget/Tinget tidligere, så var jeg litt usikker på hvor denne hører hjemme. Men jeg endte opp her.
For tiden driver jeg og rydder litt i det som er et stort kaos av noen fotball-artikler. En ting jeg sliter litt med er navnene på de ulike UEFA-turneringene som eksisterer, og har eksistert.
Opp gjennom tidene har det eksistert følgende navn på de ulike UEFA-turneringene på Engelsk.
- European Champion Clubs' Cup (1955–1992). På ENWiki benyttes formen European Cup.
- UEFA Champions League (1992–).
- European Cup Winners' Cup (1960–94).
- UEFA Cup Winners' Cup (1994–99).
- Inter-Cities Fairs Cup (1955–71). Ikke UEFA-administrert.
- UEFA Cup (1971–2009).
- UEFA Europa League (2009–).
- Intertoto Cup (1961–1994). Ikke UEFA-administrert.
- UEFA Intertoto Cup (1995–2008).
- Intercontinental Cup (1960–2004).
- UEFA Women's Cup (2001–2009).
- UEFA Women's Champions League (2009–).
Spørsmålet er hvilke navn vi skal bruke. Hovedartikkelen for UEFA Champions League benytter det engelske navnet. Men for sesongartiklene bruker man de norske navnene Serievinnercupen (European Champion Clubs' Cup) og Mesterligaen (UEFA Champions League).
Hovedartikkelen for UEFA Cup Winners' Cup benytter det norske navnet Cupvinnercupen.
Hovedartikkelen for UEFA Europa League benytter det engelske navnet. Mens hovedartikkelen for forgjengeren Inter-Cities Fairs Cup bruker det norske navnet Messebycupen. Samtidig benytter sesongartiklene for forgjengeren UEFA Cup den norske formen UEFA-cupen. Mens sesongartiklene for den nåværende turneringen benytter den engelske formen UEFA Europa League.
Hovedartiklene for UEFA Intertoto Cup og Intercontinental Cup benytter de engelske navnene.
Mens hovedartikkelen for UEFA Women's Cup og UEFA Women's Champions League benytter formen Mesterligaen i fotball for kvinner.
Som dere ser et stort virvar.
En annen ting som forundrer meg er bruken av skråstrek i årstallene. Dette gjelder for øvrig ikke bare UEFA-turneringer. Men også flere andre fotballserier som for eksempel Premier League. Ifølge Språkrådet skal slikt benevnes med tankestrek.
Tidsrom
Døme: Kontoret er ope måndag–fredag. I tidsrommet 1.7.–2.8. har tannlegen ferie. Middagsservering kl. 13.00–15.00. Det skal ikkje vere noko mellomrom før og etter streken. Streken er ein tankestrek, altså ikkje bindestrek. Bruk helst ikkje uttrykksmåten "frå kl. 13–15". Viss du skriv "frå", må du også ha med eit "til": Middagsservering frå kl. 13 til kl. 15. Med årstal: 1840–1845 eller 1840–45 Men berre 1840–1945
ENWiki bruker formen 19XX–XX konsekvent. Med unntak av de gangene man skifter århundre. Altså 1899–1900 og 1999–2000. Jeg mener også vi bør holde oss til denne formen.
Alternativer
Norske navn
- Mesterligaen med Mesterligaen 19XX–XX.
- Europaligaen med Europaligaen 19XX–XX.
- UEFA-cupen med UEFA-cupen 19XX–XX.
- Cupvinnercupen med Cupvinnercupen 19XX–XX.
- Serievinnercupen med Serievinnercupen 19XX–XX.
- Messebycupen med Messebycupen 19XX–XX.
- Intertoto-cupen med Intertoto-cupen 19XX–XX.
- Interkontinental-cupen med Interkontinental-cupen 19XX.
- Europacupen i fotball for kvinner med Europacupen i fotball for kvinner 19XX–XX.
- Mesterligaen i fotball for kvinner med Mesterligaen i fotball for kvinner 19XX–XX.
Fordeler
Bruker en felles form.
Bruker norske navn. Og det bør man vel helst gjør på et norsk leksikon?
Ulemper
Benytter den noe kunstige formen Europaligaen.
I dag benyttes formen Champions League oftere enn formen Mesterligaen i Norsk media.
Det finnes flere Mesterligaer i forskjellige idretter for både menn og kvinner, og ikke minst på forskjellige kontinenter. Så det korrekte navnet ville muligens ha blitt Den Europeiske Mesterligaen i fotball for menn eller UEFA Mesterliga for menn?
Tungvindt navn på kvinne-cupene.
Engelske navn
- UEFA Champions League med UEFA Champions League 19XX–XX
- UEFA Europa League med UEFA Europa League 19XX–XX
- UEFA Cup med UEFA Cup 19XX–XX
- European Cup Winners' Cup med European Cup Winners' Cup 19XX–XX
- UEFA Cup Winners' Cup med UEFA Cup Winners' Cup 19XX–XX
- European Champion Clubs' Cup med European Champion Clubs' Cup 19XX–XX. Alternativt European Cup med European Cup 19XX–XX
- Inter-Cities Fairs Cup med Inter-Cities Fairs Cup 19XX–XX.
- UEFA Europa League med UEFA Europa League 19XX–XX.
- Intertoto Cup med Intertoto Cup 19XX.
- UEFA Intertoto Cup med UEFA Intertoto Cup 19XX.
- Intercontinental Cup med Intercontinental Cup 19XX.
- UEFA Women's Cup med UEFA Women's Cup 19XX–XX.
- UEFA Women's Champions League med UEFA Women's Champions League 19XX–XX.
Fordeler
Bruker en felles form.
Bruker det offisielle navnet.
Ulemper
Virker veldig unaturlig å benytte de engelske navene på de eldre cupene.
Hybrid
- UEFA Champions League med UEFA Champions League 19XX–XX.
- UEFA Europa League med UEFA Europa League 19XX–XX.
- UEFA-cupen med UEFA-cupen 19XX–XX.
- Cupvinnercupen med Cupvinnercupen 19XX–XX.
- Serievinnercupen med Serievinnercupen 19XX–XX.
- Messebycupen med Messebycupen 19XX–XX.
- Intertoto-cupen med Intertoto-cupen 19XX.
- Interkontinental-cupen med Interkontinental-cupen 19XX.
- UEFA Women's Cup med UEFA Women's Cup 19XX–XX.
- UEFA Women's Champions League med UEFA Women's Champions League 19XX–XX
Fordeler
Beholder innarbeidede norske navn for de eldre turneringene som nå er nedlagt. Tenker da spesielt på Messebycupen, Serievinnercupen og Cupvinnercupen.
Virker som det naturlige navnet på de forskjellige turneringene hver for seg.
Ulemper
Bruker to forskjellige former.
Uheldig med bruken av "Women's" på et norsk leksikon.
Spørsmålene mine blir.
1. Hvilken form bør man bruke for navnene? Norske navn, engelske navn, hybrid-løsningen. Eventuelt noen andre forslag?
2. Er dere enig i bruk av formen 19XX–XX istedet for dagens bruk av skråstrek?
--Kjell Tore Engvik (diskusjon) 1. des. 2013 kl. 03:35 (CET)
- Honnør til deg for å sette i gang et nok litt traurig arbeid med konsistens i bruk av navn og begreper. (En oppfølger må kanskje bli å få dette implementert i klubb- og spillerartikler også. Men ta litt av gangen.) Jeg skal ikke si noe særlig om navna, for jeg veit ikke hva fotballinteresserte vanligvis bruker og derfor vil forvente. Men jeg liker norske navn best. Til det med årstall: Det er vanlig med tankestrek for å markere fra–til. Skråstreken brukes derimot ofte for «år» og sesonger som faller på begge sider av et årsskifte, for eksempel skoleår eller skisesonger. «Han vant verdenscupen på ski 2004–05» eller «... 2004/05». Jeg vil tolke det første som at han vant to ganger og det siste som én gang. Men det er jo ei uklar formulering, og det bør skrives tydeligere. Jeg heller til bruk av skråstrek i navnet på turneringer som varer f.eks fra august til mars. Hilsen GAD (diskusjon) 1. des. 2013 kl. 10:40 (CET)
- Wikipedia:Navnekonvensjoner er vel førende, dvs. norske navn når disse finnes, men ikke «finne opp» norske navn. Ellers bruke det mest vanlige + omdirigeringer fra andre varianter når flere former er i vanlig bruk. Skråstrek kontra tankestrek for mesterskap som går over et årsskifte – GADs tolkning høres fornuftig ut. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 1. des. 2013 kl. 11:07 (CET)
- Jeg støtter dem som går inn for bruk av skråstrek i omtale av sesonger. Språkrådet sier det kan brukes skråstrek i slike sammenhenger: «Skråstrek skiller i enkelte tilfeller mellom ledd som følger direkte på hverandre», og ett av eksemplene er skoleåret 2007/2008. Språkrådet sier imidlertid at det også kan brukes tankestrek. Mvh. M14 (diskusjon) 2. des. 2013 kl. 00:32 (CET)
- Wikipedia:Navnekonvensjoner er vel førende, dvs. norske navn når disse finnes, men ikke «finne opp» norske navn. Ellers bruke det mest vanlige + omdirigeringer fra andre varianter når flere former er i vanlig bruk. Skråstrek kontra tankestrek for mesterskap som går over et årsskifte – GADs tolkning høres fornuftig ut. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 1. des. 2013 kl. 11:07 (CET)
Jeg skal ikke legge meg opp i dette med - eller /, men for noen år siden flyttet jeg Mesterligaen til UEFA Champions League. Grunnen som ble gitt i diskusjonen den gangen var at i hvert fall ikke jeg aldri har sagt at jeg «skal hjem å se på Mesterligaen». Artikler bør ligge under det mest kjente navnet, og «Champions League» er definitivt mer kjent i Norge enn «Mesterligaen». Motsatt når det gjelder «Cupvinnercupen» o.l. UEFA Women's Champions League kan oversettes til UEFA Champions League for kvinner eller lignende. --- Løken (diskusjon) 3. des. 2013 kl. 01:22 (CET)
- Artiklene bør ligge under det norske navnet dersom det fins et slikt. Det er en grunn til at denne Wikipedia-utgaven heter «Wikipedia på norsk (bokmål og riskmål)». Mesterligaen er definitivt et innerbeida navn; se for eksempel [2]. Champions League er ikke norsk selv om det benyttes av norsktalende, men det engelske navnet på noe det fins et norsk ord for. Når det gjelder det nevnte argumentet, så har da jeg alltid sagt «jeg skal hjem og se på Mesterligaen», så det poenget ser jeg ikke. Haakon K (diskusjon) 3. des. 2013 kl. 18:28 (CET)
Dette med bruken av Champions League kontra Mesterligaen har nok med alder å gjøre. Internettgenerasjonen som er født på 90-tallet eller senere bruker nok først og fremst Champions League. Mens de som er litt eldre husker kanskje godt Mesterliga-kampene som gikk på TV3 på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Et søk på Atekst gir følgende resultat
| År | Champions League | Mesterligaen |
|---|---|---|
| 2013 | 2 353 | 2 953 |
| 2012 | 2 461 | 3 112 |
| Siste 2 år | 4 814 | 6 065 |
| 2011 | 3 288 | 3 878 |
| 2010 | 5 295 | 3 439 |
| 2009 | 4 423 | 2 760 |
| Siste 5 år | 17 820 | 16 142 |
| 2008 | 2 013 | 2 100 |
| 2007 | 2 231 | 2 635 |
| 2006 | 1 434 | 1 849 |
| 2005 | 1 701 | 2 141 |
| 2004 | 1 161 | 1 926 |
| Siste 10 år | 26 360 | 26 793 |
| 2003 | 1 132 | 2 003 |
| 2002 | 1 130 | 1 945 |
| 2001 | 1 147 | 1 961 |
| 2000 | 1 119 | 1 825 |
| 1999 | 884 | 1 551 |
| 1998 | 419 | 1 202 |
| 1997 | 508 | 1 206 |
| 1996 | 479 | 721 |
| 1995 | 343 | 413 |
| 1994 | 72 | 181 |
| 1993 | 18 | 57 |
| 1992 | 2 | 3 |
| Totalt | 33 613 | 39 861 |
Nå handler selvfølgelig ikke alle disse om fotball. Feks har Mesterligaen/Champions League i håndball fått til tider stor dekning blant den skrivende pressen. Og hvorvidt de har brukt den ene formen mer enn den andre er vanskelig å vite. For meg er problemet med å bruke Mesterligaen nettopp dette. Det finnes flere mesterligaer. Det finnes mesterligaer i fotball i både Afrika, Asia, Nord-Amerika og Oseania. I Europa finnes det mesterligaer i både håndball, bordtennis, ishockey, vannpolo, basketball, volleyball. I de fleste en turnering for hvert kjønn. En tittel med navnet Mesterligaen bør altså helst vise både hvilket kontinent, hvilken sport og hvilket kjønn det er snakk om. Noe ala Den Europeiske Mesterligaen i fotball for menn. Skjønt, skal vi være snille så kan man også hevde at det er nok med en fornorsking av den engelske tittelen. Ala UEFA Mesterliga eller UEFA Mesterliga for menn. Men begge disse blir i mine øyne veldig kunstige. Derfor foretrekker jeg det engelske navnet. Som altså er UEFA Champions Leauge. Den tittelen fastslår både kontinent og hvilken sport gjennom navnet UEFA. Men ikke kjønn. Men det gjør ei heller det offisielle navnet. Hadde det kun eksistert én mesterliga, så hadde jeg ikke hatt noe problem. Men det eksisterer ganske mange.
Når det gjelder tankestrek kontra skråstrek så var det et sekundært spørsmål. Jeg ser poenget til GAD. Selv om jeg syns det ser noe penere ut med tankestrek. Men hvis vi skal fortsette med skråstrek. Skal vi da bruke formen 19XX/XX, eller formen 19XX/19XX? --Kjell Tore Engvik (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 14:59 (CET)
Lite bra kobling; fylke versus fylkeskommune[rediger kilde]
Hei, sitter nå i kurs med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Vi ser at søk etter fylkeskommuner dirigeres direkte over i artikler om fylke som geografisk avgrensning, og selve fylkeskommunen som administrativ enhet.
Det er stor enighet blant de fremmøtte her om at dette ikke er det samme. Et fylke og en fylkeskommunal administrasjon er to forskjellige element.
Derfor; to spørsmål. Har dette blitt diskutert før, med en enighet om å legge omdirigering fra fylkeskommuner til fylker? Og, kan vi uansett rydde opp i dette med å lage egne uavhengige artikler om henholdsvis de geografiske fylkene og de administrative organisasjonene som er fylkeskommunene? --KnutHj (diskusjon) 2. des. 2013 kl. 11:27 (CET)
- Hei, Knut. Ja, dette har nok vært diskutert før; uten at jeg kan vise til noen tråder om det. Det er kanskje snakk om to spørsmål!?
- «Vi vil ha en egen artikkel om Sør-Trøndelag fylkeskommune». Her er svaret nei. Grunnen er: situasjonen er den samme for fylkeskommunene som for fylkesmannsembetene: De har de samme oppgavene. Wikipedia trenger ikke 19 identiske artikler som gjengir hvilke forvaltningsoppgaver den fylkeskommunale forvaltningen har – fylke for fylke; og Wikipedia trenger ikke 19 identiske artikler som forteller hvilke forvaltningsoppgaver det statlige fylkesleddet har. På samme måte lenker Klæbu kommune til Klæbu, fordi det er lite unikt å si om selve kommuneforvaltningen i hver kommune, som ikke enten gjelder alle kommuner eller som gjelder samfunnet Klæbu.
- «Emnet fylkeskommune fortjener en egen artikkel». Ja, her er jeg enig. Teksten om fylkeskommune bør disponeres på samme måte som den om fylkesmann: Det vil si at artikkelen Norges fylker inneholder litt om fylkesmannsembetet, og deretter viser (med malen {{utdypende artikkel}}) til en egen artikkel om Fylkesmann. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2013 kl. 11:45 (CET)
- Enig med --M O Haugen Emnet fylkeskommune fortjener en egen artikkel mvh --Pmt (diskusjon) 2. des. 2013 kl. 20:23 (CET)
- Vi har slått sammen en del artikler som ikke er helt det samme, blant annet på kommune og fylkesnivå. Dette er vanlig på en del mindre språkversjoner, men etter hvert som språkene får mer omfattende artikler om en del administrative områder så dukker problemet opp. Stort sett er det knyttet til administrative områder hvor en har et områdebegrep, et administrativt begrep, og kanskje flere historiske begrep. En kommune eller et fylke kan ha en geografisk utstrekning, men selv om grenser justeres så går ikke kommunen eller fylket i oppløsning for så å gjenoppstå. Det er den overordnede abstrakte entiteten som har fått endret sitt tilhørende geografiske område. På samme vis kan denne abstrakte enheten få tillagt en ny administrativ enhet. Faktisk er det slik at en fylkeskommune kan ha aktiviteter på flere lokaliteter i forskjellige kommuner. Samtidig kan det være historiske begrep med sine egne endringer, som igjen kan skape tvetydigheter.
- Så langt har diskusjoner om dette endt med at vi har beholdt eksisterende struktur på Wikipedia, men muligens kan det bli nødvendig å skille dem på Wikidata. Det kommer an på hvordan en ønsker å modellere slike entiteter som har et eierskap på noe som kan oppfattes som en egen entitet. Sagt på en annen måte så er kommuner og fylker sekkeposter som muligens trenger en opprydding, men kanskje ikke på grunn av Wikipedia, og kanskje ikke riktig ennå. — Jeblad 3. des. 2013 kl. 03:43 (CET)
- Til saken så kan jeg legge til at jeg fikk samme spørsmål på en workshop hos Kulturrådet i forrige uke. Jeg var der som residerende wikipedianer hos Arkivverket. Kulturrådet har valgt seg ut fylkeskommunens administrasjonshistorie som case, og ønsker å gjøre informasjonen tilgjengelig på Wikipedia. Prosjektlederen er godt i gang allerede, og håndterer Wikipedia-formatet godt. Se for eksempel fagopplæring og yrkesskole. Koblingen fylke–fylkeskommune skapte likevel hodebry. Jeg konkluderte nøyaktig likedan som Morten, og de fulgte resonnementet. Så snart artikkelen om fylkeskommune er skilt fra Norges fylker, vil nok Kulturrådet forbarme seg over den også.
Erik F. 4. des. 2013 kl. 00:45 (CET)
- Til saken så kan jeg legge til at jeg fikk samme spørsmål på en workshop hos Kulturrådet i forrige uke. Jeg var der som residerende wikipedianer hos Arkivverket. Kulturrådet har valgt seg ut fylkeskommunens administrasjonshistorie som case, og ønsker å gjøre informasjonen tilgjengelig på Wikipedia. Prosjektlederen er godt i gang allerede, og håndterer Wikipedia-formatet godt. Se for eksempel fagopplæring og yrkesskole. Koblingen fylke–fylkeskommune skapte likevel hodebry. Jeg konkluderte nøyaktig likedan som Morten, og de fulgte resonnementet. Så snart artikkelen om fylkeskommune er skilt fra Norges fylker, vil nok Kulturrådet forbarme seg over den også.
Hei dere, joda jeg ser argumentene over og skjønner at dette har blitt debattert tidligere. Likevel mener jeg det er noen brister, som best adresseres gjennom å opprette forskjellige artikler på henholdsvis det enkelte fylket og den enklete fylkeskommunen.
- For det første er et fylke, en fylkeskommune og en fylkesmann ikke det samme, og har heller ikke samme oppgaver. Da hadde de vært samme organ, noe de ikke er (pluss at et fylke som sagt er en geografisk betegnelse, i motsetning til fylkeskommunen og fylkesmannen).
- Et fylke er en geografisk avgrensing, i tillegg til et administrativt nivå i staten Norge.
- Den fylkeskommunale administrasjonen gjør diverse greier som sitt virke, men svarer til det folkevalgte fylkestinget.
- Fylkesmannen er regjeringens representant i et fylke. Jeg skal ikke prøve å definere hva fylkesmannen gjør men det burde noen andre gjøre på en god Wikipedia-artikkel. Men greia er at de forskjellige fylkesmennene har forskjellige prosjekter, oppgaver og er ikke identiske i praksis.
- Forskjellene mellom hva de forskjellige fylkeskommunene gjør går langt ut over de statlige pålagte oppgavene. Det jeg har blitt særlig oppdatert på er arbeidet med kulturminner, både kulturminnevern og aktiv bruk av kulturminner i kulturarbeidet. Jeg vil også anta at flere andre felt de forskjellige fylkeskommunale administrasjonene driver med varierer mye fra fylkesadministrasjon til fylkeadministrasjon, og at mye interessant stoff kunne blitt fremhevet på artiklene her (selvsagt innenfor hva som er leksikalsk relevant).
- Artiklene om spesifikke fylker, fylkeskommuner og fylkesmenn leder nå bare direkte inn i en felles samleartikkel på det aktuelle fylket. Dette er lite hensiktsmessig for å få klarhet i skillene og gjør ikke artikkelen bedre.
- Jeg er ingen ihuga entusiast på fylker, fylkeskommuner eller fylkesmenn. Har ikke stort eierskap til disse strukturene, men jeg har nå hatt en del å gjøre med dem og de selv er helt klare på at det enkelte geografiske området som utgjør et fylke, den enkelte administrative fylkeskommune og de forskjellige fylkesmenn langt fra er det samme. Dette må da telle noe i denne sammenhengen?
- Til slutt; hva er argumentet for at det beste og mest opplysende er å klumpe disse strukturene sammen i én artikkel? Har jeg gått glipp av noe vesentlig? Vi har jo selvsagt tre artikler på Norge, Stortinget og Regjeringen, ingen ville funnet på å sette disse tre sammen i én artikkel for kvalietens skyld...? --KnutHj (diskusjon) 6. des. 2013 kl. 00:58 (CET)
- Nytt svar til deg Knut. Først: sammenligningen mellom regjeringen og den fylkeskommunale administrasjonen er ikke relevant. I hele verden er det bare en eneste regjering som har den strukturen, det lovgrunnlaget og det mandatet som den norske regjeringa har. Derfor bruker vi mange artikler på å beskrive dette i detalj. Andre regjeringer i andre land har andre strukturer og mandat. Men det er altså 19 (18) fylkeskommuner og 18 fylkesmenn som har helt identiske mandat.
