Opéra comique

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Opéra comique oppstod på 1600-tallets parisiske markeder, her Foire Saint-Laurent.

Opéra comique (også opéra-comique, «komisk opera») er en operagenre som oppstod i Paris tidlig på 1600-tallet.

Utgangspunktet var komedier med musikkinnslag, omtrent som vaudevilles. De tidlige opéra comiques bestod vanligvis av tre akter, og de enkelte musikknumrene var bundet sammen av talte dialoger og ikke av resitativ som var vanlig i tidens italienske opera. Opéra comique var slik sett en pendant til tyske singspiel og engelske ballad opera.

I motsetning til de mytologiske temaene i tragédie lyrique, var stoffet hentet fra historie eller samtid og heltene var ikke-adelige.

Med tiden skjedde en rekke stilistiske endringer, for eksempel kunne en opéra comique etterhvert inneholde flere enn tre akter og dialogene kunne erstattes av resitativer. På midten av 1800-tallet utviklet genren seg i to retninger: Den ene nærmet seg operetten mens den andre tok i bruk stilmidler fra grand opéra. Sistnevnte utviklet seg mot, og smeltet til slutt sammen med, drame lyrique.