Veitunneler i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rundkjøring i et nettverk av tunneler og parkeringsanlegg i Tromsø.

Det er godt over 1260 veitunneler i Norge (per 2022) med en samlet lengde på 1550 km.[1] 73 av disse veitunnelene er over 3000 meter lange. Det er 33 norske tunneler på listen over undersjøiske. Liste over veitunneler i Norge inneholder i alt 1164 tunneler.

En rapport utarbeidet av Veidirektoratet i 2003 viste at det da var 758 tunneler på europa- og riksveiene og 154 på fylkesveiene. Av disse var 333 tunneler i Vestland. Den gjennomsnittlige tunnellengden var ca. 945 meter. Av tunnelene på europa- og riksveiene hadde 81 prosent lys, mens 23 prosent av tunnelene hadde ventilasjonsanlegg.[2] I 1970 fantes det om lag 250 tunneler med samlet lengde på 96 km på riksveinettet, over halvparten av disse var i Vestland fylke. Mellom 1970 og 1975 kom det 100 nye tunneler.[3] Vestland, Nordland og Rogaland har til sammen to tredeler av tunnelene på riksveinettet. Færrest tunneler er det i Østfold og Finnmark.[4]

Norges tettest trafikkerte veitunnel var i 2016 Festningstunnelen i Oslo, med rundt 77 000 kjøretøyer i døgnet.[5]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fylkesvei 7 anlagt før 1907, brukt til 1956
Foto: John Erling Blad

Det norske vegnettet ble frem til tidlig 1800-tall hovedsakelig benyttet for ferdsel til fots. Det kjørbare hovedvegnettet besto i 1750 stort sett av strekningen Christiania–Trondheim over Dovre, samt forbindelser fra Christiania over Halden til Sverige, og fra Christiania til Kongsberg.[6] På midten av 1800-tallet revolusjonerte nitroglyserin og senere dynamitt vegbygging i berglendt terreng. På denne tiden ble det bygget flere «chausseer» med slak stigning til erstatning for de bratte kleivene, for eksempel Ljabrochausséen i Oslo.[7] Haukelivegen åpnet i 1891, en liten tunnel ved Dyrskar gjorde det lettere å rydde vegen for snø på forsommeren. De første bilene ble innført til Norge på 1890-tallet og vegdirektør Krag begynte fra 1899 utbedring av veistrekninger med tanke på biltrafikk.

I 1991 ga landets til da lengste tunnel, Gudvangatunnelen, fergefri forbindelse mellom Oslo og Bergen. I 1970 var det 250 tunneler på tilsammen 96 km på norske riksveier, 60 prosent av disse tunnelene var i Vestland. Fastlandsforbindelsen til Vardø var den første undersjøiske tunnelen i Norge i 1983.[3] Gjennom det bratte Tokagjelet ble det frem til 1907 sprengt ut korte tunneler og «halvtunneler» i bergveggen.[8] Ved Eidfjordvatnet ble det i 1890 sprengt en kort og smal tunnel beregnet for hestetrafikk. De første tunnelen i Måbødalen fra omkring 1910 var bare 2,5 m bred.[9]

Jernbanen ble ført gjennom tunnel fra 1850-årene. Vossabanen ble i 1883 ferdigstilt med en mange tunneler. Bergensbanen ble anlagt med i alt 183 tunneler, hvorav Gravhalstunnelen på 5,3 km var ferdig i 1908.[9]

Profiler[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesens håndbok N500 for vegtunneler (av 2014)[10] angir noen standardiserte tverrsnittsprofiler:

Profil Totalbredde Kjørebane Utsprengt tverrsnitt m2 Normalt tverrsnitt m2 Bruk
T4 4,0 3,0 22,84 13,65 minst 3,0 m fri høyde, rette vegger, for gang- og sykkelveger, nødutganger/tverrforbindelser
T5,5 5,5 3,5 42,59 29,72 For enfeltsveg
T7,5 7,5 5,0 55,39 40,39 3,5 m er selve kjørefeltet og 1,5 m skulder, av- og påkjøringsramper med mulighet for passering av havarert kjøretøy
T8,5 8,5 6,5 66,08 49,65 Tofeltsveg med lite trafikk, kjørefelt på 3,25 m
T9,5 9,5 7,0 70,89 53,60 Tofeltsveg eller firefeltsveg med to løp, kjørefelt på 3,5 m. Brukes på riksveier med lite trafikk.
T10,5 10,5 8,0 78,83 60,40 Skal brukes ved toveistrafikk der det er krav om midtfelt. Kan også brukes på vei med midtrekkverk der det ikke blir bygget to løp. Tunnelen har da ikke midtrekkverk, men 1m bredt midtfelt. Kjørefelt på 3,5 m.
T12,5 12,50 10,0 96,24 75,48 Der det er behov for havarinisjer og i tunneler med stor trafikk, også rom for to kjørefelt og en gang- og sykkelveg adskilt med betongrekkverk