- Det er riktig at det er noen ulikheter mellom fylkeskommunene. Men disse ulikhetene ligger ikke i mandatene, for mandatene er like. Derfor er det mest sannsynlig at de enten skyldes ulikheter mellom fylkene som skal betjenes - og da hører omtalen av det hjemme i fylkesartikkelen; eller så er det snakk om forsøk og prosjekter av forholdsvis kort varighet. Vi kan ikke basere artikler om fylkeskommunal administrasjon på å beskrive prosjekter og administrative særegenheter.
- For tiden pågår det en omfattende diskusjon på Wikipedia:Tinget om hvorvidt det er lurt å skrive om sin egen arbeidsgiver/arbeidsplass i Wikipedia. Konklusjonen ser ut til å være at det ikke kan forbys, men heller ikke er særlig lurt. De erfaringene vi har gjort med slikt hittil, er at det bare vil være ansatte i fylkeskommunen som kommer til å skrive i leksikonartiklene om hva som gjør akkurat deres fylkeskommune spesiell, og hvor interresante akkurat deres prosjekt og spesialløsninger er. Det er sant å si en type tekster som verken er leksikonmateriale eller er lette å gjøre objektive og nøytrale.
- Hvis du fremdeles er uenig kan du som en tankeøvelse se på de fylkes- og kommuneartiklene vi har som er best gjennomarbeidet. Oslo, Stjørdal, Ørland eller Nord-Trøndelag. Hva skulle vært skrevet i en egen særartikkel om «kommuneadministrasjonen i Stjørdal» som ikke allerede står i artikkelen om kommunen? Antall skoler, barnehager og sykehjem? når rådhuset er bygget? Hvor mange som arbeider i kommunen? Antall etater? Navnet på rådmannen? Hvilke lover som legger føringer på kommunens arbeid? Prioriterte mål i kommunens langtidsplan? Spesielle utviklingsprosjekt som kommunen jobber med? Det meste av dette er det vi kaller hjemmesidestoff, og resten er allerede innarbeidet i vår veileder for optimale kommuneartikler. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 00:41 (CET)
- Det som klart skiller fylke som geografisk enhet og fylkeskommunen som en enhet med folkevalgte representanter er hvordan valgresultatet så ut og hvem som ble valgt. Ser jeg på Akershus_fylkeskommune#Lokal_administrasjon så er det åpenbart ikke plass i artikkelen til historiske valg og ja jeg er nå en gang en nysgjerrigper og vil gjerne ha en utdypende artikkel som også favner valgresultatene for 2009, 2005 osv bakover og ikke bare 2011. Opplysninger om når første valg ble gjennomført. Kanskje det også er plass til hvem som ble valgt i en utdypende artikkel. Et leksikon skal nå en gang befatte seg med historisk informasjon. (Fylkesting var nå forresten en særdeles snau artikkel. -- ツツ Dyveldi ☯ 7. des. 2013 kl. 22:34 (CET)
- De tingene som Dyveldi tar opp, er forsøkt løst i artikkelen Nord-Trøndelag, som er den mest gjennomarbeidede fylkesartikkelen vi har, og som gjerne kan tjene som modellartikkel for andre som vil skrive om fylker. Seksjonen Nord-Trøndelag#Politikk har et logisk innhold, og viser til relevante supplerende artikler. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 12:34 (CET)
- Takk. Ja det er nok nøyaktig noe sånt jeg ser etter, godt eksempel. ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 12:56 (CET)
- De tingene som Dyveldi tar opp, er forsøkt løst i artikkelen Nord-Trøndelag, som er den mest gjennomarbeidede fylkesartikkelen vi har, og som gjerne kan tjene som modellartikkel for andre som vil skrive om fylker. Seksjonen Nord-Trøndelag#Politikk har et logisk innhold, og viser til relevante supplerende artikler. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 12:34 (CET)
- Det som klart skiller fylke som geografisk enhet og fylkeskommunen som en enhet med folkevalgte representanter er hvordan valgresultatet så ut og hvem som ble valgt. Ser jeg på Akershus_fylkeskommune#Lokal_administrasjon så er det åpenbart ikke plass i artikkelen til historiske valg og ja jeg er nå en gang en nysgjerrigper og vil gjerne ha en utdypende artikkel som også favner valgresultatene for 2009, 2005 osv bakover og ikke bare 2011. Opplysninger om når første valg ble gjennomført. Kanskje det også er plass til hvem som ble valgt i en utdypende artikkel. Et leksikon skal nå en gang befatte seg med historisk informasjon. (Fylkesting var nå forresten en særdeles snau artikkel. -- ツツ Dyveldi ☯ 7. des. 2013 kl. 22:34 (CET)
Kom over denne brukerens bidrag for eksempel i Oppelt. Jeg vet at dette ikke ligner stilmanualen for pekersider slik den var med lenker til en- og de-wiki pluss nettstedet verwandt.ch mfl. i teksten. Hva skal gjøres i slike tilfeller? noorse 2. des. 2013 kl. 13:25 (CET)
- Jeg synes de eksterne lenkene bør fjernes, de bidrar til forvirring og med superscript lenkene blir teksten vanskeligere å lese. Litt usikker på hvor lett det blir å fjerne lenkene når vi en gang får blålenker på disse artikkelene. I tillegg bør kanskje brukeren kontaktes, siden IPadressen er hjemmehørene i Japan og teksten virker noe maskinoversatt (foreks "tysk-amerikansk løp walker") kan det tyde på at vedkommene ikke behersker norsk og dermed gjør oss en bjørnetjeneste. Profoss (diskusjon) 2. des. 2013 kl. 13:33 (CET)
- Er enig med deg i det du sier her, og lurer på om jeg ikke har sett denne type lenking før. Er det evt noe som kan bot-sjekkes og ryddes? noorse 2. des. 2013 kl. 14:00 (CET)
- Malen som gir lenkingen er bare i bruk på en håndfull sider, alt lagt inn av japanske iper. Her er det nok enklere å rydde opp manuelt, spesielt siden vi må kikke over oversettelsene også. Profoss (diskusjon) 2. des. 2013 kl. 14:12 (CET)
- Sånn, nå har jeg ryddet i alle artikkelene utenom Oppelt. Profoss (diskusjon) 2. des. 2013 kl. 14:31 (CET)
- Enig, eksterne lenker har ikke noe å gjøre på en pekerside. Haakon K (diskusjon) 3. des. 2013 kl. 18:36 (CET)
- Da har jeg rydda Oppelt også (opprinnelig versjon). Haakon K (diskusjon) 3. des. 2013 kl. 18:46 (CET)
Beste artikkel om skole?[rediger kilde]
Norske skoleelever gjør ikke alltid de beste redigeringene på Wikipedia. Når skoledagen begynner, begynner også vandaliseringen av artikler på Wikipedia. Men, en del gjør faktisk noe fornuftig, - de skriver om det som de har spesialkompetanse om, nemlig sin egen skole. Vi har etterhvert fått et imponerende antall artikler om skoler. Mange er også fotograferte. Kanskje det er på tide å gi positiv oppmerksomhet til disse artiklene ved å kåre de tre beste artiklene? Hvilken norsk skole har den beste artikkelen på Wikipedia? Et sett kriterier må utarbeides + en faktor X.
Jeg vil tro at en slik konkurranse også kan være en spore og inspirasjon for andre norske skoler og skolelever til å undersøke sin skoles artikkel for å se hvordan denne framstår og eventuelt kan utbedres, og igjen en spore til framfor å kaste bort skoletiden med negativ herping av Wikipedia-artikler, til heller å bruke Wikipedia til å gjøre noe positivt. --Finn Bjørklid (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 13:16 (CET)
- Jeg synes det er en virkelig god ide. Blue Elf (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 14:05 (CET)
- Liker! mvh Kjersti L. (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 14:12 (CET)
- Flott idé! Helge Høifødt (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 14:35 (CET)
- Bra forslag! — Jeblad 4. des. 2013 kl. 20:25 (CET)
- Veldig bra forslag Finn. Tror også en konkurranse kan virke positivt på flere nivåer. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 20:56 (CET)
- Er det mulig å nærmest «frede» artikler om skoler for en uke eller to slik at skoleelever kan prøve seg? Det er ikke verre enn at vi går gjennom redigeringene i etterkant og stiller artiklene tilbake. Vi kan ta et fylke først og se hvordan det går? Finnmark for eksempel? — Jeblad 4. des. 2013 kl. 21:03 (CET)
- Veldig bra forslag Finn. Tror også en konkurranse kan virke positivt på flere nivåer. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 20:56 (CET)
- Bra forslag! — Jeblad 4. des. 2013 kl. 20:25 (CET)
- Flott idé! Helge Høifødt (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 14:35 (CET)
- Liker! mvh Kjersti L. (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 14:12 (CET)
- Er det ikke litt dumt å frede artikler for en uke, med tanke på at det kan være mange som er innom artikkelen, og kanskje ikke vet at dem er freda, og får hodet stappet fult av eventuell desinformering. Da blir kunnskapsdugnaden des-info-dugnad. Foreslår i såfall å merke slike artikler godt, kankskje med et nytt - klargjørende merke, slik at alle som går innom blir klar over at påliteligheten kan være varierende i øyeblikket. Må si at forslaget er godt, og hvis det slår greit an, kan det kanskje prøves ut på andre områder også. TorbjørnS (ʦ) 4. des. 2013 kl. 21:27 (CET)
- Jeg tror at om vi kan lage kriterier for hva en god skoleartikkel er, hva en slik artikkel bør inneholde av grunnleggende faktainformasjon, bilder, historie, og kanskje det lille ekstra som jeg kaller faktor X, og vi og kanskje skolene/elevene kan være med på å stemme fram kandidater, og til sist blir et utvalg sendt videre til avgjørelse gjort av en jury, bestående av (hva vet jeg) tre-fire personer, kanskje også noen utenfor Wikipedia-systemet. De tre beste artiklene blir da forhåpentligvis en inspirasjon til andre likelydende artikler. Om vi skal være mer tolerante overfor skoleartikler en periode enn hva vi ellers ville ha vært overfor endringer, slik jeg forstår Jeblad, er selvsagt en mulighet. --Finn Bjørklid (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 22:46 (CET)
- En veldig god ide! Tar du ballen med å foreslå kriterier selv, Finn? Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 5. des. 2013 kl. 21:30 (CET)
- Jeg tror at om vi kan lage kriterier for hva en god skoleartikkel er, hva en slik artikkel bør inneholde av grunnleggende faktainformasjon, bilder, historie, og kanskje det lille ekstra som jeg kaller faktor X, og vi og kanskje skolene/elevene kan være med på å stemme fram kandidater, og til sist blir et utvalg sendt videre til avgjørelse gjort av en jury, bestående av (hva vet jeg) tre-fire personer, kanskje også noen utenfor Wikipedia-systemet. De tre beste artiklene blir da forhåpentligvis en inspirasjon til andre likelydende artikler. Om vi skal være mer tolerante overfor skoleartikler en periode enn hva vi ellers ville ha vært overfor endringer, slik jeg forstår Jeblad, er selvsagt en mulighet. --Finn Bjørklid (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 22:46 (CET)
Tempel for sjelen?[rediger kilde]
På toppen av siden sto nå et banner med utsagnet at Wikipedia er "et tempel for sjelen". Utsagnet er dels meningsløst og dels støtende. I følge statistikken er det et par tusen frivillige bidragsytere på denne språkutgabven, er det ikke mulig for Wikimedia Foundations innsamlingsgjeng å oversende teksten så vi kan ta en 5 minutters korrektur på den før den hives ut? Ulf Larsen (ikke innlogget)
I tillegg er ikke underliggende sider oversatt, banneret bringer en til denne siden:
Og fra den er blant annet disse sidene, med lenkeløpetekst på norsk ikke oversatt:
https://wikimediafoundation.org/wiki/Problems_donating/en
https://wikimediafoundation.org/wiki/Ways_to_Give/en
https://wikimediafoundation.org/wiki/FAQ/en
https://wikimediafoundation.org/wiki/Tax_Deductibility/en
Den siste siden er for tiden ikke aktuell for Norge og bør sløyfes, for de andre så bør de oversettes, særlig når lenkens tekst er norsk, da forventer en norsk tekst under.
Igjen, vi er endel frivillige som driver med oversettelse for dette prosjektet - hvorfor ikke bruke oss? Hvorfor ikke legge ut en melding på Tinget eller Torget og be om hjelp til de viktigste oversettelsene? Ulf Larsen (ikke innlogget)
- Hmmmm!
- Der ble postet et ønske om oversettelser på enten Ting eller Torg for en tid siden og jeg ser at enkelte får oversettelsesmeldinger på brukersiden, mens jeg får mine på mail. Hvis du vil inn på den postlisten er det svært OK. Jeg bruker noen timer per uke, men aner ikke om noen leser korrektur på det jeg gjør.
- Jeg kjenner igjen ordene «tempel for sjelen», som stammer fra et lengre innlegg utformet av en asiatisk bidragsyter. Løsrevet fra helheten ser jeg Ulfs sjelekval, men helheten var slik at jeg brukte min tid på å fange ånden mere enn å gjøre poetiske vendinger til prosa og slogans. Ikke alt skal oversettes likt.
- De øvrige teknisk pregede bruksanvisningene fant jeg å ville overlate til andre, siden der var terminologi jeg ikke behersket godt nok. --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 16:38 (CET)
Teksten vi diskuterer står her:
- Kjære Wikipedialesere: Vi er den lille frivillige organisasjonen so driver det femte største nettstedet i verden. Staben vår er på bare 175 mennesker som betjener rundt 500 millioner brukere, og har kostnader tilsvarende andre toppnettsteder: servere, strøm, leie, programmer og stab. Wikipedia er noe spesielt. Det er som en park eller et offentlig bibliotek. Det er som et tempel for sjelen. Det er et sted der vi alle kan gå for å tenke for å lære og for å dele vær kunnskap med andre. For å beskytte vår uavhengighet, tar vi aldri inn betalte annonser. Vi får donasjoner som gjennomsnittlig tilsvarer ca. 200 kr. Hvis alle som leser dette hver ga en donasjon tilsvarende en kaffe latte, ville aksjonen være unnagjort på omlag en time. Hvis du synes Wikipedia er nyttig for deg, så bruk et minutts tid på å holde oss online ett år til. Vennligst hjelp oss til å glemme pengestyret og komme tilbake til Wikipedia. Mange takk.
Understrekningen er gjort av meg for å vise sammenhengen tempel for sjelen står i. Jeg synes, når jeg ser det hele i sammenheng, at ordvalget er godt. Både parker og bibliotek kan klart beskrives som tempel for sjelen. Kunnskap er viktig sjeleføde. Jeg synes dette reklamebanneret for oss selv ikke er særlig leksikalsk, men det skal da heller ikke et reklamebanner, selv for et leksikon, være. -- ツツ Dyveldi ☯ 7. des. 2013 kl. 21:21 (CET)
Internet og språkene i verden[rediger kilde]
For interesserte har Washington Post her: http://www.washingtonpost.com/blogs/worldviews/wp/2013/12/04/how-the-internet-is-killing-the-worlds-languages/ publisert et innlegg om internet og truede språk, bokmål/nynorsk som eksempel og Wikipedia som mulig redningsring. Mvh BjørnN (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 18:22 (CET)
Faksimiler[rediger kilde]
Jeg er klar over at fotografier er underlagt opphavsrett, men faksimiler da (dvs. at jeg tar et bilde av ei side i et tidsskrift som også inkluderer bilder). Mvh. Mbakkel2 5. des 2013, kl 15:46 (CET)
- Viss bildet er underlagt opphavsrett, må nok også avbildning av bildet klareres. Om også tidsskriftet må godta bruk av faksimilen, vil jeg tru bør vurderes i det enkelte tilfelle. Hilsen GAD (diskusjon) 5. des. 2013 kl. 16:26 (CET)
- Flott. Mvh.Mbakkel2 5. des 2013, kl 16:46 (CET)
Bildebehov - Nordlandsekspressen[rediger kilde]
Er det noen av dere som sitter med bilder som kan avbilde Nordlandsekspressen (noen av båtene i kai eller ved anløpssted), og om du gjør det, kunne du tenke deg å dele dem på Commons? Commons-leting har foreløpig ikke gitt med noen gode resultater. Eventuelle bilder som illustrerer noe av leia kan også være aktuelle. Bildene må ikke nødvendigvis være tatt med dette som formål, men kanskje en av båtene "tilfeldigvis" befinner seg på bildet? Mvh --TorbjørnS (ʦ) 5. des. 2013 kl. 16:02 (CET)
Finsk Wikipedia holder godt nivå[rediger kilde]
En interessant artikkel om finskspråklig Wikipedia, som har blitt testet av finske forskere og professorer. 6flertallet av artiklene holdt riktig godt nivå. Artikkelen inneholder en mer utførlig drøfting av resultatene. Bjoertvedt (diskusjon) 5. des. 2013 kl. 21:25 (CET)
- Hyggelig for våre finske venner! Ikke fullt så bra tilstander for våre venner i sør, noe denne artikkelen i avisen Politiken viser: «Det danske Wikipedia har langt flere fejl end det engelskprogede». Uvisst hvorfor så har Wikipedia på dansk betydelig færre bidragsytere ift antall innbyggere enn hva utgavene på finsk, svensk og bokmål/riksmål har, med 42 bidragsytere pr en million innbyggere mot 86 på finsk, 76 på svensk og 102 på bokmål/riksmål. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. des. 2013 kl. 19:18 (CET)
- Absolutt en interessant artikkel som fortjener å bli lest av mange. Det virker som at de har gjort en grundig vurdering av Wikipedia-artiklene. Jeg leser det slett ikke som ensidig skryt av finsk Wikipedia. De har kort oppsummert funnet ut at kvalitetsmessig er mye ok og bra, men en del er slett ikke bra. Det var vel omtrent som man kunne forvente, og jeg gjetter at situasjonen er noenlunde den samme her på bokmåls-Wikipedia. Blue Elf (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 00:45 (CET)
Those who have felt that Wikipedia’s content is nothing but inaccurate and biased pseudo-information, should ease up a little. Based on our survey, this is not the case; as a source of information, Wikipedia is a better than it’s reputation – which is not a particularly good one.
