Giovanni Paisiello

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Paisiello ved cembaloet med partituret til Nina, ossia la pazza per amore, maleri av Élisabeth Vigée-Lebrun, 1791

Giovanni Paisiello (også Paesiello; * 9. mai 1740 i Roccaforzata ved Taranto; † 5. juni 1816 i Napoli) var en italiensk komponist fra den klassisistiske æra som hovedsakelig ble kjent for sine operaer.

Liv[rediger | rediger kilde]

Paisiello skulle opprinnelig studere rettsvitenskap og tok derfor et forstudium i jesuittkollegiet, men i en alder av 13 år begynte han på konservatoriet Sant' Onofrio i Napoli for utdanne seg til musiker. Hans lærere var Francesco Durante, Carlo Cotumacci og Girolamo Abos.

Etter å ha skrevet flere messer, oratorier, salmer og andre verk, forsøkte han seg på dramatisk musikk. Med det dramatiske Intermezzo som han fikk oppført ved konservatoriet i 1763 avslørte han sitt talent for opera buffa. Han ble hurtig etterspurt på operascenene og fikk oppført tre operaer i Parma, to i Bologna samt ytterligere noen i Firenze, Modena og Roma. Først da han fikk suksess med L'idolo Cinese i Napoli 1767 (her hadde Niccolò Piccinni vært toneangivende), ble han regnet blant Italias fremste komponister. Han startet nå opp en så vellykket virksomhet som operakomponist at han etter få år ikke hadde andre konkurrenter enn Domenico Cimarosa i Europa.

I 1776 ble inviterte tsarina Katarina II av Russland ham til Sankt Petersburg, hvor han ble utnevnt til kapellmester og inspektør ved begge de italienske operaene. Han ble her til 1784 og skrev ni nye operaer, blant annet den kjente «Barbereren fra Sevilla» etter en komedia av Beaumarchais. Under hjemreisen skrev han i Warszawa et Te Deum og oratoriet La Passione di Nostro Signore Gesù Cristo etter en libretto av Pietro Metastasio på oppfordring av den polske kongen. I Wien skrev han på oppdrag av keiser Josef II tolv symfonier (ouverturer) og operaen Il Re Teodoro in Venezia etter en libretto av Giovanni Battista Casti.

Paisiello ble en tid i Wien, og traff i 1784 Mozart for andre gang. Vel tilbake i Italia slo Paisiello seg ned i Napoli og ble leder for kong Ferdinand IV's hoffkapell. Da revolusjonen brøt ut i 1799 holdt han seg på god fot med den republikanske regjeringen og beholdt kapellmesterposten, nå som direktør ved nasjonalmusikken. Dermed falt han i unåde hos kongen da denne etter to år vendte tilbake til makten, og måtte vente en stund til han ble tatt til nåde igjen. I 1802 fulgte han en oppfordring fra Napoleon om å organisere og lede kapellet hans i Paris.

Da Paisiellis operaer fant lite gjenklang i Paris, vendte han allerede året etter tilbake til Napoli, etter han hadde skrevet en mengde kirkemusikk for førstekonsulens kapell. I Napoli gjeninnsatte Joseph Bonaparte og Joachim Murat ham i sine tidligere poster, men han var nå ute av stand til å møte kravene til nye ideer. Da Bonapartenes makt vaklet, var det slutt på de gode tidene for Paisiello. Konas død i 1815 var et hardt slag for ham og helsa ble raskt dårligere, samtidig som intriger og nyere komponisters popularitet var en kilde til bekymringer. Han døde under fattige forhold 5. juni 1816.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Paisiellos operaer er kjent for sine vakre melodier og dramatiske slagkraft, og er slik sett en representant for den napolitanske skole. Han mestret alle teknikkene som skulle til for å lage en god opera, og dette gjorde verkene hans populære over hele Europa. Den mest kjente melodien han skrev var «Nel cor più non mi sento» fra operaen La Molinara som Beethoven udødeliggjorde ved å komponere et sett variasjoner over.

Paisiello var hovedsakelig operakomponist, og instrumentalverkene er også preget av sangbare melodier samtidig som de mangler den sofistikerte kontrapunktikken og motiviske bearbeidelsen man finner i Haydn and Mozarts verk. Likevel kan man finne et veldig drama og store tematiske kontraster i verkene hans, for eksempel Pianokonsert nr. 4 i g-moll.