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Vegtunneler i Norge har omkring 26 prosent færre ulykker med personskader enn veg i dagen. Undersøkelser i andre land viser også at tunneler har færre ulykker enn veg i dagen, forskjellen er størst i tettbygde strøk. Sterk stigning øker faren for ulykke og brann, bratte tunneler kan også gi høy fart og store fartsforskjeller mellom kjøretøy. I tunnel er muligheten for unnamanøver begrenset. Store forskjeller i lysforhold ved kjøring inn og ut av tunnel øker ulykkesfaren. Når ulykke eller brann oppstår, er rømning og redning vanskeligere i tunnel. Ingen sideaktivitet, ingen kryss og ikke blandet trafikk reduserer faren for ulykke i tunnel. Statistikken viser at det er relativt flest ulykker nær tunnelåpningen, både innenfor og utenfor tunnelen. Belysning og hvitmalte tunnelvegger reduserer ulykkesfaren blant annet ved å øke førernes oppmerksomhet og styrke fartsfølelsen.[11] Evakuering i tilfelle brann er mer krevende for tunneler med ett løp enn tunneler med to løp. For tunneler med to løp kan personer evakueres til motgående løp. Vegdirektoratet krever to løp når tunnelen er over 10 km og årsdøgntrafikk over 12.000. I tunneler med ett løp og trafikk i begge retninger vil evakuering til fots skje med en hastighet opp til 6 km/t, langsommere i stigning eller røyk.[12]

I nye tunneler over 500 meter er det krav om radiodekning med DAB. Statens vegvesen installerer fra 2018 dessuten DAB i kortere tunneler på europaveier, riksveier og fylkesveier i Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud.[13]

Kostnader[rediger | rediger kilde]

Oppgradering av en eldre tunnel koster nesten like mye som en helt ny tunnel. For eksempel anbefalte Statens vegvesen i 2013 å erstatte de 16 tunnelene på E6 gjennom Sørfold med nye tunneler. Anlegg av en helt ny tunnel parallelt med eksisterende gjør at den gamle kan opprettholdes som omkjøringsveg. Oppgradering av de eldre tunnelene til høyere standard gjør dem ofte trangere, noe som reduserer framkommeligheten.[14]

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Inne i Lærdalstunnelen, verdens lengste veitunnel

Denne oversikten og oppsummerende tabeller er basert på Liste over veitunneler i Norge om ikke annet angitt i referansenote.

  • Lærdalstunnelen er med sine 24 509 meter verdens lengste veitunnel. Norges nest lengste, Gudvangatunnelen, ligger også på E16 i Aurland kommune. Mellom Gudvangen og Lærdal er det 51,5 km, og av det er 43,0 km i tunnel.
  • E39 har 90 tunneler, flest blant europaveiene i Norge.
  • E16 har 60 av tunnelene på listen, i alt 95 km eller vel 15 prosent av veiens samlede lengde. Av 1039 km tunnel på listen er 95 km, over 9 prosent, på E16. Av disse tunnelene er 51 (samlet lengde 89 km) i Vestland, over en strekning på omkring 240 km (36,5 % av strekningen mellom Bergen og Filefjell er i tunnel), strekningen har omkring 8,5 prosent av Norges veitunneler målt i lengde.
  • Ryfylketunnelen mellom Stavanger og Tau er med sine 291 meter den dypeste offentlige vegtunnelen i verden (det finnes dypere i gruver).
  • Totalt 28 tunneler har innløp i to forskjellige kommuner
  • Tre tunneler krysser en fylkesgrense: Kvivstunnelen, Oppljostunnelen og Sørdalstunnelen.
  • Vestland har flest veitunneler. De tre vestlandsfylkene har 656 tunneler på listen, over halvparten av listen.
  • Aurland er med 46,7 km (medregnet halve Lærdalstunnelen) den kommunen med flest meter tunnel, mens Vaksdal har størst antall tunneler totalt.
  • Mer enn 1 prosent av all vei i Norge går i tunnel.
  • 1161 tunneler på listen har gjennomsnittlig lengde 995 meter, halvparten av tunnelene er under 435 meter lange. 4,5 prosent av tunnelene er over 4 km.
  • Vegdirektoratets hovedregel er at kryss i tunnel skal unngås.[10] Et eksempel er Finnøytunnelen som har kryss med arm til Talgjetunnelen.