Referanseløs er ikke nødvendigvis det samme som kildeløs[rediger kilde]
Ser at Referanseløs nå plutselig er omdirigert til {{Kildeløs}}. Dette virker merkelig og selvmotsigende siden det ikke er gitt at kilder er lagt som inlinereferanser i artikler. I korte artikler uten kontroversielle påstander er det heller ikke alltid logisk å legge det inn som en referanse. Har det vært noen diskusjon om dette i forkant av denne handlingen i nattens stillhet og mørke kl. 3:30? Kan ikke finne noen på de tilhørende diskusjonssidene, og skulle gjerne sett en bedre begrunnelse enn den automatisk genererte «(Omdirigerer til Mal:Kildeløs)». Om kildeløs derimot hadde blitt omdirigert til referanseløs hadde jeg lettere sett logikken. noorse 6. des. 2013 kl. 08:22 (CET)
- Jeg er enig med deg, og har tilbakestilt. Det var kanskje litt brått gjort mot Geanixx, som helt sikkert gjorde den endringen i beste mening. Men jeg mener det er og bør være forskjell på "referanseløs" og "kildeløs". I maldokumentasjonen for Kildeløs-malen står det også: "Malen skal ikke brukes hvis artikkelen har et avsnitt med kildeliste, men bare mangler fotnoter." Blue Elf (diskusjon) 6. des. 2013 kl. 14:36 (CET)
- Det du siterer så jeg ikke - da hadde jeg nok tilbakestilt selv ;) For meg var det litt bakvendt det som skjedde, så det var godt med flere øyne på det. Jeg la forresten nettopp merke til at selve malteksten bommer rimelig på det den brukes til, men ser ikke 1-2-3 hvor "forbedringen" har skjedd. Kanskje bryet verd å revurdere teksten i malen? noorse 7. des. 2013 kl. 01:26 (CET)
- Det fremgår ikke av malteksten at {{Referanseløs}} er ment å bare brukes ved mangel på inline-referanser/fotnoter, og uansett så har vi allerede {{Ingenfotnoter}} til dette. Ut fra teksten i de to malene virket de rimelig identiske, og i et «be bold»-øyeblikk valgte jeg derfor å omdirigere uten å ta en diskusjon. Dumt av meg, selvfølgelig, og ut fra diskusjonen over er tilbakestillingen helt grei. En nærmere titt på noen av artiklene hvor Referanseløs-malen er brukt viser også at den brukes i begge betydninger, både «kildeløs», altså at det ikke er oppgitt kilder overhodet, og «ingen fotnoter», dvs. mangel på inline-referanser. I og med at vi allerede har bedre maler som dekker begge betydningene ser jeg ikke at Referanseløs-malen har noen hensikt lenger, og jeg mener den beste løsningen vil være å merke denne malen som utdatert og deretter gå gjennom artiklene hvor den brukes og endre til henholdsvis Kildeløs/Ingenfotnoter. Det dreier seg om rundt 2000 artikler. Geanixx (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 06:00 (CET)
- Malen {{ingenfotnoter}} er nyere og er brukt mindre enn 50 ganger (muligens laget før vi fikk automatisk advarsel når referanse-seksjonen manglet), så tror det fornuftige er å omdirigere den og beholde {{referanseløs}}. Det sagt så er jeg usikker på om malen er nødvendig for det er de enkelte stedene hvor det mangler referanser som bør merkes. Kanskje vi bør presisere at malen er for artikler som har så mye manglende referanser at noen har gitt opp å merke hver enkelt forekomst? — Jeblad 7. des. 2013 kl. 12:42 (CET)
- Å omdirigere «Ingenfotnoter» til «Referanseløs» tror jeg ikke er en god løsning. «Ingenfotnoter» er bedre formulert og tydelig på hva hensikten med malen er, mens «Referanseløs» er uklar i så måte. Og selv om «Referanseløs» skulle bli omformulert til det bedre så løser det ikke problemet med at denne malen over tid er blitt feil brukt (se mitt forrige innlegg). Dette vil bare kunne fikses ved å sjekke og korrigere malbruken i hver enkelt artikkel hvor malen er i bruk. Med 2000 artikler er det klart at det vil være et betydelig arbeid, men absolutt overkommelig, og sluttresultatet vil være en betydelig forbedring. Og for ordens skyld: Jeg tar gjerne denne jobben, hvis det bare er enighet om at den bør gjøres. Geanixx (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 14:06 (CET)
- Siden teksten i «referanseløs» er uklar, og selve begrepet referanser kanskje ikke klart nok i seg selv vil trolig omdirigering til «Ingenfotnoter» være bedre. Jeg mener en spesifikk mal til bruk der en artikkel har kilder, men burde få fotnoter, er praktisk. {{tr}} er på mikronivå slik sett, og {{kildeløs}} for vid. Som sagt, en referanseløs artikkel er ikke nødvendigvis kildeløs, mens en kildeløs artikkel alltid er referanseløs. noorse 7. des. 2013 kl. 14:18 (CET)
- Å omdirigere «Ingenfotnoter» til «Referanseløs» tror jeg ikke er en god løsning. «Ingenfotnoter» er bedre formulert og tydelig på hva hensikten med malen er, mens «Referanseløs» er uklar i så måte. Og selv om «Referanseløs» skulle bli omformulert til det bedre så løser det ikke problemet med at denne malen over tid er blitt feil brukt (se mitt forrige innlegg). Dette vil bare kunne fikses ved å sjekke og korrigere malbruken i hver enkelt artikkel hvor malen er i bruk. Med 2000 artikler er det klart at det vil være et betydelig arbeid, men absolutt overkommelig, og sluttresultatet vil være en betydelig forbedring. Og for ordens skyld: Jeg tar gjerne denne jobben, hvis det bare er enighet om at den bør gjøres. Geanixx (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 14:06 (CET)
- Malen {{ingenfotnoter}} er nyere og er brukt mindre enn 50 ganger (muligens laget før vi fikk automatisk advarsel når referanse-seksjonen manglet), så tror det fornuftige er å omdirigere den og beholde {{referanseløs}}. Det sagt så er jeg usikker på om malen er nødvendig for det er de enkelte stedene hvor det mangler referanser som bør merkes. Kanskje vi bør presisere at malen er for artikler som har så mye manglende referanser at noen har gitt opp å merke hver enkelt forekomst? — Jeblad 7. des. 2013 kl. 12:42 (CET)
- Det fremgår ikke av malteksten at {{Referanseløs}} er ment å bare brukes ved mangel på inline-referanser/fotnoter, og uansett så har vi allerede {{Ingenfotnoter}} til dette. Ut fra teksten i de to malene virket de rimelig identiske, og i et «be bold»-øyeblikk valgte jeg derfor å omdirigere uten å ta en diskusjon. Dumt av meg, selvfølgelig, og ut fra diskusjonen over er tilbakestillingen helt grei. En nærmere titt på noen av artiklene hvor Referanseløs-malen er brukt viser også at den brukes i begge betydninger, både «kildeløs», altså at det ikke er oppgitt kilder overhodet, og «ingen fotnoter», dvs. mangel på inline-referanser. I og med at vi allerede har bedre maler som dekker begge betydningene ser jeg ikke at Referanseløs-malen har noen hensikt lenger, og jeg mener den beste løsningen vil være å merke denne malen som utdatert og deretter gå gjennom artiklene hvor den brukes og endre til henholdsvis Kildeløs/Ingenfotnoter. Det dreier seg om rundt 2000 artikler. Geanixx (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 06:00 (CET)
- Det du siterer så jeg ikke - da hadde jeg nok tilbakestilt selv ;) For meg var det litt bakvendt det som skjedde, så det var godt med flere øyne på det. Jeg la forresten nettopp merke til at selve malteksten bommer rimelig på det den brukes til, men ser ikke 1-2-3 hvor "forbedringen" har skjedd. Kanskje bryet verd å revurdere teksten i malen? noorse 7. des. 2013 kl. 01:26 (CET)
Jus/rettsvitenskap[rediger kilde]
Har man på norsk et skille tilsvarende en:law, de:Recht, sv:juridik, da:jura på den ene siden og en:jurisprudence, de:Rechtswissenschaft, sv:rättsvetenskap , da:retsvidenskab på den andre? Vi mangler artikkel knyttet til den første gruppen, men jeg er usikker på hva som er naturlig inndeling på norsk, og om de andre språkene egentlig er helt samsvarende. --Wikijens (diskusjon) 6. des. 2013 kl. 16:14 (CET)
Kategori:Skelleftå[rediger kilde]
Kan noen med Knapper ta en titt på nevnte kategori og aksjonere slettemerkingen som ble lagt til der, men ikke kom på WP:sletting? Tror eventuelt den bare kan flyttes direkte. Mvh Kenneaal (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 07:31 (CET)
- Har ingen knapper, men har lagt den inn på WP:sletting, hvis det var det du mente. --Wikijens (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 09:59 (CET)
Plotting på kart[rediger kilde]
I nynorskversjonen plottes f.eks. kirkers posisjoner på Google Maps ved hjelp av malen Geogruppe. Hva heter tilsvarende funksjon i bokmålsversjonen? Vinguru (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 17:26 (CET)
- {{Alle koordinater}} Haros (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 20:24 (CET)
- Hadde glemt den. Takk. Vinguru (diskusjon) 10. des. 2013 kl. 20:07 (CET)
Trafikkstatistikken[rediger kilde]
Har artiklenes trafikkstatistikker «ramlet sammen»? Kan ikke se noen oppdateringer etter den 6. desember. --TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2013 kl. 02:58 (CET)
Taiga og boreal barskog[rediger kilde]
På tysk så er taiga en pekerside. På engelsk så erboreal barskog omdirigert til artikkelen om taiga. Er det bare på norsk at det finnes en artikkel om hver? Det finnes forskning som peker på fordeler med at høstede hogsfelt i slike områder bør beplantes med bjørk, på grunn av visse karbonregnskap-kalkyler. Slike blandingsfelt har blitt kalt boreal skog i norske medier, men i en seks siders artikkel («Karbonbanken») i september så står det «Dette er den russiske borealskogen, verders største karbonlager. Skogen strekker seg fra Østersjøen i vest til Stillehavet i øst og er med sine åtte millioner kvadratmeter». Den russiske skogen er vel helst en boreal barskog? --Arrnesset (diskusjon) 2. des. 2013 kl. 11:44 (CET)
- De to begrepene taiga og boreal barskog er riktignok i stor grad overlappende, men ikke helt. Taiga var opprinnelig den russiske betegnelsen på disse områdene i Sibir. Det er kanskje riktig at man i noen grad bruker begrepet om slike områder i Canada og Alaska også. Men den boreale barskogen omfatter noe mer (om enn ganske små områder i sammenlikning), som eksempel boreal regnskog som er omtalt i vår artikkel om den boreale barskogen, og som finnes blant annet i Eidsvatnet naturreservat. Dette er et element som ikke er typisk for den russiske taigaen. Å betrakte de to begrepene som synonymer, innebærer derfor en forflatning, som vi må unngå. Hebue (diskusjon) 2. des. 2013 kl. 22:26 (CET)
- Er Borealskog [3] en mindre presis betegnelse på boreal barskog? Burde det begrepet være en pekerside med blant annet boreal regnskog og boreal barskog? --Arrnesset (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 14:01 (CET)
- Ja (men delt i to ord: Boreal skog). Det finnes også boreal lauvskog, jfr. [4]. Hebue (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 19:07 (CET)
- Jeg vet lite om dette temaet og burde kanskje ikke blande meg inn, men valgte å endre artikkelen «taiga» til en omdirigeringside til den bedre artikkelen boreal barskog på grunn av rot med iw-lenkingen og med tanke på at avgrensningene mot det vanlig brukte «taiga» like godt kunne bakes inn i artikkelen boreal barskog. Arrnesset har allerede funnet to referanser som klargjør taiga-begrepet, selv om den ene referansen er blitt fjernet (etter min mening feilaktig). Iw-lenkingen er fortsatt ikke perfekt: de:Borealer Nadelwald definerer boreal barskog som en verdensomspennende landskapstype som utelukkende finnes på den nordlige halvkule og er den nordligste vegetasjonssonen der det kan vokse skoger, uten at ordet biom brukes i artikkelen, mens en:Taiga definerer «taiga»/boreal skog som et biom hovedsakelig dominert av bartrær. Her er sannsynligvis den engelske tilnærmingen best, siden det med bare en artikkel er mest fornuftig å ta for seg det mest generelle begrepet (her boreal skog) og skrive litt om de ulike variantene, for eksempel om boreal skog i Norge som ikke er boreal barskog. Dersom det senere blir skrevet mye om undergruppene av boreal skog blir det lettere å skille dem ut i enkeltartikler. Dette vil si at jeg har ombestemt meg i valg av omdirigering og mener nå at artikkelen enten burde hete «boreal skog» eller «taiga» og legge seg opp til den engelske artikkelen en:Taiga. Kaitil (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 19:23 (CET)
- Ja (men delt i to ord: Boreal skog). Det finnes også boreal lauvskog, jfr. [4]. Hebue (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 19:07 (CET)
- Er Borealskog [3] en mindre presis betegnelse på boreal barskog? Burde det begrepet være en pekerside med blant annet boreal regnskog og boreal barskog? --Arrnesset (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 14:01 (CET)
Taiga er nok ikke noe som er forskjellig fra boreal forest. Det er bare forskjellige tradisjoner for hva som kalles hva hvor. Encyclopaedia Britannica definerer det som: «boreal forest, also called taiga, vegetation composed primarily of cone-bearing, needle-leaved, or scale-leaved evergreen trees, found in regions that have long winters and moderate to high annual precipitation. The boreal (meaning northern) forest region occupies about 17 percent of Earth’s land surface area in a circumpolar belt of the far Northern Hemisphere. Northward beyond this limit, the boreal forest merges into the circumpolar tundra. The boreal forest is characterized predominantly by a limited number of conifer species—i.e., pine (Pinus), spruce (Picea), larch (Larix), fir (Abies)—and to a lesser degree by some deciduous genera such as birch (Betula) and poplar (Populus). These trees reach the highest latitudes of any trees on Earth. Boreal plants and animals are adapted to short growing seasons of long days that vary from cool to warm. Winters are long and very cold, the days are short, and a persistent snowpack is the norm. The boreal forests of North America and Eurasia display a number of similarities, even sharing some plant and animal species. The northern forests of Russia, especially Siberia, are referred to as taiga, meaning “little sticks,” a term now widely accepted as an alternative to boreal forest.» Til slutt, etter artikkelen, så viser de videre til andre artikler i leksikonet. Av disse henvisningene så ser det ut til at de foretrekker å skrive om taiga når skogen befinner seg i Russland, men bruker boreal forest når skogen befinner seg i Amerika. «distribution
- Asia (in Asia: The forest tundra; in Asia: North and Central Asia; in Asia: The taiga )
- Eurasian Steppe (in the Steppe (geographical area, Eurasia): Geography of adjacent regions)
- Europe (in Europe: Major vegetation zones; in Europe: Wild animals )
- North America (in North America: The boreal forest)
- Canada (in Canada: Forest regions)
- United States (in United States: Animal life)
- Russia (in Russia: Taiga)»
Men det er jo ikke noe i veien for å ha henvisinger til mer utdypende artikler om de forskjellige områdene/typene boreal forest. ツツ Dyveldi ☯ 7. des. 2013 kl. 21:05 (CET)
- Jeg ble interessert i dette emnet etter å ha lest «Karbonbanken»-artikkelen som for øvrig ikke nevnte taiga. Norge er på flere måter en stormakt innen skogsdrift, så jeg tror vi må se litt på hvor de norske fagmiljøene setter grensene for taigaen. Den øverste figuren i den norske wikipeda-artikkelen viser at Taigaen strekker seg til Norge sør for Oslo! Hvis noen har tilgang til den siste papirutgaven av «Britanninca-leksikonet», så ville det vært interessant om den samsvarer med nevnte Britannica-nettsted. Wikipedias engelske artikkel er ikke referensiert godt, og blant annet så sier den at «The taiga is the world's largest terrestrial biome» uten referanse. Kanskje dette blir riktig hvis man sier at «Taigaene utgjør tilsammen ...». Vår artikkel sier at «Jordens største sammenhengende barskogbelte strekker seg over det nordlige Eurasia og Nord-Amerika». Dette er også feil siden opplagte skiller mellom disse barskogene er Beringstredet og Uralfjellene. Jeg har også i flere tiår hørt om bruken av taiga som navn på bedrift i servicenæringen overfor turister i Pasvik-området. Nøkkelen til hvordan vi bør skrive om taiga i forhold til boreal barskog, kan ligge i hva norske eksperter sier om: Eventuell eksistens av taiga i Norge, og dens eventuelle omfang og ytterpunkter. Det er nok noe omstridt blant fagfolk i utlandet om hva som er taiga, og konsensusen til fagfolk i utlandet og Norge bør kanskje veie tyngre enn hva nettleksikonet Britannica sier. --Arrnesset (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 13:19 (CET)
- Grunnen til at jeg siterte såpass utførlig fra Britannica er at den ligger bak en betalingsmur, har du tilknytning til Universitetet i Oslo betaler UBOslo for tilgang. Artikkelen er veldig mye lenger. Lenke til artikkelen er her, og jeg tror man da får innledningen gratis (skulle tatt den med med en gang). Encyclopædia Britannica regnes som antagelig verdens beste leksikon (og har vært det i antagelig 100 år). Hvis en papirartikkel er forskjellig fra nettversjonen så vil nettversjonen være den oppdaterte artikkelen. Britannica bruker som andre leksikon ikke noteapparat, men artikkelen har en masse further reading. Britannica var langt tidligere enn snl.no ute med å komme seg på nett og har klart overgangen selv om de har hatt sine problemer. De lever av sitt rykte som solide så her er jeg tilbøyelig til å tillegge dem stor vekt som kilde. De støttes også av Oxford English Dictionary (verdens største ordbok også betaltjeneste, dessverre) som om substantivet taiga sier «The swampy coniferous forest area of Siberia; also, the zone of temperate coniferous forest stretching across Europe and North America.». Her kan språket være i endring, dvs innholdet i ordet taiga, hvilket område det dekker kan ha flyttet seg. Ja, hvordan norske eksperter bruker ordene har betydning, men her bør vi vel holde oss til internasjonale begreper. Boreal barskog er et bedre hovedoppslag for det hele på norsk fordi taiga kan misforstås på norsk til å gjelde den russiske taigaen. Skal den russiske taigaen ha egen artikkel så kan den artikkelen jo hete russisk taiga? og så fant jeg et sitat i Britannica som viser noe av den geografiske avgrensningen: «As the climate warmed during the last stages of the glacial period, but before the sea level rose to its current position, some plants and animals of the mainland European boreal forest migrated to Britain. This biota exists today as part of the boreal forest in the Highlands of Scotland.» og «In Europe most of Finland, Sweden, and Norway are covered with boreal forest. A small, isolated area of boreal forest in the Scottish Highlands lacks some continental species but does contain the most widespread conifer of the Eurasian boreal forest, Scotch pine (Pinus sylvestris).» og «At the western margin of Europe, the warming influence of the Gulf Stream allows the closed canopy forest to grow at its northernmost location, generally between about 60° and 70° N. » og «The boreal forest of Europe generally lacks permafrost, but east of the Ural Mountains and from central Canada northward permafrost is common. » var det oppklarende?-- ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 14:20 (CET)
- Leksikonet er innflytelsesrikt og har vært det lenge. Allikevel så er ikke de autoriteter innen taiga-forskning. De som jobber i leksikonet gjør sine vurderinger bygget på hva fagfolk sier om taiga. Vi som bygger wikipedia er konkurrenter til Britannica, og bør bygge vår artikkel på hva taiga-eksperter sier. Kanskje vi må finne ut hvem som er de fremste taiga-eksperter i hvert av disse landene: Russland, Finland, Canada og USA. Hvem er de norske taiga-eksperter og hva sier de. For øvrig så er Britannica-leksikonet tidligere også kjent som det beste leksikonet laget av middelaldrende hvite menn i den anglosaksiske kultursfæren. Jeg har aldri vært misfornøyd med den. --Arrnesset (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 14:45 (CET)
- «Taiga er det boreale barskogbeltet som strekker seg gjennom Sibir, og til en viss grad brukes begrepet i utlandet også om boreal barskogsone.» Er dette en god måte å få med seg betydningen av det Britannica sier? SNL bruker begrepet Den boreale barskogsone [5], på samme måte som det andre leddet i Britannicas definisjon av substantivet taiga. --Arrnesset (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 15:03 (CET)
- Grunnen til at jeg siterte såpass utførlig fra Britannica er at den ligger bak en betalingsmur, har du tilknytning til Universitetet i Oslo betaler UBOslo for tilgang. Artikkelen er veldig mye lenger. Lenke til artikkelen er her, og jeg tror man da får innledningen gratis (skulle tatt den med med en gang). Encyclopædia Britannica regnes som antagelig verdens beste leksikon (og har vært det i antagelig 100 år). Hvis en papirartikkel er forskjellig fra nettversjonen så vil nettversjonen være den oppdaterte artikkelen. Britannica bruker som andre leksikon ikke noteapparat, men artikkelen har en masse further reading. Britannica var langt tidligere enn snl.no ute med å komme seg på nett og har klart overgangen selv om de har hatt sine problemer. De lever av sitt rykte som solide så her er jeg tilbøyelig til å tillegge dem stor vekt som kilde. De støttes også av Oxford English Dictionary (verdens største ordbok også betaltjeneste, dessverre) som om substantivet taiga sier «The swampy coniferous forest area of Siberia; also, the zone of temperate coniferous forest stretching across Europe and North America.». Her kan språket være i endring, dvs innholdet i ordet taiga, hvilket område det dekker kan ha flyttet seg. Ja, hvordan norske eksperter bruker ordene har betydning, men her bør vi vel holde oss til internasjonale begreper. Boreal barskog er et bedre hovedoppslag for det hele på norsk fordi taiga kan misforstås på norsk til å gjelde den russiske taigaen. Skal den russiske taigaen ha egen artikkel så kan den artikkelen jo hete russisk taiga? og så fant jeg et sitat i Britannica som viser noe av den geografiske avgrensningen: «As the climate warmed during the last stages of the glacial period, but before the sea level rose to its current position, some plants and animals of the mainland European boreal forest migrated to Britain. This biota exists today as part of the boreal forest in the Highlands of Scotland.» og «In Europe most of Finland, Sweden, and Norway are covered with boreal forest. A small, isolated area of boreal forest in the Scottish Highlands lacks some continental species but does contain the most widespread conifer of the Eurasian boreal forest, Scotch pine (Pinus sylvestris).» og «At the western margin of Europe, the warming influence of the Gulf Stream allows the closed canopy forest to grow at its northernmost location, generally between about 60° and 70° N. » og «The boreal forest of Europe generally lacks permafrost, but east of the Ural Mountains and from central Canada northward permafrost is common. » var det oppklarende?-- ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 14:20 (CET)
- Takk for tips. Jeg kunne jo tenkt på forfatteren med en gang. Forfatteren av artikkelen i Britannica er Glenn Patrick Juday ( og her lenkes til Google Scholar Citations) og det viste seg jo å være et særdeles søkbart navn. Forfatteren av artikkelen ser ut til å være en av sikkert flere autoriteter på boreal barskog, men ja dette er det helt sikkert flere som holder på med dette. ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 15:02 (CET)
- Jeg har søkt på de første 100 artiklene hans (titlene og forklaringer som kommer opp, som) du har lenket til. Taiga dukker ikke opp, men det gjør boreal forest. I wonder why that is so? --Arrnesset (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 15:18 (CET)
- Sjekk også bruken av begrepet «borealt taigaelement» i vår artikkel om Marifjell naturreservat og tilhørende verneforskrift. Hebue (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 17:10 (CET)
- Jeg har søkt på de første 100 artiklene hans (titlene og forklaringer som kommer opp, som) du har lenket til. Taiga dukker ikke opp, men det gjør boreal forest. I wonder why that is so? --Arrnesset (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 15:18 (CET)
- Takk for tips. Jeg kunne jo tenkt på forfatteren med en gang. Forfatteren av artikkelen i Britannica er Glenn Patrick Juday ( og her lenkes til Google Scholar Citations) og det viste seg jo å være et særdeles søkbart navn. Forfatteren av artikkelen ser ut til å være en av sikkert flere autoriteter på boreal barskog, men ja dette er det helt sikkert flere som holder på med dette. ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 15:02 (CET)
- Beklager uklarhet. Når jeg lenket til forfatteren av Britannica sin artikkel var det for å vise at han er professor ved University of Alaska Fairbanks. Han har skrevet mye om boreal skog, han er mye sitert og jeg vil tro at han er en pålitelig kilde. Jeg lenket for å vise hans pålitelighet som kilde og han påstår altså i Britannica at vi har taiga i Norge.
- For det andre trodde jeg når jeg starta at jeg visste hva taiga var og at den befant seg i Sibir øst for Uralfjellene. I dag mener jeg å ha lært noe nytt. (og kan noen slutte å forandre ords betydning uten å fortelle det til meg!!!!!).
- Artikkelen om Marifjell er jeg nå overbevist om at er riktig bortsett fra at «denne type borealt taigaelement» muligens kan omskrives til taiga uten modifiseringer.