Verk[rediger | rediger kilde]

Paisiello skrev over 100 operaer, et pasjonsoratorium, en julepastorale, to rekviem, tre store orkestermesser, ca 30 mindre firstemmige messer og en dobbelkorig Te deum. I tillegg komponerte han en del instrumentalmusikk: seks klaverkonserter, seks strykekvartetter, en sonate, en harpekonsert og tolv orkestersymfonier. chestersinfonien

Operaer[rediger | rediger kilde]

Av Paisiellos operaer er det de følgende som lengst beholdt publikums interesse:

  • Il Mondo Della Luna
  • La molinara («Møllerjenta»); uroppført 1788 i Napoli
  • Il barbiere di Siviglia («Barbereren i Sevilla»); uroppført 1782 i St. Petersburg, som blant andre steder var så populær i Roma at man så det som et svært risikabelt foretagende da Rossini i 1816 valgte å skrive ny musikk til samme libretto.
  • Nina, ossia la pazza per amore («Nina, eller kjærlighetens vanvidd»); uroppført 1789 i Caserta
  • Il Re Teodoro in Venezia («Kong Theodor i Venezia»); uroppført 1784 i Wien.
  • Il ciarlone (12.5.1764 Bologna)
  • I francesi brillanti (24.6.1764 Bologna)
  • Madama l'umorista, o Gli stravaganti (26.1.1765 Modena)
  • L'amore in ballo (carn.1765 Venezia SM)
  • I bagni d'Abano (spr.1765 Parma)
  • Demetrio (Lent.1765 Modena)
  • Il negligente (1765 Parma)
  • Le virtuose ridicole (1765 Parma)
  • Le nozze disturbate (carn.1766 Venezia SM)
  • Le finte contesse (2.1766 Roma V) [Il Marchese di Tulissano?]
  • La vedova di bel genio (spr.1766 Napoli N)
  • L'idolo cinese (spr.1767 Napoli N)
  • Lucio Papirio dittatore (sum.1767 Napoli SC)
  • Il furbo malaccorto (win.1767 Napoli N)
  • Le 'mbroglie de la Bajasse (1767 Napoli F)
  • Alceste in Ebuda, ovvero Olimpia (20.1.1768 Napoli SC)
  • Festa teatrale in musica (31.5.1768 Napoli PR) [Le nozze di Peleo e Tetide]
  • La luna abitata (sum.1768 Napoli N)
  • La finta maga per vendetta (aut?.1768 Napoli F)
  • L'osteria di Marechiaro (win.1768 Napoli F)
  • Il nuovo maestro di cappella
  • La serva fatta padrona (sum.1769 Napoli F) [rev. Le 'mbroglie de la Bajasse]
  • Don Chisciotte della Mancia (sum.1769 Napoli F)
  • L'arabo cortese (win.1769 Napoli N)
  • La Zelmira, o sia La marina del Granatello (sum.1770 Napoli N)
  • Le trame per amore (7.10.1770 Napoli N)
  • Annibale in Torino (16.1.1771 Torino TR)
  • La somiglianza de' nomi (spr.1771 Napoli N)
  • I scherzi d'amore e di fortuna (sum.1771 Napoli N)
  • Artaserse (26.12.1771 Modena)
  • Semiramide in villa (carn.1772 Roma Ca)
  • Motezuma (1.1772 Roma D)
  • La Dardanè (spr.1772 Napoli N)
  • Gli amante comici (aut.1772 Napoli N)
  • Don Anchise Campanone (1773 Venezia) [rev. Gli amante comici]
  • L'innocente fortunata (carn.1773 Venezia SM)
  • Sismano nel Mogol (carn.1773 Milano RD)
  • Il tamburo (spr.1773 Napoli N) [Il tamburo notturno]
  • Alessandro nell'Indie (26.12.1773 Modena)
  • Andromeda (carn.1774 Milano RD)
  • Il duello (spr.1774 Napoli N)
  • Il credulo deluso (aut.1774 Napoli N)
  • La frascatana (aut.1774 Venezia SS) [L'infante de Zamora]
  • Il divertimento dei numi (4.12.1774 Napoli PR)