Fordeling per fylke[rediger | rediger kilde]

Storegjeltunnelen på riksvei 7 i Måbødalen går i spiral inne i fjellet
Fylke Antall Lengde i meter
lengste løp		 Lengde i meter
alle løp
Agder 69 40 771 49 355
Akershus 32 32 567 48 826
Buskerud 17 23 126 24 803
Finnmark 14 30 778 30 778
Innlandet 15 8739 8739
Møre og Romsdal 94 117 507 117 507
Nordland 118 143 675 143 675
Oslo 14 12 246 23 416
Rogaland 106 63 346 63 736
Telemark 27 14 688 14 688
Troms 45 57 635 61 021
Trøndelag 46 31 233 32 096
Vestfold 31 16 721 29 979
Vestland 472 451 176 467 572
Østfold 7 6 672 8 602
Totalt 1106 1 050 881 1 107 402

Tunneler med flere løp teller som én tunnel under antall. Ved summering av tunnelenes lengde er kun det lengste løpet medregnet i den midterste kolonnen. og hvert løp er regnet med i den høyre kolonnen.

Flere tunneler har innløp i to forskjellige fylker. Disse er oppført under begge fylkers antall, mens deres lengde er fordelt mellom fylkene. Tunneler som går gjennom to fylker er: Sørdalstunnelen, Kvivstunnelen og Oppljostunnelen.

Tallene i tabellen er oppdatert pr. 24. oktober 2019, mens fylkene er oppdatert per 1. januar 2024.

Etter veinummer[rediger | rediger kilde]

Antall tunneler og tunnelenes samlede lengde for europaveier og noen andre viktige veistrekninger.

Veinummer Antall Samlet lengde meter i tunnel % i tunnel % av tunneler Merknad
60 95 015 15,1 9,1 51 tunneler på til sammen 89 km i Vestland, 36,5 % av veien i tunnel.
60 32 813 7,9 3,2
76 83 402 3,2 8,0
90 72 988 6,4 7,0 Veiens samlede lengde er medregnet ferger.
28 36 381 8,7 3,5
24 26 064 6,8 2,5
9 13 845 7,8 1,3
6 15 077 11,6 1,4
1 3 739 9,3 0,4
2 3 618 2,2 0,3
1 2 892 1,4 0,3
1 685 7,0 0,1
20 32 462 21,2 3,1
62 77 646 15,9 7,3
17 27 28 651 4,5 2,7
14 13 495 5,1 1,3
55 13 16 354 6,6 1,6
557 1 6 400 69,5 0,6
653 4 10 781 50,4 1,0
7 6 024 21,6 0,5
Totalt 445 459 559 6,1 43,6

Note: Medregnet tunneler som inngår i felles trase med andre veinummer. Tunneler med flere løp teller som én tunnel under antall. Ved summering av tunnelenes lengde er kun det lengste løpet medregnet samlet lengde. Prosent i tunnel er andel av veiens samlede lengde i tunnel. Prosent av tunneler er hvor stor andel tunnelene på veien utgjør av samlet tunnellengde i Norge. Oppsummering er oppdatert august 2015. E8/12/69/75/136, Rv 5, 7 og 13 og Fv 17, 55, 557 og 653 oppdatert i juli 2020.

Etter år[rediger | rediger kilde]

Denne veitunnelen ved Eidfjordvatnet ble sprengt ut i 1891 og er en av landets eldste.

Fordeling på perioder for eksisterende veitunneler med år for åpning oppgitt i Liste over veitunneler i Norge. I alt 944 tunneler har data for år, 220 uten. Halvparten av tunnelen er bygget i før 1989, 70 prosent er bygget før år 2000.

Periode Antall Prosent av alle tunneler
til 1945 23 2,5
1946–1965 115 12,1
1966–1975 130 13,8
1976–1985 127 13,5
1986–1995 209 22,1
1996–2005 165 17,5
2006– 175 18,5

Oppsummeringen er oppdatert august 2015.

Etter lengde[rediger | rediger kilde]

Folgefonntunnelen er med 11 137 m landets fjerde lengste, 291 m kortere enn Gudvangatunnelen.
Lengde meter Antall Prosent av alle tunneler
100 eller kortere 171 14,7
101–300 306 26,4
301–1000 359 30,9
1001–3000 237 20,4
3001–7000 72 6,2
7000– 16 1,4

Oppsummeringen er oppdatert august 2015.

Veitunneler i Norge over 4000 meter[rediger | rediger kilde]

Listen kan sorteres for hver av kolonnene, altså etter navn, lengde, åpningsår, veinummer, fylke eller kommune. Se artiklene om de enkelte tunnelene for mer informasjon. Kategori:Tunneler i Norge med underkategorier har også artikler om en del kortere tunneler.

Statens vegvesens skilt runder ofte av lengden på tunneler til nærmeste 10 meter.

