Musikk i renessansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klassisk musikk
Middelalder (476 – 1400)
Renessanse (1400 – 1600)
Barokk (1600 – 1760)
Rokokko (1720 – 1770)
Wienerklassisisme (1730 – 1820)
Romantikk (1815 – 1910)
Nyklassisisme (1910 – 1960)

I renessansen var mange komponister og musikere ansatt ved fyrstehoffene og i kirkene.

Innhold

Viktige komponister [rediger]

Den burgundske skolen [rediger]

Den fransk-flamske skolen [rediger]

Den flamske skolen var sterkt preget av polyfoni.

Den romerske skolen [rediger]

På 1500-tallet ble Trientkonsilet opprettet for å legge en kirkepolitisk strategi for den katolske motreformasjonen. Blant annet skulle kirkemusikken renses for alle verdslige elementer. Musikkinstrumenter ble forbudt, og bruken av polyfoni skulle minskes betraktelig. Formålet var å få tekstene i fokus.

England på 1500-tallet [rediger]

Den venetianske skolen [rediger]

Komponistene Andrea og Giovanni Gabrieli som virket i Markuskirken i Venezia utviklet på slutten av 1500-tallet en ny stil. Særlig karakteristisk var flerkor-teknikken.

Tidslinje over renessansekomponister [rediger]

Orlando Gibbons Michael Praetorius Thomas Campion John Dowland Carlo Gesualdo Giovanni Gabrieli Tomas Luis de Victoria William Byrd Orlando di Lasso Giovanni Pierluigi da Palestrina Cipriano de Rore Clemens non Papa Andrea Gabrieli Claude Goudimel Hans Newsidler Thomas Tallis Christopher Tye John Taverner Adrian Willaert Nicolas Gombert Martin Agricola Heinrich Isaac Josquin Des Prez Jacob Obrecht Alexander Agricola Loyset Compère Johannes Ockeghem Antoine Busnois Guillaume Dufay Gilles Binchois John Dunstaple Leonel Power

Kilder [rediger]

  • Sørensen, Søren og Bo Marschner red.,  (1990). Gads Musikhistorie. Gads Forlag, København (dansk). ISBN 978-87-12-86373-1.