Den galante stilen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klassisk musikk
Middelalder (476 – 1400)
Renessanse (1400 – 1600)
Barokk (1600 – 1760)
Rokokko (1720 – 1770)
Wienerklassisisme (1730 – 1820)
Romantikk (1815 – 1910)
Nyklassisisme (1910 – 1960)

Den galante stilen (også førklassisk) er en musikalsk stilretning fra 2. halvdel av 1700-tallet i overgangen mellom barokkmusikken og klassisismen.

Stilen oppsto i senbarokken som en reaksjon på barokkens strengt polyfone stil og betegner i større grad en måte å skrive musikk på enn en epoke.

Den galante stilen faller tidsmessig sammen med de visuelle kunstartenes rokokkotid som den kan sies å dele noen kjennetegn med, som friskhet, tilgjengelighet og sjarme, og den kalles iblant rokokkomusikk.

Viktige kjennetegn[rediger | rediger kilde]

  • Nært opp til bel canto-idealene (sangbarhet, naturlighet, forståelighet)
  • Gjennomsiktig lydbilde med få stemmer og en dominerende melodistemme
  • Enkle, men virkningsfulle harmoniske forløp
  • Korte og enkle melodifraser som ofte gjentas
  • Elegant melodikk og ornamentering

Den ekspressive stilen[rediger | rediger kilde]

I Tyskland oppsto den Empfindsame stilen (ekspressiv eller uttrykksfull stil) som en intensivering av den galante stilen. Sentralt står friheten til å uttrykke følelser, og stilen er full av overraskelser som brå, hyppige og «rare» modulasjoner, teksturendringer, pauser, uvante melodivendinger, uforberedte dissonanser og plutselige sforzandi.

Epoken ble gjerne delt opp de fire «skolene»: Paris (galant), Berlin (ekspressiv), Mannheim (mellom de to forannevnte) og Wiener (forløper for wienerklassisismen).

Viktige komponister[rediger | rediger kilde]

Fra Kristiansand kom en norsk-dansk komponist som til dels skrev i galant stil:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]