Bilde Navn Lengde (m) Åpnet Vei Fylke Kommune Kommentar
Boknafjordtunnelen 26 700 2027 Rogaland Randaberg, Kvitsøy, Bokn Under bygging. Verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel og veitunnel generelt 392 muh. Fergefri veiforbindelse mellom Nord-Jæren og Haugalandet.
1. Lærdalstunnelen Lærdalstunnelen 24 509 2000 Vestland Aurland, Lærdal Verdens lengste veitunnel.
2. Ryfylketunnelen 14 300 2019 Rogaland Stavanger/Strand Fra 2019 den lengste og dypeste undersjøiske veitunnel 291 muh. Fergefri forbindelse mellom Stavanger og Strand.
3. Gudvangatunnelen 11 428 1991 Vestland Aurland Norges lengste mellom 1991 og 2000.
4. Folgefonntunnelen Folgefonntunnelen 11 137 2001 49 Vestland Kvinnherad, Ullensvang
5. Toventunnelen 10 665 2014 78 Nordland Leirfjord/Vefsn Lengste tunnel i Nord-Norge.
6. Jondalstunnelen 10 050 2012 49 Vestland Ullensvang/Kvinnherad
7. Mælefjelltunnelen 9 354 2019 Telemark Hjartdal/Seljord
Lyshorntunnelen 9 185 2022 Vestland Bergen/

Bjørnafjorden

Del av E39 Svegatjørn-Rådal utbyggingen.
8. Karmøytunnelen ca.8 900 2013 553 Rogaland Karmøy/Tysvær Fra 2013 til 2019 lengste undersjøiske veitunnel 139 muh. Fastlandsforbindelse for Karmøy. Rundkjøring inni tunnelen som forbinder armene fra Håvik (ca 4 km), Fosen (ca 1,1 km) og Mjåsund (ca 3,8 km).
9. Kjøsnestunnelen Kjøsnestunnelen 8 600 2022 Vestland Sunnfjord
10. Korgfjelltunnelen Korgfjelltunnelen 8 533 2005 Nordland Hemnes, Vefsn Lengste tunnel på E6
Steigentunnelen 8 079 1991 835 Nordland Hamarøy, Steigen
Bømlafjordtunnelen Bømlafjordtunnelen 7 888 2000 Vestland Bømlo, Sveio Undersjøisk veitunnel, 262,5 muh.
Eiksundtunnelen Eiksundtunnelen 7 765 2008 653 Møre og Romsdal Ulstein, Volda, Ørsta[15] Fra 2008 til 2019 verdens dypeste undersjøiske veitunnel, 287 muh.
Svartistunnelen Svartistunnelen 7 624 1986 17 Nordland Meløy Norges lengste mellom 1986 og 1991
Høyangertunnelen 7 543 1982 55 Vestland Høyanger Norges lengste mellom 1982 og 1986
Vallaviktunnelen 7 510 1985/2013 Vestland Voss, Ulvik Utvidet i forbindelse med Hardangerbrua
Oppdølstrandtunnelen Oppdølstrandtunnelen 7 430 2014 Møre og Romsdal Sunndal
Åkrafjordtunnelen Åkrafjordtunnelen 7 404 2000 Vestland Etne
Oslofjordtunnelen Oslofjordtunnelen 7 306 2000 Akershus Frogn, Asker Undersjøisk veitunnel, 134 muh.
Nordkapptunnelen Nordkapptunnelen 6 875 1999 Finnmark Nordkapp Undersjøisk veitunnel, 212 muh.
Frudalstunnelen Frudalstunnelen 6 758 1995 Vestland Sogndal
Fodnestunnelen 6 604 1995 Vestland Lærdal
Innfjordtunnelen 6 594 1991 Møre og Romsdal Rauma
Kvivstunnelen 6 563 2012 Møre og Romsdal Volda Kvivstunnelen er en del av Kvivsvegen
Knappetunnelen 6 400 2010/2015 557 Vestland Bergen Undersjøisk veitunnel 29 muh. 2010 (byggetrinn 1), 2015 (byggetrinn 2)
Fjærlandstunnelen 6 397 1986 Vestland Jølster, Sogndal
Sørdalstunnelen Sørdalstunnelen 6 338 2007 Nordland, Troms Lødingen, Kvæfjord
Naustdalstunnelen 5 970 1995 Vestland Kinn, Sunnfjord
Øksendalstunnelen Øksendalstunnelen 5 966 2000 62 Møre og Romsdal Sunndal
Byfjordtunnelen Byfjordtunnelen 5 875 1992 Rogaland Randaberg/

