Kadens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

En kadens (av latin cadere: å falle) er en harmonisk formel som markerer avslutningen av en komposisjon eller et musikalsk avsnitt innenfor en komposisjon. En kadens kan også forekomme som et improvisert solistisk innslag i en komposisjon.

[rediger] Kadens som fraseslutt

I tonal musikk benyttes kadenser for å markere avslutningen av musikalske avsnitt, og har sitt opphav i barokkens funksjonsharmonikk. I en komposisjon består det harmoniske forløpet av en rekke akkorder og akkordprogresjoner. I en kadens bygges det opp en spenning fra tonika som så utløses for å avslutte stykket.

I klassisk satslære beskrives ulike kadenser. Man skiller ofte mellom en fullkommen og en ufullkommen kadens. Den fullkomne kadensen kjennetegnes ved at den øverste stemmen (i f.eks. en firstemmig korsats) har grunntonen. I motsatt fall kalles det en ufullkommen kadens.

[rediger] Kadens som improvisert solo

En kadens er en improvisert solo framført enten av en sanger, eller av et soloinstrument, hvor akkopagnementet ikke spiller. Kadensen kommer gjerne på slutten av en sats, ofte 1. sats, i kammermusikk, orkestermusikk eller andre konsertformer innenfor klassisk musikk. Kadensen oppstod rundt 1700 for at solisten kunne vise virituositeten i sitt spill. På 1700-tallet improviserte solisten, men i senere tid blir ofte kadens skrevet ned enten av solisten, eller av en annen komponist.