La clemenza di Tito

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
La clemenza di Tito
K. 621
Opera av Wolfgang Amadeus Mozart
Periode Wienerklassisismen
Komponert 1791
Typisk lengde 127:14
Satser 28 (2 akter)
Libretto av Caterino Mazzolà
Wolfgang Amadeus Mozarts operaer
Croce-Mozart-Detail.jpg

La clemenza di Tito («Titus' nåde», ofte bare kalt Titus), K. 621, er en opera seria i to akter komponert av Wolfgang Amadeus Mozart til en italienskspråklig libretto av Caterino Mazzolà, etter Metastasio. Den ble påbegynt etter at mesteparten av Tryllefløyten var skrevet, den siste operaen Mozart arbeidet på. Mozart gjorde ferdig Tryllefløyten etter at Titus hadde premiere i Praha 6. september 1791).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I juli 1791, det siste leveåret til Mozart, var han alt godt i gang med å skrive Tryllefløyten, da han ble bedt om å komponere en opera seria. Bestillinga kom fra impresarioen Domenico Guardasoni, som bodde i Praha og som hadde fått i oppdrag om å skaffe et nytt verk for å feire kroningen av Leopold II av Det tysk-romerske rike som konge av Böhmen. Seremonien fant stad 6. september og Guardasoni hadde fått oppdraget om operaen i juni. Det var derfor ikke mye tid.

Guardasoni tok først kontakt med Antonio Salieri, den mest kjente komponisten av italiensk opera i Wien på den tiden, men Salieri var for travel. Librettoen, som opprinnelig ble skrevet av Metastasio 40 år tidligere, ble kortet ned av hoffdikteren Caterino Mazzolà. Guardason tok så kontakt med Mozart, som han kjente via Don Giovanni, og var overbevist om at den unge komponisten kunne klare å lage en opera på den korte tiden. Mozart nølte ikke med å ta i mot tilbudet, som var det dobbelte av det han normalt fikk for en opera i Wien. Den første biografen til Mozart, Niemetschek, hevdet at operaen ble gjort ferdig på bare 18 dager, og i så stor hast at secco-resitativene ble skrevet av en annen komponist, trolig Süssmayr, som en tror var elev av Mozart. Andre forskere mener derimot at Mozart hadde arbeidet på operaen over lang tid, kanskje siden 1789. Det er nesten helt sikkert at noe av musikken til La clemenza di Tito var skrevet i april 1791.[1]

Framførelser[rediger | rediger kilde]

Urpremieren fant sted noe timer etter kroningen av Leopold. Rollen som Sesto hadde kastratsopranen Domenico Bedini. Operaen ble første gang framført offentlig 6. september 1791 i Praha.

Operaen forble populær i mange år etter at Mozart døde.[2] Den var den første operaen til Mozart som ble satt opp i London, 27. mars 1806. Med i besetningen var John Braham som lenge hadde sunget sammen med Nancy Storace, som hadde vært den første Susanna i Figaros bryllup i Wien.

Roller[rediger | rediger kilde]

Rolle Stemme Premierebesetning[3]
6 september 1791
(Dirigent: Wolfgang Amadeus Mozart)
Tito, Romersk keiser tenor Antonio Baglioni
Vitellia, datter av den avsatte keiser Vitellio sopran Marie Marchetti-Fantozzi
Sesto, en ung patrisier, venn av Titus, forelsket i Vitellia soprankastrat eller mezzosopran Domenico Bedini
Annio, en ung patrisier, venn av Sesto, forelsket i Servilia mezzosopran Carolina Perini
Servilia, søster av Sesto, forelsket i Annio sopran Antonina Miklaszewicz
Publio, pretoriansk prefekt, vaktkommandør bass Gaetano Campi

Instrumentering[rediger | rediger kilde]

Operaen er instrumentert for to fløyter, to oboer, to klarinetter (eller bassettklarinett og bassetthorn), to fagotter, to valthorn, 2 trompeter, pauke og strykere. Basso continuoen i de «tørre» resitativene utføres på cembalo og cello. Under historisk informerte oppføringer brukes ofte hammerklaver.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Petráněk, P. La clemenza di Tito Národní divadlo opera, Praha, 2006.
  2. ^ Stivender, D. red. og overs., La clemenza di Tito (libretto), i The Metropolitan Opera Book of Mozart Operas, NY: HarperCollins, 1991, s. 502
  3. ^ «Almanacco 6 september 1791» (italiensk). AmadeusOnline. Besøkt 2. mars 2012. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]