Wienerklassisismen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wienerklassisisme)
Gå til: navigasjon, søk
Klassisk musikk
Middelalder (476 – 1400)
Renessanse (1400 – 1600)
Barokk (1600 – 1760)
Rokokko (1720 – 1770)
Wienerklassisisme (1730 – 1820)
Romantikk (1815 – 1910)
Nyklassisisme (1910 – 1960)

Wienerklassisismen er en epoke innen europeisk klassisk musikk som strekker seg omtrent fra 1750 til 1820. Den hadde sitt sentrum i Wien i Østerrike.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etterhvert som kirken mistet mer av sin politiske og kulturelle maktposisjon i Europa på midten av 1700-tallet, førte det til større handlefrihet for den verdslige musikken i innhold, tema og uttrykk. Det kom spesielt til uttrykk i tysk-østerriksk orkestermusikk som ble uttrykk for den nye borgerlige kulturen.

Epoken har fått navn etter byen som først og fremst er blitt assosiert med denne musikken, Wien, og strekker seg anslagsvis fra år 1750 til 1820. Stilepoken kalles for rokokko, og forklares ved at folk flest foretrakk lettere og lystigere stykker fremfor den overdådige og storslåtte musikken under barokken. Rokokkoen var en reaksjon mot barokkens regelbundne, mektige og overdådige stiltrekk. Under rokokkoen ble musikken enklere, mer intim og tildels leken. Klaveret eller pianoet har mye av æren for at overgangen gikk så raskt. Musikeren kan lettere variere styrkegraden på dette instrumentet enn på spinett og cembalo.

Under barokken var operaen viktig, men først og fremst for hoffet. Det nye borgerskapet som vokste fram ville bli underholdt, og den gamle operaen passet ikke inn i opplysningstidens idealer. I stedet ble en lettere og mer elegant opera dyrket, såkalt komisk opera (opera buffa).

Wienerklassisismen er preget av den helt spesielle formen på sonatene, og besto ofte av tre deler: eksposisjon, gjennomføring og reprise (repetisjonsdel). De viktigste formene på stykker var klaversonate, strykekvartett, solokonsert med orkester og symfoni.

Mange komponister tilhørte Wienerklassisismen, men det er spesielt tre navn som knyttes til og definerer epoken:

I tillegg regnes Franz Schuberts (17971828) komposisjoner til den sene Wienerklassisismen, dog med klar overgang til romantikken.

musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.