Stavanger

Undersjøisk veitunnel, 223 muh.
Tosentunnelen 5 857 1986 76 Nordland Brønnøy, Grane
Filefjelltunnelen 5 780 2017 Innlandet Vang
Nordnestunnelen 5 736 2018 Troms Kåfjord
Atlanterhavstunnelen 5 779 2009 64 Møre og Romsdal Averøy, Kristiansund Undersjøisk veitunnel, 250 muh.
Nogvafjordtunnelen 5 730 2022 659 Møre og Romsdal Ålesund
Finnøytunnelen 5 685 2009 519 Rogaland Stavanger Undersjøisk veitunnel, 200 muh. Oppgitt lengde er hovedtunnelen Hanasand - Ladstein. Arm til Talgje er 1 467 meter lang. Eneste undersjøiske veitunnel i Norge med veikryss.
Tunellen ved Dyrskar Haukelitunnelen 5 682 1968 Vestland Ullensvang Egentlig to sammenbygde tunneler, Peparsteintunnelen og Dyrskartunnelen, bygd sammen ved Dyrskar. Norges lengste mellom 1968 og 1982.
Hitratunnelen Hitratunnelen 5 645 1994 714 Trøndelag Hitra Undersjøisk veitunnel, 264 muh. Verdens dypeste 1994–2008.
Hundvågtunnelen 5 500 2020 Rogaland Stavanger Undersjøisk veitunnel, 94,5 muh.
Frøyatunnelen 5 305 2000 714 Trøndelag Frøya, Hitra Undersjøisk veitunnel, 164 muh.
Heggurtunnelen Heggurtunnelen 5 277 1982 Fv5928 Møre og Romsdal Fjord Var lengste tunnel på fylkesvei til reformen i 2010. Var tredje lengst av alle ved åpningen.
Freifjordtunnelen 5 086 1992 Møre og Romsdal Gjemnes, Kristiansund Undersjøisk veitunnel, 130 muh.
Flenjatunnelen 5 053 1986 Vestland Aurland
Eikefettunnelen 4 910 1980 Vestland Alver
Kvarvtunnelen 4 860 2028 Nordland Sørfold Del av nye E6 gjennom Sørfold
Bortnetunnelen 4 758 2013 616 Vestland Bremanger
Sørkjostunnelen 4 670 2018 Troms Nordreisa
Røldalstunnelen Røldalstunnelen 4 657 1964 / Vestland Ullensvang
Oppljostunnelen 4 537 1977 Innlandet, Vestland Skjåk, Stryn
Gyltviktunnelen 4 530 2028 Nordland Sørfold Del av nye E6 gjennom Sørfold
Kobbskartunnelen 4 457 1986 Nordland Sørfold
Honningsvågtunnelen Honningsvågtunnelen 4 443 1999 Finnmark Nordkapp
Mastrafjordtunnelen Mastrafjordtunnelen 4 424 1992 Rogaland Stavanger Undersjøisk veitunnel, 133 muh.
Bagnskleivtunnelen 4 300 2019 Innlandet Sør-Aurdal/ Nord-Aurdal
Berdalstunnelen Berdalstunnelen 4 266 1987 50 Vestland Aurland
Øksfjordtunnelen Øksfjordtunnelen 4 252 1988 882 Finnmark Loppa
Viketunnelen 4 250 1997/2005 Fv6012 Møre og Romsdal Molde Forlenget fra 3 535 m i 2005
Valderøytunnelen 4 222 1987 Møre og Romsdal Giske, Ålesund Undersjøisk veitunnel, 137 muh.
Hundorptunnelen 4 164 2016 Innlandet Sør-Fron Motortrafikkvei
Halsnøytunnelen 4 120 2008 544 Vestland Kvinnherad Undersjøisk veitunnel, 136 muh.
Masfjordtunnelen 4 110 1995 Vestland Masfjorden
Tunsbergtunnelen 4 080 2011 Vestland Voss
Søgnetunnelen 4 040 2022 Agder Kristiansand Under bygging

Tunneler over 4000 m under bygging[rediger | rediger kilde]

Noen andre utvalgte veitunneler[rediger | rediger kilde]