- På Diskusjon:Boreal barskog har jeg nå lagt lenker til en rekke kilder med utvalgt sitat hvor såvidt jeg kan se taiga og boreal skog sidestilles som betegnelser. Det er alt fra WWF Norge, Miljøverndepartementet, Nina, Villmarksliv osv. De ser ikke ut til å ha noen motforestillinger mot å ha taiga i Norge. ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 17:47 (CET)
- Og så glemte jeg å si at jeg tror at [[Bruker:Kaitil|Kaitil] har rett. Taiga og boreal skog ser ut til å bli brukt synonymt i Norge og antagelig i verden. Videre så har antagelig snl.no feil, deres artikkel om taiga stod i 2005 papirutgaven, men kan ha overlevd gjennom mange papirutgaver uten å bli revidert. Eneste måte å finne ut hvor gammel den er å bla seg gjennom de gamle utgavene. ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 18:04 (CET)
- Og så har sjekket litt hvor gammel snl.no artikkelen kan tenkes å være og dagens elektroniske tekst gjenfinnes på side 634 i Aschehougs konversasjonsleksikon 5 utgave fra 1972, men teksten behøver ikke være revidert i 1972, den kan være mye eldre enn det. Viktig å huske på at snl.no baserer seg på et papirleksikon, at det er bare deler av et papirleksikon som revideres for hver ny utgave (neppe mer enn 10%) og at enkelte artikler kan ha overlevd gjennom mange revisjoner og kan ved nærmere undersøkelse vise seg å være svært gamle. ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 18:26 (CET)
- « I dag brukes taiga (på andre språk) i stor grad om den boreale skogssone (som finnes på flere landområder på den nordlige halvkule)». Dette kan jeg gå god for foreløpig. At det er slik på norsk har jeg ingen grunn til å tro enda, siden artikkelen eller diskusjonen ikke har referert norsk faglitteratur om en eventuell synonym bruk på norsk. --Arrnesset (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 20:15 (CET)
- Vel nå ligger de både på diskusjonssiden (f. eks. NINA=Norsk institutt for naturforskning) samt enda flere og solide kilder i selve artikkelen. ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 20:39 (CET)
- « I dag brukes taiga (på andre språk) i stor grad om den boreale skogssone (som finnes på flere landområder på den nordlige halvkule)». Dette kan jeg gå god for foreløpig. At det er slik på norsk har jeg ingen grunn til å tro enda, siden artikkelen eller diskusjonen ikke har referert norsk faglitteratur om en eventuell synonym bruk på norsk. --Arrnesset (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 20:15 (CET)
Referansene er ikke dårlige. --Arrnesset (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 20:56 (CET)
- Vel jeg lærte noe nytt i dag i alle fall. Ønsker meg noen ganger at språket holdt seg i ro, men akkurat der hører vel ingen på meg. Jeg skjøt kanskje spurv med kanoner med antall referanser, men når snl.no bruker en artikkeltekst som viser seg å være over 40 år gammel så er det slett ikke sikkert at dette er siste gang definisjonen av taiga kan finne på å dukke opp. ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 21:18 (CET)
- Også til avslutning en takk til Arrnesset som fikk på plass et helt riktig også som jeg ikke hadde funnet, nå tror jeg vi har bingo på taiga definisjonen?. Det som nå gjenstår er å omdøpe/flytte artikkelen til boreal skog siden dette som det står i den engelske artikkelen også omfatter en del lauvtrær og som Hebue peker på har Nina en rapport om boreal lauvskog. I min googling så fant jeg også en omtale av boreal regnskog fra Miljødirektoratet. Foreløpig er det vel ikke nok stoff til egne artikler om "lauvskauen" eller regnskogen til at de skal ha egne artikler, men de bør jo litt mer enn nevnes i artikkelen (regnskogen så da også ut til å være barskog). Artikkelen bør jo som nå har fokus på den boreale barskogen siden det er det det er overlegent mest av. ツツ Dyveldi ☯ 9. des. 2013 kl. 19:37 (CET)
Glemt innlogging[rediger kilde]
Om jeg redigerer en artikkel, lagrer og så finner ut at oops - jeg hadde glemt å logge inn; bare IP-adressen vises i historikken. Er det da noen måte å rette opp dette slik at evt henvendelser om redigeringen da går til meg, eller er det for sent? Magne Flåten (diskusjon) 23. nov. 2013 kl. 13:50 (CET)
- Du kn ikke endre eierskap på en redigering, men du kan fjerne den opprinnelige redigeringen og så gjøre den på nytt innlogget. Hvis du ikke vil at den opprinnelige redigeringen skal stå i historikken så kan du be en administrator om å fjerne den, men bli ikke overrasket om administratoren ikke vil gjøre det for dette er egentlig unødvendige endringer. — Jeblad 23. nov. 2013 kl. 14:32 (CET)
- Teknisk sett så kan du selv opprette en brukerside for IP-adressen og fortelle om ditt brukernavn til vanlig, i tilfelle det er noe som skal sies om enkelte av dine redigeringer. --Snøfjon (diskusjon) 24. nov. 2013 kl. 12:53 (CET)
Man kan kun opprette en brukerdiskusjonsside til en IP-adresse.Brukeren lurte for øvrig på det samme i vår, og jeg syns jeg ga et kurant svar. Mvh. Nording (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 23:46 (CET)
- Hvis du ønsker at bidraget skal telles som ett av dine bidrag må du gjøre som Jeblad sier. Tilbakestille med IP-adressen og så gjøre den på nytt som innlogget. Hvis det å telle størrelse på bidrag ikke betyr så mye kan du gjøre en ny redigering og i redigeringsforklaringen vise til at forrige redigering er din, slik som svart i våres. Men du kan neppe regne med at henvendelser om redigeringer kommer på din diskusjonsside eller at andre sender deg en epost, strengt tatt må du vel regne med at henvendelser om en artikkels innhold blir plasseres på artikkelens diskusjonsside og for å oppdage dem må du enten ha epostvarsling eller holde øye med overvåkningslisten din. Når en artikkel er plassert på overvåkningslista så følger diskusjonssiden automatisk med. Du kan ha opptil siste 30 dager eller 1000 redigeringer på lista (se på innstillingene dine) så du behøver ikke å kikke på den daglig. Jeg tror ikke jeg ser flere alternativer her. ツツ Dyveldi ☯ 22. des. 2013 kl. 18:17 (CET)
Om bananer, elefanter og bomull[rediger kilde]
Flere av våre botanikk- og zoologiartikler byr på utfordringer i forhold til lenking mot andre språk. For eksempel skiller ikke vår artikkel om bananer mellom bananslekten og frukten, mens det på engelsk finnes to separate artikler om dette (Musa (genus) og Banana). Vår anbefalte artikkel om elefanter dekker både slekten (som inkluderer mammuten) og dyret som tråkker rundt i Afrika i dag, mens dette på engelsk er delt i artiklene Elephantidae og Elephant. Et tredje eksempel er vår artikkel om bomull som lenker til den (relativt korte) engelske artikkelen Gossypium i stedet for artikkelen Cotton som har mer utfyllende informasjon om historien til og bruken av bomull.
Dette byr på flere utfordringer. For det første, og kanskje minst viktig, er at det ikke ser ut som om vi har artikler om disse viktige dyrene/fruktene/plantene når man ser på artikler på andre språkutgaver av Wikipedia (det er nok mer vanlig å slå opp på cotton enn gossypium). For det andre kompliserer det jakten på utfyllende informasjon for den som vil vite mer enn det som dekkes av den norske artikkelen, Elephants er en anbefalt artikkel på engelsk, Elephantidae er en kort slektsartikkel.
Er dette et problem, og i så tilfelle har noen en god idé om hvordan vi kan håndtere dette? Burde vi (som nynorsk) lenke til de mer "vanlige" artiklene? Personlig føler jeg kanskje at dette blir upresist. Blir vi nødt til å splitte våre artikler og hvordan skal de da navngis (engelsk bruker det latinske navnet på slektsartiklene)? Eller fins det enklere løsninger? Håvard (diskusjon) 6. des. 2013 kl. 07:30 (CET)
- Den enkle løsningen på navneproblemet er å bruke parenteser. Jeg mener vi meget godt kan splitte artikler opp, selv om en av disse kan tenkes å bli kort. Disse artiklene må i så fall selvsagt peke til hverandre. Haros (diskusjon) 6. des. 2013 kl. 07:44 (CET)
- Jeg er enig i at vi kan splitte artiklene, men tror ikke parenteser er absolutt nødvendige. For Elefanter og Bananer mener jeg (i overensstemmelse med andre tilsvarende artikler?) slektsartiklene kan ligge hvor de ligger, altså under flertallsform, mens vi kan opprette nye artikler på entallsformene Elefant og Banan, kanskje med utgangspunkt i nn:Elefant og nn:Banan. Så kan man eventuelt flytte over stoff fra slektsartiklene, hvis det er ting som passer bedre i de nye. Med bomull er jeg usikker. Kanskje nåværende artikkel kan flyttes til Gossypium evt. Bomullsslekten eller Bomull (slekt)? Alternativt, som på tysk, la slektsartikkelen bli liggende under bomull, og kalle artikkel om tekstilmaterialet Bomullsfiber (jf. de:Baumwollfaser)? --Wikijens (diskusjon) 6. des. 2013 kl. 13:14 (CET)
- Eksempelet med bomull var kanskje litt på siden av det jeg i utgangspunktet tenkte på, mest fordi begrepet bomull i dagligtale brukes mest om bomullsstoff. Dermed er det kanskje greiest å skille det i artiklene «Bomull» og «Bomullsslekten» fordi folk flest forventer å finne stoff (ingen ordspillvitser, takk) om bruken og historien under det første oppslagsordet. Når det gjelder skillet mellom art og slekt ved hjelp av entall- og flertallsform er jeg mer usikker. Jeg kunne tenkt meg å høre hva biologiwikipedianerne mente om dette, det gjelder jo adskillig flere artikler enn disse eksemplene. Håvard (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 07:54 (CET)
- Stilmanualen for organismer sier at artikkeltitler om grupper av organismer skal være i flertall. Det er flere elefantarter og flere bananarter så artikkeltittelen er i flertall med omdirigering fra entallsformen. Det er selvsagt ikke noe i veien for å opprette en artikkel om banan som frukt, eller bomull som materiale. Slike artikler skal ikke ha taksoboks og skal ikke kategoriseres i kategoritreet for organismer.
- Elefanter er en annen sak. På enwiki har de valgt å skrive en artikkel om nålevende arter i Elephantidae (en:Elephant) og en om de utdødde (en:Elephantidae). Vi har samlet dette stoffet i en artikkel. Det enkleste er vel å endre interwikien? Trurl (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 22:24 (CET)
- Eksempelet med bomull var kanskje litt på siden av det jeg i utgangspunktet tenkte på, mest fordi begrepet bomull i dagligtale brukes mest om bomullsstoff. Dermed er det kanskje greiest å skille det i artiklene «Bomull» og «Bomullsslekten» fordi folk flest forventer å finne stoff (ingen ordspillvitser, takk) om bruken og historien under det første oppslagsordet. Når det gjelder skillet mellom art og slekt ved hjelp av entall- og flertallsform er jeg mer usikker. Jeg kunne tenkt meg å høre hva biologiwikipedianerne mente om dette, det gjelder jo adskillig flere artikler enn disse eksemplene. Håvard (diskusjon) 7. des. 2013 kl. 07:54 (CET)
- Jeg er enig i at vi kan splitte artiklene, men tror ikke parenteser er absolutt nødvendige. For Elefanter og Bananer mener jeg (i overensstemmelse med andre tilsvarende artikler?) slektsartiklene kan ligge hvor de ligger, altså under flertallsform, mens vi kan opprette nye artikler på entallsformene Elefant og Banan, kanskje med utgangspunkt i nn:Elefant og nn:Banan. Så kan man eventuelt flytte over stoff fra slektsartiklene, hvis det er ting som passer bedre i de nye. Med bomull er jeg usikker. Kanskje nåværende artikkel kan flyttes til Gossypium evt. Bomullsslekten eller Bomull (slekt)? Alternativt, som på tysk, la slektsartikkelen bli liggende under bomull, og kalle artikkel om tekstilmaterialet Bomullsfiber (jf. de:Baumwollfaser)? --Wikijens (diskusjon) 6. des. 2013 kl. 13:14 (CET)
Nå har jeg flyttet den opprinnelige bananartikkelen til Bananpalmer og opprettet en ny artikkel om frukten banan. Tok også sjansen på å endre interwikilenkene for elefantartikkelen. Er fortsatt litt usikker på hvordsan bomull bør håndteres. Men som jeg sa lenger oppe så var dette bare tre eksempler, det trengs kanskje en opprydning i flere biologiartikler. Se for eksempel Eple og Tomat... --Håvard (diskusjon) 13. des. 2013 kl. 07:44 (CET)
- Planteslekter bør ha navn som slutter på -slekten/-slekta, hvis det kan dokumenteres at dette navnet er brukt før på norsk, så jeg flytter artikkelen om slekten Musa til bananslekten. Bananpalmer er et uheldig navn; disse plantene er ikke beslektet med palmer. Artikkelen banan skal vel være entall? Det må en administrator ordne.
- Mitt forslag er å flytte teksten i artikkelen vi nå har om bomull til en ny artikkel Gossypium, som lenkes til en:Gossypium. Artikkelen bomull skrives om til å handle om stoffet og lenkes til en:Cotton. «Bomullsslekten» tror jeg ikke er blitt anvendt i norsk litteratur, så det kan vi ikke bruke uten å drive original forskning. Trurl (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 20:47 (CET)
- Det er ett treff på Bomullsslekten på nb.no, det er fra Cappelens leksikon fra 1979, side 140. Mvh. M14 (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 21:33 (CET)
- Da må det være greit å bruke «bomullsslekten». Høres ut som et fornuftig navn for meg. Trurl (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 21:57 (CET)
- Ifølge stilmanualen som er nevnt ovenfor bør vi bruke norske navn framfor de vitenskapelige, så Gossypium bør vel unngås? Mitt forslag er Bomullsplanter med omdirigering fra Gossypium jf Naturfakta. Hvorvidt entallsformen er den riktige på bananene er riktig er jeg litt usikker på, flertallsformen ble valgt fordi det dreier seg om flere ganske forskjellige frukter som alle vokser på planter tilhørende Musafamilien. Dette er ingen fanesak for meg, så om den blir stående i entall kan jeg nok godta det. Mvh Håvard (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 22:01 (CET)
- Da må det være greit å bruke «bomullsslekten». Høres ut som et fornuftig navn for meg. Trurl (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 21:57 (CET)
- Det er ett treff på Bomullsslekten på nb.no, det er fra Cappelens leksikon fra 1979, side 140. Mvh. M14 (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 21:33 (CET)
HELP - ny infoboks for bedrifter?[rediger kilde]
Vi diskuterer nå bedriftsartikler opp og i mente. Et grunnproblem er at infoboksene inneholder informasjon som ikke er datert og som til tider er gammel. På den annen side når informasjonen i boksen oppdateres så forsvinner historisk informasjon som burde vært beholdt. Et leksikon burde dreie seg om fortid og i mindre grad om nåtid. Strengt tatt burde "oppdatering" av bedriftsinformasjon være unødvendig. Det burde være unødvendig å fjerne gammel informasjon for å erstatte den med ny. Det burde være et sted hvor ny informasjon ble føyd til i tillegg til den gamle. Det finnes en infoboks på engelsk som kan brukes, men de ser ikke ut til å ha tenkt tanken å bruke den på sine egne bedriftsartikler. Den engelske infoboksen virker ikke på norsk Wikipedia. Jeg har på min engelske kladdeside laget et førsteutkast til hvordan en bedriftsartikkel kan komme til å se ut med denne infoboksen. Kan noen forbarme seg over den engelske infoboksen og få den til å virke på norsk? Med en slik boks vil vi kunne få en infoboks hvor det er mulig å ta vare på historisk informasjon. Den kan helt sikkert brukes til andre ting enn bedrifter også. Er det noen datakyndige gode snekkere som orker oppgaven? -- ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 11:42 (CET) Og så klarte jeg like godt å lenke til feil template (sikkert interessant den også), men den jeg har brukt som eksempel er her. -- ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 12:19 (CET)
- Jeg la inn Module:Collapsible list som infoboksen baserer seg på, du kan jo prøve med det. Jeg er forøvrig enig med deg i at historisk informasjon bør beholdes på ett eller annet vis, det er en av oppgavene til et leksikon. Haros (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 12:21 (CET)
- Tusen takk, og når jeg driver med hastverk og lastverk, så bruker jeg feil eksempel. Klarer du Template:Sidebar_with_collapsible_lists . også? ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 12:51 (CET)
- Jeg fikler litt til. Module:Collapsible list får jeg til å virke, men den legger seg på tvers i bånn og jeg ville ha en "sidebar". Når jeg plasserer den inne i en infoboks slik som for eksempel Telenorartikkelen har, så virker den ikke, da får jeg en kulepunktliste som ikke har show/hide funksjon. På engelsk ser de ut til å ha fått den til å virke inne i en "sidebar" (Template:Collapsible_list). Er det noe jeg klarer å fikle til selv, eller er det noe i kodene her? Jeg har jo forsøkt på engelsk Wikipedia å bruke denne Template:Sidebar_with_collapsible_lists Template:Sidebar_with_collapsible_lists .] ( se engelske kladdeside), men den vil altså ikke snakke med meg på norsk. -- ツツ Dyveldi ☯ 15. des. 2013 kl. 19:02 (CET)
- Tusen takk, og når jeg driver med hastverk og lastverk, så bruker jeg feil eksempel. Klarer du Template:Sidebar_with_collapsible_lists . også? ツツ Dyveldi ☯ 8. des. 2013 kl. 12:51 (CET)
Slette bilde av stol?[rediger kilde]
På commons vil de nå slette to bilder av Tripp-trapp-stolen her: Commons:Commons:Deletion_requests/Files_in_Category:Tripp_Trapp. De to bildene har ligget på Commons i over 6,5 år … Er dette faktisk reelt at vi ikke kan ta bilder av stoler? Nsaa (diskusjon) 10. des. 2013 kl. 22:23 (CET)
- Ja, si det. Tripp-trapp er i alle fall en klassiker innen åndsrett, en av ikke alt for mange saker som har vært for retten, om jeg ikke husker feil. Så kanskje noen føler for å være ekstra varsom. Hilsen GAD (diskusjon) 10. des. 2013 kl. 23:10 (CET)
- Jeg aner at den typen åndsverk nyter beskyttelse tilsvarende minimum samme som fotos med verkshøyde. Design av den klassen er definitivt åndsverk. Det innebærer IMØ beskyttelse til opphavspersonen har vært "safely dead" ganske lenge. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. des. 2013 kl. 23:23 (CET)
- Jeg er enig. Avbildning av verket er nok antagelig opphavsrettsbrudd.
Vi kan antagelig bruke bilder av stolen dersom de ikke er hovedmotiv i bildet; f.eks. et bilde av et spisebord med stoler rundt, hvor denne stolen er en av flere stoler. Litt på samme måte som de avbildede kunstverkene i artikkelen om Nils Aas; de er en del av et større gatemiljø. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2013 kl. 23:40 (CET)- Så da er det vel opphavsrettsbrudd å bruke illustrasjonen til høyre her også? Hebue (diskusjon) 11. des. 2013 kl. 00:56 (CET)
- Digresjon: Dette med kunstverk skjønner jeg ikke helt. Jeg var en snartur innom noe som het kunstpedia, eller noe lignende, og der florerte det av bilder av kunstverk av den art som man ikke kan bruke her. TorbjørnS (ʦ) 11. des. 2013 kl. 02:01 (CET)
- Jeg ville tolket til at bildene kan beholdes. Immaterialretten er komplisert, siden patentet på stolen er utgått, varemerket er vernet mens stolens status som åndverk var omstridt inntil 2012. Høyesterett har slått fast at selve utformingen av stolen har verkshøyde og at kun selskapet som har varemerket kan produsere en stol som ser ut som Tripp-trapp (Olav Torvund: Tripp-Trapp til høyesterett, Høyesterettsdom i Tripp-Trapp-saken, juni 2012) så om noen (i teorien) hadde lastet opp en 3D-tegning som muliggjorde å 3-printe en stol være et utvilsomt opphavsrettsbrudd. Mens et foto av en opphavsrettsvernet statue eller et kunstmaleri er en "fremføring" av (hele) verket, er jo et foto av en stol noe helt annet enn stolen, siden det er et eksemplar av et bilde av stolen, ikke et eksemplar av stolen i seg selv. H@r@ld (diskusjon) 11. des. 2013 kl. 02:45 (CET)
- Godt poeng! Jeg la inn en keep og la til at tilsvarende bilder av de ikoniske https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:PH_lamps også er representert med mange bilder. --Nsaa (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 00:50 (CET)
- Hva er den prinsipielle forskjellen mellom et slikt bilde av en stol, og et bilde av en bil...? Ssu (diskusjon) 24. des. 2013 kl. 12:43 (CET)
- Godt spørsmål. Se nå at de skal slette Vodkaflasker, siden etikkene er "derivative works". (https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Deletion_requests/Files_in_Category:Vodka_bottles). God jul til alle. --- Løken (diskusjon) 24. des. 2013 kl. 17:11 (CET)
- Alle produkter (design) er jo copyrighted, så da kan jo bilder av biler, klær, klokker, etc bli med i dragsuget...? Hmmmmm.... Ssu (diskusjon) 24. des. 2013 kl. 23:37 (CET)
- Fabrikken bruker åndsverksloven som argument for å kjøre sak mot konkurrenter. Jeg mener det er grunn god nok til å slette bildene og gjøre det til tema i artikkelen om stolen. — Jeblad 25. des. 2013 kl. 04:01 (CET)
- Alle produkter (design) er jo copyrighted, så da kan jo bilder av biler, klær, klokker, etc bli med i dragsuget...? Hmmmmm.... Ssu (diskusjon) 24. des. 2013 kl. 23:37 (CET)
- Godt spørsmål. Se nå at de skal slette Vodkaflasker, siden etikkene er "derivative works". (https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Deletion_requests/Files_in_Category:Vodka_bottles). God jul til alle. --- Løken (diskusjon) 24. des. 2013 kl. 17:11 (CET)
- Jeg ville tolket til at bildene kan beholdes. Immaterialretten er komplisert, siden patentet på stolen er utgått, varemerket er vernet mens stolens status som åndverk var omstridt inntil 2012. Høyesterett har slått fast at selve utformingen av stolen har verkshøyde og at kun selskapet som har varemerket kan produsere en stol som ser ut som Tripp-trapp (Olav Torvund: Tripp-Trapp til høyesterett, Høyesterettsdom i Tripp-Trapp-saken, juni 2012) så om noen (i teorien) hadde lastet opp en 3D-tegning som muliggjorde å 3-printe en stol være et utvilsomt opphavsrettsbrudd. Mens et foto av en opphavsrettsvernet statue eller et kunstmaleri er en "fremføring" av (hele) verket, er jo et foto av en stol noe helt annet enn stolen, siden det er et eksemplar av et bilde av stolen, ikke et eksemplar av stolen i seg selv. H@r@ld (diskusjon) 11. des. 2013 kl. 02:45 (CET)
- Digresjon: Dette med kunstverk skjønner jeg ikke helt. Jeg var en snartur innom noe som het kunstpedia, eller noe lignende, og der florerte det av bilder av kunstverk av den art som man ikke kan bruke her. TorbjørnS (ʦ) 11. des. 2013 kl. 02:01 (CET)
- Så da er det vel opphavsrettsbrudd å bruke illustrasjonen til høyre her også? Hebue (diskusjon) 11. des. 2013 kl. 00:56 (CET)
- Jeg er enig. Avbildning av verket er nok antagelig opphavsrettsbrudd.
