Antonio Salieri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antonio Salieri

Antonio Salieri (født 18. august 1750, død 7. mai 1825) var en italiensk komponist og dirigent.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han var oppvokst i Legnago og studerte fiolin og cembalo med sin bror Francesco, som studerte under Giuseppe Tartini. Etter foreldrenes tidlige død flyttet han til Padova og senere til Venezia hvor han studerte generalbass under Giovanni Battista Pescetti. I Venezia møtte han Florian Leopold Gassmann, som i 1766 inviterte ham til Wien, hvor Salieri bodde resten av sitt liv. Keiser Josef II utnevnte han til hoffkomponist i 1774, og fra 1788-1824 var han kongelig kapellmester.

Verker[rediger | rediger kilde]

Salieri er mest kjent for sine operaer, men også sin kammermusikk og sin kirkemusikk. De mest suksessfulle av hans mer enn 40 operaer inkluderer Europa riconosciuta (1774), Armida (1771), La scuola de' gelosi (1778), Der Rauchfangkehrer (1781), Les Danaïdes (1784), Tarare (1787), Axur, Re d'Ormus (1788), Palmira, regina di Persia (1795), og Falstaff (1799).

Salieris musikk forsvant sakte fra repertoarene mellom 1800 og 1868, men fikk et oppsving på slutten av 1900-tallet etter Salieris dramatiske og høyt fiksjonaliserte rolle i Amadeus (skuespill i 1979 av Peter Shaffer og film i 1984 av Milos Forman), som var løst basert på biografiene om Salieri og Wolfgang Amadeus Mozart.

Elever[rediger | rediger kilde]