Bilde Navn Lengde (m) Åpnet Vei Fylke Kommune Kommentar
Sentrumstangenten Breivikatunnelen, Langnestunnelen og Sentrumstangenten 5 972 1993, 1988 og 1999 862 Troms Tromsø Sammenhengende tunnelsystem i Tromsø.
Breivikatunnelen (2634 m), Langnestunnelen (1710 m) og Sentrumstangenten (1628 m) regnes vanligvis som separate tunneler.
Amlatunnelen Amlatunnelen 2 969 1995 Vestland Sogndal Biloppstillingsplass i den ene enden ved Mannheller fergekai
Tussentunnelen Tussentunnelen 2 840 2004 64 Møre og Romsdal Molde Opprinnelig privat bomvei utenom det offentlige veinettet, innkortning av fylkesvei 64, nå del av det offentlige veinettet.
Sjønståfjelltunnelen 2 827 1956/1972 830 Nordland Fauske Den lengste av 4 jernbanetunneler som ble ombygd til veitunneler i 1972-75
Vardøtunnelen Vardøtunnelen 2 892 1983 Finnmark Vardø Norges første undersjøiske veitunnel, 88 muh.
Melkøysundtunnelen Melkøysundtunnelen 2 316 2003 Privat Finnmark Hammerfest Eneste undersjøiske veitunnel utenom det offentlige veinettet, 62 muh.
Ofredalstunnelen 2 200 1992 Kv. Vestland Årdal Norges bratteste offentlige veitunnel, 16 % stigning.
Kjeåstunnelen Kjeåstunnelen ca.2 600 1974 Privat Vestland Eidfjord «Verdens dyreste gårdsvei»[16]
Spiralen Spiralen 1 650 1961 Kv. Buskerud Drammen Spiraltunnel i Bragernesåsen
Runehamartunnelen 1 550 1970-tallet? Privat, tidligere Møre og Romsdal Rauma Nedlagt, nå testtunnel for brannforsøk
Nonshaugen tunnel 85 1975 Nordland Vågan Gang- og sykkelvei gjennom tunnelen

Noen gamle tunneler[rediger | rediger kilde]

Bilde Navn Lengde (m) Åpnet Vei Fylke Kommune Kommentar
Eldste tunnel ved Eidfjordvatnet Tunnel ved Eidfjordvatnet 25 1891 fram til 1976,
nå gang- og sykkelvei		 Vestland Eidfjord Norges eldste veitunnel?[9]
Kong Oscar II's initaler er
hugget i fjellveggen over tunnelen.[17]
Kårdalstunnelen 117,5 1898 Kv. Vestland Aurland Eldste veitunnel i Sogn og Fjordane[18]
Gamle Ottatunnelen 56 1899 ved 55 Vestland Luster Nest eldste veitunnel i Sogn og Fjordane[18]
Den gamle tunnel ved Dyrskar Gamle Dyrskartunnel på Haukelifjell ca.60 1900 ved Vestland Ullensvang En av Norges eldste veitunneler[19]
Slottsfjelltunnelen 235 1881/1970-årene ved 308 Vestfold Tønsberg Åpnet i 1881 som jernbanetunnel, ombygget til veitunnel i 1970-årene

Norges 20 mest trafikkerte veitunneler[rediger | rediger kilde]

Listen er basert på trafikktall fra 2003. Kilde: Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet

Bilde Navn Lengde (m) ÅDT
(2003)		 Antall
løp		 Åpnet Vei Fylke Kommune Kommentar !
Festningstunnelen 1 800 75 000 2 1990 Oslo Oslo Dypeste punkt 45 muh.
Auglendstunnelen 359 49 680[20] 2 1974 Rogaland Stavanger
Eidsvågtunnelen 854 41 088[21] 2 1956/1988 Vestland Bergen
Fløyfjelltunnelen 3 825 37 633[21] 2 1988 Vestland Bergen
Framnestunnelen 123 35 948 2 1989 Oslo Oslo
Ekebergtunnelen 1 583 33 944 2 1995 Oslo Oslo
Nygårdstunnelen 864 33 738[21] 2 1999 Vestland Bergen
Hamangtunnelen 342 32 311 1 1983 Akershus Bærum Fv1642 og mindre trafikkmengde etter år 2019
Brynstunnelen 240 31 789 2 1969 Oslo Oslo
Damsgårdstunnelen 136 30 925[21] 2 1992 Vestland Bergen
Storotunnelen 136 30 889 2 1994 Oslo Oslo
Kjørbotunnelen 331 29 580 2 1992 Akershus Bærum
Ryentunnelen 154 29 398 2 1996 Oslo Oslo
Vålerengtunnelen Vålerengtunnelen 831 29 191 2 1989 Oslo Oslo
Granfosstunnelen øst Granfosstunnelen øst 1 179 26 315 2 1992 Oslo Oslo Granfosstunnelen vest hadde ÅDT på 12 816
Troldhaugtunnelen Troldhaugtunnelen 471 24 474 2 1983/2006 Vestland Bergen
St. Hansfjelltunnelen St. Hansfjelltunnelen 158 23 500 1 1979 Østfold Fredrikstad
Tåsentunnelen Tåsentunnelen 1 284 22 782 2 1999 Oslo Oslo
Harafjelltunnelen Harafjelltunnelen 252 22 686 1 1981 Vestland Bergen
Kipletunnelen Kipletunnelen 171 22 686 1 1981 Vestland Bergen
Smiehagen tunnel 892 22 070 1 1999 Akershus Frogn Tunnelen har trafikk bare i sydgående retning
Tunneler bygget før 2003 som ikke er med i kilden
Glaskartunnelen 592 44 600[22] 2 1985 Vestland Bergen
Grillstadtunnelen 748 21 070[23] 2 1989 Trøndelag Trondheim
Tunneler bygget etter 2003
Eiganestunnelen 3 700 34 191[24] 2 2020 Rogaland Stavanger
Bjørnegårdtunnelen 2 300 34 454 [25] 2 2018 Akershus Bærum