Spørsmål fra skoler: Hvordan drive kildekritikk av Wikipedia?[rediger kilde]
1. Hvorfor wikipedia er bra. 2. Hvorfor gamle papirleksikon ikke er bra. 3. Hvorfor andre lærere sier noe annet. magnushs på Twitter
Mange skoleelever får prosjektoppgaver om hvorvidt de kan stole på Wikipedia og hvordan drive kildekritikk av det de finner her. De fleste lærere vet svært lite om hvordan Wikipedia lages, derfor er det mange som avviser det basert på manglende kjennskap. Men elevene liker å bruker det uansett om lærerne er skeptiske eller begeistret. Nylig tikket det inn (nok) en mail med spørsmål med mange av de vanligste spørsmålene om Wikipedia og kildekritikk. Fant ut at beste måte å besvare spørsmål om wikier er wikimetoden: Oppdaterete siden Wikipedia:Wikipedia og kildekritikk Andre skribenter kan kanskje lenke opp med lignende sider som svarer på noe av det samme slik at vi kan gjenbruke ved lignende spørsmål? H@r@ld (diskusjon) 11. des. 2013 kl. 03:44 (CET)
Wikiverksted hos Riksantikvaren[rediger kilde]
Førstkommende tirsdag (17. desember) blir det Wikiverksted hos Riksantikvaren fra kl 13.00 til 16.00, og som vanlig er wikipedianere hjertelig velkommen. Dette blir en introduksjonsrunde for en del nye interesserte hos Riksantikvaren, med fokus på å komme over den første terskelen. Til dette hadde det vært veldig greit med fler erfarene wikipedianere som kan gi tips og hint om hvordan ting fungerer og hjelpe til å demystifisere Wikipedia. Det er greit hvis man tar med egene laptoper slik at man kan drive med egene prosjekter, i tillegg til å veilede andre.
- Sted: Riksantikvaren, Dronningens gate 13, Oslo (På andre siden av gata fra Filmens hus/Cinemateket)
- Tid: 13.00 til 16.00 (hvis man møter opp senere er det bare å spørre etter Wikipediaprosjektet i resepsjonen)
Med vennlig hilsen Wikipedian-in-Recidense hos Riksantikvaren, --KnutHj (diskusjon) 11. des. 2013 kl. 13:37 (CET)
Grunnleggende IT begrep[rediger kilde]
Vi har artikkel om IKT-systemer, mulig omdirigering til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi? Artikkelen er svært tynn og bruker andre artikler som referanser. Vi har også Datasystem, artikkel uten interwiki, noe som er et dårlig tegn. Tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia er omdirigert til «Computer», kanskje noe for oss også? Fint om noen med kunnskap om stoffet kan se på dette. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. des. 2013 kl. 15:42 (CET)
bits.wikimedia.org, PMTUD og IPv6[rediger kilde]
Heisann. Lurer på om noen med litt mer innsyn i det tekniske rundt WMs systemer kan peke meg i riktig retning. Jeg lurer på om bits.wikimedia.org ignorerer ICMPv6, spesifikt IPv6 Packet Too Large. Jeg sitter på en tunnell med maks MTU på 1280, og Wikipedia henger ganske ofte etter handshake til bits.wikimedia.org. Hvor kan jeg dytte på noen om dette? Mvh Kenneaal (diskusjon) 13. des. 2013 kl. 06:04 (CET)
- Vil tro noen i #wikimedia-tech vet hvem du skal snakke med. Mulig du blir bedt om å gå på en annen kanal. — Jeblad 13. des. 2013 kl. 07:46 (CET)
- Takker, har kommet i kontakt med ops teamet, vi skal teste litt utover dagen. Mvh Kenneaal (diskusjon) 13. des. 2013 kl. 09:19 (CET)
Løp og kjøp[rediger kilde]
http://morgenbladet.no/samfunn/2013/leksikonkrangel --Pmt (diskusjon) 13. des. 2013 kl. 07:23 (CET)
- Jeg har lest artikkelen og det er endel som kan sies, sentralt er at aviser tydeligvis kun ønsker å skrive om Wikipedia når de kan konstruere en eller annen konflikt. Kampen her står ifølge Morgenbladet om «de samme leserne og de samme offentlige pengene».
- For å begynne med pengene, så er det selvsagt at Wikipedia skal ha en del av de 5 millioner som Kulturdepartementet skal dele ut, grunnlaget er rett og slett at Wikipedia er det leksikon som faktisk brukes. Så når jeg tar av meg «Wikipediahatten» og tar på meg «skattebetalerhatten» så sier det seg selv at Wikipedia må få penger. Om jeg derimot skifter tilbake til «Wikipediahatten» så er det ikke så nøye eller så viktig. Det er ikke så nøye, for som SNLs Anne Marit Godal påpeker så får vi uansett penger fra Wikimedia Foundation og det er mer, mye mer, der det kommer fra. Det er heller ikke så viktig, for vår del (dvs. vi som skriver) fordi vi gjør det gratis uansett, fordi det er morsomt og givende. Det er imidlertid viktig for andre enn oss, noe jeg kommer tilbake til.
- Kampen om leserne er forlengst over, det sørget Store norske leksikon for når de sov i timen når nettet ble innført og Wikipedia bygde seg opp. Om det hadde vært en plass for meg og andre hos SNL i de dager er det mulig situasjonen hadde vært en annen, men slik er det. For alle praktiske formål så blir SNL knapt brukt, Wikipedia er en mastodont som de ikke under noen omstendighet kan slå.
- Det er ellers omtale av flere bidragsytere, mest om Claes Tande (Ctande) og han kommer etter mitt syn svært godt ut av det. Hans behov for å sjekke Wikipedia for å se om det er noe om en sak er vel noe mange av oss kan kjenne seg igjen i.
- Så er det påstand om at «sliter leksikonet både med rekrutteringen og med å bli tatt inn i varmen av norske akademikere». Når jeg ser på de som bidrar så virker det som andelen akademikere er vel så høy, om ikke høyere, enn snittet i befolkningen. Om det er noe problem med akademikere så er det vel at de hverken vil skrive for SNL eller Wikipedia, men for fagjournaler.
- At antall bidragsytere har gått noe ned er så, men resultatet fra første runde i vervekampanjen tyder på at det går an å få det opp, fra rundt 1600 unike månedlige bidragsytere til rundt 1800. Relativt sett i forhold til andre språkversjoner ligger vi dog svært godt an. Slik Wikipedia fungerer og hvor dominerende det er så burde imidlertid bekymringen for «slitet» flyttes til det offisielle Norge, til kunnskapsminister, kulturminister, næringsminister, helseminister osv. Det bør angå hver eneste minister, og regjeringen som helhet om Norge har et leksikon som kan hevde seg så norsk språk ikke lider en langsom internettdød, slik artikkelen «Which Languages Will Survive on the Internet?» skisserer. Ulf Larsen (diskusjon) 13. des. 2013 kl. 23:07 (CET)
Andreas Wise om Wikipedia[rediger kilde]
Det er en kommentar i Dagbladet Frivillighetens grenser fra 8. nov 2013 som absolutt er lesbar. Dessverre finner jeg den kun på Atekst. — Jeblad 13. des. 2013 kl. 08:11 (CET)
- Absolutt lesbare, men er han så wise som han vil gi inntrykk av eller er han en smartass? Også denne artikkelen er preget av hva enn Wikipedia gjør er det problemer og atter problemer; er det få bidragsytere synker antallet nye artikler, men blir det mange artikler blir vanskeligere å oppdatere. God jul ønskes likevel til Andreas Weise. --Finn Bjørklid (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 19:35 (CET)
#hack4no[rediger kilde]
Det er en hackaton #HACK4NO i Kulturrådets lokaler 7. - 8. februar 2014. Arrangementet er gratis, men er du interessert så bør du melde deg på. Fokus for hackatonen blir på frie datasett innenfor kultur, natur og miljø. Omtrent den typen data vi (med hatten wikifant) er storforbrukere av. — Jeblad 13. des. 2013 kl. 08:44 (CET)
- Gjelder dette også (utendørs) idrettsarenaer (noe som for meg ligger godt innenfor temaområdet: kultur (siden idrett er definert som kultur), natur og miljø), eller bare gamle arkeologiske funnsteder, kulturminner og museumsgjenstander ? Og ligger denne basen over idrettsanlegg innenfor ? Mvh Migrant (diskusjon) 23. des. 2013 kl. 02:05 (CET)
- Morsom problemstilling, jeg vet ikke. Noen av datasettene er allerede i randsonen så jeg ville ikke legge for mye vekt på hva som er innenfor og utenfor. Det er nok mest fokus på hva som er mulig å få til og hva som er overførbart. Hvis du kan bruke åpne data (dvs CC-lisensiering) om idrett og idrettsanlegg på en måte som passer inn i kulturbegrepet så er du nok godt innenfor. Kanskje det er enklere hvis KN-reise sier at det er en hackaton hvor arrangørene stiller med en del åpne data om kultur og natur, men hvor du også kan ta med deg egne data/prosjekter? Jeg kan gjøre dem oppmerksom på tråden. — Jeblad 23. des. 2013 kl. 02:32 (CET)
- Angående den basen over idrettsanlegg som er lenket i mitt forrige innlegg så ville jeg tippe at den har noe med Kirke- og kulturdepartementet hvis du ser i starten på web-addressen, (http://kkd-http01.osl.basefarm.net), og det er vel samme departement som Kulturrådet og Riksantikvaren administreres under eller ? Men jeg er litt usikker på hvilken lisens som er på den KKD-Basefarm-basen. Databasen over idrettsanlegg innholder (i hovedsak) tildelte tippemidler fra Norsk Tipping via tippefordelingsnøkkelen og har en oversikt over dette samt noen få opplysninger til. Mvh Migrant (diskusjon) 23. des. 2013 kl. 05:25 (CET)
- Ser ut som om opphavet er Idrettsanlegg.no som er et domene for Regjeringen/Kulturdepartementet. Gitt at det er et uttalt ønske om at data skal være åpne så er det ikke usannsynlig at de har en fri lisens, men det må nok spørres om dette før en kan bruke dataene. Selv om dataene publiseres av dem så kan det være at andre også har noen rettigheter til databasen. — Jeblad 23. des. 2013 kl. 07:28 (CET)
- Angående den basen over idrettsanlegg som er lenket i mitt forrige innlegg så ville jeg tippe at den har noe med Kirke- og kulturdepartementet hvis du ser i starten på web-addressen, (http://kkd-http01.osl.basefarm.net), og det er vel samme departement som Kulturrådet og Riksantikvaren administreres under eller ? Men jeg er litt usikker på hvilken lisens som er på den KKD-Basefarm-basen. Databasen over idrettsanlegg innholder (i hovedsak) tildelte tippemidler fra Norsk Tipping via tippefordelingsnøkkelen og har en oversikt over dette samt noen få opplysninger til. Mvh Migrant (diskusjon) 23. des. 2013 kl. 05:25 (CET)
- Morsom problemstilling, jeg vet ikke. Noen av datasettene er allerede i randsonen så jeg ville ikke legge for mye vekt på hva som er innenfor og utenfor. Det er nok mest fokus på hva som er mulig å få til og hva som er overførbart. Hvis du kan bruke åpne data (dvs CC-lisensiering) om idrett og idrettsanlegg på en måte som passer inn i kulturbegrepet så er du nok godt innenfor. Kanskje det er enklere hvis KN-reise sier at det er en hackaton hvor arrangørene stiller med en del åpne data om kultur og natur, men hvor du også kan ta med deg egne data/prosjekter? Jeg kan gjøre dem oppmerksom på tråden. — Jeblad 23. des. 2013 kl. 02:32 (CET)
Engelsk linje[rediger kilde]
En bittebitteliten irritasjon: I «menyen» på Overvåkningslisten (teksten oppe til høyre) må siste linje: «(±123)The page size changed by this number of bytes» oversettes til norsk... kan noen som skjønner hvordan man redigerer der fikse det? I samme slengen kan de grønne tallene på denne linja pirkes riktige, for de skal vel ikke være kursiverte? Kimsaka (diskusjon) 13. des. 2013 kl. 09:58 (CET)
- Jeg vil gjerne finne ut hvordan jeg kan fjerne den menyen, den er bare et irritasjonsmoment. noorse 14. des. 2013 kl. 16:00 (CET)
- Legg til dette i Spesial:MyPage/common.css:
dl.mw-changeslist-legend {
display:none;
}
- Jon Harald Søby (diskusjon) 14. des. 2013 kl. 16:15 (CET)
- Litt sent å takke, men jeg tenkte bedre sent enn aldri - og så så jeg at .css ikke hjalp mer. Er det jeg som har gjort noe galt, eller har en sentral "gluping" fikset menyen så den skal forbli påtrengende? noorse 20. des. 2013 kl. 23:29 (CET)
- Nå har i alle fall noen fikset det slik at boksen har en vis/skjul funksjon (jeg er usikker på når og hvem (men avgjort en av de glupe brukerne)). Hvis noorse klikker på skjul så vil den neste gang være skult for deg. De (meg inklusive) som liker den kan ha den fremvist. MEN kan noen også oversette "Legend" som også har blitt hengende igjen som uoversatt, det betyr her "Tegnforklaring", men her er vel "Forkortelser" eller "Forklaring på forkortelser" bedre oversettelser. Kan også "(se også liste av nye sider)" få lov til å hete "(se også liste over nye sider)" eller kortere: "(se liste over nye sider)", er ikke det litt bedre norsk? (±123) er fortsatt kursivert i motsetning til hvordan de er skrevet i lista, vet ikke hvor betydningsfullt det er, men det var her tråden starta. Skal det pirkes på detaljer så skal det vel pirkes på alle? Sånn sett tåler kanskje setningene å avsluttes med et punktum? ツツ Dyveldi ☯ 21. des. 2013 kl. 14:25 (CET)
- Litt sent å takke, men jeg tenkte bedre sent enn aldri - og så så jeg at .css ikke hjalp mer. Er det jeg som har gjort noe galt, eller har en sentral "gluping" fikset menyen så den skal forbli påtrengende? noorse 20. des. 2013 kl. 23:29 (CET)
- Jon Harald Søby (diskusjon) 14. des. 2013 kl. 16:15 (CET)
- Joda, jeg kjenner den, men vis/skjul etterlater seg gørr - en blir aldri helt kvitt den rammen. Det var derfor jeg var glad for den opprinnelige løsningen fra JHS, og skuffet når jeg igjen ble påtvunget noe som gjør at de for meg nyttige lenkene i den rammen trenges sammen i et hjørne. Så ja, jeg kjenner den løsningen, men nei, den er ikke god nok, og det var derfor jeg gikk på torget. noorse 22. des. 2013 kl. 01:33 (CET)
Prøv isteden dette i Spesial:MyPage/common.css:
div.mw-changeslist-legend {
display:none;
}
Elementet som er gitt klassen er endret. Etter min mening er denne boksen feilplassert, men det er en lang diskusjon å forklare hvorfor. Kortversjonen er at den ikke hører hjemme i «kontroller». — Jeblad 23. des. 2013 kl. 01:14 (CET)
- Den gjorde susen! Takker, og god jul :) noorse 23. des. 2013 kl. 11:29 (CET) (får skynde meg å takke mens det virker :) )
Dagens sitater fra avisene "ifølge Wikipedia"[rediger kilde]
Nå har Jeblad lært meg å bruke Retriver og her var Wikipedia veldig godt representert. Jeg tillater meg å servere et lite utvalg sitater fra dagens aviser.
Dagens aviser har i dag selvfølgelig omtaler av fredag 13. Asle Hansen og Line Brustad skriver i Dagbladet på side 10 i artikkelen: Derfor trenger du ikke tro på fredag den 13… Overtro Har du - ...paraskavedkatriafobi?. og kan fortelle oss: «Ifølge Wikipedia er det kong Filip IV av Frankrikes beordrede arrestasjon av alle tempelridderne i landet fredag 13. oktober 1307, som gir opphavet til myten.»
I den norske Wikipediaartikkelen om Fredag den 13. står det: Paraskevidekatriafobi er en fobi som gir utslag av frykt for fredag den 13. (så dagbladet får 0,5 minuspoeng for alternativ stavemåte, har de ikke hørt om klipp og lim?).
Den engelske Wikipediaartikkelen er derimot noe mer avansert: The fear of Friday the 13th has been called friggatriskaidekaphobia (Frigga being the name of the Norse goddess for whom "Friday" is named in English and triskaidekaphobia meaning fear of the number thirteen), or paraskevidekatriaphobia a concatenation of the Greek words Paraskeví (Παρασκευή, meaning "Friday"), and dekatreís (δεκατρείς, meaning "thirteen") attached to phobía (φοβία, from phóbos, φόβος, meaning "fear"). Plusspoeng for å blande den norrønne gudinnen Frigg inn i gresken.
Odd W. Surén i DAG OG TID på side 26 skriver i bokanmeldelsen: God guide - Vigdis Hjorth viser veg inn i menneskenaturen. at «Ingen er autodidaktar, ein lærer alltid av det andre har funne ut. Samstundes er det også slik at alle er autodidaktar, noko ein forstår av formuleringa «å læra seg». Enn så lenge lyt ein gjera jobben sjølv, men utviklinga går i retning av å integrera mennesket med datamaskina, slik at alle til slutt berre er terminalar av Wikipedia. Då veit alle det same, utan å ha lært noko som helst. Huttetu.»
Anette Aasheim kan i velærverdige A-MAGASINET på side 54-56 i artikkelen Farlig godt - Sjokoladetrøfler Deilig fyll meddele oss at: «Sjokolade er blant verdens mest populære godterier, ifølge Wikipedia.»
STAVANGER AFTENBLAD kan på sidene 30-31 i Seksjon: God helg fortelle oss: «Av og til blir definisjoner ganske så kompliserte. I nettleksikonet Wikipedia er et av oppslagsordene forklart som «stabile lotiske økosystemer som blir dannet når tyngdekraften trekker vannet mot sentrum av jorden». Hva snakker vi egentlig om, hvis vi skal bruke et enkelt og greit norsk ord?» Dette har de hentet fra artikkelen elv så Wikipedia overoppfyller på bestillingen «et enkelt og greit norsk ord»
Men ingen jul uten julehefter, har alle forberedt seg? Terje Dybvik i Fosna-Folket på side 38 i Seksjon: Fra gamle dager skriver: «Per definisjon er et julehefte en publikasjon som utgis i forkant av jul. Siden julehefter ble vanlig på slutten av 1800-tallet, har det utkommet hefter med om lag 800 ulike titler og 20.000 -30 000 ulike hefter, ifølge Wikipedia.» Fortsatt god advent. -- ツツ Dyveldi ☯ 13. des. 2013 kl. 21:37 (CET)
- Lørdag 14. desember og en dag nærmere jul. I går var det både Luciadagen og fredag 13. og det bare må avisene skrive om, og selvfølgelig trenger de da Wikipedia. Det ga tilsammen 53 treff på norske medier i Retriever i går. I dag var det litt færre og jeg hadde 20 treff å velge i, og det er jo ramme alvor noen ganger. Jeg siterer:
- «Ifølgje Wikipedia trur lufterianarar at kroppen ikkje treng mat eller vatn. Dei trur at ein kan leva berre på luft eller, med deira ord, ”energi frå sola”. Wikipedia informerer vidare om at lufterianisme er ein mogleg døyeleg pseudovitskap, og at fleire tilhengjarar av praksis har døydd av svolt. Jaså?» (fra artikkelen: «Å leva på luft» i Hordaland Folkeblad 13.12.2013 Side 24 - Del: 1 Forfatter: Julie Elkj).