  • Demofoonte (carn.1775 Venezia SB)
  • La discordia fortunata (carn.1775 Venezia SS) [L'avaro deluso]
  • L'amor ingegnoso, o sia La giovane scaltra (carn.1775 Padova)
  • Le astuzie amorose (spr.1775 Napoli N)
  • Il Socrate immaginario (aut.1775 Napoli N)
  • Il gran Cid (3.11.1775 Firenze P)
  • Le due contesse (3.1.1776 Roma V)
  • La disfatta di Dario (carn.1776 Roma A)
  • Dal finto il vero (spr.1776 Napoli N)
  • Nitteti (28.1.1777 St. Peterburg)
  • Lucinda e Armidoro (aut.1777 St. Peterburg)
  • Achille in Sciro (6.2.1778 St. Peterburg)
  • Lo sposo burlato (24.7.1778 St. Peterburg)
  • Gli astrologi immaginari (14.2.1779 St. Peterburg E) [Le philosophe imaginaire]
  • Il matrimonio inaspettato (1779 Kammenïy Ostrov) [La contadina di spirito]
  • La finta amante (5.6.1780 Mogilev) [Camiletta]
  • Alcide al bivio (6.12.1780 St. Peterburg E)
  • La serva padrona (10?.9.1781 Tsarskoye Selo)
  • Il duello comico (1782 Tsarskoye Selo) [rev. Il duello]
  • Il barbiere di Siviglia, ovvero La precauzione inutile (26.9.1782 St. Peterburg)
  • Il mondo della luna (1782 Kammenïy Ostrov)
  • 'Il re Teodoro in Venezia (23.8.1784 Wien B)
  • Antigono (12.10.1785 Napoli SC)
  • La grotta di Trofonio (12.1785 Napoli F)
  • Olimpiade (20.1.1786 Napoli SC)
  • Le gare generose (spr.1786 Napoli F) [Gli schiavi per amore; Le bon maître, ou L'esclave par amour]
  • Pirro (12.1.1787 Napoli SC)
  • Il barbiere di Siviglia, ovvero La precauzione inutile [rev] (1787 Napoli F)
  • La modista raggiratrice (aut.1787 Napoli F) [La scuffiara amante, o sia Il maestro di scuola napolitano; La scuffiara raggiratrice]
  • Giunone Lucina (8.9.1787 Napoli SC)
  • Fedra (1.1.1788 Napoli SC)
  • L'amor contrastato (carn.1789 Napoli F) La molinara
  • Catone in Utica (5.2.1789 Napoli SC)
  • Nina, o sia La pazza per amore (25.6.1789 Caserta)
  • I zingari in fiera (21.11.1789 Napoli Fo)
  • Le vane gelosie (spr.1790 Napoli F)
  • Zenobia in Palmira (30.5.1790 Napoli SC)
  • La molinara (1790 Wien) [rev. L'amor contrastato]
  • Nina, o sia La pazza per amore [rev] (1790 Napoli F)
  • Ipermestra (6.1791 Padova)
  • La locanda (16.6.1791 London Pantheon) [La locanda di falcone; Lo stambo in Berlina]
  • I giuochi d'Agrigento (16.5.1792 Venezia F)
  • Il fanatico in Berlina (1792 Napoli F) [rev. La locanda]
  • Il ritorno d'Idomeneo (aut.1792 Perugia)
  • Elfrida (4.11.1792 Napoli SC) [Adevolto]
  • Elvira (12.1.1794 Napoli SC)
  • Didone abbandonata (4.11.1794 Napoli SC)
  • Nina, o sia La pazza per amore [rev 2] (1795 Napoli F)
  • Chi la dura la vince (9.6.1797 Milano S)
  • La Daunia felice (26.6.1797 Foggia)
  • Andromaca (4.11.1797 Napoli, teatro San Carlo)
  • L'inganno felice (1798 Napoli Fo)
  • Sinfonia funebre (1799 til pave Pius VIs død)
  • Proserpine (28.3.1803 Paris O)
  • Elisa (19.3.1807 Napoli SC) [+ Mayr]
  • I pittagorici (19.3.1808 Napoli SC)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Overtures and Symphonies. Orchestra della Svizzera italiana. Dynamic, Genova 2001 (CDS 376).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]