Til sammenligning er Sveriges tettest trafikkerte veitunneler Fredhällstunnelen på E4 i Stockholm med 160 000 kjøretøyer og Tingstadstunnelen på E6 i Göteborg med 110 000 kjøretøyer.

Bratteste tunneler[rediger | rediger kilde]

Største stigning i tunnelen angitt i prosent. Statens vegvesens retningslinjer av 2007 setter maksimal stigning i tunnel til 5 prosent for nye tunneler. Det er gjort unntak for undersjøiske tunneler som ikke bør være brattere enn 7 prosent. Ved liten trafikk (ÅDT under 1500) er grensa er satt til 8 prosent, og 6 prosent ved stor trafikk (ÅDT>15 000).[26] Lange, bratte bakker øker faren for at det oppstår brann i motor eller bremser, særlig på tunge kjøretøy.[27] Grensen var høyere tidligere, så eldre tunneler kan ha høyere stigning.

Eksempel på høydeprofil for tunnel med normal stigning.

Listen omfatter tunneler med 7 prosent eller mer stigning. Listen er ufullstendig, oppdatert august 2015

Bilde Navn Lengde (m) Stigning % Vei Fylke Kommune Kommentar
Ofredalstunnelen 2 200 16 Kv1416 Vestland Årdal
Talgjetunnelen 1 467 10,2 519 Rogaland Stavanger arm av Finnøytunnelen (undersjøisk kryss)
Atlanterhavstunnelen 5 779 10 64 Møre og Romsdal Kristiansund/Averøy undersjøisk, 250 muh
Godøytunnelen 3 844 10 Fv5957 Møre og Romsdal Giske undersjøisk, 153 muh
Bjorøytunnelen 2 012 10 Fv5236 Vestland Bergen/Øygarden undersjøisk, 88 muh
Hvalertunnelen 3 751 10 108 Østfold Hvaler undersjøisk, 120 muh
Flekkerøytunnelen 2 327 10 457 Agder Kristiansand undersjøisk, 101 muh
Hitratunnelen 5 645 10 714 Trøndelag Hitra undersjøisk, 264 muh
Frøyatunnelen 5 305 10 714 Trøndelag Hitra/Frøya undersjøisk, 164 muh, bredde 6,0 m
Lysetunnelen 1 103 10 Fv4224 Rogaland Sandnes Lysebotn
Maursundtunnelen 2 122 10 866 Troms Skjervøy/Nordreisa undersjøisk, 92 muh
Nordkapptunnelen 6 875 10 Finnmark Nordkapp undersjøisk, 212 muh, skiltet utenfor oppgir 9 % stigning
Ibestadtunnelen 3 398 9,9 848 Troms Ibestad undersjøisk, 112 muh
Eiksundtunnelen 7 765 9,6 653 Møre og Romsdal Ulstein/Volda/Ørsta undersjøisk, 287 muh
Freifjordtunnelen 5 086 9,6 Møre og Romsdal Gjemnes/Kristiansund undersjøisk, 130 muh
Botnatunnelen 1 550 9 50 Vestland Aurland
Låvisbergtunnelene ca.2 600 9 50 Vestland Aurland
Finnøytunnelen 5 685 9 519 Rogaland Stavanger hovedtunnel, arm til Talgje er brattere (undersjøisk kryss)
Fannefjordtunnelen 2 743 8,6 64 Møre og Romsdal Molde undersjøisk, 100 muh
Masfjordtunnelen 4 110 8,2 Vestland Masfjorden
Bømlafjordtunnelen 7 888 8,5 Vestland Stord/Sveio
Ellingsøytunnelen 3 520 8,5 Møre og Romsdal Ålesund undersjøisk, 137 muh
Valderøytunnelen 4 222 8,5 Møre og Romsdal Giske/Ålesund undersjøisk, 144 muh
Byfjordtunnelen Byfjordtunnelen 5 875 8 Rogaland Randaberg/Stavanger undersjøisk 223 muh
Mastrafjordtunnelen 4 424 8 Rogaland Stavanger undersjøisk 133 muh
Karmøytunnelen ca.8 900 7,4 47 Rogaland Karmøy/Tysvær Lengste undersjøiske veitunnel 139 muh. Fastlandsforbindelse for Karmøy. Rundkjøring inni tunnelen som forbinder armene fra Håvik (ca 4 km), Fosen (Karmøy) (ca 1,1 km) og Mjåsund (ca 3,8 km).
Oslofjordtunnelen 7 306 7 Akershus Asker/Frogn undersjøisk 134 muh
Austmannalitunnelen 903 7 Vestland Ullensvang vendetunnel
Måbøtunnelen 1 893 7 Vestland Eidfjord
Sivletunnelen 1 114 7 Vestland Voss Stalheimskleivi
Stalheimtunnelen 1 188 7 Vestland Voss Stalheimskleivi