- Først trodde jeg dette var nynorsk, men så fant jeg en svensk løsning Lufterian. Det viser seg at i Sverige tilbys Frukost för luftarianer: «Traditional, 5+ (5c) at Uggelberget, Uggelberget in the area of Nyköping, Sweden», men det slutter ikke der. Jeg finner også artikkelen «Att leva på luft» hvor det står: «Kan man leva på luft? Absolut. Men inte särskilt länge. Den som försöker lär ganska snart upptäcka svårigheterna. Flera människor har dött sedan de försökt.» og herfra kommer jeg til Encyclopedia of American Loons. Men for være litt alvorlig. Dette heter faktisk noe: Inedia og/eller Astomi og finnes. Wikipedia kan absolutt brukes til det meste og så lærte i allefall jeg noe i dag også. ツツ Dyveldi ☯ 14. des. 2013 kl. 20:23 (CET)
- I dag har vi kommet til søndag 15. desember og det er tredje søndag i advent dere. Norske nyhetsmedier beærer oss riktignok ikke med mer enn 8 treff i Retriever, men så kommer de vel ikke alle ut i dag. Jeg er usikker på om søndag er første eller siste dag i uken, men det kommer vel an på hvilken kalender man bruker? I alle fall ringer jeg denne uken ut med:
- Landemerker (passe tørt og snusfornuftig på en søndag): «Et merke for sjøfarende. Men hva er et landemerke? Ifølge nettleksikonet Wikipedia var det opprinnelig et punkt på land som man kunne styre etter når man var ute på sjøen. Og mange sjøkart er utstyrt med tegninger av landemerker slik de sees fra havet, som typiske fjell og fyrtårn.» i artikkelen: – Fredrikstads viktigste landemerke av: Anne-Lene Frølandshagen (Tekst) & Erik Hagen (Foto) 15.12.2013 15:17 i Fredriksstad Blad. -- ツツ Dyveldi ☯ 15. des. 2013 kl. 18:00 (CET)
Tidlig julegave fra NRKs arkiver[rediger kilde]
NRK legger ut gamle arkiver lett tilgjengelig på nett, dette kan være en gullgruve for kilder til artikler. :D http://www.nrk.no/kultur/na-blir-nrks-arkiv-lagt-ut-pa-nett-1.11416775 -- Hans-Petter (diskusjon) 13. des. 2013 kl. 21:48 (CET)
Retningslinjer for bilder av omkomne etter ulykker[rediger kilde]
Har vi retningslinjer for lenking til bilder av personer som er omkommet i ulykker? Jeg la inn en slik ekstern lenke i artikkelen om Dunderlandsdal-ulykken, men er usikker på dette. Kan noen sjekke, og fjerne lenken hvis den er upassende? Hebue (diskusjon) 14. des. 2013 kl. 15:54 (CET)
- Så vidt jeg vet så finnes det ikke noen slike retningslinjer. Lenken du har lagt inn til bilder av de omkomne er bra og bør være der. Jeg ville ikke lagt inn bilder av selve ulykken om der var personer på bildene, men portrettbilder tror jeg vil være helt i orden om dette er personer som er relevant for Wikipedia. Det kan jo også tenkes at en person som idag har en artikkel med bilde kan bli utsatt for en ulykke og da vil en ikke fjerne bildet på grunn av dette. --Nina (diskusjon) 14. des. 2013 kl. 16:09 (CET)
Foretrekker å taste på engelsk[rediger kilde]
I dagens utgave av Aftenposten er det en artikkel om språk som trues av manglende tilstedeværelse på Internett, «Foretrekker å taste på engelsk». Blant de som nevnes å gjøre en innsats for å motvirke at språk forsvinner nevnes Wikipedia. Artikkelen er basert på forskning publisert i artikkelen «Digital Language Death» i vitenskapstidsskriftet PLOS ONE. Ulf Larsen (diskusjon) 14. des. 2013 kl. 18:00 (CET)
Et aldri så lite "hurra"?[rediger kilde]
Jeg fant ikke igjen noen informasjon om fjorårets "årets wikipedianer" CTande, så kanskje har ikke hyldest noe her på torget å gjøre (eller kanskje er jeg bare elendig til å søke), men et eller annet sted må vi kunne koste på oss et aldri så lite "hurra" for årets wikipedianer, så: HURRAAA for Orland/Morten Olsen Haugen, som i dag ble Årets wikipedianer 2013! Gratulerer - og takk for kjempeinnsats, både med artikkelproduksjon, kurs og morsomme & slitsomme admin.oppgaver i denne kjempedugnaden! Meget vel fortjent, såvidt jeg kan forstå! mvh Kjersti L. (diskusjon) 14. des. 2013 kl. 18:15 (CET)
- HURRA tiltredes, gjerne flere, ved akklamasjon. -- ツツ Dyveldi ☯ 14. des. 2013 kl. 18:55 (CET)
- Sprek innsats. Vinguru (diskusjon) 14. des. 2013 kl. 20:20 (CET)
- Tiltredes uten å ha sett begrunnelsen, men hvor fremkommer dette, bortsett fra på Torget?--Trygve N. 15. des. 2013 kl. 18:17 (CET)
- Veldig hyggelig og god markering for lang fartstid og solid kvalitetsinnstas. --Finn Bjørklid (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 19:11 (CET)
- Absolutt fortjent. Gratulerer! --Håvard (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 19:29 (CET)
- Sannelig om jeg vet, Trygve N. Jeg har guglet en smule nå, uten å finne det. Satser på at Wikimedia Norge legger det godt synlig på sine sider, ihvertfall. Jeg har sett det på fb og twitter. mvh Kjersti L. (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 20:12 (CET)
- Absolutt fortjent. Gratulerer! --Håvard (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 19:29 (CET)
- Veldig hyggelig og god markering for lang fartstid og solid kvalitetsinnstas. --Finn Bjørklid (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 19:11 (CET)
- Tiltredes uten å ha sett begrunnelsen, men hvor fremkommer dette, bortsett fra på Torget?--Trygve N. 15. des. 2013 kl. 18:17 (CET)
- Sprek innsats. Vinguru (diskusjon) 14. des. 2013 kl. 20:20 (CET)
På Tinget fins en tilsvarende tråd. Mon tro om nowiki-samfunnet kunne kåret "Årets administrator" og/eller "Årets patroller"? Mvh. Nording (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 23:09 (CET)
Trussel om blokkering[rediger kilde]
Striden gjelder artikkelen om Røyking (som tidligere har vært debattert). Jeg har flere ganger dempet ordlyden på artikkelens påstander om hvor skadelig røyking er. Nå sist fjernet jeg noe ord i artikkelen som «svært» og «dramatisk» (som dessuten mangler referanse). Etter noen minutter tilbakestilte Orland - og jeg tilbakestilte hans endringer. Dette førte til at han truer med blokkering og mener å ha bred støttet for dette. Jeg mener på det sterkeste at artikkelen er uleksikalsk og pov, - og det er forunderlig at Orland synes at det er berettiget, når den har slike sterke uttrykk som «svært» og «dramatisk». Han har tidligere frontet at artikler skal har en nøytral tone og ikke inneholde et ladet språk. Objektivitet og nøytral språk er vel en berebjelke på wikipedia ?
Jeg vil gjerne høre fra flere om hva dere synes om hans oppførsel (som jeg synes er forkastelig og til skade for prosjektet). Er det slik at han har ryggdekning for å insistere på bruken av så sterke adjektiver - til tross for alle tidligere bestrebelser på å holde en nøytral tone i wikipedias artikler ?--Ezzex (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 15:55 (CET)
- For det første er det bevist hinsides enhver tvil at røyking er svært helseskadelig, om en røyker så er det å slutte helt sentralt om en vil forbedre helsen. Dette er vel kjent og har vært vel kjent i 30-40 år. Å skrive at «Røyking av tobakk anses som helseskadelig» som Ezzex gjør er derfor helt feil, like grovt som andre faktafeil, som å si at det er 50 kilometer fra Oslo til Trondheim når det er rundt 500.
- I tillegg er det så alment kjent at røyking er svært helseskadelig at det er unødvendig å legge noe referanse på det. Ingen trenger en referanse på at Paris er hovedstaden i Frankrike, og dette er tilsvarende fakta.
- Når Ezzex da tilbakestiller dette, så er det helt på sin plass at han får en klar melding om blokkering. Dersom blokkering ikke kan brukes i en slik situasjon kan vi like godt legge ned administratorfunksjonen. Ulf Larsen (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 16:03 (CET)
- Hei, Ezzex. Advarselen om blokkering ble skrevet mens du tilbakestilte, og gjelder altså ikke tilbakestillingen i seg selv, men din redigering her hvor du legger ikk 4 stk {{tr}} - i tillegg til at du endrer «svært helseskadelig» til «anses som helseskadelig» to steder. Dette inngår i et mønster av redigeringer fra din side i denne artikkelen, hvor det kan se ut som om du ønsker å tone ned farene ved røyking.
- Jeg er slett ingen ekspert på verken kreftfremkallende stoffer eller samfunnsmedisin, men har et utvetydig inntrykk av at helserisikoen ved røyking både er svært stor og svært solid dokumentert. For meg og andre bidragsytere til Wikipedia vil det oppleves som uredelig å fortie dette.
- Forrige gang du begynte å redigere i artikkelen røyking brukte du og din motpart 2 hele døgn av Wikipedias oppmerksomhet. Det er både unødvendig og uønsket, og jeg mente det var like hensiktsmessig å gi deg en tydelig beskjed med en gang. Din motpart har fått tilsvarende råd og advarsler via epost, og har sagt at han vil følge rådene han fikk der. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 16:10 (CET)
- Det er ikke snakk om å fortie skadene ved røyking, men det er den sterke ordbruken jeg reagerer på - og når enkelte insisterer på bruk av slike sterke adjektiver så må vi få lov å debattere det, uten å bli truet med blokkering. En av setningene går som følger: «Røyking fører til en dramatisk økning av risikoen for en rekke kreftformer». Kan ikke skjønne at begrep som «dramatisk» er ord som burde benyttes i beskrivelse av noe i wikipedias artikler.--Ezzex (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 16:15 (CET)
- Til Ezzex: Om sterk språkbruk, i din versjon står det «anses som helseskadelig» mens Orland tilbakestilte til «er svært helseskadelig». Din versjon er en klar nedtoning, noen anser det som, mens andre anser noe annet, fordi man ikke vet. Men vi vet! Med tanke på hvor farlig tobakksrøyking er, som dokumentert ved denne siden fra WHO, så mener jeg at selv teksten Orland tilbakestilte til er i knappeste laget. Over 5 millioner dør av røyking hvert år og Verdens helseorganisasjon (WHO) skriver at tobakksrøying er «Leading cause of death, illness and impoverishment». Så i tillegg til hva som står burde det stått at tobakksrøying tar livet av over 5 millioner mennesker hvert år. Ulf Larsen (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 16:31 (CET)
- Det er vel flere faktorer som spiller inn. Blant annet hvor mye man røyker og hvor lenge? Jeg ser heller ikke ut i fra statistikken om hvor gamle de påståtte ofrene er. Mange av dem døde kanskje av røykerelatert sykdom i høy alder. Kanskje i kombinasjon med andre sykdommer som ikke er røykerelatert. Og hva er gjennomsnittalderen på dødsoffer i trafikken, i motsetning til dødsoffer fra røyking?. Røyking er dessuten blitt ganske stigmatisert - det er liksom ikke grenser for hvor mange sykdommer en kan få av det. Slike ting er ikke godt nok problematisert.--Ezzex (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 16:39 (CET)
- Til Ezzex: Jeg hadde en onkel som røkte fra han var rundt 20 og til han døde godt over 90 år gammel. Tilsvarende var det noen tyske ubåtmannskap som overlevde andre verdenskrig og det er tydeligvis slike sammenhenger du griper fatt i. Statistikken er imidlertid nådeløs klar: De fleste tyske ubåtmannskapene døde, de var ekstremt utsatt og tilsvarende er det for røyking, det er bevist hinsides tvil med et enormt statistisk materiale at det er svært farlig.
- At du ikke vet, eller nekter å godta dette er helt greit, hver og en får ha de meningene en vil. Men dette er saker som er alment anerkjent, fastslått og som ingen seriøse forskere bestrider. Når du forsøker å endre hva som er fastslått kunnskap gjennom titalls års helseundersøkelser så må du regne med å få en advarsel om blokkering. Wikipedia er ikke ment å være et nettsted hvor vi diskuterer oss frem til sannheten, når noe er bevist hinsides tvil så skriver vi det. Ulf Larsen (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 16:53 (CET)
- Jeg synes sammenligningen din er helt på jordet. Det virker ikke som du tar dette seriøst.--Ezzex (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 16:56 (CET)
- At du ikke vet, eller nekter å godta dette er helt greit, hver og en får ha de meningene en vil. Men dette er saker som er alment anerkjent, fastslått og som ingen seriøse forskere bestrider. Når du forsøker å endre hva som er fastslått kunnskap gjennom titalls års helseundersøkelser så må du regne med å få en advarsel om blokkering. Wikipedia er ikke ment å være et nettsted hvor vi diskuterer oss frem til sannheten, når noe er bevist hinsides tvil så skriver vi det. Ulf Larsen (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 16:53 (CET)
- Spørsmålet mitt er hvorfor ikke Ezzex ble blokkert allerede da han var inne på siden til Nina-no 4. desember kl. 18.14?! Slik ordbruk hadde fått enhver annen til å bli blokkert umiddelbart, og denne skapningen fikk ikke engang en advarsel! Blokker nå, slik at denne typen adferd ikke sprer seg i prosjektet! Pål N. (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 17:01 (CET)
- Til Ezzex: Tar dette seriøst? Om noen gjør det så er det vel jeg, når jeg legger frem informasjon fra Verdens helseorganisasjon som viser at over 5 millioner mennesker dør av røyking i året. Tilsvarende informasjon finner du på nettsidene til Helsedirektoratet. De sentrale organisasjonene som arbeider med helse, både nasjonalt og internasjonalt har altså svært sterke advarsler mot røyking og data på at det er svært helseskadelig, da må vi også skrive det her. Ulf Larsen (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 17:13 (CET)
Når tror jeg opptil flere har glemt at dette skal være et leksikon. I et leksikon er det svært sterkt å skrive: «er helseskadelig», det er veldig få ting vi i dag kan utvetydig slå fast at det er helseskadelig. Det er en langt svakere formulering å skrive «er sterkt helseskadelig». «Er sterkt helseskadelig» er typisk reklamespråk og har ikke noe i et leksikon å gjøre. «Dramatisk» har heller ikke noe i et leksikon å gjøre og på samme måte som «sterkt» svekker bruken av ordet argumentasjonen. Jeg kan ikke gi Ezzex rett i ordbruken på diskusjonssiden, sak derimot er noe annet. Denne artikkelen bærer preg av anti-røykekampanjene sin språkbruk og det svekker både budskap og artikkelens leksikalitet. I tillegg så viser dette avsnittet: «6700 norske menn og kvinner dør av tobakksrøyking årlig.[2] Hovedparten av lungekrefttilfellene kan forebygges. Røyking er årsak i om lag 85 prosent av tilfellene ifølge Kreftregisteret.[3] Andre risikofaktorer er eksponering for nikkel-, krom-, kadmium- og arsenforbindelser samt asbest. Radon i inneluften bidrar til cirka ti prosent av tilfellene.» at artikkelen inneholder ting som er helt irrelevant i en artikkel om røyking (hva i allverden har radon, nikkel, krom, kadmium og arsen med røyking å gjøre? Jo artikkelen trenger en hel del revidering den. Av diskusjonssiden så fremgår også at det har blitt stillt spørsmål ved om røyk er et nytelsesmiddel, her har noen ikke helt forstått at røykere røyker fordi de nyter det til tross for at det altså er helseskadelig. Videre så har røyking en historie over flere hundre år, den er praktisk talt ikke representert i artikkelen. Utvides artikkelen med relevant historie så går det ikke an å legge til hvert avsnitt at «var populært, men vi vet i dag at det er helseskadelig». Jeg har ikke problemer med at røyking faktisk er helseskadelig og at det skal stå i artikkelen, men det får skje med objektive og nøytrale ord. Ezzex har en god sak, men beklager du går overbord i annen ordbruk på diskusjonssiden og da svekker du et ellers godt argument og for opptil flere av innleggene så har du fortjent en advarsel. Så anmoder jeg alle om å ikke la seg erte opp, dempe ordbruken og anstrenge seg for å se sak og ta argumentet. Nå tar jeg repern og tillater meg å allikevel ønske alle en god tredje søndag i advent! ツツ Dyveldi ☯ 15. des. 2013 kl. 17:14 (CET)
- Ezzex har en elendig sak, det kan enhver seriøs bidragsyter lett se. Ulf Larsen (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 17:20 (CET)
- Det er jo akkurat dette jeg vil frem til (og som er så frustrerende). Det er jo merkverdig at en rekke brukere, som tidligere har kritiser meg flere ganger (nettopp fordi jeg har brukt sterke og bastante uttrykk eller ladet språk), nå stiller seg på motsatt side i denne saken.--Ezzex (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 17:31 (CET)
- Noen ganger "står ikke værda til påske", den står på "hue". Noen ganger er verden slik innretta at vi befinner oss i Bakvendtland. Vær så vær så snill å forsøk å vent med å skrive når frustrasjonen melder seg (og det gjelder flere, ingen nevnt, alle glemt). Jeg leste i røykediskusjonen for en tid siden og fordøyde hva som var sak og hva som var litt ymse argumentasjonsteknikk. Noen ganger lønner det seg å sette seg ned, lese en gang til, trekke pusten opptil flere ganger og er frustrasjonen og skrivetrangen for høy, send heller en epost til noen du stoler på så er det i alle fall skrevet. Diskusjonstrådene på Wikipedia er veldig offentlige og det er ikke alltid lurt å være førstemann til å svare. I fortsatt tiltro til at når vi alle tenker oss om så vet vi at vi skriver i beste mening og så er det fortsatt tredje søndag i advent. ツツ Dyveldi ☯ 15. des. 2013 kl. 18:13 (CET)
- Uten å ta stilling til resten av det som har foregått på artikkelen om røyking, eller diskusjonssiden til artikkelen, men: Svært og dramatisk er to ord som ikke har noe som helst i et leksikon å gjøre, enten man omtaler negative helseeffekter av røyking og snus eller positive effekter av potet eller melk. Jeg anser ellers meg selv som en seriøs bidragsyter, og kan ikke fatte hva herr Larsen mener med å vise til dette. I en artikkel som omtaler negativ helseeffekt av noe, bør man vel heller oppfordre til at hver bidige påstand referansebelegges, og ikke kritisere dem som vil ha disse referansebelagt! Og, som jeg prøvde å forklare i diskusjonen til artikkelen her om dagen: Man kan vel knapt anse Helsedirektoratet og lignende institusjoner som objektive referanser. Jeg er forøvrig knapt enig med noen av partene som driver redigeringskrig på denne artikkelen, men i rettferdighetens navn velger jeg likevel å åpne kjeften om dette. Mvh TorbjørnS (ʦ) 15. des. 2013 kl. 18:40 (CET)
- Her må jeg si meg litt enig med de som mener at WP ikke skal bruke dagspressespråk. Som røker vet jeg at jeg lever farlig, og at forholdet kan ende opp med en annonse med tekst " - - sluttet å røke - år og dato. Bisettelsen fant sted i stillhet". «Rauchen kann tödlich sein», som mine tyskkjøpte tobakkspakker stadig minner meg om, a la den spanske kortversjonen: «Fumar mata». Livet uten røking virker som en ganske god ide, selv om jeg ikke følger opp.
- Men dette er en sak der vi må helle mot diplomatispråk. Helsedirektoratets formuleringer lader vel noget tilbage at ønske i så måte. Man kan formode at de har tatt stilling på bakgrunn av dels forskning og dels helsemyndigheter i andre land. Ezzexs stadige mas om ytterligere referanser derimot, blir bare utidig. Så lenge vi har en kapitalsterk tobakksprodusentlobby, vil de alltid kunne kjøpe inn forskere som kommer med nye krav til forskning som «er sikker». Kjennetegn på vederheftig forskning er at man der nøyer seg med «til visshet grensende sannsynlighet», og der tror jeg medisinerne for engangs skyld har truffet skiven. --Bjørn som tegner (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 19:28 (CET)
- Noen ganger "står ikke værda til påske", den står på "hue". Noen ganger er verden slik innretta at vi befinner oss i Bakvendtland. Vær så vær så snill å forsøk å vent med å skrive når frustrasjonen melder seg (og det gjelder flere, ingen nevnt, alle glemt). Jeg leste i røykediskusjonen for en tid siden og fordøyde hva som var sak og hva som var litt ymse argumentasjonsteknikk. Noen ganger lønner det seg å sette seg ned, lese en gang til, trekke pusten opptil flere ganger og er frustrasjonen og skrivetrangen for høy, send heller en epost til noen du stoler på så er det i alle fall skrevet. Diskusjonstrådene på Wikipedia er veldig offentlige og det er ikke alltid lurt å være førstemann til å svare. I fortsatt tiltro til at når vi alle tenker oss om så vet vi at vi skriver i beste mening og så er det fortsatt tredje søndag i advent. ツツ Dyveldi ☯ 15. des. 2013 kl. 18:13 (CET)
Et lite innspill til tross for at jeg ikke har lest artikkelen det snakkes om og derfor må skrive allment. Det er ikke riktig at ord som «svært» nødvendigvis er tabloid eller reklameprega. I noen sammenhenger vil det være korrekt vitenskapelig ordbruk. Det gjelder for eksempel i såkalte syntesestudier, dvs. der en samler resultatene fra et stort antall forskningsprosjekt og utfra dette prøver å finne ut hva som – ut fra tilgjengelig kunnskap – er korrekt. Da er det ikke uvanlig å ha skalaer for sikkerhet i konklusjonen, med grader som «sannsynlig», «meget sannsynlig» og «svært sannsynlig». Disse betegnelsene kan da knyttes til en gitt prosentsats, som f.eks at «svært sannsynlig» eller «svært sikkert» innebærer 95 prosent sikkerhet. Jeg vil anta at det finnes store syntesestudier om skader ved røyking og at de kan bruke betegnelser om dette. I så fall vil det være korrekt å referere med den betegnelsen som er benytta, gjerne med ei fotnote som forklarer nærmere. Også ordet «dramatisk» vil være fullt ut relevant å bruke, dersom det er direkte sitat fra en truverdig kilde, som for eksempel Verdens helseorganisasjon. Men det bør da framstå som et sitat. Hilsen GAD (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 20:23 (CET)
- Til Bjørn som tegner: Jeg er helt enig i at Wikipedia ikke skal legge seg etter dagspressen som «raser» med stadige «katastrofer» når en eller annen kjendis har fått en forkjølelse eller blitt fornærmet over en bok som er utgitt. Samtidig skal vi bruke de riktige ordene. Når over 5 millioner mennesker dør hvert år så er det grunn til å bruke ord som «Røyking av tobakk er svært helseskadelig» og «Røyking fører til en dramatisk økning av risikoen for en rekke kreftformer», rett og slett fordi det er rimelig objektivt å bruke slike adjektiver.
- Til Torbjørn S: Useriøse bidragsytere er de som kommer med påstander som «Man kan vel knapt anse Helsedirektoratet og lignende institusjoner som objektive referanser. ». Du er neppe alene om å mene det, men det diskvalifiserer deg fra denne diskusjonen og på linje med Ezzex bør du blokkeres om du forsøker å redigere tilsvarende han eller tilbakestiller andre seriøse bidragsytere. Ulf Larsen (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 20:27 (CET)
- Jeg gidder ikke respondere på det innlegget ditt, annet enn å si et jeg synes det var et direkte ufint innlegg. Jeg har dessuten ikke rørt artikkelen om røyking, rett og slett fordi jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt der. Min kunnskap er ikke tilstrekkelig til å redigere på den artikkelen, og min kunnskap om hvor jeg finner tilstrekkelige gode kilder er heller ikke tilstrekkelig. Hvis du har et ønske om å få meg blokkert, så du oom det, men jeg skjønner ikke hvilken rett du har til å diskvalifisere meg til å delta i diskusjoner, på lik linje med deg og alle andre! TorbjørnS (ʦ) 15. des. 2013 kl. 20:38 (CET)
- Til Torbjørn S: Useriøse bidragsytere er de som kommer med påstander som «Man kan vel knapt anse Helsedirektoratet og lignende institusjoner som objektive referanser. ». Du er neppe alene om å mene det, men det diskvalifiserer deg fra denne diskusjonen og på linje med Ezzex bør du blokkeres om du forsøker å redigere tilsvarende han eller tilbakestiller andre seriøse bidragsytere. Ulf Larsen (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 20:27 (CET)
- Det var da voldsomt. Jeg lurer på om vi har fått et slags tyrann-regimet på wikipedia. Det er da merkverig hvordan ellers oppegående bidragsytere er villig til å sette alt av objektivitet til side når det kommer til denne artikkelen.--Ezzex (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 20:35 (CET)
- Nei, vi har ikke noe tyrannvelde, vi har derimot et leksikon basert på kunnskap. Det er derfor vi anser de som ikke ser på Helsedirektoratet og lignende institusjoner som useriøse. Det betyr selvfølgelig ikke at de ikke som alle andre kan ta feil, men det går faktisk ikke an å avfeie Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon i denne diskusjonen uten å fremstå som useriøs.
