Hammerklaver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hammerflygel av Conrad Graf

Hammerklaver var opprinnelig et overordnet begrep for klaviaturinstrumenter der lyden skapes ved at en liten trehammer enten med trehode, eller trukket med lær (senere også med filt) slår an mot et strengekor. I våre dager blir betegnelsen brukt for å skille mellom historiske og moderne klaverinstrumenter, og hammerklaver betegner da instrumenter som ble brukt på 1700-tallet og tidlig 1800-tall, for eksempel av Bach,[1] Haydn, Mozart og den unge Beethoven. Navnet er et lån fra det tyske Hammerklavier og er ett av flere betegnelser som tidligere ble brukt om pianoet, som fortepiano og pianoforte.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forsøk på å bygge strengeinstrumenter med hammere som slår på strengene går langt tilbake i tid, men den første som lyktes med konstruksjonen var Bartolomeo Cristofori på 1690-tallet. Ideen slo ikke riktig gjennom før den berømte orgelbyggeren Johann Gottfried Silbermann og andre videreforedlet teknikken og begynte å bygge slike instrumenter noen tiår senere. I følge Johann Sebastian Bachs elev Johann Friedrich Agricola kom Bach med verdifull kritikk av Silbermanns første generasjon hammerklaver, og gav senere en forbedret modell sin fulle anerkjennelse.[2]

Klang[rediger | rediger kilde]

Hammerklaveret er lettere bygd og har en lavere strengespenning enn moderne pianoer; klangen er sprøere og lysere, volumet lavere, det dynamiske omfanget mindre, og tonene dør hurtigere bort.

Der det moderne pianoet har en ganske likelydende klang i alle registre, endrer hammerklaverets klang seg med tonehøyden: bassen er klar med tendenser til skurring, høyt i diskanten er klangen skarp og skimrende og i mellomregisteret er den rundere og minner mer om det moderne pianoet.[3]

Kjente hammerklaver-utøvere[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Robert Marshall: 18th Century Piano Music, Routledge, 2003
  • Martha Novak Clinkscale: Makers of the Piano, 1700–1820. Oxford: Oxford Univ. Press, 1993.
  • Stewart Pollens: The Early Pianoforte. Cambridge: Cambridge University Press, 1995.
  • Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hammerklaver – bilder, video eller lyd
Wikisource-logo.svg Tysk Wikisource: Schiedmayer/Dieudonné: Kurze Anleitung zu einer richtigen Kenntniß und Behandlung der Forte-Pianos fra 1824. – Originaltekster

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bach fikk befatning med Silbermanns hammerklaverkonstruksjoner rundt 1730, jfr Wolff s. 358.
  2. ^ Bach-Dokumente, bind 3: Dokumente zum Nachwirken J. S. Bachs 1750–1800, ISBN 978-3-7618-0249-6, nr 743, Bach-Archiv Leipzig og Bärenreiter-Verlag, Kassel und Leipzig 1963–2007
  3. ^ Marshall (2003, 20) beskriver klangen slik: "the top notes are dry and short sustaining, the middle register more vocal, and basses reedy. Whether or not built-in timbre was intentional, it tickles the ear, infusing the music with color."