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bruland, Amund (10. juli 2023). «tunnel». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 2. september 2023. 
  2. ^ Vegdirektoratet: Data om tunneler på riks- og fylkesveger 2003[død lenke]
  3. ^ a b Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-årsjubileum 1864–1989. Utgitt av Vegdirektoratet.
  4. ^ Monsrud, Jan (2009). Transport i Norge. Oslo: Statistisk sentralbyrå. ISBN 9788253775319. 
  5. ^ «Tunnelutbedringsprogrammet, per januar 2018 (pdf)» (PDF). Statens vegvesen. Januar 2018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. februar 2020. Besøkt 15. mars 2019. 
  6. ^ Skarra, Nils: Vegtransport. I Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 redigert av Dag Bjørnland. Oslo: Grøndahl/Transportøkonomisk institutt.
  7. ^ Bjarne Rogan: Mellom tradisjon og modernisering. Kapitler av 1800-tallets samferdselshistorie. Oslo: Novus, 1998
  8. ^ Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine. (avsnitt 168 Tokagjelet)
  9. ^ a b c Frøholm, Gabriel: Med veg skal landet byggjast. Med bru og tunnel skal vegen kortast og tryggjast. Oslo : Frøholm-forlag, 1970
  10. ^ a b Vegtunneler Arkivert 27. mars 2016 hos Wayback Machine., håndbok N500, Vegdirektoratet 2014, innhold oppdater 2010.
  11. ^ Trafikksikkerhetshåndboken del 1.19 , TØI, revidert 2014.
  12. ^ Vegdirektoratet: Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008–2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense? Rapport nr 136. Juni 2011.
  13. ^ Wilhelmsen, Ken Willy (29. august 2018). «Bygger ut DAB-anlegg i flere tunneler». NRK. Besøkt 29. august 2018. 
  14. ^ https://www.tu.no/artikler/det-koster-like-mye-a-bygge-nye-tunneler-som-a-oppgradere-de-gamle/235186
  15. ^ Tunnelåpningene er i Ulstein og Ørsta kommuner, men tunnelen går også under et lite parti i Volda kommune.
  16. ^ Sitat fra NAF Veibok
  17. ^ «Trolltoget.no: Ferdsel og vegbygging i Måbødalen gjennom tidene». Arkivert fra originalen 9. september 2007. Besøkt 29. februar 2008. 
  18. ^ a b Kristin Ese: På god veg - Veghistorie i Sogn og Fjordane. Selja Forlag, Førde 2007. ISBN 978-82-91722-70-2
  19. ^ Helenorge.no oppgir byggeåret til 1886, men det er sannsynligvis feil. Ifølge Statens vegvesen[død lenke] ble veien åpnet i 1886, men tunnelen ikke bygd før i perioden 1891–1900.
  20. ^ Vegvesen.no[død lenke] - ÅDT Rogaland
  21. ^ a b c d Vegvesen.no Arkivert 20110117124029 hos WebCite - ÅDT Hordaland
  22. ^ https://vegkart.atlas.vegvesen.no/
  23. ^ https://vegkart.atlas.vegvesen.no/
  24. ^ https://vegkart.atlas.vegvesen.no/
  25. ^ https://vegkart.atlas.vegvesen.no/
  26. ^ Statens vegvesen: Lange, bratte og kompliserte tunneler Arkivert 9. juli 2015 hos Wayback Machine., Nytt om vegnormalarbeidet, Nr 6, 19. oktober 2007, 7. årgang, lest 8. juli 2015.
  27. ^ http://www.nrk.no/sognogfjordane/klart-flest-brannar-i-bratte-tunnelar-1.12499128

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hovedlisten over de lengste tunnelene er basert på en liste utarbeidet av Gunnar Lotsberg og publisert på The World's longest Tunnel Page Arkivert 24. februar 2012 hos Wayback Machine.. Grunnlagslisten er brukt med tillatelse. Data er hentet fra flere forskjellige kilder, blant annet Gunnar Lotsbergs liste og dokumentet Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet (2004).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Veitunneler_i_Norge&oldid=24308490»