- Vi avviser heller ikke objektivitet, det å skrive at «Røyking av tobakk anses som helseskadelig» er derimot ikke objektivt, mot gjeldende kunnskap og ikke mulig å skrive i en artikkel om røyking. Hva blir det neste? Noen «anser at jorda er rund», mens andre «anser den er flat»? At Ezzex fortsetter å tvære på dette er ikke forsøk på en seriøs diskusjon, men å vri artikkelen om røyking for å nedtone hvor farlig det er, noe som er bevist hinsides tvil. Når han allikevel fortsetter så er det forstyrrelse av Wikipedia og en klar grunn til å blokkere han. Ulf Larsen (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 20:49 (CET)
- Jeg har aldri påstått at helsedirektoratet er useriøst, og jeg liker ikke at du putter påstander på meg som ikke tilhører meg for at du skal fremme dine egne poeng! Hvis man skal trekke objektivitetsbegrepet helt til det ytterste, så er objektivitet å ha en 100% upartisk holdning til noe. Dette er nesten umulig å oppnå. Det betyr ikke at Helsedirektoratet er useriøst - det jeg vel heller prøver å si er kanskje det at slike organisasjoner, som helst ser at alle slutter å røyke, vil sannsynligvis legge størst vekt på de kildene som sier at røyking er svært farlig. Jeg prøver på ingen måte å avfeie at røyking er farlig, jeg prøver å komme med innlegg, i rettferdighetens navn sa jeg, der jeg hverken forsvarer eller støtter den ene eller den andre, men poengterer at store ord hører ikke hjemme i leksikonartikler her, og at alvorlige påstander bør referansebelegges! Hvis noen hadde orket dykke litt dypere ned i ting, og tatt i bruk forskningsrapporter fra både den ene kanten og den andre, så hadde kanskje røykeartikkelen blitt god, men det er det ingen som gidder. Det er så mye enklere å skrive av hjemmesider til helsedirektoratet og WHO. Er det slik man lager leksikon? Det er IKKE BARE JEG som burde gå litt inn i seg selv når det gjelder dette prosjektet her. Jeg vet i alle fall en ting: Jeg er muligens ikke så veldig god til å snakke for meg i debatter, men jeg er en seriøs bidragsyter, og jeg har gjort et j*vlig bra arbeid for denne siden (Ja, selvskryt er også en form for skryt). Og, en ting til: Hvis Ulf Larsen vil ha meg blokkert, så får han ta det opp med noen som får avgjøre den saken. Det er på grensen til ærekrenkelse å få slengt i øynene i en slik, åpen debatt her, at jeg burde blokkeres. TorbjørnS (ʦ) 15. des. 2013 kl. 21:10 (CET)
- Vi avviser heller ikke objektivitet, det å skrive at «Røyking av tobakk anses som helseskadelig» er derimot ikke objektivt, mot gjeldende kunnskap og ikke mulig å skrive i en artikkel om røyking. Hva blir det neste? Noen «anser at jorda er rund», mens andre «anser den er flat»? At Ezzex fortsetter å tvære på dette er ikke forsøk på en seriøs diskusjon, men å vri artikkelen om røyking for å nedtone hvor farlig det er, noe som er bevist hinsides tvil. Når han allikevel fortsetter så er det forstyrrelse av Wikipedia og en klar grunn til å blokkere han. Ulf Larsen (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 20:49 (CET)
Tilbake til marg: Ok..jeg har ikke tid til å delta i denne debatten. Jeg går inn i en uke hvor jeg skal bruke min tid på WP på konkurransearrangement. Jeg beklager mitt flåsete utsagn i mitt første innlegg i denne diskusjonen. Jeg beklager mine flåsete utsagn i mitt siste innlegg (ovenfor). Jeg beklager Ulf Larsen. Jeg har ingen intensjoner om å starte krig med deg, og har ingen intensjoner om å virke useriøs. Jeg har ikke alltid en god evne til å gjøre meg 100% forstått i slike diskusjoner, og spesielt ikke når jeg bare tryller ned ord slik i farta. Jeg mener store ord er unødvendig å bruker i et leksikon, hvis der ikke er gode grunner til å bruke store ord. Jeg mener påstander, kanskje spesielt i artikler om omdiskuterte emner, bør være referansebelagte. Jeg mener også at det aller beste ville vært å bruker mange ulike forskningsrapporter og kilder i en artikkel om røyking/sigaretter/tobakk/snus etc. Målet må være å fremstille fakta, på en best mulig måte. Referansebelegge kontroversielle utsagn og utsagn om virkninger fra flere hold, og beholde en så god objektivitet som mulig - og dette tror jeg personlig kan oppnås best ved å trekke inn både kilder fra helsedirektorat/WHO og forskere som har brukt mye av sin tid på slik forskning (men jeg vet ikke hvordan man innhenter slik info). Så... da tror jeg at jeg fikk det riktig, og jeg demanterer ingenting her fordi jeg er redd for å bli blokkert (for det er jeg ikke redd for). Jeg demanterer ikke heller noe for å holde meg på den «riktige meningssiden». Jeg bare har ikke energi til dette, og prøver å gjøre meg forstått før jeg avslutter dette. TorbjørnS (ʦ) 15. des. 2013 kl. 21:24 (CET)
- Til GAD som skriver: «Da er det ikke uvanlig å ha skalaer for sikkerhet i konklusjonen, med grader som «sannsynlig», «meget sannsynlig» og «svært sannsynlig».» Dette er sannsynlighetsskalaen, neste trinn på skalaen er sikker og her kommer «røyking er helseskadelig»-formuleringen inn, da har vi passert sannsynligvis, vi har passert svært sannsynlig og gått over til det sikre, det er helseskadelig. Det er svært lite helsevitenskapene er helt sikre på, men da er til gjengjeld korrekt formulering at det «er».
- Forøvrig så er det meningen at Wikipedia skal være for alle, alle skal være velkomne til å skrive og ingen skal anses som «diskvalifisert» eller «useriøse». Wikipedia skal være inkluderende ikke ekskluderende. Jeg tror fotsatt at det her er et poeng å huske at det du skriver skriver du på ett av Norges mest besøkte nettsted. Kan hende noen av de «alle» som leser og kanskje ikke skriver ikke helt forstår ordbruken her? Er dette slik vi vil at en debatt på Torget på Wikipedia skal være? Jeg tror jeg minner noen "alle" om at denne diskusjonen blir arkivert og at det noen ganger hender at arkiverte diskusjoner blir hentet frem igjen og henvist til i senere diskusjoner, noen ganger om ett år eller to år eller tre år og hvordan vil den da bli forstått? Det er i alle fall for sent å modifisere utsagnene, de blir hengende ved den som skrev. -- ツツ Dyveldi ☯ 15. des. 2013 kl. 21:20 (CET)
- og så glemte jeg «anses å være». Legevitenskapen anser røyking for å være helseskadelig, det betyr at de er helt sikre, de har ingen tvil og det er slik de ser det. ツツ Dyveldi ☯ 15. des. 2013 kl. 21:32 (CET)
Skjerp dere alle sammen. Det gjelder spesielt Ulf Larsen og Ezzex, det hjelper verken med ufine karakteristikker eller redigeringskrig. Redigeringen som nå er diskutert er ikke det verste jeg har sett på Wikipedia akkurat, selv om en redigeringskrig som det som har vært ikke er ønskelig. Min personlige mening blir fint oppsummert med ordene til Bjørn som tegner, men har ikke noe sterk mening om hvem som har rett eller feil. Poenget er at denne diskusjonen som så mye annet er blitt dratt ut av proporsjoner, så ro dere ned vær så snill.
For de uinnvidde er denne diskusjonen nå dratt ut over alt for mange steder: 1, 2, 3, 4, 5 og her. Unødvendig. Løken (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 23:22 (CET)
- Jeg har lett etter noen kilder som kan brukes i artikkelen og la dem på Diskusjon:Røyking Ut fra min skumlesing tror jeg en her kan finne ulike opplysninger som kan være med å utvikle artikkelen. Med felles innsats kan den nok bli mye bedre.--Nina (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 00:46 (CET)
Jeg er meget bestyrtet over antall innlegg fra dramaqueens i denne tråden. ;) Når det gjelder tobakk så er den hverken meget helseskadelig eller anses som helseskadelig, den er helseskadelig og hverken mer eller mindre. Vi skriver en leksikon, med kjølig nøytralitet og overlater subjektivitet til leserne. De står fritt til å bruke passende adjektiver i sine diskusjoner, vi bør avstå fra dem – i alle fall i artiklene. — Jeblad 16. des. 2013 kl. 01:21 (CET) (… han var i mange år trofast mot Petterøe's 3, men har nå sluttet med det!)
- Jeg er enig med det Jeblad skriver. Ters (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 06:49 (CET)
- Dette er omtrentlig hva jeg har tatt til orde for. Sterke adjektiver som «svært» og «dramatisk» bør fjernet i teksten.--Ezzex (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 19:09 (CET)
- Med fare for å bli for engasjert igjen: Det er nok en farlig misforståelse av objektivitet som kommer til uttrykk i en del innlegg i denne tråden. Å være objektiv vil ikke innebære å forby visse ord (man ikke liker) som «svært» og «dramatisk», men å beskrive verden så upåvirket av menneskelige oppfatninger som mulig. Det er det man har forskningmetoder til. Jeg vil på det sterkeste oppfordre alle som har sterke meninger om Røyking- og Passiv røyking-artikkelen til å sette seg inn i relevante kilder, blant annet levert av Nina på sølvfat. Det har jeg begynt med. --Karlh1802 (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 20:10 (CET)
- Jeg finner det vanskelig for å tro, da jeg fjernet "svært" ble det kontant tilbakestilt til en betraktelig dårligere setning. Da det ble lagt til referanser ble det også fjernet. Jeg er veldig usikker på hva du ønsker med artikkelen annet enn å skremme andre fra å bidra. Profoss (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 20:06 (CET)
- Vil du virkelig forsvare at vi beholder disse sterke utrykkene i artikkelen, eller ønsker du, som meg og flere andre, at wikipedias artikler skal holdet et noenlunde nøytralt språk. Hvis du går for det første så bidrar du også til å ødelegge en av bærebjelkene som wikipedia bygger på. Jeg innrømmer at min fremferd i denne sak har vært klanderverdig, men min sak er bunnsolid.--Ezzex (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 20:17 (CET)
- Nøytralt språk? "fra helsefagelig hold anses røyking for å være helseskadelig" er unøytralt og høres mest ut som røykereklamene fra 1950-tallet. Og som du ser så er det flere andre som er uenig i det du hevder at er nøytralt språk, så jeg vet ikke hvor bunnsolid den er. Hvis du ser det fra den andre siden så vil du se at eksempelvis den dårlige setningen over medfører den at Wikipedia blir ødelagt med unøyaktigheter. Profoss (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 20:31 (CET)
- Dette var en formulering jeg brukte da jeg redigerte den første gang. Jeg har ikke (i akkurat denne debatten på Torget) uttrykt ønske om at vi skal benytte akkurat den formuleringen lenger. Denne debatten handler forøvrig dels om artikkelen om Røyking, og er dels en prinsippdebatt om sterk språkbruk i artikler. Spesielt vedrørende alvorlige ting som helse osv.--Ezzex (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 20:51 (CET)
- Nøytralt språk? "fra helsefagelig hold anses røyking for å være helseskadelig" er unøytralt og høres mest ut som røykereklamene fra 1950-tallet. Og som du ser så er det flere andre som er uenig i det du hevder at er nøytralt språk, så jeg vet ikke hvor bunnsolid den er. Hvis du ser det fra den andre siden så vil du se at eksempelvis den dårlige setningen over medfører den at Wikipedia blir ødelagt med unøyaktigheter. Profoss (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 20:31 (CET)
Jeg mener man kan bruke «svært helseskadelig» dersom pålitelige kilde bruker ordlyden. Dersom det er omstridt om hvorvidt røyking er helseskadelig eller svært helseskadelig, bør begge argumenter gis plass, f. eks. «Røyking beskrives som helseskadelig av WHO, XX og YY,(ref) og som svært helseskadelig av statens helse- og informasjonsettellerannet.(ref)» Det er ingen krav til at kildene skal være objektive, bare at de skal anses som troverdige/vel ansette i fagmiljø. (edit: Må få med at man ikke bør lage fakta ut fra andre fakta, som «svært helseskadelig» hvor kun antall døde eller andel syke er lagt til grunn i kilden)
Angående trusler om blokkering: Admins her vet at man ikke skal blokkere som løsning i en disputt hvor den aktuelle admin selv er part, men søke råd hos annen/andre admin. Grrahnbahr (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 20:53 (CET)
- Det er noen problemer i artikkelen og slik jeg ser det er den argumentativ og inneholder som Ezzex viser en del konkrete og lite heldige formuleringer. Jeg tror imidlertid jeg ser et par løsninger, men først har jeg tenkt å sitere Norsk Høyesterett fra 2003 hvor de sier: «Dr. med. Kjell Bjartveit uttaler i en erklæring til Høyesterett at januar 1964 markerer «et skille i arbeidet med tobakk og helse. Nå er det ikke tvil lenger: Røyking er et alvorlig helseproblem». Det fremlagte materialet viser at både den amerikanske rapporten og den norske helsedirektørens redegjørelse ble viet stor oppmerksomhet i massemediene. Og dr. polit. Karl Erik Lund, som har redegjort for «Det samfunnsmessige grunnlaget for allmenhetens oppfatning av risiko ved røyking i 1950- og 1960-årene», skriver: «Etter 1964 viser avisene at det nesten bare er representanter fra tobakksindustrien som mener at sammenhengen mellom røyking og lungekreft ennå ikke er avklart.» Til tross for at svært mange sigarettrøykere fortsatt ikke tok konsekvensene av den medisinske kunnskap som forskningen hadde brakt frem, mener jeg at forbrukerne i alle fall i 1964 hadde fått slik informasjon om helseskade at en alminnelig forstandig person ville ta det med i sin vurdering om hvordan han ønsket å innrette seg. Slik jeg ser det, kan det ikke være tvilsomt at Robert Lunds røyking etter dette tidspunkt skjedde for egen risiko.» Denne dommen går gjennom en god del av historikken til helseskadene. Den NOUen Nina fant tar opp tobakksindustriens erstatningsansvar. Denne dommen avgjorde erstatningssprøsmålet. Denne rettssaken gikk for lagmannsretten i 2002 og dette har nok vært kilden til en hel del av de artiklene som Nina fant hos Legeforeningen. Den formuleringen de ikke bruker er "svært helseskadelig" eller "dramatisk". Høyesteretts dom er evig sterk nok i formuleringene for meg og den er siterbar. For å si det sånn, vi har vel ikke en stort mer pålitelig kilde. Dommen inneholdt en hel del interessant stoff og har gått gjennom ganske mye av hva vi vet om røyking.
- Høyesterett er også utvetydig i at dette er et nytelsesmiddel: «Det var tale om bruk av et nytelsesmiddel, ikke et næringsmiddel, og enda mindre et medisinsk preparat. »
- Videre så vil jeg gratulere både Profoss som husket at Karl Evang (ovenfor nevnte norske helsedirektør) hadde noe med dette å gjøre og M O Haugen som husket at dett måtte være minst 49 år gammelt. Vel Norges Høyesterett daterer tidspunktet for når folk flest burde ha fått med seg at røyking er helseskadelig til januar 1964. Opptil flere plusspoeng for å huske usedvanlig nøyaktig riktig begge to! Hermed dokumentert med en høyesterettsdom.
- Jeg tror at et grunnproblem her er at artikkelen forsøker å gjøre litt for mye på en gang. På engelsk har de artikkelen en:Smoking som denne er lenket til. Videre har de Health effects of tobacco som denne burde være lenket til og så har de Tobacco smoking som den nesten ser ut til at denne også burde være lenket til og jammen forsøker den også å dekke List of smoking bans. Jeg tenker at det riktige her er å få henvist til utdypende artikler i artikkelen om røyking og så få starta dem, dvs få starta artiklene Røyking av tobakk, Helseskader ved røyking og Liste over røykeforbud. De engelske artiklene fremtrer som veldig solide. Artikkelen om Health effects har noe sånt som 200 noter. Å få alle disse oversatt vil være en langsom og tidkrevende jobb jeg ikke har tenkt å gi meg i kast med, men jeg kan jo legge grunnlag for at det kan gjøres?. Det jeg imidlertid hadde tenkt å gjøre var å få opprettet disse tre artiklene og så flytte stoff fra røyking over i disse. Så hadde jeg tenkt å melke nevnte høyesterettsdom for både historikk og passende sitater. Når jeg har gjort dette så vil helseskadene ha en helt egen artikkel å boltre seg i og det tror jeg er noe av problemet her, at alt mulig og umulig stoff om røyking blandes i samme artikkel. Røyking skal si litt om helseskader, men i hovedsak vise til en utdypende artikkel og der kan helseskadene utdypes skikkelig.
- Det som også var interessant med de engelske artiklene var at de fleste av dem var semiblokkert for IP-adresser og uerfarne brukere, og da er det kanskje ikke så rart om det dukker opp diskusjon på vår wikipedia også. -- ツツ Dyveldi ☯ 16. des. 2013 kl. 22:52 (CET)
- Takk Dyveldi for en veldig god vei ut av dette. Jeg støtter deg helhjertet i hva du her sier, og tror dette kan være en god vei fremover. Selv har jeg ingen sterke formeninger hverken i den ene eller andre retningen i forbindelse med denne artikkelen. Men det har såvidt jeg observert vært en del prinsippielle sider oppe i denne diskusjonen, både her og andre steder. Jeg har observert at en del krever å kunne skrive svært helseskadelig uten å angi hvem det er som sier dette. Selv har jeg ingen motforestilling mot det sysnpunktet, og betviler det ikke i det hele tatt, men når noen hevder de ikke trenger å referansebelegge så er dette etter min mening ikke i henhold til Wikipedias politikk på området.
- Våre grunnleggende Fem søyler sier:
- «Wikipedia har en nøytral synsvinkel, som innebærer at vi streber etter artikler som ikke forfekter ett enkelt standpunkt. Dette krever av og til at man presenterer mange synspunkter, og ikke presenterer noen av disse som «sannhet». Dette betyr at man skal sitere verifiserbare autoritative kilder i størst mulig grad, spesielt påkontroversielle områder.» Wikipedia:Fem_søyler
- som er spesifisert slik i innholdspolitikken:
- «Verifiserbarhet – Materiale som har blitt utfordret eller sannsynligvis kan bli utfordret, samt alle sitater, må dekkes av en pålitelig, publisert kilde. Grensen for inklusjon på Wikipedia er verifiserbarhet, ikke sannhet – i denne sammenhengen menes, om leseren kan sjekke materialet lagt til på Wikipedia allerede er blitt publisert av enpålitelig kilde, ikke om leseren tror det er sant.» Wikipedia:Innholdspolitikk
- Altså fjerning av {{tr}} er i de aller fleste tilfeller ikke noe vi gjør uten å tilføye en solid sekundær kilde. I disse sammenhengen vil jeg si artikler publisert i ledende vitenskapelige tidsskrift innen det medisinske fagfelt. Ikke hva politikere har vedtatt, ikke hva domstoler har dømt, men solid forskning i fagfelle vurderte tidsskrift. Det er dog veldig interessant å vite historikken på dette feltet både politisk, lovgivende og på andre felt. Men det er ikke relevant i forbindelse med å si at noe er sterkt helseskadelig.
- Jeg kom tilfeldigvis over kampanjen «Fem om dagen». For å være litt retorisk, så kan man jo spørre seg om dette bør inn i hver artikkel om frukt? Det er jo en kampanje Helsedirektoratet står bak, med støtte fra WHO, og det vil være direkte løgn å ikke nevne dette i disse artiklene? Ja jeg kverulerer litt, men det sier også noe om kildekritikk, og at vi bør være forsiktige med å blande kampanjestoff inn i våre artikler. Denne type opplysninger bør inn i både den norske artikkelen «In April 2010, the results of a major study involving 500,000 people in Europe suggested that consumption of fruit and vegetables had little impact on reducing cancer.[2][3]»[6]. Det bør være veldig lett å finne tilsvarende informasjon på røykeartikkelen som understøtter at noe er svært helseskadelig. Fra gode seriøse vitenskapelige metastudier i ledende medisinske fagtidskrift. Vi kan godt beskrive røykekampanjer, men vi skal ikke drive kampanjer i våre artikler uansett emne. Vi skal beskrive virkeligheten, og alle fasetter av denne vektet på en god måte. Nsaa (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 23:53 (CET)
- Må si meg enig i mye av det Nsaa skriver her. Jeg vil dessuten påpeke at artikkelen har en voldsom slagside. Minst 70% av den omhandler helseaspektene ved røyking. Dette innbefatter blant annet en lang liste over land med restriksjoner på røyking. Mange av de eksterne lenkene tilhører også samme kategori. Det meste av dette hører vel egentlig hjemme i en egen artikkel om helseaspekter ved røyking.--Ezzex (diskusjon) 17. des. 2013 kl. 00:32 (CET)
- Jeg tror det Ezzex peker på her er noe av det vi er flere som har reagert på med artikkelen, den er ubalansert, det er for mye helse og for "lite" om røyking det skal ikke være den dominerende delen. Samtidig skal det faktum at røyking er helseskadeling med. Det har vel på mange måter vært sammenhengen mellom artikkelens tittel og innhold som var den underliggende anstøtsstenden (tror jeg nå, men det har tatt litt tid før jeg så det poenget). Så ble det altså en uheldig kamp om filing på enkeltord og formuleringer i stedet, og den gikk på et punkt overbord og diskusjonen ble veldig vanskelig. Dette er kanskje en diskusjon å legge i læringskontoen og obs-kontoen for hvor lett en diskusjon som starter med sak kan gå helt galt og ta retninger den ikke burde tatt. Jeg har i alle fall lest diskusjonen som mitt eget lærestykke, prøvd å se hvor den dreier, hva skjer med innleggene, hva skal jeg være obs på når jeg skriver hvordan jeg unngår å tråkke andre for nære, hvordan kan jeg slipe på mine formuleringer slik at de ikke bare er nøytrale, men også oppleves som nøytrale. Og så er det noe med å forsøke å ikke la seg erte opp, bli irritert, ergerlig mm hvis nå en annen diskutant ikke helt klarer denne øvelsen. Jeg er slett ikke en særlig tålmodig sjel. Så er det jo også det at flere deltar og så kan det hele plutselig bli veldig rotete og argumentasjonen utydelig og tilsynelatende sprikende. Ja, fra en slik synsvinkel har vi vel alle noe å lære av det som skjedde i denne diskusjonen. Jeg tenker i alle fall at jeg har noe å lære av denne. Men når det er sagt, kan noen tenke seg å legge en arkiveringsbot på diskusjonssiden slik at sånn etterhvert så får den en ny start, det holder vel at alle involverte husker saken, diskusjonssiden ser litt "sur" ut akkurat nå og det kan kanskje artikiveres heller enn å ligge aller fremst?
- Takk Nsaa, jeg skal gjøre et forsøk. Høyesterettsdommen fant jeg fordi jeg er så forbaska nysgjerrig og jeg husket at det hadde vært en sak oppe og når jeg fant den inneholdt den mer enn jeg kunne håpe på. Den er offentlig, men Lovdata/Rettstidene sin utgave inneholder tilleggsmateriale som er beskyttet, så jeg kan ikke legge den ut, men jeg kan sitere skikkelig på diskusjonssiden slik at andre kan se hva jeg bruker. Det viser seg at dette var tobakksindustrien mot hvermansen og så var spørsmålet om hvermansen burde forstått at røyking var helseskadelig og fra når skulle hvermansen i såfall forstått det. Det var litt overraskende å få det så nøyaktig datert som "januar 1964", men de har åpenbart undersøkt grundig og de begrunner det godt. For å avgjøre dette ble det lagt frem hauger med annonser, avisartikler, forskning og uttalelser fra legevitenskapen. Jeg tør ikke tenke på hvor mange hyllemeter papir denne saken må være i Høyesteretts arkiv. Fordelen med at Høyesterett her har gjort en jobb er at jeg vanskelig kan tenke meg noen instans som er en mer pålitelig kildegransker og de sitatene eller omskrivningene av legevitenskapen som Høyesterett legger til grunn tror jeg vi kan anse som tilstrekkelig kvalitetskontrollert. Dommen har en del nyttig leksikalsk informasjon og så viste jo Nina frem en del kilder som viste seg å være direkte knyttet til denne dommen slik at her er flere kilder som understøtter hverandre. Jeg kommer nok ikke til å skrive så mye, men få ut det som er leksikalsk av denne dommen og så omorganisere stoffet. Jeg håper ugangspunket for å komme videre da er bedre, men jeg har tenkt å gjøre meg ferdig med julesangen først, kanskje jeg blir ferdig til jul? -- ツツ Dyveldi ☯ 17. des. 2013 kl. 21:37 (CET)
- Grrahnbahr og Nsaa har i to innlegg ovenfor sagt, på en mye bedre måte, det jeg, på en klumsete måte, prøvde å si i mine to-tre innlegg i denne debatten. Mens jeg fikk beskjed om at jeg nesten burde vært blokkert for mine meninger, blir to andre brukere rost for sine innlegg. Jeg vet ikke om jeg skal tolke dette som nok et eksempel på at verden, og WP, er urettferdig, om jeg bare er forferdelig dårlig til å uttrykke det jeg vil uttrykke, om jeg bare burde holde fullstendig kjeft eller om noen her bare ikke liker meg. Jeg tror egentlig ikke jeg har så lyst til å vite svaret. Uansett... Jeg er mye enig i det Grranbahr og Nsaa skrev i sine innlegg ovenfor. TorbjørnS (ʦ) 18. des. 2013 kl. 00:07 (CET)
- Verden er urettferdig og den står ikke til påske som det heter. Jeg har mang en gang satt pris på TorbjørnS sine debattinnlegg, så også i denne tråden og i tråden til artikkelen om røyking. Jeg har vært så opptatt vært forsiktig med å ikke nevne navn på brukere som ikke fortjener ros for ordbruk og tenkt at nok er nok. Så jeg glemmer å rose alle saklige og gode innlegg. I denne tråden har jeg mest respekt og beundring for alle dem som tiltross for tildels sterke uttrykk fra andre allikevel har klart å holde seg til sak og fremført saklige og nøkterne argumenter, men en konkret advarsel kan vel være på sin plass.
- Siden jeg også er helt uten fullmakter så må det nå være min tur til å tildele en advarsel. Ordføreren i Bergen er hermed advart. Hvis hun fortsetter med å karakterisere motdebattantene sine innlegg som «pisspreik» vil hun bli blokkert på Wikipedia i alt fra noen timer til veldig lenge. Hun går ikke foran som et eksempel til etterfølgelse og gjentagen bruk av invektiver eller generelt nedsettende uttrykk som tulling, dramaqueen eller å unnlate å ta meddebattantene seriøst, vil i lengden ikke bli tålt og hun vil oppdage at med- og motdebattantene stadig vekk blir irritert på henne. Overdreven bruk av ((tr)) ble vi ferdig med i det foregående og i det ovenstående.
- Ordføreren sa «Kva er det som er så jævla viktig? Dette er jo berre pisspreik. Hæ? Er dette ein debatt? Det er jo berre drit». Denne måten å nedvurdere sine meddebattanter som useriøse er ikke god debattskikk. Det har da også ordføreren innsett og sier til BA at «Eg har fått fleire sjikanerande tekstmeldingar no den siste timen. Eg beklagar at dette skjedde, ..» Å returnere skade med skade og sende sjikanerende meldinger til ordføreren er selvfølgelig heller ikke god folkeskikk, heldigvis vet vi ikke hvem de er så de slipper en advarsel. Nå fremgår det da også at «Likevel meiner ho det er uheldig at dette kom ut under eit bystyremøte» og at beklager er sendt og kvittert ut som mottatt: «Drevland har sjølv bedt meg om unnskyldning, den har eg godteke, fortel Vangberg». Dermed var det dramaet over.
- Politikerne i Bodø viste seg derimot å være et eksempel til etterfølgelse når en av dem svarer: «– Jeg tar det helt klart innover meg. Vi politikere er mennesker, vi også, så jeg kjenner på den. Samtidig må man også være bevisst på den rollen vi er satt til å bekle, nemlig å holde kontroll på økonomien, sier hun». Dette etter at hun og flere andre skriftlig hadde fått vite at «Den lovnaden kan dere tørke dere i ræva med». En hel haug med plusspoeng til Grethe Fjærvoll i Bodø for godt svar, til tross for ufin ordbruk og for å ta saken og meningsinnholdet i velgerens ytring på dypeste alvor selv om innpakningen ikke var egnet til å smøre på brødskiva. Et eksempel til etterfølgelse.
- Vel når de beste kan dumme seg ut i debattene utenfor Wikipedia så kan vi vel også på Wikipedia ha takhøyde for at det hender her også. Komme oss videre og ikke huske alle detaljer om den spilte melken som falt i fjor, det er kanskje ikke tilstrekkelig verneverdig til å bli kulturminne helt inn i evigheten. -- ツツ Dyveldi ☯ 19. des. 2013 kl. 14:50 (CET)
- Tjah! Til det siste er vel å si at til og med slettede og fjernede innlegg kan gjenfinnes i WPs rikholdige arkiver. Hvor lenge slike lagringer er holdbare gjenstår å se i en fjern framtid. Internett er en skummel motorvei å ferdes på. Jeg må forøvrig minne om at Bergens p.t. ordfører er fra et distrikt med et atskillig fargerikt språktilfang, noe som er godt merkbart også i andre sammenhenger. Utrolig mange diskusjoner og debatter er så forutsigbare at slike kommentarer nok blir tenkt av ganske mange, så det er jo litt artig når de slipper ut i offentligheten. Min nå avdøde fru brukte uttrykket GPP om slikt, og oversatte bare sjelden til Generelt PissPrat, slik at evt tilhørere fikk gjette seg fram til hva hun mente. Jeg anbefaler ikke at vi bruker det for ofte her, selv om fristelsene dukker opp. --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. des. 2013 kl. 15:28 (CET)
Noter og tekst[rediger kilde]
Er det noen som har peiling på hvordan jeg skal få teksten under notene (i stedet for over, selv om løsningen sikkert ser riktig morsom ut så var det altså det jeg fikk til. Jeg er jo fornøyd med å ha klart å få noter og tekst sammen, selv om jeg har gjort det på helt feil måte.). Se løsning i Dormi, dormi, bel Bambin. Jeg har også notene til refrenget, men jeg har ikke klart å finne ut hvordan jeg skal vise 3/8 eller 6/8 takt. Hadde også hatt bruk for et lite pausesignal foran de første strofene, så her var en hel del jeg ikke fikk til riktig. -- ツツ Dyveldi ☯ 15. des. 2013 kl. 18:47 (CET)
- For tekst bruk w: —Helland (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 06:52 (CET)
- Lekkert, bærre lekkert! Helland endret og det gjorde susen. Tusen takk, nå kan jeg starte på refrenget også, men det går som sagt i 6/8 dels takt i motsetning til verset som går i 4/4 takt (så jeg trenger å bli kvitt c'en i notene og få den erstatt med 6/8), men det lar seg sikkert løse det også. -- ツツ Dyveldi ☯ 16. des. 2013 kl. 22:59 (CET)
- http://www.lesession.co.uk/abc/abc_notation.htm#rests Gir gode forklaringar. Sjå elles mine eksperiment her: https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Bep/score (merk: Dette kan eg ikkje, eg vart berre litt nyfiken). --Bep (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 23:20 (CET)
- Superoptikjempefantafenomenalistisk! Tusen takk Bep. Jeg starta jo også fordi jeg var nyfiken, jeg har lært å lese noter i en fjern fortid, men jeg oppdaga fort at jeg ikke husket mye. Jeg hadde det skikkelig artig med å prøve å finne ut av denne og trodde jeg at jeg hadde eksperimentert meg gjennom alle mulige og umulige løsninger og så fant du den. Og så bruksanvisning også! kan det bli bedre. Nå kan jeg lage melodi til refrenget også!. Egentlig burde den/de som har laga dette hatt premie, det var jo så gøy å klare å få melodien inn i teksten, det hører nå hjemme i en sang og folkesanger er det heldigvis lite copyright trøbbel med. Jeg tror det blir jul i år jeg. -- ツツ Dyveldi ☯ 17. des. 2013 kl. 20:43 (CET)
- http://www.lesession.co.uk/abc/abc_notation.htm#rests Gir gode forklaringar. Sjå elles mine eksperiment her: https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Bep/score (merk: Dette kan eg ikkje, eg vart berre litt nyfiken). --Bep (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 23:20 (CET)
- Lekkert, bærre lekkert! Helland endret og det gjorde susen. Tusen takk, nå kan jeg starte på refrenget også, men det går som sagt i 6/8 dels takt i motsetning til verset som går i 4/4 takt (så jeg trenger å bli kvitt c'en i notene og få den erstatt med 6/8), men det lar seg sikkert løse det også. -- ツツ Dyveldi ☯ 16. des. 2013 kl. 22:59 (CET)
De franske sørterritorier[rediger kilde]
De franske sørterritorier har en faktaboks som synes å gå flere år tilbake, og om artikkelens diskusjon er en pekepinne, til 2006. Den ser ikke bra ut rent formmessig, og innholdet er heller ikke bra med flere spørsmålstegn, ikke minst i sammenligning med den ditto engelske. Det er også et stort bilde på venstre side som forstyrrer innrykkstegnene. Her burde det være mulig å komme opp med et alternativ opplegg? --Finn Bjørklid (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 12:57 (CET)
- Infoboksen kan i hvert fall byttes ut med {{Infoboks geografi}}. Haakon K (diskusjon) 18. des. 2013 kl. 08:27 (CET)
- Jeg skiftet ut infoboksen Profoss (diskusjon) 18. des. 2013 kl. 10:44 (CET)
- Ser bra ut nå. Profoss svikter aldri. --Finn Bjørklid (diskusjon) 23. des. 2013 kl. 01:44 (CET)
- Jeg skiftet ut infoboksen Profoss (diskusjon) 18. des. 2013 kl. 10:44 (CET)
Liste over Oslos gater[rediger kilde]
Bør ikke denne lista også inneholde bortregulerte gater (gater som ikke finnes lenger)? Eksempler Rødfyllgata og Karl den XIIs gate. Hebue (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 19:47 (CET)
- Vel da må Liste over Oslos gaters ingress omdefineres til å inkludere historiske/bortregulerte gater og merke artikkelen som ufullstendig liste. Ps. I disse to lenkede bortregulerte gateartiklene så fungerer ikke Gule-sider-oppslaget i infoboksen godt nok (finner ikke slikt gatenavn siden det ikke eksisterer lenger), og bør vel fjernes eller i det minste merkes på en eller annen måte. Mvh Migrant (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 20:20 (CET)
- Hva med en egen liste eller et eget avsnitt i eksisterende artikkel, så man skilte det litt ut? Også interessant kunne være om man laget en underkategori for tidligere gater/veier. --Ooo86 (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 20:25 (CET)
- Jeg synes eget avsnitt virker som en grei løsning. Da blir det i så fall avsnitt for Alfabetisk liste, Historiske/bortregulerte gater (ufullstendig) og Eksterne lenker. Og med tre avsnitt, får vi vel også den automatiske innholdsfortegnelsen (i den grad det er nyttig). Hebue (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 21:56 (CET)
- Det kan være greit å skille det, ja. Men, det er interessant informasjon å få med. (For øvrig kan man unngå den automatiske innholdsfortegnelsen med NOTOC lagt inn slik som feks her. Se gjerne Hjelp:Magiske ord for tips) Mvh --Ooo86 (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 22:46 (CET)
- Jeg synes eget avsnitt virker som en grei løsning. Da blir det i så fall avsnitt for Alfabetisk liste, Historiske/bortregulerte gater (ufullstendig) og Eksterne lenker. Og med tre avsnitt, får vi vel også den automatiske innholdsfortegnelsen (i den grad det er nyttig). Hebue (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 21:56 (CET)
- Hva med en egen liste eller et eget avsnitt i eksisterende artikkel, så man skilte det litt ut? Også interessant kunne være om man laget en underkategori for tidligere gater/veier. --Ooo86 (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 20:25 (CET)
Gustav Vigeland[rediger kilde]
Verk av kunstneren Gustav Vigeland faller i det fri fra årsskiftet. — Jeblad 17. des. 2013 kl. 09:48 (CET)
- Mange bilder av hans verk vil bli tilgjengelige på Commons når filene i Commons:Category:Undelete in 2014 gjenopprettes. - 4ing (diskusjon) 17. des. 2013 kl. 17:12 (CET)
- Nice! Den kategorien var igrunnen kjekk! Vi bør muligens også presisere Åndsverksloven §48 «Selv om opphavsrettens vernetid er utløpet, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for almenheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser.»[7] (Kun innledningen er gjengitt) Vi kan spare oss en del diskusjon om dette er tydelig for alle involverte. — Jeblad 17. des. 2013 kl. 19:53 (CET)
1 000 000 bilder fra British Library[rediger kilde]
British Library har nå lagt ut i overkant av en million bilder på Flickr. Bildene er merket No known copyright restrictions, som i dette tilfellet betyr Public Domain (Se British Librarys egen utdyping her). Sikkert mye gråstein, men ivrige skattejegere kan kanskje finne en gullklump eller to som vi kan bruke. Letingen kan begynne her: http://www.flickr.com/photos/britishlibrary. God jakt. Mvh Håvard (diskusjon) 18. des. 2013 kl. 06:17 (CET)
- Det som jeg har bladd igjen er skanninger fra bøker, det vil si at de er gulne, trenger beskjæring, vasking og justeringer i Photoshop. Blant umiddelbar gullklump, er denne av et norsk relikvieskrin: «British Library HMNTS 9425.c.37.» --Finn Bjørklid (diskusjon) 23. des. 2013 kl. 01:36 (CET)
- Flott med slike skippertak fra store institusjoner og håper det er mulig å finne noe spennende inne blant alle disse bildene. Samtidig vil jeg minne om at vi også her i Norge etterhvert har ganske mange arkiver og biblioteker som stadig vekk legger ut bilder som vi kan gjenbruke her på Wikipedia. Følger med en del av de men har hatt liten tid til Wikipedia i det siste så har måttet se på at en del bilder har seglet forbi uten at jeg har hatt tid til å få lastet de opp til Commons og lagt de inn i artikler. Det er også tydelig at det virker motiverende for de som jobber med å laste opp bildene, om man gir tilbakemeldinger om at det de laster opp faktisk blir brukt og er nyttig. Se f.eks kommentarene her og her. Om man ønsker å følge med på hva som lastes opp uten å måtte stadig vekk sjekke photostreamen til de forskjellige arkivene/bibliotekene så er det også mulig å abonnere på en rss-feed av photostreamen deres. Flickr har gjemt den bort litt mer enn de brukte å ha tidligere, men om man leter litt i HTML-koden og søker etter <link rel="alternate" type="application/rss+xml"> så finner man URL-en man kan bruke. TommyG (d^b) 28. des. 2013 kl. 13:11 (CET)
Har EUA et offisielt norsk navn, eller er det wp som har "diktet" det? Den europeiske universitetsforening. Jeg ser det finnes noen flere steder på nettet, men de kan jo ha tatt det fra oss, hvem vet? mvh Kjersti L. (diskusjon) 18. des. 2013 kl. 10:13 (CET)
Ukjent kode[rediger kilde]
  ; Dette er sikkert et gammelt tema, men av og til ser jeg formuleringen i overskriften, for eksempel i maler og mellom tall. Skal dette skrives inn eller er det en overlevning fra tidligre tider? --Trygve N. 19. des. 2013 kl. 14:34 (CET)
- Der ja, koden var usynlig, så jeg rettet overskriften!--Trygve N. 19. des. 2013 kl. 14:35 (CET)
- Det er for å holde ord eller tall sammen slik at mediawiki ikke legger inn et automatisk linjeskift akkurat der. "Non-breaking-space". — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.212.50.1 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Kalles hardt mellomrom. Mvh. Nording (diskusjon) 21. des. 2013 kl. 00:41 (CET)
Angela Merkels tredje regjering[rediger kilde]
Artikkelen nevnt over er kategorisert under tyske politiske maler, noe som vel er feil. Jeg har vært fødselshjelp for artikkelen og dessuten navboksen med alle navnene og har kanskje gjort noe feil, men jeg finner ikke ut av det.--Trygve N. 22. des. 2013 kl. 12:44 (CET)
- Kategorien «ble med» i alle artiklene som brukte navboksen fordi du ikke hadde satt kategorien mellom <noinclude> </noinclude>. Se den lille endringen jeg gjorde i navboksen her https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mal:Merkels_tredje_kabinett&curid=1198206&diff=12840369&oldid=12834677 . mvh, --Apple farmer (diskusjon) 22. des. 2013 kl. 13:13 (CET)
- Takk for dette og foregående svar. Det er mye å lære ute på torget!--Trygve N. 22. des. 2013 kl. 13:19 (CET)
Arctander[rediger kilde]
http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Sletting/Arctander 83.109.93.245 22. des. 2013 kl. 21:20 (CET) PS. Det er vanskelig å finne frem her.
- Jeg har gjenopprettet det som ser ut til å være en feilaktig hurtigsletting. - 4ing (diskusjon) 22. des. 2013 kl. 21:28 (CET)
Må trykke to ganger på referanseknappen[rediger kilde]
Noen som vet hvorfor jeg må trykke 2 ganger på referanseknappen for at den skal bli sittende i teksten? Det har vært slik en 3-4 måneder. Jeg tok det opp tidligere men ingen svarte.--Ezzex (diskusjon) 25. des. 2013 kl. 20:32 (CET)
Rollefigurer[rediger kilde]
Burde vi være tydeligere på å skille omtale av rollefigurer og skuespillere som fremfører disse rollene? Det er en god del slike omtaler som er helt greie slik de står, stort sett alt i Kategori:Fiktive personer, men i noen tilfeller har vi omdirigeringer og setter dermed ekvivalens mellom figurene og personene. En slik er omdirigeringen Oluf Rallkattli, og selv om det er Arthur Arntzen som ble kjent med denne figuren så er ikke Artzen identisk med Oluf. Kan det være en minimumsløsning at vi kategoriserer disse omdirigeringene, og dernest lager små miniartikler ala Bodø (Stompa)? Det ser også ut som at en god del velkjente teaterfigurer mangler, men disse er kanskje ikke like notable? — Jeblad 25. des. 2013 kl. 21:53 (CET)
- Jeg synes det du sier er fornuftig. Det er vel litt med dette som med kommuner og tettsteder/byer med samme navn, at så lenge omtalen av begge deler (henholdsvis rollefigurene og skuespillerne, og kommunene og tettstedene/byene (kirkestedene)) er kort og begrenset, så er det mest fornuftig å holde dem i én artikkel, men når omtalen etter hvert øker i omfang, kan det være lurt å skille dem fra hverandre. Blue Elf (diskusjon) 28. des. 2013 kl. 02:58 (CET)
Sitat fra OTRS, alle kan ta det til seg![rediger kilde]
Fant denne i en epost på OTRS, synes at alle bør ta den til seg: «Forøvrig forbløffende: Jeg aner ikke hvem det er som skriver den siden og holder den oppdatert – jeg gjør det i alle fall ikke. Kan man på noen måte finne det ut, for å takke?» Veldig ofte går redigeringer om de mest merkverdige ting veldig bra, noen ganger blir det litt bob-bob, og noen ganger blir jeg sittende å klø meg i hodet over hva som egentlig er feil. Da blir det ofte å endre litt, håpe ting går seg til, og ofte gjør det nettopp det! God Jul og Happy Editing! — Jeblad 25. des. 2013 kl. 22:55 (CET)
Interwiki/Wikidata-krøll[rediger kilde]
Jeg forsøker å legge inn interwiki for artikkelen Elias Chacour (en:Elias Chacour) men får opp denne feilmeldingen Site link Elias Chacour is already used by item Q15403132. Perhaps the items should be merged and one of them deleted? Request deletion of one of the items at Wikidata:Requests for deletion, or ask at Wikidata:Interwiki conflicts if you believe that they should not be merged på riktig oppslag på Wikidata. Det er ut til at de to oppslagene handler om samme person, men at noe skulle ha blitt flettet eller noe slikt. Dette er laaaangt utenfor min kompetanse, men kanskje noen kan se på det? mvh 3s (diskusjon) 26. des. 2013 kl. 21:51 (CET)
- Fikset. Det er bare å gå inn på siden hvor lenken allerede finnes. Hvis den skal flyttes, klikker du på rediger, og deretter flytt for å flytte lenken til en annen side, i dette tilfellet til Q563537. Deretter kan du be om å få slettet den tomme siden. Cocu (d) 26. des. 2013 kl. 22:06 (CET)